Er ikke jeg for gammel til å føle det slik? Jeg er jo voksen, ja faktisk over femti. Slike tanker tilhører vel unge mennesker som ikke helt har funnet seg selv her i livet, eller?

Det var en ung kjent blogger som inspirerte meg til å skrive, men jeg gikk noen runder med meg selv først. Jeg ønsker jo ikke å blottlegge meg helt og vise meg svak – men det å vise seg svak, er tegn på styrke. Høres nesten litt rart ut, men sånn er det. Og visste du at det ikke er så farlig å la fasaden sprekke, for sprekker slipper inn lys? Så derfor tør jeg å vise både svakhet og styrke.

17.mai. En gledens dag, frihetens dag. En dag med frokost, lunsj, middag, grilling, is og kaker med festkledde og glade mennesker i familierelasjoner og med gode venner.

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

Er det sånn for alle? Nei, det er nok ikke det.

Og jeg kan si noe om det, for jeg kjenner på det. Sånn. Da er det sagt. Fasaden min sprakk.

Jeg har mann og to voksne sønner, svigerdatter og et barnebarn. Jeg kjenner meg så rik og velsignet, men allikevel ensom. Ensom er et sterkt ord, og kanskje ikke det riktige, men det er allikevel ganske beskrivende for hva jeg kjenner på en dag som denne som er i ferd meg å gå over i neste dag.

Vi har også hatt frokost besøk i dag. Sønn og barnebarn gjorde starten på dagen så perfekt og fin.

Jeg har en sønn til. Han er rusavhengig.

Er det slik at vi har litt ekstra omtanke og omsorg for hverandre på dager som dette, eller har vi nok med oss selv og de relasjonene vi har hatt i alle år? Liker vi å tro at vi har omtanke for andre som ikke har det nettverket du selv har? Familien samles med faste tradisjoner og tenker ikke på (?) at noen kunne trengt akkurat deres fellesskap.

Jeg kjenner mange. Men jeg har flyttet mye. Flyttet mye pga arbeid til min tidligere mann. Ingen ønske-situasjon. Det ble en rotløs situasjon. Derfor mange kjente, men ingen nære venner. (Bortsett fra to helt spesielle venninner som aldri har sluttet å ta kontakt uansett hvor jeg har bodd. De er gull verdt, men det er mange mil mellom oss)

Klager jeg? Nei, for jeg har en veldig gode egenskap. Evnen til å gjøre det hyggelig for oss.

Jeg pynter og steller. Jeg har bakt og dekt hyggelig bord med deilig mat.

For oss to.

Flagget har vaiet i vinden, solen har vært av og på, og denne minneverdige dagen er snart over.

Jeg klager ikke, men jeg reflektere.

Instagram:  FraHjerte