Etter en utfordrende uke for meg, er det så deilig å kjenne fredagsfreden senke seg.
Selv om det er ganske relativ – for hva er fredagsfred? Har folket i Ukraina fredagsfred i dag, tro? Tror ikke det.
Det er nok helt andre ting enn taco og gullrekka på tv som gjelder i kveld for det ukrainske folket.
Putin er grepet av stormannsgalskap og uansett hva andre verdensledere har prøvd med preventive samtaler, går han altså sin egen vei – uten omtanke for hverken folk eller land, lidelse og krigshandlinger.
Det skjærer meg faktisk inn i hjertet og man blir påminnet om å ta vare på hver dag for ingenting er en selvfølge, hverken freden vi har eller rikdommen. Jeg er glad forat jeg kan kjenne på disse følelsene og ikke bare ser min egen navle.
Jeg har kanskje vært litt naiv som har trodd at alt kan løses med kommunikasjon. Jeg har sett på nært hold hvor vanskelig det kan være – men jeg velger allikevel å ha tro på det. Og jeg tror at med ærlighet, respekt, ydmykhet og kjærlighet, kan det gode få gro.
Ute i solen i dag, kom jeg til å tenke på at deg jeg gikk siste året på barneskolen, skulle vi forberede et skuespill som vi skulle framføre for foreldre osv. Rollene skulle deles ut, men jeg ville ikke ha noen rolle – hverken stor eller liten. Jeg ville bare ikke. Læreren visste ikke helt hva han skulle gjøre med meg, for alle måtte på en eller annen måte være med. Da fant hun ut at jeg kunne være sufflør og der kom jeg til min rett, for hva gjør en sufflør? Jo, han sier sannheten – eller sagt på en annen måte: han hjelper skuespilleren der hun står fast. Og det måtte jeg flere ganger og jeg følte meg viktig, for uten meg kom de ikke videre når de stod fast med jernteppe.
Hva står igjen om man mister troen på at alt er mulig med kommunikasjon? Skuespill, late som, gå på kompromiss med seg selv? For meg er ikke det et alternativ, men så er det heller ikke feil å “dra inn årene” når kommunikasjon faktisk ikke fungerer – det er en ærlig sak det 🤎
Jeg ble så glad når jeg plutselig husket dette i dag. Det forklarte så mye. Kan man ikke late som, så kan man ikke det, og så viser det seg at sånn har jeg alltid vært, helt fra barndommen.
Og med det vil jeg bare takke forat du stakk innom bloggen min og leste og ønske deg en riktig god helg – vi som er så heldige å leve fritt og godt uten en krigstrussel hengende over oss🤎
Følg meg gjerne på instagram ➡️ Rommet Mitt og på fb ➡️ Rommet Mitt
