Hva gjør man med ting man ikke får gjort noe med? Og går det an å gjøre noe med det? Altså det man ikke får gjort noe med? Er det så enkelt som å bare la det være, la det ligge, ikke tenke på det?
Det dårligste rådet et sensitivt menneske kan få er nettopp det: bare la det være, la det ligge, ikke tenk på det. Er det noe som ikke går, så er det nettopp det. Hjernen jobber på høyspen for å finne en løsning på som det ikke er noe å få gjort noe med. Fornuften sier at man skal prøve å legge det bak – hva det nå enn måtte være – ikke tenke og gruble for mye, fordi det sliter en bare ut.
Hjerte sier noe annet. Og det er ikke alltid hjerte og fornuften jobber på samme parti – sånn er det bare. Men vi er HELE mennesker, satt sammen av ånd sjel og kropp. Det er klart at man må spille på lag med seg selv – om jeg ikke kan ha meg selv med på laget, hvem kan jeg da ha med?
Jeg vet at det er mye man kan trene seg opp til. Akkurat som man trener fysisk, kan man trene psykisk. Egentlig skulle man være like opptatt av å trene psykisk som fysisk. Mentale øvelser som skal hjelpe med å flytte fokus bort fra det som man ikke kan få gjort noe med, tror jeg er fullt mulig. Ikke på en-to-tre, men på sikt. Og som med fysisk trening, må man også med psykisk trening tenke langsiktig. Det er svært lite her i verden som er gjort i full fart.
For tiden er den samme – nå som før. Ikke hadde de mer tid før, og ikke har vi mindre tid nå. Og det er jo et tankekors, syntes jeg, at vi har så liten tid, og den vi kanskje har minst tid til, er oss selv. Ikke forat vi skal dyrke egoet vårt, men forat vi rett og slett MÅ ha med oss selv på laget – vårt eget lag. Både psyken og fysikken.
Det er synd at det ofte er slik at det er når man først blir syk og ikke fungerer optimalt at man skal få tid til seg selv. Og da er det jo en tid man egentlig ikke ønsker, for ingen ønsker å bli satt på sidelinjen med sykdom.
Nei, spill på lag med deg selv, bruk tiden NÅ, og når man det gjør, har man masse å gi – til nære og kjære, og til og med får man også overskudd til et smil og nikk til en fremmed som går forbi♥