Jeg er vokst opp i et kristent og godt hjem. Jeg har fått troen inn med morsmelken. Som voksen valgte jeg å holde fast ved barnetroen. For det er det det er – et valg – og mine to sønner er vokst opp med den samme troen, de har også fått den inn med morsmelken, men velger selv hva de vil gjøre med den.
Men glemte jeg noen gang å tro?
Men først må jeg bare fortelle deg om go´lukten som fyller hjemmet. Du kjenner den jo ikke, så jeg kan bare fortelle deg at i ovnen står en sitronkake, og den herlige friske lukten begynner å sive ut av ovnen. En stor rund form med nybakt sitronkake skal bli herlig å fortære denne helgen..tenker at is eller krem ved siden av vil gjøre susen😊
Det er liksom bare noen elementer jeg må ha når det er helg. Det er noe nybakt og helst friske blomster. Dette gjør jeg aller helst på fredag, men siden fredagen ble fylt med mye annet, rakk jeg altså ikke å gjøre det. Men du vet, det man ikke rekker i dag, kan man gjøre i morgen..Som tenkt, så gjort.
Nøste tar livet med ro – uansett
Men glemte jeg å tro? Jeg vet ihvertfall at jeg ikke glemte troen. Noen vil kanskje si at det er en selvmotsigende påstand, men for meg er det ikke det. Tvert i mot. På nyhetene blir vil bombadert med negativ informasjon. Stormaktene rasler med sablene, miljøkatastrofer fordi vi som skulle forvalte skaperverket ikke gjorde det, menneskenes ondskap mot hverandre..negative nyheter står i kø.
Det er kanskje ikke så rart at jeg – og kanskje du – glemte å tro.
Men jeg glemte ikke troen..den som gir meg trygghet når de dårlige nyhetene står i kø, den som minner meg om det som var så viktig for min mor og far da jeg var liten, den som jeg har gitt videre til mine barn. Og noe av det beste er at troen er ikke noe hokus-pokus og innviklede greier, nei, min tro er enkel og den krever ikke det jeg ikke klarer, fordi troen bærer meg med bena mine godt plantet på bakken, og ikke omvendt, som et svevende individ uten bakkekontakt♥️
