Rommet Mitt Skriveglad dame om gleden ved å se det store i det lille, at små endringer kan gi store forandringer. Jeg skriver fra et dyptfølt hjerte om min kristne tro, om interessen for «shabby-chic» på min måte, og om raushet og respekt💚

Høsten er vakker der den har kommet med litt skarpere luft, men med nydelig sol. Jeg har noen dager nå tatt med meg kaffi og lesestoff og satt meg ut – det gjør godt i kropp og sjel.

Akkurat denne tiden, disse dagene, er spesielle for meg. Om kort tid er det ett år siden jeg mistet eldste sønnen min. Jeg tenker tilbake; hva gjorde jeg i fjor for ett år siden..?
Jeg har vanskelig for å fatte at både høst, vinter, vår og sommer har gått, og at det nå er høst igjen.. Jeg forstår at folk kan tenke; er det alt ett år siden? men vet du, for meg er det som om møte med presten var i går, og hun forteller meg at han er funnet død.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Allikevel går tiden ubønnhørlig videre. Den tar ikke hensyn til noe.
Tiden – dette underlige ordet, som ingen kan stoppe, ikke sette på pause og heller ikke få igjen. Den bare går – eller kommer, som noen sier.
Å være i tiden akkurat nå, gjør noe med meg, psykisk og fysisk, og har gjort at jeg har trukket meg litt tilbake fra hverdagen, om jeg kan formulere det slik.
Jeg kan ikke skru tiden tilbake og i morgen vet jeg ikke noe om, men akkurat nå er jeg her med tanker og minner mens jeg bare er og prøver å gjøre det som gir energi.

«Om jeg må si: Min fot vakler, så holder din miskunnhet meg oppe, Herre»

(Salme 94 i Bibelen)

Ha gode høstdager der du er med klem fra meg🧡

Hei og god torsdag. Håper du har hatt en bra dag.
I dag var jeg i en sammenheng hvor det var en del eldre mennesker. De fortalte om minner de hadde fra 2.verdenskrig. De var jo selv barn, men minnene satt dypt.
Jeg reflekterte spesielt over takknemligheten de hadde over små ting som vi i dag tar som den største selvfølge.

Den ene damen fortalte om sin mor som under krigen hadde fått tak i to dresser. Alle sømmer ble sprettet opp, og delene ble lagt fint utover, strøket og satt sammen igjen til to små matros kjoler. En til henne og hennes søster.
Hva kan man gi til noen i dag som ikke allerede har alt?
Det ble et tankekors for meg, der jeg er så heldig å få bo i et av verdens rikeste land.
Må vi aldri glemme freden som kom den gangen i 1945. Snart er hele den siste generasjonen som opplevde krigen og freden, borte. Snart er det ingen igjen av dem som kan fortelle hvordan det faktisk var.

At verden igjen er på randen av krigstilstander er bare et trist faktum. Angst, redsel, frykt og uro er det som mange i dag kjenner på.

Men vet du hva? Jeg har en god nyhet til deg. Det fins en som kan bytte ut din frykt for framtiden med fred.
Angst, redsel, frykt og uro kan byttes ut med den freden som bare Gud gjennom Jesus kan gi.
Kanskje du har hørt det før, eller kanskje det er første gangen du hører det, men  Jesus er veien, sannheten og livet.

Så enkelt og så fint. Han er din vei til fred i urolige tider….masse lykke til og alt godt til deg🧡🍂🧡

Den siste tiden har jeg skrevet litt oftere enn vanlig, til meg å være.
Synd er komplisert. Godhet enkelt.⬅️ kan du lese her, om du ikke har gjort det. Og i går var Verdens overdose dag, og det kan du lese her ➡️ Slutt og begynnelse

Det finnes så mange merkedager i løpet av et år. Ikke ante jeg det var så mange. Alt fra vaffeldagen og popcorndagen til poesidagen og internasjonal dag for lykke. De viktigste dagene er allikevel bl.annet verdensdag for å forebygge drukning og verdensdag for å forebygge selvmord – og som jeg skrev om; verdens overdose dag. Spekteret er stort og bredt!

Jeg har ikke før skrevet noe spesielt om pride. Det har ikke hatt noe med meg å gjøre, for å si det sånn – helt til nå.
Første uken i september, er det markering av pride på alle grunnskolene her jeg bor. At jeg ikke forstår all denne markeringen, får så være, men når barn som ikke har mistet melketennene ennå skal lære om seksualitet, kropp og  grensesetting, OG reflektere over etiske spørsmål og problemstillinger som gjelder identitet, kjønn og psykisk helse, ja, da må jeg bare skrive litt.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det kan være lett å bli engasjert når man sitter sammen å prater om aktuelle ting i samfunnet vårt og det er viktig å være litt samfunnsengasjert, så akkurat dette hadde jeg lyst til å skrive ned litt tanker om.

Fordi det gjelder mitt barnebarn. 

Men et barn har ikke forutsetning i det hele tatt til å ha en mening om dette.

Hvorfor anbefaler Utdanningsdirektoratet skolene og lærerene dette?

Er det for å forhindre utvikling av psykiske problemer? Eller kan det skaper psykiske problemer?

Jeg tror det kan skaper mer problemer enn det forebygger.

Jeg ønsker alle de modige lærere som sier i mot, lykke til. Det kreves mot.
Og jeg ønsker alle de tøffe foreldrene som ikke bare godtar det som er i en læreplan, men følger med og står opp for barnet sitt og stiller spørsmål.

Om mitt barnebarn spør en dag, eller sine foreldre, om han kan få en kjole, så er det ikke nødvendig å begynn et foredrag om at det er helt greit at du vil gå med kjole, vi kan kjøpe mange kjoler, for kanskje du egentlig føler deg som en jente…?

Barn går gjennom faser, mange faser. Det viktigste i et barns liv er trygge, klare, kloke og kjærlighetsfulle foreldre og – i mitt tilfelle – besteforeldre, som kan lose barnet gjennom en jungel av distraksjoner og påvirkninger fra reklame, barnehage og skole.

Foreldre er barnets største forbilde, og deres største oppgave er å veilede barnet trygt gjennom livet, til det klarer å stå på egne ben, trygg på hvem han eller hun er. Barnet er skapt helt perfekt  i Guds bilde, det må det ikke formidles noen tvil om til barnet. Vi er alle skapt perfekte.
Ingen er født ved en tilfeldighet i et tilfeldig kjønn.

Gud skapte alt så rent og vakkert en gang i tiden, til vårt beste.

Så, det var altså mine tanker første mandag i september. Det vil med andre ord si at vi sier takk for denne gang til sommeren og ønsker høsten velkommen🧡🤎

Straks banker høsten på døra og selv om dagen i dag har vært som en fin sommerdag, er det allikevel høsten som ligger foran oss.

Men, søndag 31. august er verdens overdose dag. En dag å minnes dem som kjempet og tapte kampen mot rus – inkludert min egen kjære sønn.
Kanskje ikke så mange som er oppmerksomme på akkurat denne dagen, men meg har den fulgt i mange år.

Ekstra spesiell er den i år, fordi han var en av dem som tapte. Ikke pga en overdose, men i en ulykke i ruset tilstand.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Kampen mot narkotika er en evig kamp her på jord. Rus har vært fra tidenes morgen. For noen en flukt fra hverdagen, et lite friminutt fra hverdagens kav og mas, for andre spennende inntil man er så avhengig at det å slutte blir en livskamp, for noen en flukt fra en trøblete barndom og fortid.

Hvorfor noen – i disse politiske dager mot valget – vil legalisere, er meg helt uforståelig. Hvorfor legalisere, når det er så vanskelige å komme seg ut av misbruket? Jeg tror rett og slett de ikke vet hva de snakker om!
Det heter så fint at i stede for straff, skal de få hjelp til å slutte, men vet ikke disse «forstårsegpåere» av politikere at den rusavhengige selv må ville ha hjelp?
Og enn så rart det kan høres ut, er det ikke alltid en rusavhengig vil ha hjelp når vi mener det er nødvendig. Men NÅR vedkomne ønsker hjelp, er det viktig å ha et godt utbygd apparat med et langt behandlingsforløp og et godt utbygd ettervern. Ettervernet er nesten viktigere enn selve behandlingen!

Mine tanker går fortsatt til dem som kjemper kampen – og til minne om mine egen kjære sønn💙🩵💙🩵

Hei igjen, kjære leser.

Vi skriver torsdag, og det er min hente dag på skole/sfo. Vi begynte med en fast dag siste året på barnehagen, og fortsetter nå på skole/sfo.

En dyrebar dag og vi får ha skikkelig kvalitetstid sammen – barnebarnet og meg.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

På vei til legen i dag i dag, kjente jeg de første signalene på migrene. Ikke lett og si hva som utløste det, men her er det ganske lummert i dag. Det kan jo være med å trigge migrene og hodepine. Ganske mange får hodepine på grunn av fukt og temperaturforandringer. Da er det både godt og viktig å ha de rette medikamentene som kan lindre migrenen/hodepinen. Og som mange vet, er et mørkt rom med stillhet det beste.

Jeg hørte på en podcast i dag som jeg hører ganske ofte på. Det er små snutter på 15 minutter, hvor vedkomne går igjennom noen vers i fra Bibelen. I dag hørte jeg et godt eksempel på hvordan beskrive synd. Synd er kanskje noe vi ikke har så lyst å høre om, men synd kommer i mange utgaver og på mange måter.

Synd er komplisert og godhet enkelt..!

Vedkomne i podcasten tok et bilde og sa at om han gjemmer en krokete stokk bak ryggen og forteller til deg at den er krokete, men ønsket at du allikevel skal forklare på hvilken måte den er krokete, så ville han fått mange varianter av forklaringer.
Men om han sa at han gjemte en rett stokk bak ryggen, og ville at du skulle forklare hvordan den så ut, så er det bare en forklaring på det: en rett stokk er en rett stokk.

Den krokete stokken er bilde på synd, og den rette stokken er bilde på nåde og godhet.

Håper du hang med meg på dette og kanskje fikk noen å reflektere over!

Og med det vil jeg ønske deg en fin torsdag og god helg når den kommer🤍🩶🩵

Ennå skriver vi august. Altså ennå er det sommer, men lufta er litt skarpere.
Jeg og venninne hadde noen fantastiske dager på Sørlandet hvor vi gikk på mine hjemlige trakter, utflyttet sørlending som jeg er. Det er en spesiell følelse, det der, å vende tilbake til der man opprinnelig kommer fra. Selv om jeg har bodd flest år borte, er det allikevel der jeg kommer fra.

Høsten banker om noen dager på døra.

Overgangen fra å si at det er sommer eller at nå er høsten her, er alltid stor, syntes jeg. Men høsten er jo helt fantastisk med sitt fargespill i naturen.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det går alltid bra med de der overgangene. De er bare litt vanskelige å tenke på.

Men man behøver jo ikke å tenke på dem, for det viktigste er jo å være i nuet. Og overgangene kommer uansett.
Livet går alltid videre, naturen følger alltid naturens gang.

Det er ikke noe den går å tenker på at den må forberede seg til. Det bare skjer.

Og med det vil jeg ønske deg en riktig god siste uke av sommeren,  å ta i mot høsten med åpne armer når den kommer💛🧡🤎

Kjære leser!

Det er faktisk over en måned siden jeg skrev her sist. Det er litt lenge om jeg ønsker å ha en levende blogg med interesserte lesere. Og veldig ofte føler jeg nettopp det; at jeg har lesere som er genuint interessert i det jeg skriver – noen ganger mange, noen ganger litt færre. Så nå tenkte jeg å ta litt nye “tak”, så jeg opprette en egen offentlig gruppe på fb kun for bloggen min, og navnet er selvfølgelig  Rommet Mitt 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

De som leser i dag eller de nærmeste dagen kan klikke på lenken å komme rett inn og bli med i gruppen. Det er ekstra gøy om mange gjør det, men ting kan ta litt tid, så jeg tar bare en dag a gangen og gleder meg over dem som blir med. Ennå har jeg skrivelyst til både blogg og andre prosjekter.

I dag er en spesiell dag. Eldste sønnen min ville ha fylt 35 år, men han er ikke lengre i blant oss, så dette er en dag som jeg kommer til å tenke og reflektere ekstra mye over.

Månedene som har gått siden jeg mistet ha, har vært som en berg og dalbane. Følelsene svinger, og livet blir ikke helt som før. Det skal jeg lære meg å leve med.

Heldigvis har jeg familien min og gode venner. De betyr alt for meg.

Så vet jeg jo også at det er på  “gjensyn” til min elskede skatt❤️

Takk for at du stakk innom og leste i dag, og har du lyst til å følge den nye gruppen min, blir jeg veldig glad.

En god dag til deg fra meg!

I et par dager nå, har jeg vært turister i eget fylke.
I går med venninne og i dag med mannen min.
Turen gikk til en av de mange plassene jeg har bodd, og vi tok en deilig lunsj i en bakgård på et riktig hyggelig sted. Stedet oser av sjarme og sjel med sine gamle møbler og sitt gamle interiør- så det var nesten ikke til å unngå at det var der vi skulle ta pausen.
En sånn tur brakte selvfølgelig mange minner med seg – av både sorg og glede, og vi satt og snakket om følelsene rundt dette stedt på hver vår måte, selv om det var lenge før vi ble et par.

Da vi kom hjem var jeg ganske sliten, men jeg kjente at etter en god stund i bilen, trengte jeg å bevege meg litt, så jeg tok på meg skoene for å gå en rask tur. Mens jeg gikk, kom det mange tanker på.

For når jeg går i naturen som det jeg gjorde i dag, går jeg ofte og ber og legger alle tanker i Herrens hender, mens jeg tillater meg og reflektere over dem. Sorgen lever jeg med, den er en del av meg, men jeg tenker noen ganger på fravær av mennesker som jeg trodde stod meg nær, reflektere over mennesker jeg har sett ta en annen vei når de så meg, og jeg tenker på dem som jeg selv har fått trøste i min egen sorg.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det er noe sant i det at den som selv har sorg, kan bedre trøste andre som sørger. Det handler ikke nødvendigvis bare om død, men sorg kommer i mange former og fasonger.

Jeg er så takknemlig forat jeg vet med meg selv at jeg alltid har hatt medfølelse og empati. Kanskje du syntes det var veldig selvskryt, men i mitt lange liv som tidligere «pastor-frue», er jeg glad for at jeg i alle fall fikk utvikle empati-muskelen min.
Om det var det eneste som kom ut av den perioden i livet mitt, ja, så er jeg takknemlig for det.

Men uansett, mens jeg gikk i raskt tempo, og svetten rant nedover både ryggen og panna, kjente jeg at jeg hadde mer å gi og satt farten opp til jogging. Jeg kjente på glede over at kroppen bar meg, bena hadde styrke, og min 58 år gamle kropp hadde mer å gi.

Svett, varm og takknemlig over det, kom jeg hjem, tok med meg iPaden og satte meg på verandaen for å skrive. Og vet du, om jeg poster det, er jeg litt usikker på akkurat i skrivende stund, men siden du leser, har jeg gjort det💛

Takk forat du leser!

Hei, kjære leser.. I dag skriver vi 23. juni og i min almanakk står det st.hans.

I skrivende stund sitter jeg på verandaen med kaffe og frokost i øs pøs regn vær.

Tenker du når du våkner på morgenen og det regner at i dag er stygt vær, eller i dag er det pent vær fordi solen skinner? Eller tenker du når du våkner og ser solen at i dag er det sol, eller at i dag regner det?

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det gjør noe med humøret å ikke definerer det som stygt eller fint, men at sol er sol og regn er regn..tenker jeg, da…Og tenk om det var en skogbrann i nærheten og dette regnet kom – ja, da hadde både brannfolk og andre folk prist seg lykkelige over hjelpen fra himmelen.

Som sagt, jeg sitter ute på verandaen, riktig nok med en tykk jakke og pledd over bena, med kaffe og frokost. Og selvfølgelig er det tak over verandaen. Jeg hadde ikke sitte ute i regntøy, altså..Det er ikke ute for en hver pris..

Dagene gjennom den fine, lyse årstiden går. De velfylte krukkene med blomster og stauder på verandaen vår, som jeg liker å kalle hagen min, er så fine og frodige. Ekstra morro er det når staudene kommer igjen år etter år.

På gravplassen til min elskede sønn, har jeg også plantet sommerblomster. Vi var der, hans bror og jeg, og gravde plass til en plantekasse, som er beregnet til å ha foran gravstøtter. Jeg syntes det er litt vanskelig å bruke ordet «fint» om det som har med disse tingene å gjøre, men det er det det ble; fint.
Jeg har møtt andre når jeg er ved graven. Noen sitter bare stille foran den kjæres støtte, andre i åpenlys gråt. Det er sårt og vondt. En dag gikk jeg forsiktig bort til en som gråt åpenlyst, etter at jeg kjente meg ferdig der jeg satt på huk ved graven. Jeg strøk vedkomne på armen, sa ikke noe, men ett takk kom fram, og sammen kunne vi dele sorgen over våre kjære som så altfor tidlig hadde gått bort.

Visste du at nestekjærlighet er et av budene i Bibelen? «Du skal elske din neste som deg selv», er et av budene Jesus selv gav oss.
Men hvem er vår neste? Alle er vår neste, fordi når alt kommer til alt, er ingen bedre enn andre. Vi er alle mennesker under samme himmel med både regn og sol💛

Til vi høres igjen; riktig  god st.hans og fortsatt god sommer☀️🌧️

Og du: følg meg gjerne på fb gruppen Gammelt, slitt og noe nytt og på insta med samme navn; Gammelt, slitt og noe nytt

Deilig duft av smuldrepai med jordbær og blåbær fylte hjemmet vårt mens jeg satte meg ned for å skriver litt.
Det er en stund sidene sist – i påsken – og kanskje det kommer av at da jeg mistet eldste sønnen min sist oktober, ble jeg på sett og vis ferdig med bloggen min..at den døde litt med han..

Selvom flere av mine blogginnlegg har handlet om det å være mamma til en med rusproblematikk, har bloggen min også handlet om andre ting, som gleden ved interiør, om fravær av sympati og empati, men viktigheten av å gi det, jeg har skrevet om selvrespekt, egenverdi, om å være uten energi, relasjoner, min tro på Gud som har skapt himmel og jord, gleden ved å bli farmor –  og jeg har skrevet om å miste min eldste sønn.

Foredraget jeg har holdt i ulike sammenhenger; «En morskap mot virkeligheten» er over – eller er den det? Når døden ble en del av den virkeligheten, kunne vel ikke virkeligheten bli mer virkelig..!
Nå handler «min kamp mot virkeligheten» om å forsone seg med den.
Og foredraget har på ingen måte mistet sin verdi, det ble bare lagt til en ny virkelighet.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Da vil jeg bare ønske deg en go’ ny uke, og Nøste, som katten vår heter, får være med å understreke litt hvordan livet er akkurat nå.. du får tolke bilde selv..😌

Og du, ta gjerne en titt på Elise`interiørdetaljer på fb, og om du blir med å følger, blir jeg ekstra gla’ ☺️