Den siste tiden har jeg skrevet litt oftere enn vanlig, til meg å være.
Synd er komplisert. Godhet enkelt.⬅️ kan du lese her, om du ikke har gjort det. Og i går var Verdens overdose dag, og det kan du lese her ➡️ Slutt og begynnelse
Det finnes så mange merkedager i løpet av et år. Ikke ante jeg det var så mange. Alt fra vaffeldagen og popcorndagen til poesidagen og internasjonal dag for lykke. De viktigste dagene er allikevel bl.annet verdensdag for å forebygge drukning og verdensdag for å forebygge selvmord – og som jeg skrev om; verdens overdose dag. Spekteret er stort og bredt!
Jeg har ikke før skrevet noe spesielt om pride. Det har ikke hatt noe med meg å gjøre, for å si det sånn – helt til nå.
Første uken i september, er det markering av pride på alle grunnskolene her jeg bor. At jeg ikke forstår all denne markeringen, får så være, men når barn som ikke har mistet melketennene ennå skal lære om seksualitet, kropp og grensesetting, OG reflektere over etiske spørsmål og problemstillinger som gjelder identitet, kjønn og psykisk helse, ja, da må jeg bare skrive litt.
Det kan være lett å bli engasjert når man sitter sammen å prater om aktuelle ting i samfunnet vårt og det er viktig å være litt samfunnsengasjert, så akkurat dette hadde jeg lyst til å skrive ned litt tanker om.
Fordi det gjelder mitt barnebarn.
Men et barn har ikke forutsetning i det hele tatt til å ha en mening om dette.
Hvorfor anbefaler Utdanningsdirektoratet skolene og lærerene dette?
Er det for å forhindre utvikling av psykiske problemer? Eller kan det skaper psykiske problemer?
Jeg tror det kan skaper mer problemer enn det forebygger.
Jeg ønsker alle de modige lærere som sier i mot, lykke til. Det kreves mot.
Og jeg ønsker alle de tøffe foreldrene som ikke bare godtar det som er i en læreplan, men følger med og står opp for barnet sitt og stiller spørsmål.
Om mitt barnebarn spør en dag, eller sine foreldre, om han kan få en kjole, så er det ikke nødvendig å begynn et foredrag om at det er helt greit at du vil gå med kjole, vi kan kjøpe mange kjoler, for kanskje du egentlig føler deg som en jente…?
Barn går gjennom faser, mange faser. Det viktigste i et barns liv er trygge, klare, kloke og kjærlighetsfulle foreldre og – i mitt tilfelle – besteforeldre, som kan lose barnet gjennom en jungel av distraksjoner og påvirkninger fra reklame, barnehage og skole.
Foreldre er barnets største forbilde, og deres største oppgave er å veilede barnet trygt gjennom livet, til det klarer å stå på egne ben, trygg på hvem han eller hun er. Barnet er skapt helt perfekt i Guds bilde, det må det ikke formidles noen tvil om til barnet. Vi er alle skapt perfekte.
Ingen er født ved en tilfeldighet i et tilfeldig kjønn.
Gud skapte alt så rent og vakkert en gang i tiden, til vårt beste.
Så, det var altså mine tanker første mandag i september. Det vil med andre ord si at vi sier takk for denne gang til sommeren og ønsker høsten velkommen🧡🤎
