Kanskje en så kjedelig overskrift at du ikke gidder å begynne å lese en gang, men jeg tar sjansen.
Det er tirsdagsmorgen og nå er uka ordentlig i gang. Mandag ble det ukestart med en myk begynnelse, der vi tok en lunsj på byen i nydelig vær – og med kald vind. Men du vet, bare det å være inne å se solen ute, gjør noe med sjelen.

Solhungrige som vi nordmenn er nå, kan vi liksom ikke vente med å ta i bruk verandaer og andre uteområder. Fylle hage og balkonger med krukker, kar og blomster. Men; det kommer og den beste tiden er nå, mener jeg, da!

Barnebarnet skal feires til helgen med familie. En herlig, liten kar med forkjærlighet for dinosaurer. Da er det gøy med muffins og dinosaur pynt. En ordentlig fin farmor-oppgave.

Vi er ennå tidlig i det nye året og bursdagene i alle familier har startet. Alle blir ett år eldre – og noen minnes nære og kjære som ikke er her sammen med oss lengre.

Hos oss er barnebarnet først ut. Bursdager er merkedager man kan være sammen og feire. For i en utrygg verden med mye usikkerhet på mange kanter, er en bursdag verdt å feire.
Konflikter i relasjoner kan dessverre hindre samhold og felleskap, og kompliserte forhold gir ofte feiltolkede handlinger.
Men uansett tenker jeg at det viktigste er fred i hjerte og å være komfortabel med den du er. Ikke hva du tror vil imponere andre. Den fellen tror jeg mange av oss har gått i – jeg har ihvertfall gjort det. Det er noe befriende når du på en uselvisk måte setter deg selv først. For når du gjør det, har du så mye mer energi å bruke der det er nødvendig🧡

Ha en super fin uke og husk at du også finner bloggen på Fb og på  Insta

Siste søndag i det gamle kjøkkenet. Neste søndag er det som en liten byggeplass her. Et lenge planlagt nytt kjøkken er snart på plass, og det er bare et ord å bruke for å beskrive følelsen: glede. Og glede er en følelse som setter i gang en tilstand av lykke. Både glede og lykke er godt å kjenne på når nyhetene nesten utelukkende består av dårlige nyheter. Jeg har ikke kapasitet til å ta inn alt som jeg hører på Dagsrevyen eller andre nyhetskanaler – det er bare vondt å både se og høre om krig, jordskjelv, sult og elendighet.

Det er også siste søndag på gammelt kjøkken med tilberedning av fastelavnsboller. For det er det jo i dag. Jeg kom på det da jeg fikk en snapp av venninne som sa jeg måtte nyte kaffe og fastelavensboller i dag☕️🧁 (i mangel av en bolle-emoji, ble det en muffin)

Vi har det med det og at vi alltid skal understreke det vi skriver med en emoji. Hvor mye tid har jeg ikke brukt noen ganger for å finne den rette emoji til det jeg skriver, for å virkelig understreke og poengtere det jeg skriver. Det er vel egentlig ganske unødvendig, eller?

Men uansett, jeg tok en titt i frysen og oppdaget at det lå boller der og krem i kjøleskapet. Så da blir det det, altså boller med krem og kaffe☺️

Så da gjenstår det bare å ønske deg glede og lykke på denne fastelavensøndagen. Og kanskje den er nærmere enn du tror. Det behøver ikke være i form av et nytt kjøkken, men en tur i naturen for å oppdage de vakre lubne gåsungene og snøklokkene..det kan gi lykkefølelse, det🥰

På  Fb finner du gruppen til bloggen og på Insta finner du meg som Rommet Mitt.

Hei og god tirsdag, eller bør jeg si god valentinsdag? Jeg har ikke noe spesielt forhold til denne dagen, og er nok en av dem som mener at det er for handelstanden at dagen finnes (selv om det finnes en opprinnelse til dagen. Den kan du Google deg fram til)

MEN jeg er veldig tilhenger av å si «jeg er glad i deg» til dem jeg har i livet mitt så ofte jeg kan🧡Og det gjør jeg og det vet de.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

En dag med tåke og overskyet vær med gløtt av sol, har vært fylt av mye glede. Ikke sånn stor glede hvor det åpenbart har skjedd noe stort og positivt, men en sånn glede du kan finne i de små tingene, og om du har hjertes øyne åpne. En sånn glede er det jeg tenker på.
Og vet du, noe av det som gjorde meg glad i dag, var at noen andre ble glade på grunn av meg – og det er ikke så rent lite 🥰

Så som en liten oppmuntring til deg, vil jeg bare si at kanskje du har gjort noen andre glade i dag uten at du vet det…?!

Du vet, det flyktige smilet, et ord av oppmuntring eller den lille handlingen man ikke tenker over🧡

Ha en super fin tirsdag der du er🌷🌷

På Insta og  Fb finner du meg også!!

Mitt forrige blogginnlegg het En grå onsdag og dagens kunne hete en lys lørdag. Det gjør det ikke, selv om det stemme veldig godt.
Når sola viser seg og dagene er lengre lyse, kommer følelsen av vår snikende innpå. Det er for tidlig å tenke vår, men det er den vi går i møte. Det vakre fine tiden.
Naturen er ennå i dvale, men under overflaten syder det av liv som gjør seg klar til å sprette fram så fort det kommer litt mer varme.

Mens isen ennå ligger på vannet, går jeg meg både svett og varm. Det gjør så godt for sjel og kropp, men i dag feilberegnet jeg hvor lenge siden det var jeg hadde spist da jeg gikk ut.

Da jeg skulle opp den siste bakken, merket jeg at blodsukkeret begynte å bli lavt. Helt utmattet og med et blodsukker på bånn (sånn føltes det, ihvertfall) kom jeg hjem, satte jeg meg på benken i gangen – helt stille. Mannen min kom ut i gangen da alt ble merkelig stille, og måtte hjelpe meg å få av klærne. Det var som om alle kreftene i kroppen var borte.
Han satte fram litt sjokolade og en kopp kaffi, og det var det som skulle til.

Med gjenvunnede krefter💪er det bare til å nyte lørdagsfreden og glede seg til pizza i kveld🍕som seg hør og bør☺️

Helt uten sminke, men med naturlige roser i kinnene og en spennende lydbok i ørene, er det ikke noe som er bedre enn en tur i noe som kan minne om at våren er der fremme et sted🌼🌼

Riktig god lørdag til deg der du er🤗

På en nokså grå onsdag, er det ganske ålreit å hente inn tilbud fra håndverkere som skal jobbe med det nye kjøkkenet. Leveringsdatoen nærmer seg, og mye må være i boks inne da.
DET blir gøy, det, og forandringen blir stor🤩

Prosjekter er gøy enten det er små eller store, og veien mot at prosjektet er ferdig er også en del av gleden ved det. Du vet, å vente på en glede, er også enn glede.
Men uansett, det er lillelørdag, og rosene jeg kjøpte for for nesten tre uker siden, er ennå så fantastiske fine, der de har sprunget ut i all sin prakt.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Et par stykker har jeg plukket bort, men resten er bare så fine🌹🌹

Jeg tror det er litt forskjell på å kjøpe blomster på Rema, kontra en blomsterhandler. De ekstra kronene jeg legger i en bukett fra «Guttas blomster» får jeg blant annet igjen ved super service.  Det er ikke det samme å legge en bukett på samlebåndet i matbutikken, hvor den piper på lik linje med ost og melk, som på disken i blomsterbutikken, tenker jeg – OG man støtter opp om lokale forhandlere, og det er og en god følelse, syntes jeg☺️

Så fin onsdag til deg til vi høres igjen🧡

På Fb finner du bloggen min og på ➡️ Insta

Inspirert av en annen blogger (Fruatil ) begynte jeg tenke over min egen rolle som pårørende i dag.

Personlig eller ikke personlig. Hvor går grensen til at min historie, som handler om en annen, fortsatt er min historie?
Min historie er min historie, men han jeg er pårørende til, har sin historie. Hans historie er ikke den jeg har valgt å dele av innimellom her på bloggen, men min. Men det hadde heller ikke vært en historie om det å være pårørende, uten han.
Min elskede voksne sønn. Det er han som er årsak til at jeg har denne historien som pårørende. Pårørende til en rusavhengig.

Min historie som inneholder så mye kjærlighet med sorg, håp, forventninger, tro, skuffelser, angst og redsel.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg går noen runder med meg selv innimellom og tenker over om jeg har vært for personlig med min pårørende- historie. Det tenker jeg bare er sunt. En titt på egne motiver og hensikter er bra innimellom.
Bloggen har ofte fungert som en ventilator for meg, og viktigheten av å gi seg selv tid og rom som pårørende i tøffe situasjoner, skal man ikke undervurdere. Nei, det er så viktig at det kan sammenlignes med at på flyet må man ta på sin egen maske før man kan hjelpe den som sitter ved siden av – enten det er barn, unge, voksne eller gamle – om det blir nødvendig.

Det er lov å være å være sliten, men det er også lov og helt nødvendig å ha noe å glede seg over. For det finnes gleder – glem aldri det – man må bare lete litt dypere for å finne.

Jeg våknet med ett rykk i dag. Marerittet var totalt. På kjøkkenet setter jeg med ned med en kopp kaffi. Jeg hadde ingen problemer med å se hva marerittet hadde sin rot i. Så kan man jo si: godt det bare var en drøm. Men var det egentlig det, der jeg ser elementer av virkeligheten?

Man lærer seg å leve med unormale livssituasjoner på en normal måte.

Man lærer seg å leve i beredskapsmodus, mens man også slapper av.

Det høres rart ut, men det er mulig!

🧡🌼🧡🌼🧡🌼

Følg meg gjerne på Fb

Så er helgen slutt. Med solglimt og litt lengre lys om dagen, kan man fort begynne å tenke vår, men det er for tidlig. Vi er ennå midt på vinteren, men våren er i sikte og det er et fantastisk fint sikte, syntes jeg.

Jeg ble spurt her om dagen om jeg var en dame-blogger. Litt usikker på hva han mente, svarte jeg at ja, jeg blogger og jeg er jo dame, så kanskje jeg er en dame-blogger, da.
Selv om jeg tror jeg har flest dame som leser, vet jeg at jeg også har mannlige lesere. Det er veldig hyggelig, for temaene mine favner både kvinner og menn.

Sånn helt på slutten av helgen har jeg ganske enkelt lyst til å dele noen bilder av et ferdig hekleprosjekt. Kanskje flest damer der, jeg vet ikke, men uansett..åtte heklede servietter er ferdige.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Litt andre farger enn jeg vanligvis ville valgt, men hadde lyst til å prøve nettopp det; noe annet.

Den oransje fargen gjør seg fint på den hvite tallerkenen,

og den brune like så, syntes jeg.

Sammen med en kvist, for anledning en lerke- kvist – og en gammel sang med noter fra en gammel sangbok, blir bordet hyggelig og innbydende. Og serviettene er ikke bare til pynt. De kan, og skal brukes, og kan vaskes på 60˚🫧🫧

Så da, dere, er denne dame-bloggeren ferdig for denne gang, og håper at både kvinnelige og mannlige lesere syntes det var hyggelig å få med seg mitt nyeste hekle prosjekt🧶🧵☺️

Inntil vi ses igjen; riktig god ny uke🧡🌼🧡

Følg meg gjerne på Fb og Insta 🤳🏼🤳🏼

Sånn en helt vanlig hverdag, med kaffi ved et vindusbord. Det gir rom for både refleksjoner og tanker.

Jeg har nettopp blitt ferdig med boken «Du ser ikke syk ut», av Ragnhild Holmås.
Det var en sterk og personlig bok, og selv om jeg ikke er kronisk syk, kunne jeg kjenne igjen noen av elementene ifht dette med skam. For hvorfor fikk jeg ufør når jeg ikke var synlig syk? Det var skambelagt for meg i mange år.

Å ikke se syk ut, når det eneste du ser etter i en butikk, på bussplassen, i parken, på togstasjonen, er en benk.
Et sted å sette seg fordi det er vondt å stå.
Min medfødte hofteleddsdysplasi gav meg store begrensninger i barndommen, ungdomsårene og tjueårene og den hindret meg i å utdanne meg innen helse og omsorg, som jeg hadde tenkt, men den var ikke synlig.

Som tjueni åring fikk jeg ny hofte og to år senere enda en operasjon og ny hofte på den andre siden. Livet ble helt forandret og alle plagene som fulgte med langt-kommet hofteleddsdysplasi, ble borte. ( Her kan du lese hele historien)
Respekten for det ukjente er viktig. Vi har så lett for å dømme ut fra det vi TROR vi ser og ikke det vi vet. Jeg tror at fordommer mot usynlig sykdom er ganske stor.
Sykdom skal liksom være synlig for at det er akseptabelt, men det igjen er vel ganske fordomsfullt..? Det skulle ikke være nødvendig og beklage sannheten.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Hva vet du om meg og hva vet jeg om deg, annet enn at du har din historie og jeg min?
Raushet og respekt er gull verd 🧡🌼🧡🌼🧡

Følg gjerne bloggen på Facebook 💝og Instagram

Jeg blir ofte inspirert av å lese andres blogger og her om dagen leste jeg en åpen og ærlig blogg. Den handlet om evig vennskap finnes (Venner for livet?)

Jeg kjente mye igjen i eget liv, men først og fremst inspirerte det meg til å holde fast på hvorfor jeg begynte å blogge en vårdag i 2016: personlig og ærlig om det vanskelige, og gleden ved å se det store i det lille.
Jeg fikk en påminnelse om at jeg ikke skulle glemme det, å huske og være tro mot meg selv og min integritet. Åpenhet og ærlighet kan komme i mange former og nyanser, men noe av mitt eget motiv for å begynne å blogge, var blant annet å gi tematikken du kan lese om her et ansikt – og bearbeide egne følelser. Det er mye god terapi i å skrive.

Så er jeg også så glad for at det er så mye hyggelig å skrive om – og det er jo noe av hele poenget: egen glede ved å skrive og dele.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Men tilbake til evig vennskap..Spørsmålet i bloggen hennes var om det finnes.
Jeg tror at vi ofte har venner ut fra hvilket sted vi er i livet. Noen vennskap har rett og slett ikke livets rett lengre, fordi man utvikler seg i forskjellige retninger. Så har du vennskapet som er på tross av og ikke på grunn av.

Vi gjør alle en personlig reiser i livet, så på en måte ville det nesten være rart at vennskapet i barndommen eller ungdommen er like sterkt og nært når man blir voksne. Noen klarer det, men jeg tror det beror på flere faktorer…åpenhet, tillit, respekt og anerkjennelse for at det som er vanskelig for meg nødvendigvis ikke er det for deg, og motsatt. Helt enkelt dele glede og sorg – og ikke minst; vise i handling at man er der for hverandre.

Det aller viktigste er dog allikevel tryggheten i deg selv. For meg har de siste årene på mange måter og nivåer vært en indre reise. Jeg har satt mange brikkene på plass, sett på historien og gjort opp status. Det er ikke nødvendig å tviholde på noe som ikke er lengre – uansett relasjon.

Men uten indre trygghet, kan det være vanskelig. Jeg sier det ofte; ta vare på det som er godt, som gir deg god energi, som gjør deg trygg og glad, og vær der for dem som vil.

Da kan du gå videre🧡

På insta  er jeg Rommet Mitt☺️

I fare for å begynne et blogg innlegg altfor negativt, så tar jeg sjansen ved å si at det ikke er mye hyggelig å høre på nyhetene – ganske åpenbart – der det fortelles om elever som blir mobbet av lærerne og eldre som blir behandlet uverdig og ansvarsløst av helsearbeidere.

Det er bare to av de mange inntrykkene jeg har fått av nyhetsbilde denne uken.

Så er det pluss alle de triste nyhetene fra Ukraina med boligblokker i ruiner, miljøkatastrofer, streiker, russiske patriarker som ber til gud om at ingen skal vinne over Russland, og at å forsøke vil straffe seg.
Ikke mye å glede seg over, men jeg er takknemlig for at bibelens Gud er kjærlighetens Gud  og ikke en krigsgud.
Jeg er glad for at Gud er liv og ikke død. Jeg er glad for at jeg tror på det.

I en hverdag hvor nyhetsbilde flommer over av negative nyheter, må man fylle på med det som er godt og positivt.
Som sensitiv tar jeg negative og positive nyheter ekstra inn. Jeg setter selvfølgelig grenser for meg selv, men om man vil eller ikke, er det ikke til å unngå og ikke få med seg hva som skjer der ute – nært og fjernt.

Men – WOW – det er lørdag og lyspunktene finnes og vi lager dem selv, her vi er.

Fyll på med god energi, omgi deg med mennesker som er glad i deg for den du er, gi et smil til naboen, kjøp en blomst, finn roen med no’ godt i koppen, lese en bok, gå en tur eller hva du måtte finne glede i.

Hos oss har Prosjekt er prosjekt  – som jeg skrev om sist – gått videre denne uken – og det største prosjektet her hjemme, har tatt sine første små viktige skritt!
Alle store prosjekt begynner i det små og veien mot målet er en del av gleden ☺️

Men du, ønsker deg en strålende helg der du er💝

Følg meg gjerne på

⬇️

Rommet Mitt på insta