Snø, kulde og snø igjen. Ok, mars er ustabil, men straks er det april, vårmåned over alle vårmåneder..! I stede for vårjakka, er det ennå boblejakka som må på. Men hva kan jeg gjøre med det, utenom å grine litt på nesa? Ingenting!!!

Så derfor handler det – igjen – om å ta en dag av gangen og hver dag som den er. Ingen vits i å la dagene gå med til å vente, for det kommer jo, men jeg har ikke begynt å sette verandaen i stand ennå. Har ikke helt inspirasjonen til det før sola får litt mer tak

Dagen begynte så hyggelig med besøk av en kjær venn. En kaffe ved kjøkkenbordet på nyoppusset kjøkken, gav meg det helt lille ekstra jeg trengte, for litt senere på dagen ble tålmodigheten min satt på prøve.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Utad rolig og fattet, men kokende på innsiden. Og dråpen fikk skylden. Den berømmelige dråpen som ikke kan hjelpe for at det var den som fikk det til å renne over.

Men sånn er vi satt sammen, vi mennesker. Glede og sinne går ofte hånd i hånd. Sinnet mitt eller irritasjonene min, kanskje, ble stagget etter et utløp med både snørr og tårer her hjemme, og ting ble satt på plass der de hørte hjemme. Helt greit å bli både frustrert og irritert, men like viktig er det å få det ut. Ingen er tjent med å holde ting inni seg, aller minst den som gjør det. Bøtta med all frustrasjon, irritasjon, sinne, sorg blir fullere før en filleting gjør at alt renner over. Nei, mye bedre og tømme den litt og litt, tenker jeg.

Så deilig det var å få det ut å sette i gang med og lage kokoskake i langpanne. Duften er fantastisk og fyller hele hjemmet. Klar til å nytes med familie og venner i påsken

Et lett snødekke møtte meg i stuevinduet i dag da jeg stod opp. Ikke det jeg ønsket meg mest en søndagsmorgen, men heller ikke overrasket, fordi vi skriver ennå mars, selv om klokken er stilt fram på sommertid.

Etter en powernapp på sofaen i ettermiddag, tittet sola fram, og jeg var rask til å ta på meg sko og yttertøy for å gå meg en tur. Med en podcast i ørene, og kald luft, var det bare til å dra opp hetta og begynne å gå.

Jeg går meg jo varm, men jeg passet på tempoet mitt. Her om dagen gikk jeg  meg utslitt, for å si det sånn. Det vil si, jeg måtte sette meg på en benk langs turen min, jeg var gjennomvarm og sliten da jeg kom hjem og måtte ha hjelp til å få av sko og jakke. Det høres jo nesten patetisk ut, men sant

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Podcasten jeg hørte på handlet om trening. Men ikke av den vanlige sorten. Denne podcasten er av @Menopausebyanita. Virkelig både legende, oppmuntrende og informerende om trening i denne perioden av livet.
Det er så lett å la vær å ta den treningsøkten, eller den turen fordi man er sliten, kanskje sovet dårlig natten føre, eller man rett og slett kjenner på at kreftene ikke er til stede. Men ikke la vær. Da er det bedre og halvere lengden, løfte ti istede for tjue kilo og fem ganger i stede for ti. Men er du tom for krefter, så gi deg selv lov til å stå over en uke eller to, men gjør det bevisst.
Det handler om gode vaner. Trening er en god vane, som menopausebyanita sa, og det syntes jeg var så bra sagt.
Du har din form og jeg har min form. For meg er det runder i skog og mark som gjelder. Der for både lunger og muskler presset seg litt, frisk luft i ansiktet og roser i kinnene.

Joda, jeg tar en tur på spinningen innimellom, men om jeg ikke gjør det, er jeg like fornøyd med det jeg får gjort. Det er faktisk det viktigste; at det blir gjort og at man holder på den gode vanen det er. Så lykke til med det du gjør. Klapp deg selv på skulderen å si; godt nok! Det gjør jeg

Det er ikke så mye å plukke med seg hjem ennå, men blåbær ris er vakre på sin måte og gjør seg godt på kjøkkenbordet akkurat nå🫐🫐

Riktig god ny uke til deg og følg meg gjerne på  Instagram og Facebook 

Kaffeduften fyller neseborene når jeg kommer hver tirsdag. Blide ansikter møter meg. Det er mye humor, men også alvor som ligger bak samtalene som går rundt jobben med veiing og pakking av kaffe, og ved lunsjbordet. Det er så givende og nye vennskap har oppstått.

En dag i uken jobber jeg som frivillig på Røverkaffe. Det klingende navnet er navnet på en kaffebar med eget brenneri og er et sosialt entreprenørskap i regi av Nettverk etter soning, et tiltak i Røde Kors.

Jeg påberoper meg ikke å vite mye om kaffi. For meg handler kaffi ofte om noe sosialt, men jeg kjenner nå, mer enn før,  om en kaffe er god, om den har stått lenge framme  i en glasskolbe eller om det er «bånnski» i en kanne

Men altså; rundt høytider som jul og påske, blir kaffen på Røverkaffe oppkalt etter noen man kan assosiere den med. Som jul: Bad Santa og nå med påsken rundt døra: Barabbas. 

Så hvem var egentlig Barabbas?

I følge Matteus, Lukas og Johannes evangelium i Bibelen, står det at han satt i fengsel og blir beskrevet som en drapsmann.
Men den romerske guvernøren i Jerusalem, Pontius Pilatus, gav folkemengden valget om hvem de skulle korsfeste – Jesus eller Barabas. Barabas fortjente sin dom, det gjorde derimot ikke Jesus. Folket valgte Barabas og han gikk fri. Pontius Pilatus toet sine hender.

Men påskens budskap handler om død og oppstandelse og derfor feirer vi påsken fordi LIVET seiret.  Døden ble beseiret og livet er en gave vi har fått av Gud selv.

Påskens nybrente fantastisk gode kaffi hos Røverkaffe, har altså fått navnet Barabas. Har du lyst til smake på den? Det kan du få mulighet til.

Gå inn på bloggens fb-side Rommet Mitt- personlig blogg for mer informasjon

Lysten til å sette seg ned å skrive, var større enn lysten til å gå seg en ettermiddagstur i dag

Dagen har vært nydelig, men kald. Mars på sitt beste, tenker jeg. Min mor, som har bursdag i mars, ble fortalt da hun var barn at da hun ble født, kom hun i en fisketegne. På den tiden var det ikke snakk om å fortelle barna hvordan man EGENTLIG ble til, så altså, en vinterdag i mars kom hun drivende til land i en fisketegne

Godt vi ikke er der, tenker jeg!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Men uansett, helg er helg og maten til kvelden er forberedt  og klar til å settes i ovnen om en stund. ALTTID koselig å gjøre det ekstra hyggelig en lørdagskveld.

De vakre vakre rosene jeg kjøpte her om dagen, fikk en brå død. Jeg bruke å sette roser og tulipaner ut på terrassen om natten. Slik holder de seg jo kjempelenge, men der feilberegnet jeg totalt hvor kaldt det egentlig var.
Da jeg tok dem inn om morgenen, var vannet blitt til is, og de hang med hode. Jeg skjønte at de ikke var til å redde.

Så altså, mars er lune full på alle måter, selv om vi tenker at våren er kommet. Nå er det jo slik at våren er når døgnmiddeltemperaturen ligger mellom 0˚ og 10˚, så våren er faktisk ikke kommet riktig ennå

Ha en det riktig fint til neste gang og husk at jeg er på både Insta og Fb

Heldigvis har jeg ikke så ofte migrene lengre som jeg hadde for noen år siden. Årsaken er riktignok daglig forebyggende medisin, men det er det verdt. Noen ganger kommer allikevel et anfall med full styrke. Som oftes gir den seg når jeg tar medisinen jeg har ved anfall, men ikke alltid. Dette er andre dagen – et anfall som har vart i nesten to døgn. Da jeg i går ettermiddag skrev blogginnlegget Til inspirasjon virket anfallsmedisinen som den pleier, men i løpet av natten kjente jeg den kom smygende til bake.

Det er vanskelig å beskrive hvor hemmende det er for den som ikke har migrene, så enkelt sagt: når heller ikke anfallsmedisinen virker som den skal, er det bare sengen og et mørkt rom som gjelder.

Migrene har jeg hatt siden ungdommen. Jeg husker anfallene, som jeg ikke visste var migrene, allerede som atten, nitten år. En del medisiner har blitt prøvd, men det var først for ca fire år siden legen foreslo forebyggende medisin. Jeg merket umiddelbart virkningen av det. De anfallene jeg har nå kan i hyppighet ikke sammenliknes med tiden før.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det er ikke alltid like lett å bare gå å legge seg. Det er jo ikke det man vil, men i dag, på tross av avtaler, måtte jeg kapitulere og avlyse. Jeg dro for gardinene på soverommet som er kaldt og godt og la meg under dynen. Sovnet litt, men mest handler det bare om å ligge og ta det med ro.

Men så fikk jeg lyst til å skrive litt om dette, da, og det i selv er jo ett godt tegn på at anfallet er på vei bort. Det er så godt og energien kommer til tilbake.

Nøste liker å holde meg med selskap og den malende lyden hans er både beroligende og behagelig.

Men nå skal jeg stå opp å ta fatt på resten av dagen.

En fin ettermiddag til deg, der du er, og du; det er ikke feil å kapitulere innimellom – tvert i mot, det kan være akkurat det du trenger‍

Onsdags dessert på gang. Jeg syntes alltid det er hyggelig i en helt vanlig uke å gjøre litt ekstra ut av onsdag..lillelørdag. Dagene med alle sine gjøremål og rutiner går sin gang, så hvorfor ikke gjøre litt ekstra på en helt vanlig dag?

På hyllen på kjøkkenet har jeg «i en evighet» hatt noen kokebøker liggende, inkludert en bok med bare desserter. De har liksom bare ligget der og vært en del av de koselige tingene som ellers lyser opp i kjøkkenet. Sikkert inspirert av at kjøkkenet nærmer seg med stormskritt å bli ferdig, hentet jeg dessertboken og begynte å bla i den. Sååå mye fristende og godt. Jeg landet på nektarin med krønsj; førti minutter i ovnene, en kule is eller dæsj med krem og voila: en herlig enkel dessert på en onsdag

Selvfølgelig skulle det vært med et bilde med desserten nydelig anrettet på tallerkenen med en kaffi kopp ved siden av, men siden jeg skriver dette mens det står i ovnen, er det altså ikke noe bilde med. Men kanskje jeg har inspirert deg til å lage noe enkelt og godt på en helt vanlig onsdag? Det håper jeg

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Du finner meg på både Insta og fb

Med friske tulipaner i et nesten ferdig kjøkken, vil jeg bare ønske deg en riktig god søndag

Med sol fra skyfri himmel, kan man lett feilberegne hva man skal ta på av yttertøy. Egentlig har jeg bare lyst til å ta på en lett kort skinnjakke, men en titt på yr.no forteller meg at vi er på minussiden. Det er kaldt, så hansker og boblekåpa skal på når jeg skal hente både mamma og barnebarn til gudstjeneste og søndagsskole.
Noe som er en hyggelig ting å gjøre søndagsformiddag.

Ellers, sånn en helt vanlig søndag, er det roen som er så deilig, syntes jeg. At alt har lov til å gå litt saktere, ta litt lengre tid og at ingen ting MÅ gjøres – bare det man har lyst til. Det liker jeg.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Så med det ønsker jeg deg en god søndag

Følg meg gjerne på både Fb og Insta

Noe har trigget følelsene jeg hele tiden prøver å holde i sjakk.
Jeg vet hva som utløste det, men jeg behøver ikke si hva det var. Det holder at jeg plasserer sinnet der jeg mener det hører hjemme.

For over tolv år siden, trodde jeg det var begynnelsen på slutten. Men nei, det var det ikke. Det var begynnelsen på det som bare har blitt være.

Jeg trodde, for tolv år siden, at rehabiliteringen hadde begynt.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Avhengig av rus på statens regning. Metadon. Gratis. Til den rusavhengige. Fra staten.

LAR. Legemiddel assistert rehabilitering. Etter så mange år leter jeg fremdeles etter r’en; rehabilitering.

Jeg vil med en gang si at for noen har LAR vært en redning. Det har vært redningsplanken som skulle til for å gjøre en forandring i livet – og det har lyktes. Heldigvis. Jeg vil også si at det finnes andre preparater enn metadon, men dette legemiddelet er det mest avhengigskapende og har flere farlige bivirkninger, bl.annet er det respirasjonsdempende.

Men den gangen, for tolv år siden, trodde jeg, kanskje naivt, at det var begynnelsen på slutten, for nå begynte jo rehabiliteringen.

For å få et vedtak i LAR, skulle all annen behandling være prøvd. Med andre ord, brukerene var voksne mennesker som hadde prøvd mange andre medikamentfrie behandlinger uten å lykkes.
Fikk du et vedtak i LAR,
skulle du bl.annet levere rene urinprøver med jevne mellomrom.

Det varte en stund, og selv om det stoppet opp og det ikke ble levert fler prøver, var det heller ingen som etterlyste det. Det var ingen som sa at man ikke kunne få den daglige dosen metadon uten rene prøver. Så hvorfor gidde stresset med å tisse på kommando på et legekontor når ingen etterlyste det allikevel?

Så er det sidemisbruket. Altså misbruk av andre rusmidler samtidig med lovlig inntak av metadon hver dag. Til og med «mannen» i gaten forstår jo at det må være farlig. Som å leke med livet, bortsett fra at det er ikke no’ lek. Det er blodig alvor.
Så er det innlegelser som følge av årelangt lovlig bruk av metadon OG sidemisbruk, men hvem har ansvaret…?

Den det gjelder eller staten? Du kan godt si at den som misbruker har selv ansvar for eget liv, men når du er avhengig av det som staten gir deg uten at r’en i lar – er til stede, hvem har da ansvaret? Og om du dør i en overdose etter at du har tatt din daglige lovlige dose metadon kombinert med illegale rusmiddler, hvem har da ansvaret?

Hadde bare den enkle tingen som å levere urinprøver blitt krevd, hadde man avdekket urene prøver. Da kunne man holdt igjen, eller gitt mindre metadon. Men man kan visst ikke ta noe fra noen når man har fått et vedtak, selv om det går ut over liv og helse. Det minner meg om ansvarsfraskrivelse fra staten. For det er vel dem som har ansvaret når det er dem som gir?

Jeg spurte fastlegen en gang om dette for flere år siden. «Alle» i rusteamet vet at det misbrukes illegalt samtidig med det lovlige, men ansvar? Nei, det var det ikke noe enkelt svar på, men hva var best; pest eller kolera?
Er det virkelig det eneste det handler om? Finnes det ikke flere valg enn to onder?

For meg er det et enkelt svar: den som deler lovlig ut, har ansvar.

Hvorfor skriver jeg om dette igjen? Jo, fordi jeg aldri vil gi opp troen på at det må finnes noe annet å tilby en rusavhengig enn metadon. Det må være flere valg enn pest eller kolera.

LAR har kapitulert.

Får jeg vondt i hode, tar jeg en Paracet og (forhåpentligvis) forsvinner hodepinen.

En rusavhengig får mer av det preparatet han/hun allerede er avhengig av. Det må vel være den eneste pasientgruppen som blir behandlet med preparater som gjør deg værre?

Jeg tenker at skal metadon ha den virkningen det var tenkt, må det stilles krav til brukeren – som at det skal det leveres rene urinprøver og at man må være sysselsatt med noe meningsfylt i hverdagen. To overkommelige ting for brukeren.
Om dette ikke følges, må metadonen trappes ned for så å bytte til andre preparater. Fra LAR sin side må det være fast oppfølging hos legen (metadon er en enorm belastning på indre organer) og oppfølging i et rusteam med det formål at man skal trappe ned på metadon på en riktig og sunn måte, med god oppfølging – kall det gjerne ettervern.
Men dessverre; sånn er det ikke. Jeg trodde det var sånn, den gangen for så mange år siden nå, men realiteter er noen annet enn ønsketenkning.

Det spiller egentlig ingen rolle hvem jeg skriver om – dette gjelder mange – men jeg har heller ingen problemer med å si at det er som mor til rusavhengig jeg skriver. Dette er ikke en fagartikkel, men personlig erfaring.

Hvorfor ble det gitt et vedtak i LAR til en som bare var nitten år, når noe av betingelsen var at ALL annen medikamentfrie behandling skulle være prøvd først?
Er det lov å gi opp mennesker så tidlig?
Hva forteller hjelpeapparatet deg når det eneste tilbudet de har til deg er et preparat som gjør deg mer avhengig en du noen gang har vært?

Er noen et håpløst tilfelle?

Jeg vet hvem han er uten rus og metadon.

Jeg ser det inni meg, et bilde jeg vil ha for meg selv.

Jeg elsker deg, vennen min

Kanskje en så kjedelig overskrift at du ikke gidder å begynne å lese en gang, men jeg tar sjansen.
Det er tirsdagsmorgen og nå er uka ordentlig i gang. Mandag ble det ukestart med en myk begynnelse, der vi tok en lunsj på byen i nydelig vær – og med kald vind. Men du vet, bare det å være inne å se solen ute, gjør noe med sjelen.

Solhungrige som vi nordmenn er nå, kan vi liksom ikke vente med å ta i bruk verandaer og andre uteområder. Fylle hage og balkonger med krukker, kar og blomster. Men; det kommer og den beste tiden er nå, mener jeg, da!

Barnebarnet skal feires til helgen med familie. En herlig, liten kar med forkjærlighet for dinosaurer. Da er det gøy med muffins og dinosaur pynt. En ordentlig fin farmor-oppgave.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vi er ennå tidlig i det nye året og bursdagene i alle familier har startet. Alle blir ett år eldre – og noen minnes nære og kjære som ikke er her sammen med oss lengre.

Hos oss er barnebarnet først ut. Bursdager er merkedager man kan være sammen og feire. For i en utrygg verden med mye usikkerhet på mange kanter, er en bursdag verdt å feire.
Konflikter i relasjoner kan dessverre hindre samhold og felleskap, og kompliserte forhold gir ofte feiltolkede handlinger.
Men uansett tenker jeg at det viktigste er fred i hjerte og å være komfortabel med den du er. Ikke hva du tror vil imponere andre. Den fellen tror jeg mange av oss har gått i – jeg har ihvertfall gjort det. Det er noe befriende når du på en uselvisk måte setter deg selv først. For når du gjør det, har du så mye mer energi å bruke der det er nødvendig

Ha en super fin uke og husk at du også finner bloggen på Fb og på  Insta

Siste søndag i det gamle kjøkkenet. Neste søndag er det som en liten byggeplass her. Et lenge planlagt nytt kjøkken er snart på plass, og det er bare et ord å bruke for å beskrive følelsen: glede. Og glede er en følelse som setter i gang en tilstand av lykke. Både glede og lykke er godt å kjenne på når nyhetene nesten utelukkende består av dårlige nyheter. Jeg har ikke kapasitet til å ta inn alt som jeg hører på Dagsrevyen eller andre nyhetskanaler – det er bare vondt å både se og høre om krig, jordskjelv, sult og elendighet.

Det er også siste søndag på gammelt kjøkken med tilberedning av fastelavnsboller. For det er det jo i dag. Jeg kom på det da jeg fikk en snapp av venninne som sa jeg måtte nyte kaffe og fastelavensboller i dag (i mangel av en bolle-emoji, ble det en muffin)

Vi har det med det og at vi alltid skal understreke det vi skriver med en emoji. Hvor mye tid har jeg ikke brukt noen ganger for å finne den rette emoji til det jeg skriver, for å virkelig understreke og poengtere det jeg skriver. Det er vel egentlig ganske unødvendig, eller?

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Men uansett, jeg tok en titt i frysen og oppdaget at det lå boller der og krem i kjøleskapet. Så da blir det det, altså boller med krem og kaffe

Så da gjenstår det bare å ønske deg glede og lykke på denne fastelavensøndagen. Og kanskje den er nærmere enn du tror. Det behøver ikke være i form av et nytt kjøkken, men en tur i naturen for å oppdage de vakre lubne gåsungene og snøklokkene..det kan gi lykkefølelse, det

På  Fb finner du gruppen til bloggen og på Insta finner du meg som Rommet Mitt.