Prosjekt er prosjekt

Innsausa av forkjølelse måtte planer avlyses i dag🤧 Heldigvis ingen feber, så ganske oppegående, men siden vi ikke alltid vet hva disse basiluskene er, er det greit å holde litt avstand til andre – av hensyn til andre.

Bilde er ikke fra i dag, men viser hvilken årstid det er med no’varmt i koppen!

Prosjekt perfekt eller perfekt prosjekt? Ingen av delen, men et prosjekt er det.

Et prosjekt om å ha mindre ting lagret.
Når det er sagt, er jeg ingen samler, så det hoper seg ikke opp. Men som så mange andre har vi boder og bortsettingsplasser, og det er lett å sette ting dit. Ting som ikke er i bruk, men som opptar plass i skuffer og skap.
Så to dype skuffer i en gammel kommode med mange pynteting av forskjellig art, ble tømt med det formål at to skulle bli til en.

Alt ble lagt på gulvet, og jeg tok for meg hver ting og spurte meg selv om hvor lenge siden det var jeg hadde hatt den tingen framme. Hvis det var lengre enn jeg kunne huske, ble den lagt i en kasse, og om jeg kunne huske sist gang den var fremme, ble den lagt i skuffen. Etterhvert var skuffen full og ganske mange ting var i kassen, som skal ned i boden. Der skal den stå, og om jeg ikke savner noe av det etter en stund, går den til  «brukten»

Så dette var altså prosjektet. To skuffer ble til en, så kanskje det egentlig var et perfekt prosjekt allikevel? Det vil tiden vise.

Snart står et større prosjekt på gang og det blir ihvertfall perfekt – og som jeg ofte sier; å vente på en glede er også en glede, eller man kan si; å jobbe med og mot et prosjekt er en del av det perfekte resultatet🤩

 

Rommet Mitt på insta og på fb finner du nå gruppen med samme navn!!

 

Enklere blir det ikke

Små ting kan gi stor glede.

Små endringer kan gi stor forandring.

Se det store i det lille.

Tre ting jeg titt og ofte er bevisst på, og det har uten unntak positiv effekt. Så i dag – på tulipanens dag – har jeg selvfølgelig kjøpt en bukett. En liten glede som lyser opp i stua🌷🌷


Etter mitt siste innlegg ➡️Hvem er ansvarlig? er det godt å bare skrive noe så enkelt som det. Derfor vil jeg bare ønske deg en god januar-helg🌷❄️🌷

Hverken mer eller mindre☺️

Rommet Mitt  på Instagram

Hvem er ansvarlig?

❤️

Det ble et flachback i egen historie da jeg hørte om den tragiske hendelsen i Spydeberg, og min dypeste medfølelse går til familien.

Tankene om da vår sønn var på det samme kollektivet, stod med ett klart for meg. Det føltes ikke så langt borte, men det er allikevel ca femten år siden.

Jeg gikk til kommoden og dro ut skuffen hvor jeg mente jeg hadde permen. Permen som inneholder så mye dokumenter og papirer, skrevet av politi, advokater, tingretten, barnevernet, ungdomsskolen, leger, ruskonsulenter, behandlingsplasser, nav..ja, kort sagt mange. En ganske tykk perm har det blitt med historie, fakta og dokumenter.

Da vi fikk igjennom et tvangsvedtak på et snaut år, var jeg både lettet og glad – i den grad man kan snakke om glede. Jeg så fram imot at dette året (kanskje) kunne føre til endringer i livet for han.

På det året rømte han ca sju ganger – nesten en gang i måneden – og rusbruken eskalerte.

Første gang jeg fikk beskjed, skjønte jeg ingen ting: han er på tvang og klarer å rømme? Jeg husker ikke hva de svarte meg. Så skjedde det igjen og igjen. Vi foreldre var ute og lette og jeg undret meg over at ikke mere ble iverksatt for å finne han. De var en frustrerende tid. Han kom til rette, hadde noen uker på stedet, før han rømte igjen.
Men hvor svikter det på behandlingsplassen når ungdom klarer og rømme?

Og enda være: rømme å få et så tragisk utfall som vi har hørt om de siste dagene?

Hvem er ansvarlig?

Jeg har skrevet flere blogginnlegg oppigjennom årene om hvordan det har vært, og er, å være mamma til en rusavhengig. Noe av det kan du lese ➡️  Har jeg mislyktes som mamma? og  Livet og døden og Sorg uten en grav

Han er voksen nå, men for meg er han og vil alltid være min egen gode sønn💙

 

Mønsteret er monsteret

Små endringer kan gi store forandringer. Det er et motto jeg har hatt lenge. Det var ekstra morro å lese helt likt utsagn i mitt danske favoritt magasinet her om dagen: «Stor forandring gennom små ændringer»

Ja, jeg elsker gamle ting og og gammelt og nytt er ofte i skjønn forening her hjemme.

I denne sammenheng handler det om interiør, men i livet generelt kan små endringer gi store forandringer. Kanskje det til og med er på tide å gjøre en endring i det gamle mønsteret? Du vet, et mønsteret kan bli til et monster som man til slutt bare godtar, fordi man ikke har klart å bryte med det som alltid bare har vært sånn. Man er rett og slett ikke klar over at det er selve mønsteret som er blitt problemet.

 


I noen dager nå har det snødd og blåst i alle retninger. Jeg elsker det, og jeg elsker å gå tur i regnet, så snø er intet unntak. Godt skodd på både hode, hender og føtter, har både treningseffekten og rosene i kinnene blitt større❄️ Dessverre er det væromslag.  Er det klimaforandringer som gjør det så ustabilt, eller bare sånn som skjer noen ganger fra tid til annen?

Uansett, kjære leser, ønsker jeg deg en super helg der du er og om litt høres vi igjen☺️💻📖

 

På Instagram er jeg Rommet Mitt

Anger

I dag ble jeg rett og slett inspirert av dere andre flotte bloggere. Jeg tar innimellom en tur innom dere og leser hva dere skriver. Noen av dere blogger hver dag, noen flere innlegg pr.dag, noen av dere vil skrive opplevelsene deres så ferske som mulig..

Jeg skriver sjeldent hver dag, men jeg liker å skrive og har ofte brukt bloggen min som egen terapi, som f.eks  da jeg skrev Sorg uten en grav. I «om» delen kan du lese hva bloggen min primært handler om, og i dette stykke fikk jeg utløp for både mye sorg, men også frustrasjon.
Da jeg begynte å blogge i 2016, var innstillingen og tanken at skal bloggen min være interessant for andre, må jeg by på meg selv i både glede og sorg – folk kjenner seg ofte igjen i hva man selv opplever og erfare her i livet, og det i seg selv er en inspirasjon til meg.
Så takk til alle dere hverdagsbloggere som deler av dere selv – jeg håper vi fortsatt kan inspirere hverandre – og ikke minst takk til dere som leser, bloggere eller ikke. Jeg har ofte sagt det; uten lesere, ingen blogg☺️

 

Anger fører sjeldent noe godt med seg. Det føyer seg inn i kategorien bekymringer, og bekymringer fører heller ikke noe godt med seg.

Anger eller å angre, er noe vi alle har kjent på, tenker jeg, men kanskje vi litt for ofte forbinder det å angre med noe pinlig, en flause eller at noe ble sagt i affekt, sinne eller fortvilelse. Anger er ikke bare det.

Man kan også angre en handling som ble gjort med de beste hensikter. Man angrer fordi det ikke fikk det utfallet man trodde det skulle få eller ønsket.

Jeg har erfart det.
En handling med de beste hensikter, har ikke ført annet enn dritt med seg – og jeg angrer på at jeg forsøkte.

Det å angre er så ugjenkallelig – man får ikke gjort det ugjort, bare ta det med som erfaringer i livet. Livsvisdom er mer verdt enn alt, men det koster å få det. Det er ikke gratis.

Men det er bedre å angre på at man forsøkte, enn å angre på at man ikke forsøkte. Det er min konklusjon🧡

Ha en fin første mandagskveld i det nye året. Nå skal vinterskoene på og jeg skal gå meg en tur mens det mørkner🌟❄️🌟

Ro i livet

1.nyttårsdag og julebobla er over for denne gang. Noen har ryddet bort  jula, noen venter til trettendagersjul og andre – som meg – tar den litt og litt.

Den røde sløyfa rundt glasset er tatt vekk, men det røde lyset skal få brenne ned.


De hvite rosene ble kjøpt noen dage før nytt år og her får den røde sløyfa være på til lyset har brent ned, men juleduken er byttet ut.


På kjøkkenet er boksene med julemotiv byttet ut med kvern og en gammel boks – riktig nok rød, men det har nok heller med at det er « Tidemanns Rød Mixture»☺️Tre glasskrukker er halvfulle med små kaker. De får stå litt til. Hvor lenge tar du vare på det som ikke ble spist opp? Fryser du det ned for så å ta dem opp om våren og sommeren når du sitter på verandaen eller på stranden? Jeg kan ikke skryte av at jeg gjør det.


I gangen henger det bilde som skal henge hele året – lille sola vår – men konglekransen med lys, skal snart legges bort.
Men når adventsstaker og lysslyngene vi fyller hus og hjem med, både inne og ute, blir tatt bort, blir det fort mørkt i hver krok. Mørket er så innmari mørkt. Siden lys fordriver mørket, erstatter jeg adventsstaken jeg har i kjøkkenvinduet med en liten lampe når den skal bort. Snart – om ikke altfor lenge – er det morgensolen som fyller vinduet. Da behøver jeg ikke lampen.
Det er dit vi er på vei☀️


Den vakre madonnaen står støtt under glasskuppelen med et gammelt noteark og et par roser i keramikk. For meg er det en ro ved dette stillebene😌🌟Fra tysk betyr stilleben « stille liv» Syntes det var så fint. Akkurat det syntes jeg det er; stille liv.

Apropos dette med ro..ro inni deg, ro rundt deg, ro midt i «stormen».. Det er så viktig å gjøre det som gir deg ro og fylle deg selv med det som gir ro. Det er ikke sikkert at du har ro eller fred i livet akkurat nå. Kanskje du ikke ser noen umiddelbar løsning på det som føles vanskelig. Begynn i det små. Gjør mer av det som gjør deg glad❣️Jeg tror det ligger en «nøkkel» der for oss alle – ta den i bruk og nye ting vil åpenbare seg!

 

Følg meg gjerne på ➡️ http://Instagram.com/rommetmitt og ellers så ses vi når vi ses💻📖

 

En er nok, to er fint, tre er bonus

Når man skriver som jeg gjør, er det hyggelig å vite at det blir lest. Det er jo noe av poenget, tenker jeg. Et synlig tegn på det er antall klikk fra fb. Nå er det slik at det systemet har hatt en tendens til å henge seg opp, og derfor kan klikk fra fb stå i 0, selv om det ikke er det. Det er faktisk litt irriterende, om jeg skal være ærlig, og sløvt fra fb at det skjer. Andre bloggere som har erfart det samme?

Kjøkkenvinduet

Ute er det lite som vitner om snø og julestemning, men inne er det stemning. I kjøkkenvinduet er det både gammelt og nytt om hverandre – akkurat slik jeg elsker det❤️

Hadde en fin prat med en bekjent her om dagen – og det handlet ikke om vær og vind, for å si det sånn. Ikke for undervurdere vær og vind, altså, for vær og vind gjør sitt til at man alltid har noe å prate om med hvem som helst☺️ Men en skikkelig konstruktiv prat er godt for så mangt, og kan være med på å gi innspill og å kaste nytt lys over et tema. Vennskap av ulike slag er gode å ha og er like viktige på hver sine måter. De utfyller hverandre og dekker på hver sine måter det mottakeren har behov for. Det er ikke kvantiteten, men kvaliteten på vennskap det kommer an på!

En er nok, to er fint og tre er bonus☺️

Utrykket « hold av og hold om hverandre» kan lett miste sin betydning. Når det siste ofte og ikke følges av handling, er det bare ord. Fine ord, men bare ord.

Det nærmer seg siste dagen i dette året og jeg har aldri vært særlig tilhenger av nyttårsforsetter. Livet har lært meg at det er dagen i dag som gjelder, og hadde jeg visst hva livet skulle innebære når jeg ser mange år tilbake, hadde jeg ikke visst hvordan jeg hverken skulle klare det eller overleve.
Ønsker du å gjøre noe godt, gjør det i dag.
Ønsker du å ha det godt inni deg, så gjør det som å til for å få det.
Se aldri smått på deg selv og tro aldri at du ikke er viktig for noen.

Pepperkakeboller

Jepp, pepperkakebollene er super gode, og jeg skal nyte en eller to med kaffi og fortsatt julestemning i hjemmet – og i romjulen sier man ikke «god jul», men «gledelig jul», har jeg lært, så; gledelig jul til deg🌟🌟🎄🎄💝💝

 

Du finner meg også på Instagram ⬅️

Sterkere enn du tror!

Brødene står i ovnen og pepperkakene ligger nystekte på benken🍞🍞🍪🍪

Brått blir man minnet på at livets små selvfølgeligheter, ikke alltid er en selvfølge – og her om dagen var jeg er en av mange som måtte til legevakten😨

Jeg skulle bare gå min vanlige tur og det snødde å var så fint, men jeg visste at det kunne være glatt. Jeg er utrolig oppmerksom når jeg går tur i snøvær etter mildvær, men i løpet av et øyeblikk datt jeg, og tok meg for med venstre arm. Det var grisevondt og tårene spratt, men jeg kom meg på bena og fullførte turen mens smertene i håndleddet bare økte på. Jeg skjønte at det ikke var noen vei utenom enn å dra til legevakten.
Der var jeg ikke den eneste, for å si det sånn.

Turen gikk videre til røntgen og mens jeg ventet på resultatet, planla jeg hvordan ting måtte gjøres annerledes i jula HVIS det var brudd.

For en lettelse da jeg fikk beskjed om at det ikke var brudd! Nå er det bare å ta tiden til hjelp!

Både krus og kaker lett tilgjengelig på denne tiden

Men så til det som alltid opptar meg på denne tiden, fordi det går ubønnhørlig mot nytt år.
Alle vi kjenner har bursdag, det kommer en ny vinter, vår, sommer, høst – og så blir det jul igjen og merkedager hvor vi minnes.

Kanskje det er et faktum at jo eldre vi blir, jo fortere føles det som tiden går. Men det er heldigvis ikke sant, for tiden er tiden med sine tjuefire timer i døgnet – og ikke kommer den heller – den ER!
Noe av det vanskeligste for meg ved inngangen til et nytt år, er at det inneholder så mye jeg ikke vet om. Selvfølgelig er det best at det er slik.

Men du kan sikkert være enig med meg i at hadde vi visst hva vi skulle møte, hadde vi ikke visst hvordan vi skulle kommet oss igjennom det.  Det er det som er så fint med oss mennesker, at vi klarer å møte det utenkelige når det er der.
Og i etterkant er det jo det som er med på å gi livserfaring på godt og vondt, det gjør oss robuste og sterke – og man kan tilegne seg både mer empati, sympati og selvinnsikt i møte med andre mennesker – og når jeg ser tilbake, er det noe av det jeg er takknemlig for.

Husk, på vei inn i et nytt år, at du er god nok, bruk mindre tid på det du ikke kan endre, på enkelte ting du har prøvd og forsøkt nok, ta vare på dem som vil deg vel, gjør mer av det som gjør deg glad, fortsett med det gode du allerede gjør – for deg selv og andre – og ikke undervurder tid til deg selv. Og du vet; som oftes er vi sterkere enn vi tror. Det har jeg selv erfart!

Og med dette vil jeg ønske deg en fantastisk god jul, for først er det jul, og det er jeg takknemlig for🎄🌟❤️🎄🌟❤️

På instagram finner du meg også ➡️ Rommet Mitt

Er det ålreit å ljuge?

Joda, jeg var fast bestemt på å slutte med bloggen min da jeg skrev mitt siste innlegg i august i år. Jeg var ferdig, liksom. Jeg var så ferdig at jeg også slette fb- siden jeg hadde til bloggen min med samme navn. Men så skjer det jeg ikke forventet; det begynte å klø i tastatur- fingrene. Så jeg tenkte: hvorfor må jeg være så bastant..SLUTTE å skrive, så derfor kjære leser er jeg her igjen med mine små og store refleksjoner om mangt og meget. Noe er kanskje interessant og hyggelig for deg og kanskje ikke for andre.
Og det er det som er så fint; noe fenger den ene og noe fenger den andre! Så her er jeg igjen!

 

Du deilige desember med din deilige adventstiden🎄🎄 Til glede for noen og for mye stress for andre. Men hva hjelper det å stresse og hvorfor gjør vi det, i så fall? Er det bare sånn det er? Hmm, nei, tror ikke det. Det er vel hva man gjør det til, velger jeg å tro.

Så sant jeg kan, hører jeg på podkasten «Julestemning» på nrk hver morgen med en kaffikopp. Det er så mye hyggelig, gøy og koselig. I dag snakket de om julestresset med en psykolog, og når vedkomne sier det er ok å ljuge når man blir invitert på forskjellige ting før jul for å slippe å dra, reagerer jeg.
Er det ålreit å ljuge?
Jeg tenker, hvorfor kan man ikke takke nei? «Takk for invitasjonen, men det passer ikke»

Det man sier skal være sant, men man behøver ikke si alt som er sant. Er ikke det en fin regel, da?

 

Takk til deg som har lest 📖 og fortsatt go´ advent🌟🌟

Rommet Mitt  på insta😊

Overraskende lite respons

Det er utrolig godt med disse vanlige dagene, er du ikke enig? Dager uten at det helt store skjer – hverken av glede eller sorg, nedtur eller opptur.

Men du vet, disse dagene er like viktige som alle de andre – kanskje viktigere! For det er hverdager og dem har vi flest av.

 

Når solen går ned om kvelden, er det godt å kjenne takknemlighet i hjerte forat dagen har vært EN HELT VANLIG DAG!

 

Mitt forrige innlegg, Prosjekt på statens regning gav meg overraskende lite respons, både på nettstedet, men også på bloggens fb side – bortsett fra (så langt) viktige og engasjerende kommentarer som betyr veldig mye. Engasjerte kommentarer betyr alltid mye og blir ALLTID verdsatt og satt pris på💚

Men kanskje temaet for innlegget er for tungt? Det angår ikke meg? Det handler bare om de narkomane, så det er ikke så viktig? Jeg har nok med meg og mitt? Jeg kjenner ingen rusavhengige, så jeg bryr meg ikke!

Vi har alle våre ulike interesser for ulike temaer, men at det ikke var mer interesse for at Norge går i gang med et femårs prøveprosjekt som går ut på å gi lovlig heroin – som i utganspunktet har gjort mennesker syke og avhengige – kan nok også handle om uvitenhet (kanskje) Forstår vi egentlig hva det betyr? Å bli behandlet med det som i utgangspunktet ødela livet!?

Men dette gjøres altså på statens regning, i stede for å gi et fullverdig medikamentfritt behandlingstilbud med sterkt ettervern til å leve det “normale” livet. Til å leve alle disse dagene uten at det helt store skjer, hverken nedtur eller opptur, hverken sorg eller glede. Bare det vanlige livet.

Men det vanlige livet består også av sorg og glede, opptur og nedtur! Det blir tatt fra en gruppe mennesker fordi politikerene har gitt opp og velger den enkleste løsning for seg selv; behandling med det stoffet som i utgangspunktet har ødelagt alt.

DET burde ihvertfall være et tankekors uansett hvilke forhold du har til tematikken rus og narkomane.

🍀💚🍀

 

Rommet Mitt på fb og Rommet Mitt på instagram😊