Hjelp meg

I går satt jeg ved frokost bordet med kaffen og tenkte.

Noen ganger filosofere jeg mer over ting og tang enn andre ganger, og jeg kjente på en trang til å bidra med noe. Jeg tenkte på bloggen min, på fb-siden min, Rommet Mitt Elise Linnea , hvor jeg i noen år nå har skrevet om livet, vært ærlig om det vanskelige, men også delt det som er lett og enkelt. Jeg vet at innleggene mine, hvor jeg har vært ærlig og åpen om temaet «rus», har nådd mange. Tilbakemeldingen har fortalt meg om takknemlighet for åpenheten, mennesker som har kjent seg igjen i sorgen, kjærligheten OG gleden. Man elsker over alt på jord – uansett.

Jeg har delt viktigheten av at hode og hjerte samarbeider, uten at jeg har sagt at jeg klarer det 100% selv. Jeg er i en prosess. Jeg har skrevet om mellommenneskelige relasjoner og jeg har skrevet om at de minste ting kan gi de største gleder.

Men der jeg satt ved kjøkkenbordet og lurte på om jeg kunne bruke siden min og bloggen til noe mer, begynte jeg å tenke på alle som er så flinke til å finne prosjekter de samler inn penger til, og brått visste jeg det!

Det går mot jul, og jeg elsker det. Men det er ikke slik for alle, og jeg har selv kjent på det – fordi julen forsterker alle følelser. Det koselige blir koseligere, gleden blir større, felleskapet blir sterkere, men det triste blir tristere, sorgen blir større, håpløsheten blir enda mer håpløs og savnet etter de som ikke er der, blir større.

Jeg vet om et sted som betyr mye for mange, hele året, hver måned, hver uke og hver dag.

Jeg ville starte en innsamling til et sted hvor det er et felleskap, et sted du kan komme til uten en krone i lomma, et sted hvor du kan få praktisk hjelp ved akutte behov, til et sted som ser det lille ekstra.

Varmestua i Fredrikstad er en slik viktig møteplass. Og innsamlingspengene jeg er i gang med å samle inn, går uavkortet til dette stedet.

Kanskje du overhode ikke har et forhold til noen som er i behov av en slik plass, kanskje det er en ukjent verden for deg, men kanskje du allikevel kan se at for noen er det et holdepunkt i hverdagen og en viktig del av livet.

Jeg håper du vil være med å hjelpe meg, dele linken jeg har lagt med, og på den måten samle inn og gi Varmestua i Fredrikstad en julegave. Jo flere som deler, jo fler får muligheten til å være med og fortere når vi målet💓

https://spleis.no/s/varmestuafredrikstad

 

❤️❤️

Bud og regler.

I dag har jeg vært nede i kjelleren å tatt en titt i julekisten. Jeg tenkte å minimerer pyntingen i år. Ikke fordi jeg har mindre lyst til å pynte – tvert i mot – jeg elsker tiden før jul, kikke i magasiner, få ideer og hente inspirasjon – men jeg tenkte jeg skulle prøve meg på litt sånn «less is more». Men kisten er full av jule-ting. Ting som guttene laget da de var små, ting jeg selv har laget, ting jeg har kjøpt, gamle ting og nye ting og ting med affeksjonsverdi. Julen er jo en tid for tradisjoner, og tradisjoner har blitt viktigere og viktigere for meg ettersom tiden har gått. Og det som er så fint, er at det aldri er for sent å lage tradisjoner. Og jeg har laget to nye med oppstart i år.

Bilde er fra i fjor på denne tiden. Jeg syntes det var litt tidlig med rød julestjerne, så da var den rosa et hyggelig alternativ i november.

Men for mange er det ennå tidlig å tenke på julen. Vi er så forskjellige der. Det viktigste er å ha det hyggelig med det du gjør når du gjør det. Og enda viktigere er det at du får være deg, og jeg får være meg. Vi har alle så forskjellige måter å uttrykke oss på, men når personligheten får komme fram, trenger vi ikke å sammenligne oss med hverandre.

Så må jeg bare helt på tampen dele noe jeg tenkt på her om dagen. Ordet «regler» kan virke litt ulikt på oss mennesker. Ikke alle liker å bli fortalt hva de skal gjøre og ikke, mens noen syntes det er helt uproblematisk. Men regler er til for og holdes. Som de ti bud i Bibelen. De ble gitt oss mennesker som gode leveregler, og tenk om ALLE hadde holdt bare tre av dem: du skal ikke stjele, du skal ikke lyve, du skal ikke drepe.

Tenk deg hvordan verden hadde sett ut da!!! Egentlig ganske enkle regler, eller bud, om du vil, spør du meg.

Og grunnen til at jeg tenkte litt på dette med regler, er jo at vi hører mye om «smittevernsregler» i disse dager. Kunne vi bare fulgt reglene som blir anbefalt, så kunne det bli litt lettere for oss alle. Regler og bud blir ikke gitt oss for å gjøre livet surt og vanskelig, nei, tvert om, faktisk.

Det var gode anbefalinger og ikke drepe, lyve og stjele, (selvom de ikke akkurat har blitt fulgt), og det er gode regler å holde en meters avstand, gå med munnbind på bussen, bruke håndsprit og være hjemme ved sykdom. Til det beste for oss alle. Sånn – da fikk jeg med meg det også – ha fortsatt en god kveld, denne kvelden i november.

 

Hode og hjerte

Høsten er mangfoldig og rik på variasjoner. Fra en regntung og grå dag, til sol og lys neste dag. Litt som livet selv: variert og mangfoldig.

Vi går definitivt mot jul og forberedelsene som hører med. Og da jeg var en tur på Stoff&Stil i går, var det så mye fine stoffer med julemotiver at jeg gikk helt i ball av alt jeg kunne tenke meg å både gjøre og lage – men det gjelder å holde hode kaldt og hjerte varmt, og beholde fokuset på hvorfor jeg var der i utgangspunktet. For jeg fikk nemlig spørsmål fra min yngste sønn om jeg kunne sy et sengeteppe til han – det vil si: til traileren han kjører i jobben sin. Og det er klart jeg ville, så ut på butikken bar det, og derav all inspirasjon til julen🎄🎄

Apropos hode kaldt og hjerte varmt. Det gjelder ikke bare i en butikk full av inspirasjon, men det viktigste å ha fokuset på. Det er ikke alltid hode og hjerte samarbeider, og det kan til tider være slitsomt. Hode sier nei, og hjerte sier ja – eller omvendt.

Først når disse to spiller på lag, kan både spenninger og vondter i kroppen slippe tak, og man kan være tryggere på at avgjørelser i både lette og vanskelige situasjoner, er de riktige.

Lykke til med å øve på dette, og har du kommet dit: bra jobba!!

Så vil jeg ønske deg en god dag – lillelørdag allerede – så derfor også god helg..siste i oktober, første i november, med disse tankene formet i et dikt:

 ❤️

I mitt innerste rom

Finnes det tanker bare jeg vet om

noe deler jeg med deg

men det meste er i mitt rom

der inne

hvor jeg er meg

der inne i mitt innerste hjerte-rom

♥️

ele`20

RommetMitt på instagram!

Riktig valg, god helse

I dag har jeg bare lyst til ønske akkurat DEG en riktig god helg.

Er du som meg og lurer på hvor dagene blir av? Jeg syntes tiden går så fort, og ikke før det er mandag, er det blitt fredag igjen☺️

Jeg har ofte fine naturopplevelser når jeg går tur i marka. Det er så vakkert med alle fargene som dekker stien med alt løvet som har falt fra trærne, og løve som ikke har falt ned, blir som et dekke over stien på himmelen.

Jeg blir minnet om hvor fantastisk skaperverket er, og jeg blir minnet om at jeg – vi mennesker – er en del av dette skaperverket. Vi er jo kunstverk, skapt av Gud med unike og fantastiske evner som er helt enestående for hver enkelt av oss.

Tankene for også vandre fritt når jeg er ute og går. Tanker av glede og takknemlighet, men også tanker om det som kan være tungt og vanskelig. Det gjelder og sortere tankene fra realitetene, og være fokusert. Og ofte kommer man til en mental skillevei, hvor man må ta noen valg. Det kan være om mange ting – fra de helt enkle og lette, til de mere tunge og alvorlige. På bilde over ser du at jeg ikke kunne gå rett fram, og noen ganger her i livet går ikke den mentale veien rett fram, man blir tvunget til å velge. Heldigvis visste jeg om jeg måtte ta til høyre eller venstre for å komme hjem. Det var et lett valg.

Mentale valg, derimot,  er ikke alltid like lette. Men ikke umulige. Man trenger bare litt lengre tid til å tenke, bearbeide og overveie valget og valgene vi har i de gitte situasjonene – for så gjøre det som er rett for deg – så langt man evner og ser🧡

Jeg ønsker deg lykke til med de valgene du måtte stå innfor akkurat nå, og jeg håper du får en fin og god helg🌼

Ser du fargene utenfor kjøkkenvinduet mitt?

rommetmitt finner du på både instagram og fb.

Fri

I dag viser høsten seg fra sin beste side..regn og vind som får de vakre høst-bladene til å fly av gårde med vinden. Alle fine dager med vakker lav sol om høsten er nydelige, men ruskevær har noe vakkert over seg, det og.

I dag er jeg litt i det filosofiske hjørnet, og tenker en del på dette med kjærlighet. Hva er kjærlighet for deg, og hva ER kjærlighet?

Er det bare berusende gode følelser, eller noe langt dypere?

Jeg tror kjærlighet er noe dypere, som ikke lar seg blåse så lett vekk, som løvet om høsten, og i Bibelen står det mye fint om kjærlighet, blant annet:

«Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig. Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget, er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde. Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten. Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.»

Det er bare en betingelse: kjærligheten må være tilstede. Kjærligheten gjør ikke, og er ikke alt det som er beskrevet her, om den ikke er tilstede i livene og handlingen våres.

Roser på hell, men enda vakre

Jeg hørte her om dagen en som sa noe sånn som at: «ved å gjøre mindre, kan du få utrettet mer» Jeg syntes det var genialt sagt. Mange ganger stresser vi rundt oss selv og andre i tanker og handlinger, men ved å stresse ned, lytte til vår indre stemme, eller hjertet, kan vi faktisk få utrettet mer, rett og slett ved å gjøre mindre. Kanskje la kjærligheten råde litt mer i hjertet?

En annen ting med kjærligheten er at den er ikke kontrollerende, den er tillit til å sette fri, kjærlighet er å bli satt fri, og kjærlighet er å være bundet til en åpen hånd.

Kjærlighet er med andre ord en fantastisk ting – eller rettere sagt: en fantastisk følelses – og om den fikk være vår ledetråd i alt vi gjør, hadde nok både valg og avgjørelser sett annerledes ut mange ganger.

FraHjerte

Bedre føre vàr enn…

Jeg er en person som svært ofte lever etter «føre vàr prinsippet»..jeg vil være i forkant av det jeg tror måtte komme. Ta det før det kommer, liksom, selv om det ikke er sikkert at det kommer, om du skjønner.

I dag tok jeg en beslutning angående en helt spesiell sak om å ikke være føre vàr. Det var ikke helt lett, men da beslutningen ble tatt, var det som ti kilo datt av meg.

Jeg forstår nå at det å alltid være føre vàr – eller alltid praktisere «føre vàr prinsippet», har gjort meg veldig sliten.

Da jeg i dag valgte å la det ligge, kom energien. Blomster, lys og servietter ble kjøpt, tapet, lim og det som trenges for å tapetsere en betong-vegg, ble handlet inn, gulv ble vasket, boden ble ryddet..ja, i det hele tatt en dag full av energi – og det er ingen selvfølge – men så herlig.

Noen ganger må man bare slippe taket og tenke at det som kommer, det kommer, men det er ikke her akkurat nå, så derfor vil jeg bare nyte nuet, gleden, energien og den gode følelsen.

Har du prøvd å slippe tak? Jeg sier ikke at det er lett, men når du klarer det, kjennes det så godt ut. Lykke til❣️

Så herlig å bare nyte den gode følelsen

FraHjerte

 

 

En helt vanlig søndag..?

Det er jo en helt utrolig kjedelig overskrift hvis jeg har som mål å få deg til å lese. Men noen ganger kan den kjedeligste overskrift rommet et stort innhold.. du må bare gidder å lese gjennom det.

Jeg venter min mor innom etter at hun har vært i kirken. Da tar vi «kirke-kaffe» i sammen og har en hyggelig stund og da er det gøy å skilte med no`ferskt hjemmebakt..! Som fletteloff!!

Fletteloffen klar til heving før pensling og steking

Ikke at jeg var spesielt opplagt i dag, men noen ganger skal det bare litt inspirasjon til fra en venninne på snap, og vipps: der var jeg i gang.

Har du det sånn innimellom..litt sånn at det er ikke så mye som betyr noe..bare dine nærmeste  har det bra, er det ikke så farlig med deg selv..? Det er en farlig grøft å falle i, og derfor viktig at du kommer deg opp – fordi du er du og betyr ALT for noen.

En enkel liten snap fra venninne i dag hvor hun fortalte hun skulle lage fletteloff – og jeg ble inspirert til det samme☺️

En veldig liten ting, men svært ofte er det lite som skal til..man må bare ha noen som ser. Det kan være den lille sms`en, en telefon, det kan være  spørsmålet: «hvordan har du det?» Vi kan aldri regne med at det er den som trenger hjel som ber om den – noen må se, og ha tid til å lytte.

Men her er altså resultatet av min fletteloff..

..og jeg er så glad forat jeg lot meg inspirere av en så liten ting.

La deg inspirere i dag av de små tingene. En tur i marka, en sykkeltur, en kaffe, lage fletteloff🥖😊lese, håndarbeid ..være DEG

Men kanskje kan DU kan være med på inspirer noen i dag som trenger det..? Det skal så lite til🧡

 

 

 

Du har det i deg.

Ja, det går ubønnhørlig mot høst, og 1.september regner vi som første høstdag. Men visste du at meteorologene ser annerledes på det? De regner at når døgnmiddeltemperatur ligger på mellom null og ti grader og temepraturtendensen er fallende over en viss periode, ja, DA er det høst🍁🍁 Eller man kan rett og slett bare ta hver dag som den er med det været det er..men absolutt interessant informasjon, syntes jeg.

Lyng hører med når høsten melder sin ankomst..

 

I et hjørne på kjøkkenbenken står noen av Norges glassene jeg fikk av min yngste sønn her om dagen, og jeg syntes at lyng er med på å skape den helt koselige stemningen på kjøkkenbenken.. Fra Hjerte på instagram, om du har lyst til å se mer av bildene mine.

🍂🍂🍂🍂

Har du noen gang opplevd at andre har et syn på deg som du ikke kjenner deg igjen i? Du vet, det du formidler blir ikke alltid oppfattet slik som du hadde tenkt det skulle, og det kan være ganske vondt. Vi har nok alle opplevd det en eller annen gang, på en eller annen måte, og det er ikke godt, det gir ingen god følelse. Dine gode hensikter og intensjoner blir satt spørsmålstegn ved, og uten at du vil det, blir du svar skyldig på ting du ikke trodde var mulig å misforstå.

Ofte handler det om å stå opp for seg selv, tørre å sette de riktige ordene på situasjonen, og ikke bli liten og redd. Jeg har det i meg – du har det i deg – det må bare hentes fram.

..og selvfølgelig på verandaen.

Ønsker deg supre dager i startgropen på september, og husk: du har det i deg når noen prøver og fortelle deg noe annet🧡🍁🧡

Det usagte kan bli misforstått

Så er det august, da, og hva var det jeg hørte her om dagen om august.. At det er sommeren som går  mot kveld og høsten som begynner å våkne..Tror det var noe sånn – syntes uansett det var så fint beskrivende. Og det er noe med hvordan ting blir sagt..»uff, nå går det mot høst«, eller, «nå går det mot høst og tenkt på alle fargene som snart viser seg i naturen» Tonefall og fokus er viktig.

Nydelig sommerdag i går.

Det er viktig å tenke på i mange sammenhenger hvordan ting blir sagt. En og samme ting kan bli sagt på ulike måter.

Det usagte kan bli misforstått. Det som skulle vært sagt, forblir usagt, fordi det ikke er rom for å lytte til det som ennå ikke er sagt.

🌼🌼

For meg er høsten en av de vakreste årstidene – selvom jeg elsker våren og sommeren med alle sine sysler med blomster i krukker og kar. Men høsten er roligere. Vi MÅ liksom ingen ting. Vakre, rolige turer i marka, med de nydeligste farger i naturen, er som balsam for sjelen. Sånn kjenner jeg det.

🧡🧡

Så vil jeg ønske deg en god ny uke – denne første i august.

 

Fra Hjerte

Det siste blogg-innlegget..

..kommer på den minneverdige 8.mai dagen.

Den fortjener et eget blogg innlegg. For det er ikke en helt vanlig dag i mai. Det er frigjøringsdagen. Dagen da Norge igjen ble et fritt og selvstendig land. Fri fra okkupasjonen av tyskerene, deres ødeleggelser og maktmisbruk.

Kan vi som ikke opplevde det egentlig forstå det? Min generasjon har ikke opplevd det, men generasjonen før meg. Min mor.

Min mor og meg på 17.mai i fjor

Det er på en måte fascinerende å høre når hun snakker om det. Hun kan fortelle at hun satt på bestemorens fang mens flyalarmene gikk og de måtte søke tilflukt i kjelleren. Hun minnes at bestemors fang var så trygt og godt – min oldemor.

Hun minnes hennes egen mor – min mormor, som jeg husker så godt. Hun var enke med tre små barn. Mistet sin mann da min mor var ca fem måneder. Og hva gjorde hun – uten det fantastiske sosiale hjelpeapparatet vi har i dag – for å få endene til å møtes? Hun vasket tyske uniformer, strøk og brettet, for å få mat på bordet. Min mor har fortalt at hennes mor kunne tre, fire tyske ord uten at hun helt visste hva de betydde, og de sa hun en gang da hun var sint til en av soldatene. «Du bist ein teufel» Heldigvis så soldaten i nåde til mormor. Han skjønte kanskje at hun ikke visste hva hun sa. Jeg smiler hver gang mamma forteller meg dette. Min mormor var tydelig både sint og irritert på dem som kom å tok fra både henne og alle, deres kjære land, friheten, selvstendigheten og maten på bordet og ødela hele tilværelsen, samtidig som nøden tvang henne til å jobbe for dem for å få mat til seg og barna.

Min mor var yngst. Hun var tre år da krigen brøt ut og åtte da den var over.

Hun er også siste generasjon som har opplevd den og kan fortelle om den.

Hun husker gleden hos alle da nyheten om at tyskeren hadde kapitulert. Hennes tant løp opp på loftet og hentet ned alle de norske flaggene som hadde ligget bortgjemt i fem år. Alle fikk vaie fritt, og ingen skulle igjen få tvinge henne til å gjemme dem bort. 

Vi skulle vært mye flinkere til å heise flagget vårt ved hver eneste anledning – med stolthet, glede og ærbødighet. Det har ikke alltid vært en selvfølge å få lov til å flagge – og når det selvfølgelige blir tatt fra oss, blir det ennå viktigere når det igjen er mulig – og man setter enda større pris på det. Se bare på korona-krisen..En bagatellmessig sammenligning, men så herlig å få gå til frisøren igjen, eller få sitte på en cafe og nyte en kopp kaffe. Det selvfølgelige ble borte for oss, og for åtti år siden ble det selvfølgelige, som å få heise flagget, tatt bort. Ikke rart gleden var stor når det igjen var lov. Balkong-flagget vårt skal ihvertfall på plass🇳🇴🇳🇴

Dagen er verd å flagge for

Forstår vi hvor heldige vi er som er født og oppvokst i dette herlige landet med demokrati og ytringsfrihet? Hvordan skal vi klare og holde historiene og opplevelsen levende fra dem som har opplevd det til yngre generasjoner? Og hvordan skal den yngre generasjonen klare å forstå hvor viktig friheten vår er, demokratiet vårt, ytringsfriheten vår? At vi er selvstendige og ikke underlagt noen andre?

2.verdenskrig er en skamplett i historien. Må det ikke bli fler, og må historien aldri få gjenta seg. Mange «gale» statsledere sitter ved makten og kan utføre skremmende ting. De eier hverken hjerte eller omtanke for sitt folk, og med et kaldt og ufolsømt hjerte, kan grusomme ting skje. Se bare på historien med den tyske fører. Grusomhet er fravær av godhet – og når godheten er borte, er det grusomheten som råder. Dessverre, men sant. Der det er ærgjerrighet, griskhet, egosentriskhet, korrupthet og selvgodhet som råder, er det fravær av kjærlighet. Hadde kjærligheten fått komme først, hadde ikke det andre vært, fordi kjærligheten er STØRST. Kjærligheten tåler, utholder, tror, samler, forener og får fram det beste i menneske. Så hva er en statsleder, president eller konge og statsminister uten kjærlighet?

Jeg er så glad forat vi enda synger nasjonalsangen med innhold som:

«Norske mann i hus og hytte, takk din store Gud!

Landet ville han beskytte, skjønt det mørkt så ud«

Jeg så glad forat mange ber for landet vårt. Som ber for Konge, regjering og storting, og jeg tror ikke at det har gått upåaktet bort hos vår Herre. Jeg tror at nettopp på grunn av alles bønner, har Gud holdt sin hånd over land og folk – og fortsatt vil gjøre det – fordi mange ber, spesielt generasjonen før oss. Men når den ikke er mer og hverken kan be eller formidle krigens grufulle hendelser, blir det opp til oss.

Må vi alle ta det alvorlig og kjenne på ansvaret.

Frihet, demokrati og alle godene våre, er ikke en selvfølge.

 «Gud signe vårt dyre fedreland»

♥️♥️🇳🇴♥️♥️

 

 Instagram