Hekseskudd og grytidlig

Heiii og velkommen mars! Du er såå etterlengtet og velkommen der du bærer med deg bud om vår med dine knopper på nakne grener og snøklokker og krokus som titter opp av snøen i en solvegg eller brøyter seg vei gjennom vissent gress – for nå er det LIVET som teller!

Til en observant leser, vil du se at dette innlegget er skrevet grytidlig i dag. Da jeg våknet litt før fire ved at smerten i ryggen tok tak igjen etter noen timers søvn, tenkte jeg det var bedre å stå opp, varme en kopp med melk og honning og sette seg til å skrive. Det er ganske ironisk at jeg skulle få hekseskudd i ryggen i går, fordi jeg begynte å føle at formen min ble bedre etter noen dager på sofaen. Jeg fikk lyst til å ta en av treningsøktene mine og mitt i en knebøy sier det altså bare «pang», og der stod jeg og kom hverken opp eller ned med en smerte som får tårene til å sprette fram i øynene. Det eneste jeg tenkt var «filler`n, ikke nå igjen» Jeg har altså hatt det før oppigjennom og vet at det tar den tiden det tar, noe som er litt ekstra kjedelig siden jeg allerede har vært liggende i noen dager.

Men nettopp da er det så fantstisk å bare bruke tiden – ikke til å klage på noe, men se det store i det lille. Våren er på vei, lyset tar mer og mer plass, sette seg ut med teppe over bena og nyte solstrålene som etterhvert vil bli varmere og varmere, og ta det som det kommer, og bruke energien på det positive – det i seg selv gjør jo godt!!

Og dette er det jeg kan se fram i mot, for slik så litt av verandaen ut i fjor🌺🌺

 Jeg ønsker deg en spesielt god mars i år. Vi vet jo ennå ikke hvor lenge vi må leve med korona-restriksjoner, så i år er det viktigere enn noen gang å se det store i det lille.

Lag deg selv gode øyeblikk og nyt de mulighetene du har – og får.

🤎🌷💙🌸🧡💐❤️🥀

 

 

 

Følge meg gjerne http://Instagram.com/rommetmitt

 

Fjernt, men nært

Ny uke nye muligheter . Kan du tenke deg en mer kjedelig åpning på en innlegg…? Men allikevel sant. Helgen virker langt unna på en mandags formiddag.

Hvor er fokuset ditt denne uken? Skal du gjøre det beste ut av situasjonen eller grave deg lengre ned i ting du ikke forstår?

Skal du denne uken være fokusert på problemløsning, eller skal du la problemene få enda en uke på seg til å vokse?

Det er viktig å komme til bunns i ting – men ikke for en hver pris, eller?Hvis du har et plaget og urolig sinn, er det av en grunn, og da må man tørre å gå i dybden for å finne ut av det. Det går ikke å bare rote litt i overflaten – roten til problemene er dypere enn så. Og det kan være en stor jobb å komme til bunns i det. Og det er her valget står: gå til bunns eller godta at jobben blir for stor – og dermed akseptere situasjonene.

Noen mennesker forsøker å si noe med sin stillhet. Men jeg tror at de som ikke forstår din stillhet, vil heller ikke forså ordene dine.

Men når alt kommer til alt, er det oss selv som må finne ut hvordan vi vil håndtere det som er i livene våres – av det gode og det som ikke er godt. Og når man har funnet ut av det, så kan man gå videre 🤎

Ønsker deg en strålende god uke – og vipps: så var det helg igjen😊

Hva er LENGE..?

Begynnelsen på februar, og hvilken vei går det, folkens? Jo, det går FRAMOVER.

Mot hva da? Mot VÅREN.

Det er ikke lenge til vi kan kjenne på vårfølelsen, sitte i solveggen å kjenne at solen varmer litt i kinnene, eller ER det lenge til? For hva er egentlig lenge? Er det rett og slett graden av utålmodighet som definerer hva som er lenge?

Men uansett, så går det alltid framover. Vi er alltid på vei MOT noe. Livet står ikke stille!

Selvom det er ganske så kaldt – akkurat som det skal være i februar – er det nydelig å se solen. Det gjør noe med sjel, kropp og humør.

Og spesielt nå i disse tider er det viktig å gjøre noe godt for seg selv – om det så kun er å gå en tur i flere minusgrader. Man angrer aldri på at man går en tur – ikke jeg ihvertfall.

Jeg så en film her om dagen, og der var det en som sa: «det er mer lærdom i tap enn seier» Det syntes jeg var så bra sagt og veldig sant.

Det ER mer lærdom i tap enn seier, for ved tap må man skjerpe seg og finne ut hva man kan gjøre på en annen måte, slik at det blir seier neste gang. Du skjønner kanskje at dette ble sagt fra en trener til laget sitt, men det kan fint overføres til livet generelt.

Når vi går på en smell – for det gjør vi alle på ulike måter – blir man utrolig takknemlig når livet blir lettere og lysere. Jeg tror at gleden ved de gode dagene blir større fordi man vet hva nederlag er.

Den gamle stolen har virkelig ikke tålt å stå ute, men blir liksom sjarmerende på sin måte. Snart – men ennå en god stund til – skal dette hjørnet på verandaen bli fylt med nydelige vår og sommer blomster. Og i mellomtiden er det vinteren som skal få ha sin rettmessige plass her❄️❄️

Alt godt til deg, denne første uken i februar!!

 

Potet, egg og kaffebønner

Dette innlegget handler ikke om mat, så du må nesten lese det ut for å finne meningen bak overskriften…☺️

Jeg liker å høre på en amerikansk kvinnelig predikant når jeg går tur, eller når jeg rett og slett trenger noe for å lede mine egne tanker bort. Hun snakker om hverdagslivet  – med Gud – og det er en fin ting, fordi det er hverdager det er flest av – og det er også da man trenger Gud mest, tenker jeg.

Men uansett om du tror på Gud eller ikke, så er denne historien full av god visdom og klokskap.

Hun sier i begynnelsen av sin preken at hun vil fortelle en historie om poteten, egget og kaffebønnene.

Jeg spisset ørene, der jeg gikk med øreproppene på plass, og var spent på hva som ville komme.

»En datter gikk til sin far for å få hjelp. Livet var tøft og problemer av ulike slag tårnet seg opp og hadde blitt til fjell. Hun syntes det var vanskelig å takle omgivelsene og relasjonene, både på jobb og privat. Faren hennes var en livsklok mann, og da han hadde hørt henne ut, begynner han, uten og kommentere alt hun hadde fortalt, og fortelle om poteten, egget og kaffebønnene.

De ble lagt i hver sin gryte med like mye vann over seg, på hver sin kokeplate med like mye varme. Da det begynte å boble i vannet, gikk det tjue minutter før kasserollene ble tatt bort fra kokeplatene sine.

Poteten, som før den ble lagt i vannet, var hard med ett skall som lett kunne skrelles av, hadde nå sprekt i skallet og var myk inni. Ja, den gikk nesten i oppløsning, men det kokende vannet var inntakt.

Egget, som alltid hadde hatt et glatt skall, men som var svært myk og bløt inni, var nå fremdeles hard utenpå, men det var blitt svært hardt inni. Men det kokende vannet var også her inntakt.

Men hva med kaffebønnene? Hvordan var det med dem?

Jo, vannet var inntakt, men hos dem hadde det forandret farge og gav fra seg en nydelig både smak og duft.»

Poenget er at vanskeligheter vil alltid komme i livet – i større og mindre grad og i ulike «former og farger» Men hvordan tar jeg det og hva gjør jeg med det? Blir jeg som poteten hvor skrellet sprekker og jeg blir som et aspeløv som nesten ikke klarer å stå oppreist?

Eller blir jeg som egget, som beholder sin harde fasade men som blir så hard inni seg at ingen får slippe inn?

Eller blir jeg som kaffebønnene som forandret omgivelsene og gav fra seg både smak og duft?

Hvem vil du være? Jeg vil være som kaffebønnene.

Mine opplevelser i livet skal ikke få knekke meg, men jeg vil være som kaffebønnene som forandret vannet – omgivelsene – og gir fra seg både smak og duft – jeg vil at mennesker skal trives i mitt nærvær, og at mine erfaringer kan få være til hjelp for andre.

Lykke til, og du, ha en super god og fin siste uke i januar, og selvfølgelig må jeg jo ha med et bilde av kaffekvern som står hjemme på kjøkkenbenken😊🌟❣️🌟

Roen i uroen

Ingen ting kan være så inspirerende som å blogge når jeg sitter på en cafe.

I dag er en sånn dag. Jeg er på min favoritt cafe i byen jeg bodde i fem år, mens jeg venter på mannen min som måtte et ærend hit i dag.
Da jeg fylte 50, leide mannen min cafeen som en overraskelse til meg. Den har det helt unike som skiller den ut, med sitt vakre interiør og utseende.
Utenfor er det «hustri» og kaldt. Ikke som om det er mange minus grader, men kaldt og på vippe-punkt mellom minus og pluss. Med andre ord: verken fugl eller fisk.

  Allikevel er det fantastisk med fyr i ovnen – og heldigvis var bordet foran den ledig.
Jeg får virkelig tid, mens jeg venter, til å samle både tanker og undringer over en kopp kaffe, og det er ofte disse små øyeblikkene som gir klarhet.
Kanskje du lenge har tenkt på en spesiell ting eller sak. Det kan ofte være vanskelig å finne roen, slik at man kan samle seg og lytte til kroppen og kjenne etter hva den sier.
Unn deg den roen du trenger i dag til nettopp det. Det behøver ikke være lenge – det kan kun være de minuttene over en kaffe på en cafe eller hjemme eller der du kan finne roen mens du lukker ute verden noen få minutter.

🧡❤️💚💙

Feilslått

Det er ganske tidlig morgen når jeg setter meg til å skrive. I min nye røde pysj med hvite prikker som var julegaven fra mamma, snøen som ennå ligger hvit og fin utenfor kjøkkenvinduet og nesten lager et eventyrlandskap, tenker jeg på noe som ikke er som et eventyrlandskap:  ruspolitikken. Fullstendig feilslått.

 

I stede for god behandling, langvarig behandling, ikke bare for rusproblemet, men av hele menneske, med alt det bærer med seg av traumer fra barneår, ungdomsår og voksenliv – av alt hva som gikk galt – så har LAR (Legemiddel assistert rehabilitering) nå vært en del av den såkalte behandlingen av narkomane i mange år. Fungerer for noen, fungerer for svært få.

Nå er det altså et nytt forslag på trappene, og jeg spør: hvem hjelper det? Det kan jo ikke være andre enn politi og offentlig apparat som rett og slett får mindre å gjøre.

Jeg leser at i over halvannet år nå har «eksperter» på oppdrag fra regjeringen jobbet med å utarbeide forslag til ny ruspolitikk: at bruk og besittelse til eget bruk ikke bør straffes.

Kokain og herion og andre stoffer skal altså være lovlig og eie, og i værste tilfeller kan en bruker ha opptil 300 brukerdoser på seg med en gateverdi på 20 000.- Noen mener at en slik framstilling ikke har rot i virkeligheten, og at vedkomne ville blitt pågrepet og straffeforfulgt. Og det er sant, for det er ennå forbudt å selge narkotika i Norge, men dette er altså lagt fram som forslag.

Ruspolitikken handler mer og mer om kapitulering. Det er for vanskelig og for dyrt og behandle rusavhengige, derfor fant vi opp LAR og nå (kanskje) legalisering av narkotika til eget bruk.

MEN når politiet eventuelt stopper en person som går rundt med et «hav» av brukerdoser på seg, tror du da at vedkomne sier at det er til eget bruk, eller at han er ute for å selge? Selvfølgelig sier han at det er til eget bruk, for å selge skal fremdeles være ulovlig. Men faktisk kan vedkomne tjene opptil 20 000.- der han går til potensiell kjøpere – og dem er det mange av. Så det blir jo ord mot ord.

Men poenget mitt er at ruspolitikk er feilslått. Man har verken tid, ressurser eller penger til å bygge opp et godt behandlingsopplegg med sterkt ettervern. Men for de menneskene det gjelder kan det være forskjell på liv og død – for ikke å snakke om pårørende som bare har et ønske: ikke LAR og ikke lovlig eie og bruke narkotika, men behandling av HELE menneske. For det er faktisk det en rusavhengig er: et menneske.

En pårørende sitter ikke hjemme og er glad for at det endelig er lovlig for sønnen eller datteren å eie og bruke narkotika. En pårørende lengter etter at det kjæreste han har skal bli klar, slik at det eneste han ønsker seg, er ut av narkotikaen og klar for langvarig behandling, der han kan få hjelp til å håndtere det som gikk galt, hjelp til å håndtere avhengigheten og livsstilen som følger med. Hjelp til å få mulighet til å leve et godt liv i den grad det går an etter mange år med misbruk og konsekvensene av det.

Jeg  – som mor – vil ikke det skal bli lettere for «ungen» min å være rusavhengig. Jeg vil det skal bli vanskeligere, MEN lettere å få verdig behandling og oppfølging. Oppfølging er det viktigste og det som krever mest av hjelpeapparatet.

Men det er så vanskelig å få til. Det er så vanskelig å få «skikkelige»mennesker ut av dem, det tar så lang tid, det krever så mye og de sprekker ofte, så vi går heller ned på deres plan og gjør det lettere å fortsette misbruket av narkotika. Og inntil den lovlige metadonen som blir gitt på statens regning har «spist» opp kroppen, eller at de lovlige dosene til eget bruk ble solgt ulovlig til unge mennesker som er i startfasen av misbruket sitt, eller ble en overdosen for noen, så får vi sende flere eksperter ut på oppdrag for å utarbeide flere lovforslag som gjør det lettere for politikeren å håndtere den narkomane. For et godt, verdifullt og fruktbart behandlingsopplegg er visst det siste vi kan si at «ekspertene» skal utrede.

Hilsen frustrert og litt irritert morgenfugl..som ønsker deg en strålende god dag…🥀

 

Raushet kan være gull

Her hvor jeg bor mangler vi snø, men naturen er allikevel vakker på sin måte med is på vannet og noen få kuldegrader. Det rev godt i kinnene mine da jeg gikk en deilig tur her om dagen.

Tankene får ofte vandre fritt sånn ute i naturen. Og noen ganger er det også viktig.

Raushet handler om å gi uten og forvente noe tilbake. Vi er ulike og langt fra perfekte, men vi trenger alle raushet fra hverandre.

Det er ikke alltid lett å være den vennen, men alle trenger vi en slik venn. Noen ganger er det jeg, fordi du trenger det, og andre ganger er det du, fordi jeg trenger det.

Raushet i vennskap og relasjoner er fantastiske egenskaper og veldig verdifullt. Det handler om overbærenhet, godhet og takknemlighet.

Jeg trenger rause venner. Du trenger rause venner.

Men i det store og lille kan vi bare være det.

Raushet mot meg selv er også viktig. Ikke vær så streng mot deg selv, ikke sett deg så høye mål at de nesten blir uoppnåelige. Senk lista, la skuldrene falle, og vær raus mot deg selv.

💕

Den siste dagen

Så er den her, da, den siste dagen i året, bare noen timer unna.

Selv tenker jeg på takknemlighet først av alt, så opplevelser, gleder, sorger, vennskap, familie,

Jeg går inn i mitt femte år nå med bloggen min. Og til deg som har lest og leser, så vet du at jeg skriver om livets små og store oppturer, og jeg har fokus på at de største gleder kan komme i de minste ting – og de største endringer kan ligge i små forandringer.

Mitt mest delte innlegget dette året er Sorg uten grav Det forteller meg at åpenhet og ærlighet er noe av det som folk setter pris på, fordi da kan man kjenne seg igjen i det man leser, og det gjør godt når noen våger å være åpne om noe som er sårbart og vondt.

Mitt minst delte innlegg dette året er Bagatellene som kunne blitt store et innlegg av det mere «lette» slaget – interiør ispedd livs-perspektiv.

Og det er fint at livet er mangfoldig og fargerikt. Det er fint at det ikke alltid er store og vanskelige ting og forholde seg til, men at det også noen ganger bare kan være så enkelt som at jeg manglet en murstift 🙂

Og slik tror jeg at jeg vil la det fortsette med bloggen min. Jeg skriver fordi jeg liker å skrive, men også forat noen skal lese. Om det ikke var slik, kunne jeg fortsatt med notatboken min. Jeg syntes det er kjempefint og oppmuntrende med tilbakemeldingene fra lesere som forteller meg at de ble berørt, kjente seg igjen eller på andre måter likte det de leste.

Vi feirer at vi går inn i et nytt år. Vi snakker om «nytt år, nye muligheter» Men jeg er så glad forat hver dag er en ny mulighet til å være takknemlig, begynne på nytt, slutte med, endre på eller hva det måtte være vi har behov for. Hver dag er skinnende muligheter til å ta nye og gode valg – for deg selv, for de du er gla`i, eller hva det måtte være som er viktig å ta opp til nye vurderinger og endre på.

Jeg ønsker deg et fantastisk godt nytt år, og husk: ikke glem å se glede, muligheter, potensiale, vennskap og godhet i de små tingene rundt deg. Mulighetene og løsningene er ofte nærmere enn du tror, gleden er ofte nærmere enn du tror, vennskap er ofte nærmere enn du tror…Vær tror mot deg selv og det Livet har gitt deg, og hjerte vil vise deg det.

La Kjærligheten – som vi har feiret i julen – at Gud kom som et barn – fylle hele deg – og lar du kjærligheten få rotfeste i livet ditt, vil det gode gro❤️

Hvem har sagt at livet er en lek?

Hei og god lille-lørdag sånn ca snart midt i desember.

Det er så mørkt så mørkt ute, og de dagene det bare er grått og regn, blir det i grunnen ikke ordentlig lyst på dagen heller. Men som jeg pleier å si: jeg har ingen spesielle forventninger til været. Det er høst og det er vinter ennå lenge. Derfor er desember så hyggelig med alt det vi pynter med lys både inne og ute.

 

Jeg gikk meg en tur i marka i dag for å plukke med meg granbar.

Jeg fikk med meg en god bukett som jeg la på verandaen – klar for å bli fordelt.

Noe skulle i melkespannet på verandaen..

..og noe skulle henge uten for inngangsdøren vår.

Det er ikke avanserte dekorasjoner jeg lager, men gleden ved å gjøre det, er det viktigste for meg.

Ellers holder jeg ennå på med innsamling av penger til Varmestua i Fredrikstad, og summen øker. Det er så hyggelig å se at mange vil være med å gi til et viktig foretak. Ikke viktig for alle. Dem som bruker Varmestua er tros alt i få tall når man ser på antall innbyggere, men den er desto viktigere for dem som bruker den. Og det skal være plass til alle mennesker med ulike behov i byen både du og jeg bor i.

Jeg gleder meg til å overføre summen som så langt har kommet inn. Fristen går ut 14.desember, så det er ennå mulighet til å være med. Bare trykk på lenken https://spleis.no/152736 å vær med.

Gleden ved jul er ikke bare å FÅ – det er å GI. Det gir en glede i hjerte som ingen ta fra deg – og du vet utrykket: «den største glede du kan ha er å gjøre andre glad», er ikke bare en floskel, det er en sannhet.

Omgitt av lys på alle kanter. Fantastiske dekorasjoner i julebyen Kr.sand – min barndoms by. Det ble en metafor for meg da jeg stod inni kulen der jeg ble omgitt av lys i kraft av kjærlighetsgaven som ble gitt oss mennesker – hele grunnen til at vi feirer jul. En kjærlighetsgave fra Gud. Det største symbol på kjærlighet i krybben i Betlehem.

Den er også til deg❤️❤️

Om dette er mitt siste blogginnlegg før jul, vil jeg ønske deg ALT GODT for den. Er du alene eller med fler, er du syk eller frisk, har du mistet noen kjære dette året og dette er første julen uten dem: mitt største ønske for deg er at du må ha det godt inni deg. Ta vare på deg og minnene, ta vare på livet og hverdagen, og si: jeg er glad i deg til deg selv og de du har❣️

Kan jeg få smitte deg litt?

Søndags-syssel den nest siste søndagen i november: pepperkake muffins.

Oppskriften fant jeg på «Det søte liv», og inspirasjonene fikk jeg da jeg så på en av de mange koselige – men litt forutsigbare – julefilmene. Det var selvfølgelige det mest hyggeligste julepyntede lille konditoriet du kan tenke deg. Med girlandere, lys, julestjerner og blide mennesker som stod i kø for å kjøpe coffee-to-go og PEPPERKAKEMUFFINS☺️

Så satte jeg altså i gang med å google og landet altså på denne oppskriften. Og heldige meg – jeg hadde alle ingrediensene i hus.

Jeg tenker at det skal smake himmelsk til kaffen i dag..en sånn helt vanlig søndag en uke før 1.søndag i advent.

Men som noen av dere har fått med dere, så elsker jeg denne årstiden, så jeg er godt i gang med å sette jule-preg på hjemmet vårt. Julegardinene på kjøkkenet er oppe, 7-armet stake på plass i samme vindu og en julestjerne.

MEN jeg blir fort ferdig med julen.1nyttårsdag ryddes den bort, derfor syntes jeg det er koselig å begynne med både planlegging og ta fram litt i det små allerede i midten av den lange og mørke november.

Men tilbake til pepperkake muffinsene..nå dufter det fantastisk godt her på kjøkkenet, og i skrivende stund står det tolv herlige muffinsene på kjøkkenbenken, og seks nye er i ovnen.

Håper jeg har smittet deg litt i dag med å lage noe godt til kaffen din, eller te´en, eller hva du måtte drikke. Jeg gleder meg i hvertfall..god søndag.

Og sånn helt på tampen: har du fått med deg innsamlingsaksjonen til Blå Kors Varmestua i Fredrikstad som jeg har pågående? Hvis ikke så sjekk ut denne linken: Lys og varme i Varmestua og vær med å gi. Alle monner drar, og del innlegget slik at mange får se og mulighet til å være med. Og om du lurer på hvorfor jeg har valgt akkurat dette formålet, så står det i beskrivelsen når du klikker på linken.

♥️🌟❤️