Det er ganske tidlig morgen når jeg setter meg til å skrive. I min nye røde pysj med hvite prikker som var julegaven fra mamma, snøen som ennå ligger hvit og fin utenfor kjøkkenvinduet og nesten lager et eventyrlandskap, tenker jeg på noe som ikke er som et eventyrlandskap:  ruspolitikken. Fullstendig feilslått.

I stede for god behandling, langvarig behandling, ikke bare for rusproblemet, men av hele menneske, med alt det bærer med seg av traumer fra barneår, ungdomsår og voksenliv – av alt hva som gikk galt – så har LAR (Legemiddel assistert rehabilitering) nå vært en del av den såkalte behandlingen av narkomane i mange år. Fungerer for noen, fungerer for svært få.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Nå er det altså et nytt forslag på trappene, og jeg spør: hvem hjelper det? Det kan jo ikke være andre enn politi og offentlig apparat som rett og slett får mindre å gjøre.

Jeg leser at i over halvannet år nå har «eksperter» på oppdrag fra regjeringen jobbet med å utarbeide forslag til ny ruspolitikk: at bruk og besittelse til eget bruk ikke bør straffes.

Kokain og herion og andre stoffer skal altså være lovlig og eie, og i værste tilfeller kan en bruker ha opptil 300 brukerdoser på seg med en gateverdi på 20 000.- Noen mener at en slik framstilling ikke har rot i virkeligheten, og at vedkomne ville blitt pågrepet og straffeforfulgt. Og det er sant, for det er ennå forbudt å selge narkotika i Norge, men dette er altså lagt fram som forslag.

Ruspolitikken handler mer og mer om kapitulering. Det er for vanskelig og for dyrt og behandle rusavhengige, derfor fant vi opp LAR og nå (kanskje) legalisering av narkotika til eget bruk.

MEN når politiet eventuelt stopper en person som går rundt med et «hav» av brukerdoser på seg, tror du da at vedkomne sier at det er til eget bruk, eller at han er ute for å selge? Selvfølgelig sier han at det er til eget bruk, for å selge skal fremdeles være ulovlig. Men faktisk kan vedkomne tjene opptil 20 000.- der han går til potensiell kjøpere – og dem er det mange av. Så det blir jo ord mot ord.

Men poenget mitt er at ruspolitikk er feilslått. Man har verken tid, ressurser eller penger til å bygge opp et godt behandlingsopplegg med sterkt ettervern. Men for de menneskene det gjelder kan det være forskjell på liv og død – for ikke å snakke om pårørende som bare har et ønske: ikke LAR og ikke lovlig eie og bruke narkotika, men behandling av HELE menneske. For det er faktisk det en rusavhengig er: et menneske.

En pårørende sitter ikke hjemme og er glad for at det endelig er lovlig for sønnen eller datteren å eie og bruke narkotika. En pårørende lengter etter at det kjæreste han har skal bli klar, slik at det eneste han ønsker seg, er ut av narkotikaen og klar for langvarig behandling, der han kan få hjelp til å håndtere det som gikk galt, hjelp til å håndtere avhengigheten og livsstilen som følger med. Hjelp til å få mulighet til å leve et godt liv i den grad det går an etter mange år med misbruk og konsekvensene av det.

Jeg  – som mor – vil ikke det skal bli lettere for «ungen» min å være rusavhengig. Jeg vil det skal bli vanskeligere, MEN lettere å få verdig behandling og oppfølging. Oppfølging er det viktigste og det som krever mest av hjelpeapparatet.

Men det er så vanskelig å få til. Det er så vanskelig å få «skikkelige»mennesker ut av dem, det tar så lang tid, det krever så mye og de sprekker ofte, så vi går heller ned på deres plan og gjør det lettere å fortsette misbruket av narkotika. Og inntil den lovlige metadonen som blir gitt på statens regning har «spist» opp kroppen, eller at de lovlige dosene til eget bruk ble solgt ulovlig til unge mennesker som er i startfasen av misbruket sitt, eller ble en overdosen for noen, så får vi sende flere eksperter ut på oppdrag for å utarbeide flere lovforslag som gjør det lettere for politikeren å håndtere den narkomane. For et godt, verdifullt og fruktbart behandlingsopplegg er visst det siste vi kan si at «ekspertene» skal utrede.

Hilsen frustrert og litt irritert morgenfugl..som ønsker deg en strålende god dag…🥀