Med blanede følelser

Så går den mot slutten, denne dagen som jeg skrev om i mitt forrige innlegg. “Verdens overdosedag”

Det kan du lese her ➡️ Rus – en del av livet

Jeg var der på torget i strålende, vakkert vær, men kjente allikevel på blanede følelser.

Det er så fint alt sammen. Alle aktørene som sier de står sammen for å gi det beste tilbudet til både den rusavhengige og dets pårørende og også etterlatt etter dem som vi mistet i overdose.

Det er flott å bo i en kommune som har så mange tilbud innen denne tematikken – og allikevel måtte jeg gå videre uten å overvære hele markeringen.

Det gjør for vondt for det handler ikke om alle tilbudene og alle aktørene som står sammen – det handler om den enkelte rusavhengige som må VILLE.

Den rusavhengige må VILLE ta i mot den hånden som blir strekt ut for å hjelpe på veien videre. Og i bunn og grunn er ikke den værste jobben å bli rusfri, men å holde seg rusfri. Og for å klare det – foruten viljen til å være det – er det så mye som må på plass.

Ettervern – det viktigste for en rusavhengig som er blitt rusfri. Det er her den store jobben er for alle aktørene. Døgnet har 24 timer. 24 timer som skal fylles med noe nytt, som ikke skal ruses bort og helst ikke tilbringes med gamle rusvenner. Men når rusvenner er det eneste du har av venner, hvordan skal det da gå?

Hver dag blir for mange en kamp for å holde seg rusfri, hver dag hver dag blir en kamp for å prøve å leve opp til det som forventes med det å være rusfri, for samfunnet har forventninger og er det plass til dem som har ruset seg i mange år og som skal prøve å finne sin plass i det “vanlige” livet hvor alt handler om å prestere, yte, leve opp til,  hvor det er lite plass til individet som trenger noe ekstra fordi bagasjen fra gammelt livet er tung å bære. Er det plass?

 

Og finnes alle ressursene som trengs i møte med EN rusavhengig som skal begynne på den lange veien mot å leve et rusfritt liv?

❤️‍🩹💕❤️‍🩹

Takk til dere som gjør en innsats, som ikke gir opp, som har hjertet med i arbeidet dere gjør og som vet at “ingen er bare det du ser”

 

Gammelt tankemønster er byttet ut

Nydelige august er godt i gang og vi merker alle endringene – enten det er den litt skarpere luften på morgenen, mørke som kommer tidligere og gjør dagene “kortere”, eller rett og slett det at hverdagen er tilbake etter en deilig sommer. August bringer bud om så mye. Alt det grønne i naturen er i forandring og omskapes snart til et fargespill av rødt, gult og oransje, før den igjen går i dvale mens nytt liv skapes og gir oss vårens gleder.

Høsten er fantastisk på så mange måter🍂🍂

Mentalt er august også en fin måte til å gjøre endringer hos seg selv. Ta nye beslutninger, bestemme seg for noe, starte opp med noe, gjøre endringer. Det være seg både psykisk og fysisk.

Jeg har hatt en god pause fra bloggingen og vært lite aktiv på fb i sommer. Ikke fordi det har vært sommer, men fordi tiden var inne for å tenke nytt og anderledes. Endringer i eget tankemønster! Og når man våger å virkelig lytte til hode og hjerte, åpnes det opp for nye perspektiver – ja, rett og slett se ting på nye måter.

Sommeren kan ofte være tid for refleksjoner fordi man rett og slett har mere tid til det og august kan være en fin tid å sette det ut i livet🧡

 

Alt godt til deg denne dagen i august🍂🧡🍂

Du finner meg også på instagram: RommetMitt 🌾

 

Pause

På denne vakre tirsdagen midt i juni vil jeg ønske deg en riktig god sommer. For det er det det er – sommer..bare ordet oser av ny energi, lade batteriene, få ny inspirasjon, bli frisk og uthvilt til å møte hverdagen igjen en eller annen gang der fremme..

Jeg tar en good bloggpause nå – rett og slett fordi jeg vil det og for å finne veien videre med bloggen.

Kanskje jeg begynner å blogge igjen etter pausen, kanskje ikke. Men uansett: jeg har blogget i fem år, delt mye av mangt og meget, delt av mitt innerste rom av både glede og sorg, men alltid hatt fokus på å se det store i det lille.

Å se det store i det lille tror jeg uansett er den største kunsten her i livet.

 

Hadde vi gjort det, tror jeg det hadde vært mindre kav og stress og mer hvile og ro i vårt indre og i livet med alt hva det inneholder.

 

Finn ut hva som gir deg energi og finn ut hva som stjeler energi..da gjør du et godt stykke arbeid for deg selv og det vil smitte over på dine omgivelser. Det er jeg helt sikker på!

 

Finn ditt “rom” der du kan være deg, lad dine egne batterier slik at DU har mer å gi! Vi må få noe for å ha noe å gi.

Selv skal jeg være åpen for input fra mitt indre jeg, lytte til kroppen og den evnen kroppen har til å fortelle meg hva som er best akkurat nå. Jeg skal lytte med hjertets ører og se med hjertets øyne.

Alt godt til deg gjennom sommeren!!

******************************************************

 

 

Følg meg gjerne på insta hvor jeg heter Rommet Mitt Der deler jeg mest av min lidenskap for detaljer i interiør.

 

Gøy med reklame

Reklame | Beauty Spa Klinikk

Nå er det sommer og sol (?) for de fleste og for meg er det bare en solkrem til ansiktet mitt som gjelder i år:

MATIS RÉPONSE SOLEIL ANTI-AGE

Gjennom Beauty Spa Klinikk I Fredrikstad, hvor jeg har vært kunde i mange år, har jeg vært så heldig å få prøve denne solkremen til ansiktet.

Det som er viktig for meg, er å kunne nyte solen i trygg forvissning om at huden min er beskyttet og ikke tar skade av solens farlige stråler

Ved hjelp av antioksidanter, naturlige fuktighetsfaktorer og mykgjørende planteoljer, gir Rèponse Soleil komplett beskyttelse i solen.

Og akkurat DET er det jeg føler: komplett beskyttelse til min hud. Og du – husk at beskyttelse til ansiktet er viktig for både menn og kvinner.

På Beauty Spa Klinikk finner du mange gode produkter til DIN hud!

Du kan også følge dem på instagram ved å trykke her.

Da vil jeg bare ønske deg en god ny helg og nyt solen med god samvittighet 🙂

 

 

Meg kan du også følge på fb: Rommet Mitt Elise Linnea og insta: Rommet Mitt

 

Hva er du mest misfornøyd med..?

Wow, for en dag. For en herlig dag, ja, for en lykkelig dag.

Det var ikke alt som lå til rette for at den skulle bli slik i dag da jeg våknet med migrene. Medisin ble tatt og etter et par timer med helt ro i et mørkt rom, våknet jeg og kjente at det var over. Til tross for at jeg går på forebyggende medisin hver dag, slår det til med noen anfall i måneden.

Men altså – en sykkeltur langs en naturskjønn rute langs vannet med mann og barnebarn, is-pause og deilig sol, ja, da kan jeg nesten ikke kjenne på bedre følelser. Da er endorfinene hos meg på topp – og  til tross for at enkelte hormoner er på retur (les: overgangsalder) er jeg er glad jeg har mye endorfiner 🙂

Jada, jeg vet, jeg trenger å kjøpe meg selfie-stang 🙂

Før jeg gikk å la meg i dag med msigreneanfallet, hørte jeg NRK radio. Utegående reporter spurte folk på gaten om hva de var mest misfornøyd med på kroppen sin. Jeg kjente jeg ble litt provosert. I dette kroppsfikserte samfunnet vi lever i hvor det kan virke som alt handler om kropp, trening, kosthold, vekt og om å være sol-brun FØR man går ut i solen i shorts og miniskjørt, undret det meg at et hyggelig morgenprogram på NRK også skulle sette fokus på dette – og spørsmålet: hva er du mest misfornøyd med på kroppen din, indikerer jo at det må være NOE du er misfornøyd med. Og selvfølgelig svarte nær sagt alle at det var et eller annet de skulle sett var annerledes.

Hvorfor kunne ikke utegående reporter heller spurt: hva er du mest takknemlig for i dag?

Tenk hva DET spørsmålet kunne ha satt i gang av positive tanker hos dem som ble spurt!

Og med rett fokuset i både kropp, sjel og sinn vil jeg ønske deg en nydelig første helg i juni..!

Husk å se det store i det lille..

 

Følg meg gjerne på  Rommet Mitt Elise Linnea på fb og Rommet Mitt på insta.

I dag klarte jeg ikke å gjøre noe med det.

I dag har jeg hatt en tung dag og jeg er ikke redd for å innrømme det. For finnes den som BARE har gode dager?

Alt handler selvfølgelig om hva vi gjør med det, men i dag klarte jeg ikke å gjøre noe med det. Jeg overga meg til tristhet og motløshet og visste ikke hvordan jeg skulle klare å løfte meg selv opp – billedlig talt. Hva som forårsaket dette i dag, vet jeg, men er underordnet her i innlegget.

MEN – og det er viktig  – det er ikke en kronisk tilstand – og det jeg klarte å gjøre når det begynte å bli kveld, var å ta på joggeskoene. Det hadde jeg ikke tanke for i dag og hadde heller ikke trodd var mulig.

Tempoet var ikke spesielt fort, men ettersom jeg gikk, kom mer og mer energi, og til slutt begynte jeg å jogge.

Jeg må rett og slett si meg imponert over meg selv. Det er forskjell på å bli i en tilstand og å ta et aktivt skritt ut av tilstanden. Det å komme hjem sliten, svett og andpusten var den beste medisin i dag.

“Legekunstens far”, Hippokrates, hadde nok rett da han mente at gå-turer var menneskets beste medisn. Vi vet at det har mange helse gevinster, ikke bare fysisk, men også psykisk og det er LIKE viktig.

Da jeg kom hjem tok jeg med meg macén og et glass vann med litt sitron ut på verandaen. Det er jo en nydelig kveld som bare må nytes.

Det er så deilig å få satt ord på ting, og denne dagen og denne turen var noe jeg hadde lyst til å dele med deg som en oppmuntring.

Tunge dager er lov. Det er lov å ikke vite hvordan man skal komme igjennom den, men for å komme ut av tilstanden må man gjøre en aktiv handling. Det har mer for seg enn man kan tenke på forhånd. Noen ganger stritter kroppen i mot det du vet er riktig å gjøre, men når du da allikevel gjør det, kan det snu hele sinnstilstanden.

Nyt kvelden der du er og gjør det hyggelig for deg selv – tenk, 1.juni i dag..!

 

Rommet Mitt Elise Linnea på fb og Rommet Mitt på insta. Blir veldig gla`om du følger meg der 🙂

 

Det handler ikke om hvor hardt du kan slå

Mens hjemmet vårt fylles av go`lukt fra nystekt rabarbra kake, fikk jeg lyst til å sette meg ned å skrive.

Denne gamle hylla henger på verandaen vår og er med på å skape den stilen jeg er så gla´i – litt sånn “french-feeling”

Ofte underveis i livet får vi oss noen slag. Det er helt normalt og er med på å forme oss til den vi blir. Erfaringer og opplevelser kan gjøre oss til både klokere, mer sympatiske, empatiske og forståelsesfulle medmennesker.

Å gjøre mer av det som gjør deg lykkelig, tror jeg er en god nøkkel til både mer glede og energi

Min erfaring som mor til rusavhengig har helt klart vært med å forme meg til den jeg er. Jeg vet at bak hver skjebne til en narkoman, ligger en historie jeg har respekt for og det fins en familie av mor, far og søsken som er sterkt berørt av den enes valg.

Jeg skulle så gjerne ønske at min sønn ikke var rusavhengig, men når det er slik har livet vist meg mange ulike sider ved oss mennesker og hvor små marginene er for at det går som det går men oss.

Livet handler ikke om hvor hardt du kan slå, men heller om hvor hardt du tåler å bli slått. Dette lest jeg et sted og syntes det var så bra sagt, at jeg skrev det ned for ikke å glemme det. Det gjør jeg forresten med mange slike gullkorn jeg finner i både bøker blader.

Men det er så mye i det.

Livet handler ikke om hvor hardt du kan slå,, men heller om hvor hardt du tåler å bli slått!

Og alt vi opplever tror jeg vi kan velge å bruke til noe positivt eller negativt. Jeg har opplevd ting i livet som har gjort meg bitter og sint – men jeg tjente ingen ting på å være i den tilstanden. Bitterhet går bare utover deg selv, og stjeler all glede og energi som tross alt finnes.

Men det er viktig å finne årsaken, for bare da kan ting jobbes med og jobbes ut av systemet, slik at hode, hjerte og mage jobber på lag.

Og etter på kommer klokskapen og lærdommen av det man har vært igjennom. Man hadde ikke vært klokere uten opplevelsen!

I dette hjørnet nytes freden og roen når en av oss bare vil være med sine egne tanker.

Da vil jeg bare ønske deg en super fin dag – her på østlandet nytes finværet i fulle drag – og nå er også rabarbrakaken ferdig, og den skal ihvertfall nytes i løpet av dagen 🙂

 

Rommet mitt på insta og Rommet Mitt Elise Linnea på fb.

 

 

Skal man ignorere følelsen?

I dag er det litt ekstra gøy å sette seg ned å skrive – jeg har nemlig kjøpt meg min første Mac. Bedre sent enn aldri, tenker du kanskje, men for meg er det nesten en barnlig glede å ta fatt på tastaturet å kjenne på forskjellene fra min godt brukte OG trofaste iPad 🙂

 

Men over til noe annet, fordi noen ganger har jeg lyst til å synke i jorden, noen ganger har jeg lyst til å sveve over den. Noen ganger føler jeg meg som kongen på haugen, andre ganger som bjørnen som vil være i hiet sitt, overlatt til seg selv. Noen dager er fulle av energi, andre er det som luften går ut av ballongen.

Min høysensitive natur gjør meg vár for hva jeg føler, redd for å bli misforstått, redd forat mine ord ikke skal bli forstått som de er ment. Jeg er vár for hva andre tenker og sier, redd for å såre andre. Har jeg noe jeg bærer på, må jeg psyke meg opp for å tørre å si det. Det høres kanskje dramatisk og rart ut, men sånn er det for meg og jeg vet jeg tross alt ikke er alene om det. Da hadde jeg nok heller ikke skrevet om det, men det er som jeg har skrevet i “om” delen på Rommet Mitt Elise Linnea på fb, at for meg handler det om å finne seg selv å være seg selv som høysensitiv.

Er jeg et offer for min sensitivitet? Langt derifra.

Har jeg for mye følelser? Ja, kanskje det.

Bygger jeg livet på følelsene mine? Både ja og nei fordi om jeg ikke skal kjenne etter hva min egen kropp prøver og fortelle meg, er jeg ikke ett med meg selv.

Følelser er emosjonelle reaksjoner, som glede, sinne, sorg, medfølelse, empati, avsky, sympati osv.

Tenk deg bar at du som barn, ungdom, voksen eller gammel ikke kunne føle noe. Da hadde vi gått vi glipp av mye.

Tenk på hva en klem eller en hånd å holde i betyr for den som får og den som gir. Det vekker noe godt inni deg, det gir deg et velbehag.

Tenk på følelsene du får når du gruer deg til noe eller når du faller å får et skrubbsår.

Tenk på følelsen du har når du sørger eller når du er glad.

Tenk på følelsene du får når du åpner opp hjerte og forteller at akkurat i dag har du en tung dag og du blir møtt av medfølelse.

En følelse er ikke bare en følelse, fordi du kan KJENNE den og hadde vi ikke kjent på følelser, hadde vi vært mennesker uten empati og sympati og evnen til å både se og forstå hverandre.

Kjenne lukten av syriner gir meg en god følelse – følelse av vår.

Men nå – kjære leser – hvis været hos deg er som været hos meg, tror jeg at du er ute og gjør helt andre ting enn å sitte inne lese blogginnlegg – men jeg håper du gjør det allikevel med en kaffe eller noe annet godt sammen med innlegget og får noen tanker du kanskje ikke har dvelt så veldig mye med før. Det hadde vært fint..og uansett så ønsker jeg deg en strålende dag og alt godt fra mitt hjerte til ditt ..!!

 

På instagram er jeg Rommet Mitt og på fb er jeg Rommet Mitt Elise Linnea om du har lyst til 🙂

 

 

 

En sterkere utgave

Mine tanker etter bursdagen min er kanskje ikke så interessante for deg, men jeg har lyst til å skrive dem allikevel. Du velger jo selv om du vil lese 🙂

Jeg elsker å markere merkedager og bursdager er selvfølgelig prioritet en!

Da mine to voksne sønner var små, var det aldri snakk om at de ikke skulle feires.

Guttenes far som jeg var gift med i mange år, kom fra skilte foreldre, så det ble tre bursdager på hver gutt. Først ett sett med besteforeldre, mine søsken med barn, så bestefar med ny kone, og så svigermor og mine svogere med partnere.

Det kunne bli mye i en travel småbarnsperiode og det var jo ikke bare for guttene bursdagene ble slik, det var også for meg og min eksmann. Så rundt regnet feiret vi tolv bursdager fordelt på oss fire hvert år:) men jeg har alltid syntes det har vært viktig å bruke de anledningene man har og får til å samle familien og bursdager har vært slike anledninger!

Men årene går og tidene forandrer seg. Skilsmissen kom da guttene mine ble voksne og bursdagene forandret seg, og både i vennekrets og familie ble dynamikken endret.

Det ble ikke naturlig å feire på samme måte som før. Men det er en tid for alt, sant?

Selvom vi ikke er like mange som feirer som før, er det stor stas å stelle til bursdag. Jeg liker å gjøre det hyggelig for dem som kommer og etterhvert som tiden går og ting endrer seg, har det for meg blitt enda viktigere!

SÅ – på bursdagen min nå i april var det mannen min, min mor og eldste sønnen som var her. Yngstemann kjører langtransport og var på veien. Men en utrolig hyggelig bursdag med gaver som seg hør-og-bør, går over i MIN historie som en minnerik og god dag! Og med alderen får man også mer selvinnsikt og forståelse. Man evner å se mer nyansert på ting! Heldigvis, og derfor kjenner jeg på mange måter at jeg er en sterkere utgave av meg selv i dag!

Jeg kjenner på en utrolig takknemlighet til Livet som gir meg gode øyeblikk som jeg utnytter og deler med andre. Og det er øyeblikkene som er viktige, det er nuet vi har og det er opp til oss hva vi gjør med dem.

 

Vet du at det er første sommerdag i dag? ☀️🌺🌸🌼🌻🍄🍀🦋

 

Rommet Mitt  på insta 🙂

 

Ikke bak, ikke foran

Det har faktisk gått en og en halv måned siden jeg skrev sist og vil jeg ha en «levende» blogg, er det for lang tid. Jeg har gått noen runder med meg selv ifht til det å skrive og jeg har lurt på hvorfor jeg har hatt så liten lyst til å sette meg. Av erfaring vet jeg hvor kjedelig det er å kikke på blogger som for meg er interessante – temaer som interiør, blomster osv – for så å oppdage at det siste innlegget er mange måneder gammelt, ja, kanskje til og med år. Et blogg innlegg må være ganske så ferskt om det skal være interessant.

For mitt vedkomne tror det handler om flere ting, men først og fremst har jeg manglet inspirasjonen jeg trenger. Og det kan selvfølgelig gjelde andre også 🙂

Men her er jeg altså, sånn snart midt i april, den beste tiden før det for alvor blir sommer. Jeg er glad forat det ennå er en god stund til.

Påsken ligger bak oss..

..og foran venter blomster og veranda livet.

Om noen dager har jeg bursdag. Det er like gøy hvert eneste år. Kanskje ikke nødvendigvis å se at tallet blir høyere og høyere, men gleden og forventningen jeg har til dagen og takknemligheten over å faktisk få feire den.

Da jeg var barn, føltes ett år som en evighet. Da jeg ble ungdom, var ett år lenge. Nå er jeg voksen og ett år kan føles som et øyeblikk. Nå holder jeg godt fast i alle øyeblikkene livet gir meg. Jeg er så takknemlig!

For det er jo det det består av: øyeblikk som er satt sammen og utgjør livet. Ikke går det og ikke kommer det, men det ER NÅ med alt hva det inneholder av gleder, sorger og det som er midt imellom. Og når alt kommer til alt er hverdagene de beste, for dem er det flest av. Men det har du vel hørt før?

Jeg har troen på å feire litt hver dag, for ved det gir du også deg selv en pause. Ikke være så strenge med deg selv, men koble ut og av til. Hvordan du feirer eller gir deg selv en pause, er opp til deg. For meg handler det ofte om en tur i marka, eller nyte noe godt selv om det ikke er helg, eller sitte i sola med tykk jakke og pledd fordi det tross alt ikke er SÅ varmt.

Så en viktig påminnelse til oss alle: hold om og hold av hverandre. Plutselig kan muligheten til det være borte og da jeg hørte det ble sagt her om dagen av mennesker som sliter ekstra psykisk i disse tider på grunn av korona og alle nedstengte tilbud: har de ikke savnet meg før, savner de meg ihvertfall ikke nå. Så trist og like fult sant.

💚

Jeg avslutter med et grønt hjerte – håpets farge. Ordet grønt stammer fra ordet «gro» – altså tegn på liv. Og det er fint å ta med seg..det er både håp og liv!