Ikke bak, ikke foran

Det har faktisk gått en og en halv måned siden jeg skrev sist og vil jeg ha en «levende» blogg, er det for lang tid. Jeg har gått noen runder med meg selv ifht til det å skrive og jeg har lurt på hvorfor jeg har hatt så liten lyst til å sette meg. Av erfaring vet jeg hvor kjedelig det er å kikke på blogger som for meg er interessante – temaer som interiør, blomster osv – for så å oppdage at det siste innlegget er mange måneder gammelt, ja, kanskje til og med år. Et blogg innlegg må være ganske så ferskt om det skal være interessant.

For mitt vedkomne tror det handler om flere ting, men først og fremst har jeg manglet inspirasjonen jeg trenger. Og det kan selvfølgelig gjelde andre også 🙂

Men her er jeg altså, sånn snart midt i april, den beste tiden før det for alvor blir sommer. Jeg er glad forat det ennå er en god stund til.

Påsken ligger bak oss..

..og foran venter blomster og veranda livet.

Om noen dager har jeg bursdag. Det er like gøy hvert eneste år. Kanskje ikke nødvendigvis å se at tallet blir høyere og høyere, men gleden og forventningen jeg har til dagen og takknemligheten over å faktisk få feire den.

Da jeg var barn, føltes ett år som en evighet. Da jeg ble ungdom, var ett år lenge. Nå er jeg voksen og ett år kan føles som et øyeblikk. Nå holder jeg godt fast i alle øyeblikkene livet gir meg. Jeg er så takknemlig!

For det er jo det det består av: øyeblikk som er satt sammen og utgjør livet. Ikke går det og ikke kommer det, men det ER NÅ med alt hva det inneholder av gleder, sorger og det som er midt imellom. Og når alt kommer til alt er hverdagene de beste, for dem er det flest av. Men det har du vel hørt før?

Jeg har troen på å feire litt hver dag, for ved det gir du også deg selv en pause. Ikke være så strenge med deg selv, men koble ut og av til. Hvordan du feirer eller gir deg selv en pause, er opp til deg. For meg handler det ofte om en tur i marka, eller nyte noe godt selv om det ikke er helg, eller sitte i sola med tykk jakke og pledd fordi det tross alt ikke er SÅ varmt.

Så en viktig påminnelse til oss alle: hold om og hold av hverandre. Plutselig kan muligheten til det være borte og da jeg hørte det ble sagt her om dagen av mennesker som sliter ekstra psykisk i disse tider på grunn av korona og alle nedstengte tilbud: har de ikke savnet meg før, savner de meg ihvertfall ikke nå. Så trist og like fult sant.

💚

Jeg avslutter med et grønt hjerte – håpets farge. Ordet grønt stammer fra ordet «gro» – altså tegn på liv. Og det er fint å ta med seg..det er både håp og liv!

 

 

 

 

 

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg