I dag viser høsten seg fra sin beste side..regn og vind som får de vakre høst-bladene til å fly av gårde med vinden. Alle fine dager med vakker lav sol om høsten er nydelige, men ruskevær har noe vakkert over seg, det og.
I dag er jeg litt i det filosofiske hjørnet, og tenker en del på dette med kjærlighet. Hva er kjærlighet for deg, og hva ER kjærlighet?
Er det bare berusende gode følelser, eller noe langt dypere?
Jeg tror kjærlighet er noe dypere, som ikke lar seg blåse så lett vekk, som løvet om høsten, og i Bibelen står det mye fint om kjærlighet, blant annet:
«Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig. Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget, er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde. Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten. Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.»
Det er bare en betingelse: kjærligheten må være tilstede. Kjærligheten gjør ikke, og er ikke alt det som er beskrevet her, om den ikke er tilstede i livene og handlingen våres.
Jeg hørte her om dagen en som sa noe sånn som at: «ved å gjøre mindre, kan du få utrettet mer» Jeg syntes det var genialt sagt. Mange ganger stresser vi rundt oss selv og andre i tanker og handlinger, men ved å stresse ned, lytte til vår indre stemme, eller hjertet, kan vi faktisk få utrettet mer, rett og slett ved å gjøre mindre. Kanskje la kjærligheten råde litt mer i hjertet?
En annen ting med kjærligheten er at den er ikke kontrollerende, den er tillit til å sette fri, kjærlighet er å bli satt fri, og kjærlighet er å være bundet til en åpen hånd.
Kjærlighet er med andre ord en fantastisk ting – eller rettere sagt: en fantastisk følelses – og om den fikk være vår ledetråd i alt vi gjør, hadde nok både valg og avgjørelser sett annerledes ut mange ganger.
