Finnes det en quick fix når ting oppstår? Ja, på noe gjør det det. Får du et skrubbsår, er litt pyrisept og et plaster en kjapp måte og gjøre det bra på. Men hva med de sårene som oppstår inni deg? Det som du trodde du hadde både glemt og fortreng, men som kroppen husket? Finnes det en quick fix på det?

Nei, det gjør ikke det. Men er ikke du kroppen din? Er det ikke du som styrer dine egne tanker og følelser?

Jeg husker noen ord fra en sang jeg var veldig glad i. Den handlet om at hode og hjerte ikke alltid snakket samme språk. Og sånn er det vel med kroppen og sjelen, tenker jeg, at de ikke alltid samarbeider. For uansett hvor mye du prøver og glemme, fortrenge og ikke tenke på, så blir det allikevel lagret et sted i kroppen din. Og en dag kommer det til overflaten. Hvorfor? Det finnes ikke alltid en logisk forklaring på det, men jeg tror at kroppen din sier i fra at det er på tide å ta tak i deg selv, slik at du kan bli frisk. Og det gjør den ved at du begynner å reflektere og huske.

En dame sa til meg en gang for mange år siden at hun måtte ha hjelp til å huske. Jeg var ung og hadde ikke så mye peiling på akkurat disse tingene, og jeg var også en generasjon yngre enn henne, og opptatt med småbarnslivet og alt hva det innebar, så jeg forstod ikke hva hun mente. Men i dag gjør jeg det. Denne damen fikk hjelpen hun trengte, og ble med det frisk fra det de vonde minnene.

Alt er relativt. Jeg hadde en fin prat med en av sønnene mine i dag, og vi var enige om akkurat det – at alt er relativt. Det som kan være tung og vanskelig for meg, behøver ikke være det for deg.

Han har sine utfordringer med rus – det har aldri jeg hatt. Det som har vært vanskelig for han, har ikke vært vanskelig for meg – og omvendt. Men det handler om empati. Om å være der for hverandre. Og selv om man ikke kan si at «jeg vet hvordan du har det», så kan man si «jeg er her for deg»

I dag er jeg femti pluss, kroppen min husker, men vi spiller på lag for den vil meg bare godt🌹

Ønsker deg en riktig god august-helg..🍁

Sankthansdagen – dagen derpå. Men det var ikke en vanlig sankthansaften..

..den var mye bedre. Mye bedre enn blomsterkrans i håret og sankthans bål.

For vi var i barnedåp til vårt første barnebarn. Med litt sol og litt skyer, ble det en helt perfekt dag. Foreldrene, min sønn og hans samboer, hadde stelt så nydelig i stand, og med henne som utdannet kokk, kunne ikke maten blitt bedre.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Det var første gang jeg var i barnedåp. Mine egne to sønner er ikke barnedøpt, men barne-velsignet, som det heter i pinsebevegelsen – som både jeg og dem er vokst opp i.

Det var en vakker stund, og selvfølgelig kom tårene mine allerede da de kom gående inn midtgangen i kirken da Gudstjenesten skulle begynne.

Å se min yngste sønn stå der med sitt første barn, rørte meg. Det var som et magisk øyeblikk.

Den lille hovedpersonen tok det hele med fatning, og sov seg gjennom seremonien.

Dagen derpå er det alltid tid til ettertanke og refleksjon. To familier med sine ekser og nye partnere – sånn som så mange har det i dag – møtes for å feire livet til det nye familie medlemmet som forener oss alle. Men også en dag hvor minner fra en barndom til han som nå er blitt pappa, strømmer på. Det første smilet, den første tanna, de første vaklende skrittene, første bursdag, nattevåk, ansvaret som følger med…alle minnene gjemmer jeg i hjertet mitt, med takknemlighet for hva livet har gitt meg.

Livets puls gjør at man kjenner man lever på alle dager. Refleksjoner over livet, tanker om det som var og er, år som har gått og år som har kommet – alt var livet.

Livet ble som det ble og jeg var en del av det. Livet blir som det blir, og jeg er en del av det. Takknemlighet fyller hjertet dagen derpå💙

Følg meg gjerne på http://Facebook.com/rommetmitt

Fredag igjen. Skikkelig kjedelig åpningsreplikk på nytt blogg-innlegget, MEN like fullt sant. Ukene går veldig fort, og på denne årstiden vil man jo holde fast på hver dag. Naturen er på sitt vakreste.

Jeg ble spurt her om dagen om jeg ikke følte at jeg blottla meg da lokalavisen skrev om oss og hjemmet vårt i artikkelserien «Hjemmet Mitt» Jeg måtte tenke meg om før jeg svarte fordi jeg ikke hadde reflektert over det. Jeg var ganske åpen i avisen da jeg blant annet sa noe om at det ikke er en selvfølge at alle over en viss alder har nedbetalt hus og eiendommer.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Svaret mitt til henne var så enkelt som dette: du vet, man behøver ikke være så redd for at fasaden skal sprekke, for sprekker slipper jo inn lys.

Så enkelt, og kanskje også så vanskelig. Det vanskeligste er å holde på fasaden. Ikke la noe se at alt er ikke så bra som det ser ut som, eller som man ønsker det skal være, man vil ikke la andre få innblikk i hvordan det egentlig står til. Har du prøvd å la fasaden sprekke litt? Og har du merket hvor godt det var da lyset fikk komme inn?

Riktig god helg fra meg til hvem du enn er 🌸💖🌸

Så fort solen skinner på denne tiden, kommer lysten til å gjøre noe ute. Fire påskeliljer til 49.- kunne jeg ikke motstå. Men selv om solen skinner og vårfølelsen kommer, er det kaldt. Som du ser så er boblekåpa på.

Det er avkoblende å holde på med planter. Alle stressende tanker kommer på avstand, og man er litt i sin egen verden.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Jeg hadde denne dagen vært hos legen, og derfor var det ekstra deilig å holde på med jord, potter og planter. 

Stress og bekymringer gjennom mange år setter seg et sted. For mange er det i skuldre og nakke, men også i magen. Vondt i magen.  Glutenfritt er utprøvd, jeg kjøper alltid  laktosefritt og har et bevisst forhold til mat og kosthold. Allikevel blir jeg helt «gåen» innimellom. Som her om dagen da jeg fikk jeg en akutt time hos legen, fordi det også gikk utover pusten min. Egen gransking og googling, pluss legebesøket , har gitt meg de svarene jeg trenger.

Helt siden «voksen-livet» begynte, har stress og bekymringer, forventninger å leve opp til, roller man har blitt satt i, ung med altfor stort ansvar, møte med rus og kriminalitet som mor, dårlig søvnkvalitet, satt sine spor. Det har hopet seg opp i altfor mange år, og det går ikke upåaktet bort. 

Ikke ignorer symptomer, smerter og ubehag og tenk at det «bare» er vondt i skuldrene, nakken eller magen, og at det kommer av overbelastning på grunn av jobben du har eller lignende. Det kan være psykisk betinget og det setter seg fast i kroppen et eller annet sted og må bli behandlet på lik linje med at det er fysisk betinget.

Men det er utrolig mye å glede seg over. Selve livet og muligheten til å bearbeide gjennom å bare få være den man er med det man har💕💐

Det er ikke så lenge siden det var morsdag, og jeg vet at begge mine voksne sønner er veldig glad i meg. Oppmerksomheten fra dem begge på hver sine måter den dagen, varmet hjertet mitt ❤️

Litt utpå dagen tikket det inn en melding som ba meg trykke på en lenke, og der lå et gavekort fra yngstemann hos Zalando. Noe så gøy og genialt, men så kjenner han meg godt, og visste at jeg ville bli glad for det.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Etter at jeg har sittet både i sengen på kvelden, ved frokostbordet, i go´stolen på ettermiddagen og ellers mulighetene som en ledig stund gir, så fikk jeg bestilt det jeg falt for. En jakke til våren. Super fornøyd👍🏽

Jeg leser ofte bøker og aller helst en god roman. Ofte sitter det en setning eller to igjen som gjør inntrykk. Som for eksempel denne: «personlighet begynner der sammenligning slutter»

Så enkelt – og så viktig for selvutvikling, men også så vanskelig. Ingen vil skille seg ut, og vi har dessverre altfor lett for å sammenligne oss med andre. Vi blir en gjeng med kopier, og det er dumt, for vi er alle født som originaler. Min egen personlighet får først blomstret når jeg er meg og ikke sammenligner meg med andre. Selv i voksen alder kan det være en utfordring. Det er ikke bare et problem som de unge må slite med mens de prøver å finne seg selv.

Min eldste sønn svarte meg en gang for mang år siden med et nytt spørsmål. Vi snakket om det å være seg selv. «Men hvordan kan jeg være meg selv når jeg ikke vet hvem jeg er?»

Og nettopp det er det som er så vanskelig: være seg selv når man ikke vet hvem man er, fordi man ikke har funnet seg selv.

Heldigvis er det mulig å finne seg selv, få kontakt med det innerste i oss, det som gjør at jeg er meg og du er deg. Våg å prat, våg å vis deg sårbar, våg å kjenne på hele følelses registeret ditt, våg å ikke alltid vær enig i det alle andre mener. Våg å si din mening, våg å vær uenig. Smått om senn og med bevisstgjøring rundt din egen prosess, vil personligheten din komme fram og du vil blomstre for den du er. Og når du slutter og sammenligne deg med alle andre, ja, da har du funnet deg selv og vet hvem du er.

LYKKE TIL!!

 Mener jeg det, eller er det en snert av ironi i det? Det er nok begge deler.

 Faktum er at alle kvinner – også menn – kommer i den. Og faktum er at det er et signal om at man begynner å bli eldre. 

I dag er det mye snakk om at femti er de nye førti, og førti de nye tretti. Eller at alder bare er et tall, og at man er ikke eldre enn man føler seg.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Det er mye sant i disse påstandene, men når alt kommer til alt, er den uunngåelige sannheten at tiden går, den biologiske klokken tikker uansett hvor gammel eller ung jeg føler meg. Jeg kan ikke stoppe det.

Spørsmålet er vel heller hva man gjør med det fremfor å prøve og fortrenge at det som skjer, det skjer. 

Jeg vil spille på lag med kroppen og ikke kjempe mot den. For den gjør bare jobben sin, og den har vært med meg i alle år. Den har tatt meg fra å være barn til tenåring. Fra tenåring til ung kvinne. Fra ung kvinne til voksen kvinne som blant annet har født to barn. Og nå tar den meg videre til neste steg i syklusen.

Jeg takknemlig for at jeg opplever det, og jeg vil ta vare på meg selv. For hva er alternativet?

På alle de stadier jeg og kroppen min har vært, har den alltid gjort det den skulle. Immunforsvaret har gjort jobben sin så langt den har klart ved å gjøre meg frisk ved sykdom. Den har takket meg når jeg har trent og spist sunt. Når noe har vært galt, har den gitt meg signaler på det, og på den måten bedt meg om og roe ned. Når jeg har hatt feber, har det vært kroppens måte å si til meg “at nå får du ta et par tre dager i sengen, slik at jeg får gjort jobben min.” Og   om jobben har blitt for stor for den, har jeg gått til legen slik at vi har fått litt hjelp på veien mot å bli frisk.

Vi spiller på lag og går skritt for skritt sammen.

Og når vi det gjør, SÅ kan jeg si at jeg er ikke eldre enn jeg føler meg, og alder er bare ett tall. Kanskje det er sånn det er, at kroppen og jeg må spille på lag først og gjøre de rette tingene? 

Og hva er så de rette tingene? For meg handler det om trening, sunn mat, kose seg, trivsel, egenpleie, gi og få omsorg og kjærlighet – og en dose med lakris – det beste jeg vet, foruten en del andre ting 🙂

God helg med masse inspirasjon til å ta et skritt i retning av å spille på lag med deg selv… ♥

Herlig å bruke en stille og rolig 1.juledag i sofaen å skrive litt. Det klør alltid litt i fingrene etter å skrive når det har gått noen dager siden siste innlegg.

Håper du har gode og fredfulle dager, denne høytiden. 

Jeg gikk en tur langs en ganske trafikkert vei her på lille julaften. Jeg går ofte med musikk i ørene, og også da, men allikevel gikk jeg i egne tanker og reflekterer over stort og smått. Denne veistrekningen er en tofeltsvei, og jeg får brått øye på en ambulanse som kommer med sirenene på og i full fart. Alle bilene svinger inn på høyre felt slik at ambulansen kommer uhindret fram.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Brått blir jeg satt tilbake til i sommer.

Min eldste sønn. Vi var på konditori, jeg, han og hans bror. Han blir brått syk. Vi kjører hjem og jeg blir han med inn. Legger seg på sofaen og blir borte for meg. Jeg får knapt kontakt. Ringer 113, forklarer, forteller kort om hans rusavhengighet. Vi kommer, sa damen i andre enden. Det gikk ikke mer enn fem minutter. Inn på legevakten, og videre til sykehuset. Jeg skulle følge etter med min bil, men gav opp da sirenen og blålysene ble satt på.

Mens jeg går turen min og så hvor fort denne ambulansen faktisk kjørte, tenkte jeg tilbake. Tårene begynte å renne, der jeg gikk med musikken i ørene. Jeg så ennå en gang alvoret i at det ikke er en selvfølge at han lever i dag.

Min yngste sønn. Han kom innom oss på julaften før han skulle til sin far. Vi satt ved kjøkkenbordet og pratet om løst og fast. Julen er en følsom tid for meg av ulike årsaker, og da jeg sa til han at jeg håper du vet hvor glad jeg er i deg, rant tårene – igjen. “Ja, jeg vet det”

Jeg elsker min lille familie så høyt, og de er det viktigste i livet mitt. Takk, Tor Åge, Christian, Nicolai og Christine, min mor, som snart blir oldermor til mitt første barnebarn…♥ takknemlig..

Julen er miraklenes tid, fordi julen er et mirakel. Himmelen møtte jorden gjenom barnet i krybben, og i dag kjenner jeg på takknemlighet.

Alt godt til deg…!

Onsdag og midten av uken. Støl i kroppen, litt ustelte negler, ikke trent som vanlig, ukoselig leilighet, kasser overalt, ingen bilder på veggene og midt i oppbrudd. 

Akkurat nå har noe en ende, og noe skal begynne. En avslutning og en begynnelse.

Livet er ganske spennende, og består av faser, eller kapitler. Jeg er veldig glad i å lese, og mens jeg leser kan jeg både le og gråte, jeg kan kjenne på spenning og lettelse, sorg og glede. Og når boken er ferdig reflekterer jeg over slutten som kan være både overraskende, trist og glad. De beste avslutninger kan være når det kommer et element i historien jeg ikke så komme, men som gjorde historien i boken komplett. 

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

 Og så, om litt, er jeg klar til å begynne på en ny bok.

At jeg, sammen med kjæresten min, skulle flytte igjen, så jeg ikke komme for noen få år siden, men da muligheten for å eie igjen, kom etter noen år på leiemarkede, grep vi muligheten.

Så derfor er jeg støl i kroppen, derfor er neglene mine ustelte, derfor får jeg ikke trent som vanlig og derfor er det ikke så hjemmekoselig her som det pleier å være og derfor er vi midt i et oppbrudd. 

Og med fantastiske venner som hjelper med maling og nytt gulv, er vi helt i rute til lørdag. Da sier vi “hadet” til leiligheten som har vært hjemmet vårt i mange år, og fyller et nytt sted med glede og varme, nye minner og nye kapitler. 

Om ikke lenge er ikke kroppen fult så støl, neglene skal få litt oppmerksomhet igjen, treningen kommer på banen igjen og vårt nye sted blir hjemmekoselig og varmt og skal fylles med både glede, fred og harmoni. 

Og siden desember er rett rund hjørnet, kommer vårt nye hjem til å fylles med lys, go` lukter og julens gleder ganske så fort. Vakreste tiden på året ♥

Ingen av oss vet hva dagene kommer til å inneholde av både sorg og glede, men jeg holder fast med de gode øyeblikkene, og du vet, for hvert skritt du tar, er du ett skritt nærmer det du måtte ha av drømmer..

Og når julen er over, venter vi på en stor glede: jeg skal bli farmor, og kjærseten min skal bli miffa, i februar til verdens beste lille skatt ♥

#desember #onsdag

Kanskje et litt anerledes blogg innlegg denne gangen, men hjerte har sine grunner som ikke alltid kan forklares.

Tar du deg tid til å lese dette vakre diktet? Jeg håper det.. ♥

TIL DEG

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg bærer DITT hjerte med meg

Jeg bærer det i MITT hjerte

Jeg er aldri uten det

Hvor enn jeg går, går du, min kjære

Og hva enn jeg gjør alene

Så er det ditt verk, min elskede

Jeg frykter ingen skjebne

For du er min skjebne, min søte

Jeg trenger ingen verden, du vakre

Du er min verden, min sanne

Her er den dypeste hemmelighet

Som ingen kjenner

Her er roten til roten

Knoppen til knoppen

Og himmelen til himmelen

Til et tre som heter Livet

Som vokser høyere

Enn sjelen kan håpe

Eller sinnet kan gjemme

Er vidunderet

Som holder stjernene adskilt

Jeg bærer DITT hjerte

Jeg bærer det i MITT hjerte

Jeg mener om meg selv at jeg er lett å glede, jeg blir lett rørt, og jeg er sårbar..Dette diktet rørte ved noe ved meg, og jeg dedikerer det selvfølgelig til de som betyr mest for meg i hele livet, ja som er livet mitt.. Guttene mine (som ikke er gutter men voksne menn) Dere to som er så helt forskjellige fordi rusen skiller dere. Like høyt elsket, men med en kjærlighet som kommer til uttrykk på ulike måter ♥

Min kjære mann som vet hvor sårbar jeg er, men også hvor lett jeg er å glede..takk for det vi har sammen ♥