Sankthansdagen – dagen derpå. Men det var ikke en vanlig sankthansaften..

..den var mye bedre. Mye bedre enn blomsterkrans i håret og sankthans bål.

For vi var i barnedåp til vårt første barnebarn. Med litt sol og litt skyer, ble det en helt perfekt dag. Foreldrene, min sønn og hans samboer, hadde stelt så nydelig i stand, og med henne som utdannet kokk, kunne ikke maten blitt bedre.

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Det var første gang jeg var i barnedåp. Mine egne to sønner er ikke barnedøpt, men barne-velsignet, som det heter i pinsebevegelsen – som både jeg og dem er vokst opp i.

Det var en vakker stund, og selvfølgelig kom tårene mine allerede da de kom gående inn midtgangen i kirken da Gudstjenesten skulle begynne.

Å se min yngste sønn stå der med sitt første barn, rørte meg. Det var som et magisk øyeblikk.

Den lille hovedpersonen tok det hele med fatning, og sov seg gjennom seremonien.

Dagen derpå er det alltid tid til ettertanke og refleksjon. To familier med sine ekser og nye partnere – sånn som så mange har det i dag – møtes for å feire livet til det nye familie medlemmet som forener oss alle. Men også en dag hvor minner fra en barndom til han som nå er blitt pappa, strømmer på. Det første smilet, den første tanna, de første vaklende skrittene, første bursdag, nattevåk, ansvaret som følger med…alle minnene gjemmer jeg i hjertet mitt, med takknemlighet for hva livet har gitt meg.

Livets puls gjør at man kjenner man lever på alle dager. Refleksjoner over livet, tanker om det som var og er, år som har gått og år som har kommet – alt var livet.

Livet ble som det ble og jeg var en del av det. Livet blir som det blir, og jeg er en del av det. Takknemlighet fyller hjertet dagen derpå💙

Følg meg gjerne på http://Facebook.com/rommetmitt