Etter at jeg begynte å jobbe i gjenbruksbutikk, har bare skattene kommet i fanget på meg – de har ropt på meg:»ta meg med hjem»☺️

En boks her og en krukke der, et speil her og et gammelt service der..skikkelig morro, altså. Når interessen er som den er, er jo en gjenbruksbutikk et eldorado å arbeide i. Interessen for gjenbruk har bare økt, og når jeg ser hvor mye fint vi får inn av klær – både dyre og billige merker – er det for dumt å gå ut og kjøpe nytt. Det er nå min mening, da. Heldigvis er jeg ikke alene om å mene det med så mye fokus på gjenbruk som det har blitt i vårt overflodssamfunn.

Den gamle syltepressa har lenge stått i kjelleren, men etter et tips i et magasin, tok jeg den opp og hang den opp ned. Skikkelig fornøyd😊 Gamle ting blir brukt på en annen måte enn sin opprinnelige hensikt.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Å se ting i et nytt perspektiv er en fin ting. I livet generelt kan man låse seg og vanskelig se de ulike situasjonene i andre perspektiver. Men det er mulig å håndtere en fastlåst situasjon ved å se den fra et annet perspektiv. Og det igjen kan innebære svar og løsninger man ikke kunne se for seg. De brillene man har på, må noen ganger byttes ut fordi synet endrer seg. Man tar en ny synstest og får oppjustert brillene. På nytt ser man alt klart, og mest sannsynlig klarere.
Sånn er det også med nytt perspektiv. Det fastlåste løser seg fordi man ser det på en annen måte🔐🔓

📸☺️

Du vet de dagene hvor du har lyst til å skriv, men hvor det liksom ikke faller på plass, du sletter det du har skrevet, for så å begynne igjen?
Nei, det forstår du ikke?
He he, skjønner det, da, man må jo ha den skrivelysten i seg for å kjenne på det⌨️👩‍💻

For meg er det viktig å ha noe å formidle.
Jeg har hatt bloggen min siden 2016 og har vært åpen og ærlig om mange ting – og det tenker jeg er en av forutsetningene.

I en periode holdt jeg foredraget «En mors kamp mot virkeligheten» i ulike sammenhenger. Det var til hjelp for mange, men også meg selv. Hjelp til selvhjelp, kan man si.
Pårørendegruppen jeg om mannen min hadde, for pårørende til rusavhengige, var også til hjelp for dem som kom, men også meg selv.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Noe av det viktigste jeg fikk formidlet i livssituasjoner som krever så altfor mye og som kan sluke deg hel – om du tillater det – er å ta på sin egen oksygen maske først, før du hjelper sidemannen. Billedlige talt!

Om du holder på å bli kvelt, bokstavlig talt, av en virkelighet du aldri hadde trodd du kom til å møte, har du ingen styrke til å hjelpe den som trenger det. Du må først hjelpe deg selv, slik at du får kunnskap og krefter til å håndtere situasjonene. 
Når du står i unormale livssituasjoner, for de kan komme i ulike varianter, må du få litt hjelp til å håndtere dem.
Da er det viktig å ha et felleskap som vet hva det dreier seg om. Som våger å sette de riktige ordene på situasjonen.

Jeg husker da «barnet» mitt var ca midt i tenårene, vågde en fagperson å si rett

ut: »han er rusavhengig» Jeg så mange, kanskje alle tegnene, på det samme, men å innrømme det, er noe annet. Men fra da kunne jeg håndtere det på en litt annen måte, fordi jeg hadde erkjent realiteten. Og fra da begynte også min kamp mot virkeligheten, men med en kunnskap som jeg fikk dele gjennom foredraget og pårørendegruppen.
Altfor mange sliter i vanskelige situasjoner alene. Vi trenger alle noen når livet er så tøft ar du ikke vet hvordan du skal håndterer det
🧡

Ha en nydelig dag, der du er, ta vare på deg. Og kanskje du har både hørt og lest i Bibelen at det står: «Du skal elske din neste som deg selv» Ergo; du MÅ elske deg selv for å kunne elske din neste – ingen egoisme i egenomsorg, altså 💙

Gradene ute holder seg ennå lave og gir et fantastisk vinterlandskap.
Stemningen er nesten magisk, syntes jeg, og gir en helt egen ro🤍💙

Har du også registrert at det er litt lengre lyst på ettermiddagen?

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Jeg og barnebarnet mitt kledde oss godt for å gå en tur ut, da han var hos oss her om dagen. Jeg har lært han å kalle skogen for Skogens ro. Så han spurte meg rett og slett om vi skulle gå til Skogens ro❄️🤍❄️

Som sagt, så gjort. Disse små herlige øyeblikkene av lykke. Jeg er så glad for at jeg vet at også de er selve livet.

I en svært vanskelig epoke i livet, kom jeg på strofen «alle disse dagene som kom og gikk; ikke visste jeg at det var selve livet». Det gikk opp for meg at uansett hvordan det er, så er dette selve livet. Dager  av alle slag og i ulike farger.
Noen dager kan være viktigere å gjemme i hjerte – som å besøke Skogens ro med barnebarnet og se etter ekorn, rådyr og å følge spor🤍

Noe annet jeg tar vare på er interessen for interiøret. Jeg har så lenge jeg kan huske vært interiørinteressert. Jeg kan rusle rundt hjemme, fra gangen til stuen og vider til kjøkkenet og tenke ut andre måter å sette sammen tingene på, eller lurer på om man skal ha den elle den fargen på veggen, eller bytte til grønne eller blå gardiner. Det er ganske trivielle hverdagsligheter, mens all info om verden og nøden er der ute.
En kommentar under dette bilde, som jeg la ut på http://Instagram.com/rommetmitt 

hvor jeg skrev noen tanker rundt det, skrev « godt vi har interiør interessen»

Og jammen er det sant. Det kan være så stort eller lite det vil, men å ha en interesse, hvor du kan flykte litt fra det store verdens bilde, uten å bli blind eller helt avstumpet fra virkeligheten, er både en nødvendighet og glede.

Så videre inn i det nye året vil jeg fortsatt være opptatt av detaljene, mens jeg tar vare på de gode øyeblikkene, OG forholder meg og håndtere de vanskelige.

Alt godt til deg på vei mot en ny helg❄️🌟🤍❄️🌟🤍

Plutselig kom den. Ikke julestemningen, den har jeg hatt lenge, men skrivelysten.

Lysten til å formidle noe.

Snøen har lavet ned i hele dag, faktisk, og julestemningen blir liksom komplett både inne og ute.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Så er det allerede bare få dager igjen til julaften. Desember har gått fort, syntes jeg, med fokus på lave skuldre og høy kose faktor. Med både Lucia feiring i barnehagen med barnebarnet og juleavslutning i andre sammenhenger, har det vært deilig å kjenne på nettopp det at skuldrene har vært lave og kose faktoren har vært høy.
Men det er en kjensgjerning at det som er hyggelig blir forsterket i jula, og det som er litt vanskelig og trist, blir også forsterket i jula – også for meg. Det er en følsom tid, men jeg tror det allikevel er viktig å tillate seg å kjenne på hele følelsesregisteret.

Gavene er ferdig pakket og klare til å bli gitt bort. Det er en store glede å gi bort og jeg elsker å pakke inn å gjøre innpakning vakker og spesiell – innpakningen er, om ikke halve gaven, så en stor del av den🎁💝

Jeg er oppvokst med julebudskapet. Jeg kan historien om at Jesus  ble født i Betlehem. Mitt største ønske denne julen er at budskapet om fred og kjærlighet som var det Jesus kom for å gi, skal være den største gaven du kan ta i mot. Og du vet, om alle tok den i mot, og med det mener jeg ALLE, så hadde det vært fred på jord og ingen krig, død og lidelse. Høres det naivt ut? Ja, kanskje, men det er allikevel derfor Han ble født og gav oss den største gaven av alle. Men som med alle andre gaver, må man faktisk ta i mot og si «takk»💝

I mitt forrige innlegg Walk a mile in my shoe  jeg ønsket jeg alle en riktig god adventstid. Med dette innlegget vil jeg ønske dere alle riktig godt nytt år🥳🎆🎇

Du finner meg også på Insta📷📸

Da skriver vi 1.desember og i følge kalenderen er vinteren her. Om tre måneder banker våren igjen på døra.

I mellomtiden er det mye lys, varme og forhåpentlig kjærlighet som fyller adventstiden i de tusen hjem.

Om julens egentlige budskap fikk fylle alle hjerter, ville det ikke vært vanskelig å være gode med hverandre. Fred på jorden ville heller ikke vært vanskelig om julens kjærlighetsbudskap var det som bodde i alles hjerte. Han som kom som et barn, sendt i kjærlighet til menneskene fra Gud. En kjærlighetsgave! Tenk hvor annerledes verden kunne ha sett ut om man satte kjærligheten først, og før man tok til bomber og våpen, før man satte seg selv først, før man tok fra de som har minst. Vold avler vold, og kjærlighet avler kjærlighet. Hvorfor ikke prøve det?

På kjøkkenet har det blitt jul. Jeg elsker den varme og lune stemningen som blir der når julen er her.

Dette er den beste tiden, men skygger er der og vil forstyrre både gleden og freden. Vi hører og ser i nyhetsbilde, inntrykkene blir mange og for mye, men også i våre nære liv, kan freden bli forstyrret av uro og sorg.
Ofte handler det om å bestemme seg. Bestemme seg for å ha en fin dag, en fin time eller et godt «øyeblikk» Du på din måte og jeg på min.

Du har sikkert hørt sangen: Walk a mile in my shoe. Gjør det, før du kritiserer og anklager, før du kommenterer, før du mener at min måte er feil! Så skal jeg gjøre det samme med deg❤️

La kjærligheten bo i hjerte, la den få gro under gode vekstforhold og til slutt er det den som preger dine handlinger, det du sier og hvordan du tenker.

Ha en fin adventstid der du er, senk skuldrene og ta vare på deg…🌟❤️🌟

Følg meg gjerne på Instagram ☺️

..og jeg liker det🫠

Jeg har kommet fram til at julen for meg begynner veldig smått i november og øker på utover i desember, MEN: 2. juledag er det over.
Så derfor har det kommet små streif av jul hjemme hos oss.

Den første julestjernen har allerede rukket å dø, enda jeg prøvde å stelle den etter alle kunstens (og Googles) regler, men den gang ei. Men det er ikke så farlig, ganske billig var den og nydelig så lenge den var det.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

En diy-lyktpå kjøkkenbordet med en liten grankvist og en lerkekvist med to kongler, gir et lite streif av jul tidlig i november…

…og nå, sånn midt i november, kom denne karen opp i stua.

Disse to fant veien til en av hyllene på kjøkkenet😇

Etter en tur på «brukten» her om dagen, fant jeg denne nydelige julekrybben. Den ble med hjemme, og ble selvfølgelig ikke pakket bort, men satt fram med sitt vakre skinn.

Så det var litt fra en gryende førjulstid hjemme hos oss. Hvordan er det hos deg?
Det jeg er spesielt glad for, er at jeg ennå finner så stor glede og avkobling med å gjøre disse tingene. Hjemmet skifter liksom atmosfære med tingene som blir hentet fram fra kjelleren. Noe nytt blir tilført og noe blir byttet ut og noe blir hvert år hentet fram og aldri byttet ut❤️

Fokuset er å ha det hyggelig og kose seg, og om det betyr at jeg begynner tidlig og fort ferdig (mange vil nok mene at 2.juledag er det) ja, så er det sånn det er for meg, og på en annen måte for deg!

Ha det så bra der du er..nyt tiden du har🎄🌟❤️

Riktig go’ helg, kjære dere🤎🍂🤎

Jeg har lagt merke til at i noen butikker er det både Halloween og julepynt side om side🫣

Jeg vet jo at det er rent kommersielt fra handelstanden, men jeg har aldri forstått hvorfor butikkene ikke gjør seg ferdig med det oransje før man begynner med det rød..?

Når det er sagt, er det allikevel altfor tidlig etter min smak å begynne med jul i slutten av sept, begynnelsen av oktober – eller hva tenker du? Vi begynner jo faktisk å bli vant med det, så det er jo opp til oss selv hvordan man håndterer det. Jeg for min skal unngå å bli eksponert for mye av jul ennå lenge – selv om det ikke er lenge til jul.

Til min store glede, fikk jeg lyst til å ta fram symaskinen her om dagen. Til deg som leste mitt forrige blogginnlegg, Når energien er borte, vet at når energien er på bånn, og hormoner er i «fritt fall», på grunn av overgangsalderen (postmenopause), har man ikke ork til mye annet enn å holde hode over vannet.
Denne fasen i livet kom ikke overraskende på meg, men jeg var allikevel ikke forberedt på hvor omfattende det kunne være. Som barn av en generasjon som ikke snakket om disse tingene, var det mye jeg ikke skjønte og jeg lurte på om jeg var i ferd med å bli syk.
Hetetokter, nedstemt, energiløs, trist, motivasjonsløs, hjernetåke med hukommelses og konsentrasjonsproblemer, gjorde meg bekymret og jeg kjente ikke meg selv igjen – inntil jeg forstod at det også var en del av postmenopausen. Den kunnskapen fikk jeg da jeg oppdaget @menopausebyanita og der fikk jeg alt jeg trengte å vite og forståelsen jeg trengte for til fulle forstå hva som skjedde og skjer med meg.
Med østrogenreseptorer overraskende mange steder i kroppen, forstår man fort at opphør av menstrasjon og økende hetetokter bare er en liten del av peri- og postmenopausen.
Kunnskap er makt og gjør det litt lettere å være meg!
En annen viktig del i dette, er å fortelle  de nærmeste om hvordan man har det og om hva som skjer🤎

Men, altså, drevet av sylyst, lagde jeg plass på arbeidsbordet, esker med stoffrester ble funnet fram – og var i gang med prosjekter med julemotiv. Det er hyggelig og selvvalgt, og noe annet enn å påtvinges både Halloween og jul i en og samme butikk!
Dessuten passer ikke oransje og rødt sammen🫣🟥🟧 Eller?

Ønsker deg en god helg – og du; følg meg gjerne på både fb og insta. Lenken finner du øverst på denne siden🧡

Skrivelyst og andre lyster har ligget brakk lenge.
Det jeg hadde stor glede av før, bruker jeg nå mye ressurser på å gjennomføre. En kropp i menopause, er en kropp i stress, og man må derfor bruke mer ressurser og mer struktur for å kompensere for dette.
Livet går, og er, i ulike faser for oss alle, men en ting er sikkert; vi er alle mennesker under samme himmel.

I menopausen er det viktig å sette seg selv et hakk opp på prioriteringslisten. Si litt mer nei, og litt mer ja til seg selv. Ingen egoisme i det, bare større grad av nødvendighet.
Ikke gi opp, ikke slutte med det som en gang gav mye glede, ikke slutte med trening, gåturen i skog og mark, ikke la bakebollen støve ned, eller hva det er du måtte ha glede av. Det er helt essensielt for å fortsatt ha et rikt og godt liv. Men om gåturen blir litt kortere, om intervallene i trening går fra tredve til femten, om ikke det er ferske rundstykker hver helg, så er poenget å ikke slutte helt. 

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Det var min hilsen og refleksjon til deg i dag – og med det vet  jeg for egen del og alle mine medsøstre at menopausen ikke slutten, men begynnelsen på en ny fase i livet hvor vi er sterkere, klokere og mer fulle av visdom enn noen gang🤗

Følg meg videre i gruppen på fb og på Insta hvor jeg deler min interesse for å se det store i det lille🤳🏼📸

Fortsatt god sommer til deg, kjære leser. Har du det bra der du er?

Jeg har hatt et fint og følelsesladet cafe-besøk med eldstemann i dag. Vi pratet om framtiden, utfordringer og ønsker.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Som lar bruker (legemiddelassistert rehabilitering) har han rett på kommunale helsetjenester, men etter et «raseri utbrudd» for en god stund tilbake i tid, som ikke var fysisk, ble han fratatt de tjenestene, og det ble journalnotert slik at alle som skulle til han, visste om dette.
Det var ikke den som gav helsetjenesten den dagen som var problemet, men vedkomne ble dråpen som fikk begeret til å flyte over. Du vet, den berømmelige uskyldige dråpen som får skylden for så mye.

Men det er noe med å se hele menneske når man jobber med mennesker, selv i et lar- team (legemiddel assistert behandling) og man må tåle at brukere kan ha en dårlig dag, eller har behov for å prate litt mer enn vanlig, og at din tilbakemelding i en samtale mens du overleverer «saften» (les metadon) kan utgjøre en forskjell til det gode eller provosere fram noe.

Når alt kommer til alt, er nok dette klientellet laveste på rangstigen – selv for dem som jobber med dem. Det tør jeg påstå, også etter at jeg har hørt andre pårørende som har overhørt hvordan arbeidere har snakket både nedlatende og provoserende til sønn/datter. De skal jo bare ha «saften» sin.

Skal du jobbe med mennesker, må du ha genuin interesse for mennesker. Du må være dedikert til jobben din og ønske om å utgjøre en forskjell bør være drivkraften din. Man bør vite hva man passer til. Mennesker er mennesker så lenge de lever, og så lenge de lever, evner de på ulike måter å si i fra når noe ikke er bra og man trenge litt ekstra hjelp. Noen sier det pent og forsiktig, noen er rett fram uten filter, noen snakker høyt, noen nesten ikke hørbart. Vi er så forskjellige, men alle har vi ulike behov – enten vi tilhører den ene eller den andre pasient eller bruker gruppen. Det burde ikke være noen rangstige i helsevesenet. Alle fortjener å bli hørt. Om du ikke hører det hjerte i menneske prøver å formidle, har du valgt feil yrke.

Og med det, dere, vil jeg ønske dere en fin kveld sånn litt over halvveis i juli

☀️💛☀️💛

En utrolig vakker lørdag som har begynt å gå over i kveld. Så varmt så varmt da jeg skulle ut ærend i dag på sykkelen. Men sommer er sommer, så det er som det er. Allikevel vondt å høre på nyhetene om kloden vår som er for varm med en gjennomsnittstemperatur som har økt over tid jevnt og trutt.  Forstår vi alvoret, eller er det for mye å ta inn over seg i et nyhetsbilde som serverer den ene vonde, triste og vanskelige nyhetssaken etter den andre..? Forbrenning av olje og kull står for de største utslippene av CO2, som er hovedproblemet til at kloden sakte men sikkert blir varmere, men transport, industri og rydding av regnskogen spiller også en stor rolle for CO2 utslippene. Vi vet årsakene til problemene, allikevel klarer vi ikke å rette det opp. Det er vondt å tenke på! Den vakre kloden vår ødelagt av oss selv.

Her om dagen var det min tur til å være barista på «Røverkaffi», hvor jeg jobber som frivillig. Det er alltid gøy – både å lage de ulike kaffene, servere ferske kanelboller og møte mennesker med et smil.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Det er en skikkelig go’ følelse, det der, å gi et smil, og vet du, man får nesten alltid et smil tilbake. Jeg tror jeg har til gode og ikke få det!

Og veldig ofte fører en kaffi og smil med seg en god og hyggelig samtale – og om ikke har vi alltids været å snakke om. Hva skulle vi gjort uten det temaet?☺️ For vi trenger å snakke om lette ting og – og i motsetning til CO2 utslippene, er været noe vi virkelig ikke får gjort noe med🙉

Tenk å være så avslappet som Nøste. Ligge å sove i kjøkkenvinduet helt upåvirket av alle ting!

Noen ganger får jeg trang til å trekke meg helt tilbake. Tilbake fra hverdagslivet med alle sine dager av ulike slag. Ingen som kan nå meg, ingen nyheter som kan påvirke meg,  ingen som vet noe om meg, bare være i min egen boble hvor de aller nærmeste er. Litt som en bohem, være i en avslappende atmosfære fri for forventninger og stole fullstendig på meg selv. Men trekke seg tilbake og være utilgjengelig og upåvirkelig tror jeg man kan være uansett hvor man er. For det der ligger på det mentale plan!

Men da er det nok for i dag..go’ helg alle fine der ute og fortsatt god sommer☀️💛☀️💛