Mens kaffen nytes i vakker ettermiddagssol, kom jammen mei lysten til å skrive. Jeg er faktisk ikke sikker på hva jeg vil skrive om i dag, bare at jeg fikk lyst til å skrive – kanskje ikke nok grunnlag, men det er et utrykk som heter at «veien blir til mens man går», og kanskje det er litt sånn nå, at blogginnlegget blir til mens jeg skriver..✏️⌨️ Jeg håper du vil lese resten å se hva det ble ut av det📖
Ennå er det en måned igjen av sommeren, enten du har ferie eller er ferdig, og med eller uten skolestart. Herlige august☀️
Jeg har faktisk allerede begynt å planlegge hva jeg skal ha av blomster på verandaen neste år..Du kan si at jeg er ute i god tid, det er jeg, men jeg liker å planlegge🗓️og for meg er alltid veien mot et mål halve gleden.
Når det er sagt, nyter jeg hvert øyeblikk jeg får. Det er en ting jeg har blitt god på. Planlegging er vel og bra, men det viktigste er øyeblikkene, for det er alt vi har, og i øyeblikkene er ofte stillheten alt du har. Da kan du lytte til hjerte og være trygg. Når du vet hvor hjertet ditt tilhører, kan stillhet være en kjærkommen venn. Og i stillheten kan du høre Gud si at Han vet hvilke tanker Han har for deg, at det er fredstanker og ikke ulykkestanker, og at Han vil gi deg framtid og håp.
Det er vel ikke så værst, vel?
Og med hånden til barnebarnet mitt på den vakreste lille kanin, da vi var på Langedrag Naturpark, vil jeg fortsatt ønske deg god sommer – for husk: det er en hel måned igjen før høsten banker på døra🌱
