Skrivelyst og andre lyster har ligget brakk lenge.
Det jeg hadde stor glede av før, bruker jeg nå mye ressurser på å gjennomføre. En kropp i menopause, er en kropp i stress, og man må derfor bruke mer ressurser og mer struktur for å kompensere for dette.
Livet går, og er, i ulike faser for oss alle, men en ting er sikkert; vi er alle mennesker under samme himmel.
I menopausen er det viktig å sette seg selv et hakk opp på prioriteringslisten. Si litt mer nei, og litt mer ja til seg selv. Ingen egoisme i det, bare større grad av nødvendighet.
Ikke gi opp, ikke slutte med det som en gang gav mye glede, ikke slutte med trening, gåturen i skog og mark, ikke la bakebollen støve ned, eller hva det er du måtte ha glede av. Det er helt essensielt for å fortsatt ha et rikt og godt liv. Men om gåturen blir litt kortere, om intervallene i trening går fra tredve til femten, om ikke det er ferske rundstykker hver helg, så er poenget å ikke slutte helt.
Det var min hilsen og refleksjon til deg i dag – og med det vet jeg for egen del og alle mine medsøstre at menopausen ikke slutten, men begynnelsen på en ny fase i livet hvor vi er sterkere, klokere og mer fulle av visdom enn noen gang
Følg meg videre i gruppen på fb og på Insta hvor jeg deler min interesse for å se det store i det lille
Det var fint å lese
Sånn er det… fortsett uansett – i saktere tempo kanskje – men dog så viktig. Klokere og mer visdom innabords er helt sikkert.
Lag deg en fin onsdag
Tusen takk – og god onsdag til deg og
