Denne sangen gikk jeg å tenkte på i dag..du kjenner den nok igjen, denne nydelige sangen av Bjørn Eidsvåg..

Eg ser at du e trøtt
Men eg kan ikkje gå
Alle skrittå for deg
Du må gå de sjøl
Men eg vil gå de med deg
Eg vil gå de med deg

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Eg ser du har det vondt
Men eg kan ikkje grina
Alle tårene for deg
Du må grina de sjøl
Men eg vil grina med deg
Eg vil grina med deg

Eg ser du vil gi opp
Men eg kan ikkje leva
Livet for deg
Du må leva det sjøl
Men eg vil leva med deg
Eg vil leva med deg

Ser at du er redd
Men eg kan ikkje gå
I døden for deg
Du må smaka han sjøl
Men eg gjer død til liv, for deg
Eg gjer død til liv for deg
Eg gjer død til liv for deg

Jeg gikk tur i øsende regnvær og vind, og julelysene var tent overalt – i vinduer, på gjerder, langs tak, på hekker, på trær, på stolper, på flaggstenger – ja, på det som tenkes kan. Og det er jo så fint, og gjør det så vakkert alle steder. Og uansett, i denne måneden hvor vi tenner mer lys både ute og inne enn ellers i året, så vil alltid lyset være sterkere enn mørke.

Sånn som jeg håper at mitt eget hjertelys vil være sterkere enn det som kan være tungt og vanskelig for noen en dag ♥

Hverdager er best, syntes jeg, men hva er egentlig en hverdag? Jeg tenker at det er de dagene uten de store opp og nedturene – hva nå det er igjen. Når alt kommer til alt er det vel opp til hver enkelt og vurdere hvilke dager som er best. Alle dagene er i hvertfall LIVET. Det er viktig å ikke glemme.

Dette lille vakre nøste kom til oss for en ukes tid siden, og skal hete nettopp det – Nøste. Det er noe beroligende med dyr, og de er så hengivne mot eierene sine. Jeg forstår meg ikke på mennesker som er slemme mot dyr. Det er et uttrykk som beskriver onde menneskelige handlinger slik: “de oppfører seg værre enn dyr” Men dyrene følger bare sine dyriske instinkter, mens vi mennesker, som har valget mellom det onde og gode, gjør det onde mot hverandre – og dyr – av egen vilje. Det er bare tragisk. Vi er i utgangspunktet skapt med vett og forstand til å gjøre det gode og riktige, men det er vel ingen som er værre enn oss mennesker til å misbruke det.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Så er det denne vakre tiden, da, som står for døren. Kjærligheten og lysets tid. Familiens tid. Tradisjonenes tid. Og jeg elsker den. Elsker og gjøre hjemmet vårt julepyntet, elsker tradisjonene, lage det samme som i fjor, tenne mange lys og bare nyte stille morgen stunder. 

Men det er også tiden da ensomhetsfølelsen er større enn noen sinne. Man blir minnet om hva man ikke har, savnet av de man har mistet er større enn før og det å kjenne seg alene kan lett bli erstattet av å være ensom. Det er forskjell på å være alene og det å være ensom – og akkurat den følelsen er sterk i en høytid som julen. Mange ser bare fram til at hverdagene skal begynne igjen.

Familie båndene er så sterke i julen, men det går an å løfte blikket litt for så å se en som trenger å bli sett, trenger å bli bedt, som trenger et felles skap i en stue med en familie ♥

Kjøpesenter og sentrum har vært julepyntet lenge, og jeg syntes det er koselig. Men for meg er det viktig å ikke bli påvirket av det stresset som det legges opp til. Jeg vil bevare roen og gleden, og jeg vil gjøre mine gjøremål i førjulstiden i mitt tempo. Da har jeg det best.

God desember til deg og kos deg. Er du alene? Gjør det hyggelig for deg selv, tenn lysene og ta godt vare på deg. Når alt kommer til alt så er du en meget viktig person i livet ditt ♥

Er det forskjell på sorg før og nå. Jeg tenker på det å sørge over å miste noen som betyr alt for deg for, ja, kanskje femti år siden, kontra i dag..?

En merkelig problem stilling, tenker du kanskje, men jeg har tenkt på det i det siste, for jeg har en søster som er eldre enn meg, og som jeg aldri møtte fordi hun døde da hun var to år, og jeg kom tre år etterpå.

Jeg tenker på hva hva min mor har fortalt meg om denne prosessen. Den lille aktive og friske jenta hennes ble syk. Og når en to åring ligger på sofaen og ikke orker å være i aktivitet, ja, da vet man at det er noe galt. Slik var det også for min mor. Hennes mann, min pappa, gikk på skole i Oslo, og det var LANGT  fra Mandal til Oslo for litt over femti år siden. Hun var alene med min eldste søster på fem år og sin syke datter på to. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

På den tiden kom legen hjem på legebesøk, og han konkluderte med at mamma skulle passe på å få drikke i henne. Så gikk han. Men henes lille jente ville ikke ha drikke og ble mer og mer apatisk.

Legen ble tilkalt igjen, og denne gangen knipset han med fingrene foran ansiktet hennes for å se om det var noen reaksjon. Og det var det – så vidt.

Situasjonen hadde gått så altfor langt, og det var for sent. Da legen tok min mor og min søster med seg i bilen for å kjøre til sykehuset, døde hun i mammas armer. Og da de kom fram til sykehuset, leverte hun fra seg sin lille jente og fikk en pose tilbake med klærene hennes i – for så å bli kjørt hjem av legen som i ettertid har sagt at denne hendelsen har vært hans dårlige samvittighet i alle år. Og det med god grunn. Hun skulle blitt lagt inn lenge før han så vidt fikk kontakt med henne da han knipset med fingrene foran ansiktet hennes.

Hva har dette egentlig gjort med min mor i alle disse årene? Det var ikke snakk om oppfølging av krise team, og min far fikk beskjed av rektor om hva som hadde skjedd, og dro hjem.

Mamma er i dag åtti år, og jeg vet at jenta hennes nettopp hadde hatt bursdag. Femtifire år. 

Vi har egentlig aldri snakket så mye om dette, og for meg har hun alltid vært min ukjente søster, men som det er noen bilder av på veggen hjemme hos mamma. 

Min eldste søster husker henne. Hun husker mamma og pappa sin sorg, hun husker mormor som tok seg av henne fordi mamma ikke orket. Hva har det gjort med henne og huske dette?

Er det forskjell på sorg før og nå?

Nei, det er det ikke, men det er stor forskjell på hvordan man kan få hjelp til å takle noe som aldri blir borte.

Jeg vet at mine foreldre taklet dette på forskjellige måter. Pappa tok et dyp dykk i verdens relgioner, og skrev bok – til minne om hans lille datter, og mamma taklet det på sin måte. Min søster som var fem, måtte takle det på sin måte. på barns vis. Jeg vet at for mine foreldre og min søster er dette noe som har preget livet deres.

For meg er hun søsteren jeg aldri møtte, men som jeg vet nettopp hadde hatt bursdag. Ingen barn får livet forgjeves, men hun ble til en liten engel så altfor tidlig.

Det kom en jente til, fem år etter meg, og mamma og pappa vil alltid ha fire døtre.

Til minne om min ukjente søster Liz Ivy ♥

Det er lov, tenker jeg, å si at det har vært litt tøft i det siste. Jeg er ikke alene om det. Det vet jeg, og derfor er det helt greit å si det, fordi man er ikke spesiell av den grunn, og jeg er ikke så mye anerledes enn alle andre.  Det røyner på innimellom og gleden kan fort bli borte om man ikke passer på. 

Men her sitter jeg altså på kjøkkenet og venter på at en rundstykke deig skal heve ferdig, mens jeg blogger litt igjen.

Her om dagen ringte min eldste sønn og lurte på om vi skulle møtes til en kaffe. Som noen av dere vet fra før, og fordi noen av dere som følger bloggen min vet det, så er han rus avhengig – men verdens beste for meg ♥ Vi har så mange fine stunder sammen, til tross for at det har vært mange tøffe tak. Bare den som er i samme situasjon vet hva jeg snakker om. Mange vonde dager og vanskelige situasjoner ligger bak oss, og metadonen han går på, har – til tross for at det er altfor hardt for en ung kropp å fylle på med dette hver dag, år ut og år inn – gitt oss en roligere og mer stabil tilværelse. Jeg er ingen tilhenger av metadon. Jeg har lest om skadevirkningene, og det skjærer i hjertet når jeg vet hva det gjør med kroppen hans. Men jeg velger meg det som er godt, og det er altså dager uten de store opp og ned turene – for han og for oss som er hans nærmeste pårørende.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vi var altså på cafe, han med sin nisse caffelatte, som den så treffende het for tiden vi går i møte, og jeg med min vanlige svarte. Vi snakket om jul, om julegaver og alt som hører til. Julen skal han feire hos meg og mannen min – sammen med hans bror, min yngste sønn ♥

Jeg er jo bare verdens heldigste mamma, for mens vi prater om løst og fast, ringte yngste mann og spurte om jeg skulle være hjemme denne kvelden. Han ville komme innom etter at han hadde kjørt samboeren et sted. 

Som seg hør og bør, laget jeg pizza og kvelden var perfekt med både alvor og humor ♥ 

Jeg er nok hønemor på min hals, men det har sine grunner. Vi har jo alle vår historie, og jeg har min. Men jeg er ikke en slitsom mamma, altså, bare så det er sagt 🙂

Alvorlig talt – vi snakker om to voksne gutter, eller rettere sagt: menn 

Gleden over det lille i den store sammenheng, å se det man ikke har tenkt på før, er utrolig spennende. Når livet stopper opp litt fordi man ikke ser klart, fordi det tårner seg opp, uforutsette ting kommer på å gjør det vanskelig, ja, da gjelder det å holde hodet kalt og hjerte varmt. Når fornuften og hjerte snakker sammen og spiller på lag, kommer ALLTID lyset tilbake til deg. 

Og trøste er å se med hjerte

 

16. november er det julegate åpning. For tidlig, spør du meg, men jeg forstår jo at handelstanden gleder seg, for vi er der jo med en gang, glade og handle villige.

Jeg elsker julen, men jeg har også kjent på presset om at alt skal være så perfekt og vellykket. I fjor stod jeg i en gavebutikk og kjempet med tårene, redd for at noen skulle se meg. Presset ble for stort.

Helst skal vi ha flott dør krans som vi selv har laget av materialer vi selv har vært ute å plukket i skogen, mens vi nyter boller og kakao rundt et bål. Vi skal støpe våre egne lys og hogge vårt eget juletre. Lager du dine egen pølser i skinn du har vært hos slakteren og kjøpt, er det jo fantastisk, og har du på toppen av det egg fra dine egne frittgående høner, ja, da kan jo ikke julebaksten bli bedre. Alt dette er vel og bra, men det blir ikke en bedre og mer vellykket jul fordi om du har klart alt dette – samtidig som hverdagene går med jobb, familie og vanlige gjøremål.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I år skal jeg ikke la meg påvirke og presse av reklamen som forteller meg hva jeg MÅ, BØR og SKAL gjøre i den såkalte jule stria. For hvem bestemmer om det skal være en stri? Det som skal være en høytid til minne om Han som ble født i en stall og som skal være en tid med lys og glede, er blitt gjort om til en stri – av hvem?

Vi snakker om julebrød, julepølse, juleskinke, julesylte, julepålegg, julebrus, juleost, julesennep, juleklær, julestrømper (helst hjemmelaget) fylt med julegodt, julekalendere, julelys, juleservietter, juleblomst, julekort, julemusikk, julegaver osv.
Hvem er det egentlig som legger opp til at det skal være en stri?
Handelstanden, reklame i aviser og magasiner, tv – jeg legger skylden på dem. De forteller MEG hva JEG må gjøre for å få en vellykket jul med mine kjære.
Men heldigvis, det er jo helt opp til MEG SELV. 

Da jeg stod i gavebutikken i fjor med tårer som presset på, kjente jeg bare at nok er nok. Jeg tok grep og gjorde slutt på forventningspresset. For det forventnings presset var kun til meg selv – og når man vet hvor det kommer fra, kan man gjøre noe med det.

Jeg har noen få faste jule tradisjoner. Og det holder for meg. Jeg gjør det på min måte uten egenprodusert pølse med skinn fra slakteren og uten egg fra egne frittgående høner. Julebaksten blir kjempegod uansett. Kanskje jeg kjøper en dørkrans på nille – eller kanskje jeg lager den selv.

Jule treet blir hentet fram fra kjelleren for fjerde året på rad, og når det er ferdig pyntet, er det så vakkert med  hjemmelaget juletre pynt og mange små lys. Huset lukter av jul, og når jeg kan nyte hver dag i desember med de jeg er glad i, ja, DA er det bare jul ♥

Jeg elsker julen, men ikke riktig ennå. Nå er det høst, og den må først nytes…

#jul #høst #hjemmelaget #forventningspress

En spennende dag i morgen – for fjerde året på rad. 

“Rommet Mitt-begynnelsen på veien videre” arrangerer for fjerde året på rad sitt årlige seminar/temakveld med fokus på pårørende, berørte og øvrig nettnettverk til rusavhengige.

Det hele bygger på personlig erfaring rundt denne tematikken, fordi jeg er mamma til en flott ung mann med rusavhengighet. Ønske om å få bety noe for andre som var i samme situasjon, begynte i meg for mange år siden, men for ca fire år siden ble pårørende gruppen en realitet, samtidig som vi formelt laget en frivillig organisasjon. I dag er vi et team som jobber med tematikken på flere måter, og du kan lese mer om oss her  og her

Som sagt – i morgen står det fjerde seminaret/temakvelden for døren – og det er alltid spennende. Jeg skal holde hoved foredraget i år og temaet er “Livs glede i vanskelige livs situasjoner – er det mulig?” Det hele bygger selvsagt på personlige erfaringer og opplevelser, og det er derfor viktig for meg at det skal være nært og personlig ♥

Det er også veldig bra at kommunen stiller med en representant fra avdelingen for samfunns utvikling. 

Mange kommuner er nok ikke klar over hvor mange av sine innbyggere som sliter med nettopp det å være pårørende til en med rusavhengighet, og ingen kommune liker vel egentlig å vedkjenne seg til fulle at også i deres kommune er det flere rusavhengige, med tilhørende problematikk, enn man ønsker.

Kommuner som ikke vedkjenner seg problematikken, glemmer en viktig ressurs – pårørende. Uten et tilbud, går de inn i sitt eget mørke.

Bak en hver rusavhengig står det ofte en mor, far og søsken. Disse er direkte berørt, og trenger et nettverk som vet hva denne problematikken handler om – ikke utfra tillært kunnskap på en skole, men fra mennesker som vet hva dette handler om og som de kan identifiserer seg med.

DERFOR er en pårørende gruppe viktig, og DERFOR skulle en hver kommune i større grad løfte fram et så viktig arbeid. Mange pårørende sliter seg ut i sine forsøk på få ungdommen sin på “rett kjøl” De går ofte inn i kamper de ikke kan vinne, og det tar tid å erkjenne at man ikke kan gjøre noe mer. 

Et nettverk som en pårørendegruppe er, blir et viktig treffpunkt, hvor vi gir råd og veiledning til hverandre. 

Mottoet for pårørendgruppen vår: Du er ikke alene – og nettopp det er det mange som tror at de er – inntil de får vite at det finnes et tilbud – at man ikke var det allikevel.

Jeg håper du som er i en slik situasjon, har et nettverk, at du ikke er alene. Alt godt til deg fra meg ♥

Endelig er den borte – for denne gangen. Noen anfall varer til jeg får tatt medisinen, andre roer seg ned med medisin, men når den er ute av kroppen, blomstrer det opp igjen. Utrolig slitsomt, men da jeg denne tredje dagen kunne stå opp uten migrene, var det fantastisk å stå opp selv om det var ganske tidlig og jeg hadde sovet lite.

Skumringen som er så tidlig på morraen, er så fin, og når jeg tente lysene på kjøkkenbordet og lykten som står i kjøkkenvinduet, ble alt så behagelig og fredfult – med den vakre høsten utenfor.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Satte meg ned for å lese videre på boken jeg er halvveis i, og kjente lysten til å skrive kom snikende på. Ble først sittende å se på noen bilder jeg tok i helgen. Jeg og beste venninnen min var på årets venninne tur, og denne gangen la vi den til fjellet istedet for byen og shopping. Jeg tok et par filmsnutter av oss, og det er jo ganske vittig, men her sitter jeg altså å ler av oss og vår egen sære humor. 

Men uansett – fjellet er fantastisk og vi fikk oppleve det på sitt beste her vi snart er i midten av oktober.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Naturen er så vakker, og jeg blir helt satt ut av nydelig øyeblikk som dette. Det blir ofte snakket om guds frie natur, og det er ikke uten grunn at jeg finner styrken min der. For meg er Gud i naturen og den er Hans skaperverk – storslått og vakker ♥

Jeg håper du har en bra dag. Ingen dager er like for noen av oss – og det gjør jo også livet mangfoldig og innholdsrikt. Kanskje for innholdsrikt, vil nok noen mene, og det er jeg enig i. Det kan være i overkant mye innimellom av ulike hendelser med alt man skal rekke med både familie, jobb, skole, sosiale aktiviteter og alt hva det måtte være. Alt er viktig i et helhetsbilde, men glem aldri deg selv. 

Har du ditt eget sted hvor du får påfyll av indre styrke? Kanskje du er som meg som henter den i Guds fantastiske skaperverk? En ting vet jeg, ihvertfall, og det er at JEG trenger ihvertfall et mentalt sted hvor jeg finner roen, og med det også det jeg trenger for å møte hver dag som den er ♥

Takk forat du stakk innom og leste!!

#høst #høstfarger #gud 

På en helt vanlig torsdag på en helt nydelig dag i oktober, pakket vi sekken å gikk ut og opp på fjellet som er rett bak der vi bor. Der satt vi i solen, og kjente at den varmet med nydelig utsikt ut over byen og vannet.

Mannen min er ikke helt bra i helsen sin for tiden, og etter en stund sier han at han skulle ønske at han ble så sprek igjen som han en gang var. “Men nå er jeg som jeg er,” svarte han seg selv. “Og det er utgangspunktet ditt,” tilføyde jeg.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Ønske om å være som man en gang var, kan nok gjelde mange av oss i så mange forskjellige ting. Det er jo engang sånn at vi forandrer oss. Ingen av oss er tjue for alltid, selv om man kanskje skulle ønske det. Vi blir rike på erfaringer, visdom og kunnskap om livet ettersom årene går, men helsen er nå en gang noe av det viktigste man har, og det er klart man skulle ønske at man alltid var som man en gang var. Frisk og sprek.

Det er ikke så lenge siden han løp opp den strekningen han i dag bruker litt tid på – men det viktigste er tross alt at han faktisk kommer opp – opp til benken hvor vi satte oss og nøt kaffe, solen og hverandre. 

Fokuset har alt å si. Har vi fokuset på det vi ikke klarer lengre, det som gikk så lekende lett før, eller klarer vi å se det vi faktisk får til, på tross av at det ikke er som det en gang var?

Hvor fokuset er, har alt å si. Det jeg ikke klarer lengre, klarer jeg allikevel, bare på en litt annen måte. Som for eksempel å gå opp fjellet, i stede for å løpe 

Lykke til med rett fokus, og takk for at du stakk innom og leste 🙂

#natur #sol #høst #oktober

Jeg er nettopp ferdig med en bok, og når tårene triller, har forfatteren gjort en god jobb. En fantastisk formidlings evne som tok meg med inn i en gammel bokhandel, hvor brev veksling mellom to venninner fra fortiden var gjemt og kastet lys over gamle hemmeligheter. Jeg kunne virkelig kjenne atmosfæren og lukten av gamle bøker og den nye eierens kamp for å føre arven videre. 

Jeg skulle ønske at så mange flere så verdien av å lese. Jeg elsker å sitte på morgenene, før de andre står opp, å lese. Stille og rolig før dagen begynner med alt hva den måtte inneholde. Eller en pause midt på dagen – uten noen annen grunn enn at du er spent på neste kapittel. Det skaper en egen ro, det der, å lese. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

 Det jeg leser må alltid ha rot i virkeligheten, slik at jeg kan sette meg inn i handlingen. Og boken jeg nettopp er ferdig med, hadde det. Ja, den hadde så rot i virkeligheten, at jeg kunne se for meg meg selv med min egen lille butikk 🙂 (forøvrig en gammel drøm – som faktisk ble mer levende etter denne boken) Beskrivelsen av den gamle bokhandelen “Blåfugel Bøker” i boken “God natt, June”, var en bokhandel full av hemmeligheter, skjulte skatter, overraskelser, glede, sorg og kjærlighet – i nå fortid og nåtid. Og å lese og oppdage hvorfor fortiden er viktig for nåtiden, gir en også mange personlige oppdagelser for eget liv. Kanskje det er noe ved deg du ikke helt forstår, en side ved deg, eller noe du elsker å gjøre. Hvem har du det etter, hvorfor er du slik, hva kommer det av? Fortiden kan avdekke mye, å gi mange svar.

Uten drømmer blir livet tomt og flatt. Kanskje drømmene aldri blir noe av – men hvem bestemmer det, tro?

En gammel sang sier det slik i en setning: “om det er drøm, så la meg få drømme….”

Jeg har funnet ut at drømmer alltid vil vekke til live nye drømmer. 

Jeg har selvfølgelig vært  på biblioteket i dag. Det gir en egne ro å gå og kikke, sette seg med et bord med et magasin, kjenne på stillheten som faktisk er på biblioteket, finne en ny bok å låne med seg hjem, eller en film. Muligheten der er så mange, og jeg har i hvertfall opplevd flere ganger hvor behjelpelige de er med å få tak i den boken jeg ønsker om de ikke har den inne selv. Etter kort tid kommer det en sms som forteller meg at boken jeg venter på, er kommet. 

Verdien av det skrevne ord må vi aldri miste. Alle bøker på nett i verden kan aldri erstatte opplevelsen av å ha en bok i hendene, fysisk bla om eller legge den fra seg. Det er min mening, i hvertfall !! Jeg husker utrolig mange fine lese stunder med mine to gutter, da de var små. Med en gutt i hver arm krok, satt vi der og leste. Lese stundene var viktig og en rolig og fin avslutning på dagen ♥

Jeg kan til og med huske jeg leste for min søster da vi var mindre. “Da Per var ku” Jeg var så lei av den boken mange ganger, men jeg angrer ikke på alle de gangene jeg leste den 🙂 Ja ja, minner er uansett gode å ha…

Ønsker deg en strålende helg, og takk for at du stakk innom og LESTE bloggen min i dag.. 

#bok #bibliotek #helg #drømmer