Du er nummer…i køen, og estimert ventetid er….!

Gurimalla hvor sliten jeg ble i hode etter at jeg prøvde og “ordne” noe på telefon med et stort selskap til her om dagen. Det gjaldt nettet og tv`en vår. Ja, jeg vet at jeg kan ordne sånne ting på nettet, og det var også planen, men jeg måtte altså snakke med dem og i rettferdighetens navn, det står et telefonnummer der, så det skal altså være mulig å ringe

Først, etter flere tastevalg og venting, kommer jeg endelig igjenom,  etter at musikk jeg ikke liker en gang (heldigvis er smaken som baken) runget ut av telefonen og satte tålmodigheten min på en liten prøve. Da jeg kom igjennom og la fram det jeg hadde på hjerte, ble linjen brutt. Irritasjonen begynte å vokse. Og det er jo ganske dyrt å ringe disse selskapene, så jeg begynte å skrive en chat. Men hun anbefalte meg å ringe det nummeret jeg allerede hadde ringt (!!!) Tålmodigheten min  begynte her å sette meg på en liten prøve.

Jeg ringte opp igjen.

Igjen mange tastevalg, igjen ventetid med musikk. Endelig svar – legger fram samme sak igjen, og etter en liten stund sier vedkomne at om ti minutters tid kunne jeg sjekke mailen min for videre informasjon og følge lenken som de sendte meg.

Jeg takket for hjelpen, og begynte å vente. Å vente, å vente. Etter førti minutter var tålmodigheten slutt og jeg ringte – igjen.

IGJEN nye tastevalg – ny grusom musikk (som føltes værre nå) og siden alt går langsommere med liten tålmodighet, virket det som jeg fikk svar etter en liten evighet.

Ny kundekonsulent, jeg legger fram saken IGJEN, at jeg venter på mailen som skulle ha kommet etter ti minutter, men at det NÅ hadde gått nesten en time. Han fant fram til saken (utrolig nok) og leste opp mailadressen, som jeg med en gang hørte inneholdt en feil. Den forrige kundebehandleren hadde notert ned mailadresse med en aldri så liten skrivefeil. Dette påpekte jeg, selvfølgelig, og med en liten latter i stemmen sa han at kollegaen hans sikkert hadde hatt mye å gjøre..grrr.. Men vipps, så ble alt ordnet MENS vi holdt linjen.

Jeg tenker på mange eldre, som skal prøve å henge med i dette digitaliserte sammfunnet hvor alt skal ordnes så greit på nett. Det er jo faktisk mange av den genersajonen som ikke har en pc engang, og som er helt overlatt til å ha noen som kan hjelpe dem. Så mange taste valg, så mange digitaliserte stemmer som forteller dem hva de skal gjøre. 

Verbal kommunikasjon kan aldri erstattes av en stemme som sier hvilke taster jeg må trykke på for å få hjelp med det jeg lurer på.

På mange måter beundrer jeg mine foreldres genersasjon som klarer å henge med på utviklingen. Mange av dem er allikevel helt avhengig av hjelp for å få utført de enkleste ting, nettopp fordi det skjer via nettet.

Men – uansett – jeg fikk ordnet det jeg skulle, og alle er fornøyde 🙂

Noe annet jeg er fornøyd med er at genseren min er ferdig. Har en del strikke bøker hjemme, og tidligere her på våren satte jeg i gang. På grunn av sommer og ferie har det tatt litt lengre tid enn vanlig, kanskje, men her er den altså…Nordkappkofta som jeg gjorde om til genser.. ♥

 

Ha en flott dag, og du vet hva de sier: Tålmodighet er en dyd – men alt med måte, spør du meg 😉

 

#høst #høstfarger #håndarbeid #kommunikasjon

Forberedelse..

Jeg forbereder meg – og høyre pekefinger og håndledd “verker”. Jeg kjenner jeg lever mens foredraget går fra hodet og hjerte og blir til på tastaturet 🙂 

Og når jeg kikker ut ser jeg høstens nydelige farger. Det er bare fantstisk, spør du meg. Jeg er utrolig glad i høsten. Alle er ikke det, det vet jeg, men det som er så fint er at om du har en annen mening om det, er det helt greit 🙂

Den siste tiden har jeg jobbet med et foredrag jeg skal holde på frivillighet sentralen i Halden. Organisasjonen “Rommet Mitt-begynnelsen på veien videre” som jeg driver sammen med et team, skal for fjerde året på rad holde sitt årlige seminar/temakveld, med fokus på pårørende til rusavhengige. Det er åpent for alle og man må absolutt ikke relatere seg til rusavhengighet. Det er mange områder i livet hvor vi kan kjenne på at vi ikke lever selv, man eksisterer på andres premisser.

Jeg tenker også at det kan være aktuelt for dem som arbeider til daglig med mennesker på ulike måter, eller at du rett og slett bare har lyst til å få med deg en slik kveld med denne tematikken

Foredraget jeg jobber med, kommer ikke fordi jeg har en bachelor i faget “Livsglede i vanskelige livs situasjoner”, men fordi jeg her en bachelor i personlig erfaring – og det er en ganske stor forskjell. Fagkompetanse er bra og må også til – men jeg tror at personlige erfaringer om det man snakker om, er av stor verdi.

Jeg er jo en person som liker å gjøre det jeg gjør ordentlig – derfor er det ikke gjort i fullfart og lage et foredraget. Samtidig som jeg går inn i materien for å finne ut og formidle hvordan jeg fant tilbake livsgleden mens livet ennå var ganske vanskelig, så ønsker jeg å formidle at det er mulig.

Denne kvelden er åpen for alle og du kan lese mer om den her

Ønsker deg fortsatt fine og gode høstdager – nyt fargene. Blir man først oppmerksom på dem, er de virkelig et flott syn ♥

#høst #forberedelse 

Litt oppmuntring på veien videre

Inspirert ♥

 

Til hva og av hva? 

Tja, hva er det som inspirerer meg, tro?

I dag har det vært blant annet vært cafebesøk med venninne, og en tur innom “godtebutikken” – også kalt Vintage Living.  En flott butikk midt i en ellers rolig gågate.

Jeg har BLITT inspirert til å gå et skritt videre med en drøm, og jeg har FÅTT inspirasjon til å fortsette med det jeg allerede holder på med. Noen ganger trenger man det. Noen ganger trenger man bare rett og slett litt oppmuntring til å fortsette på veien videre. 

Å se og bli sett er to viktige ting i et menneske sitt liv. Det gjelder uansett hvem man er og hva man gjør. For at livet skal ha kvalitet, trenger vi å kjenne at vi betyr noe for noe og noen. 

Bare et lite ekstra hyggelig ord til oppmuntring.

Det koster så lite, og gir så mye igjen

Ukene går fort og det nærmer seg helg igjen – og jeg ønsker deg en GOD helg, hvor du enn er, og hva du enn gjør ♥♥

#interiør 

 

 

En svært lat søndag :)

En virkelig rolig og avslappende søndag går mot slutten. Med joggebukser på i hele dag, har været vekslet mellom sol og regn. Vi skulle til å ta på oss skoene her hjemme for å ta en tur ut, men da det begynte å regne kjempe mye, trakk mannen min seg fra turen, for han liker IKKE regn. Men jeg elsker å gå i regnet, så det passet perfekt og ta regnjakken på for å gå ut 🙂 

Men det gikk ikke mange minuttene før det stoppet å regne og solen kom fram. Regn jakken ble alt for varm og klam, men jeg nøt de deilige varme solstrålene der jeg gikk langs vannet i det vakre terrenget, ikke så langt fra de vi bor. Solen glitret i vannet og det ene vakre motivet etter det andre dukker opp.

 

Da jeg kom hjem fikk jeg endelig sortert litt i bildene jeg har på pc`en. Det er noe jeg har tenkt jeg skulle gjør i lang tid. Jeg liker å ting i systemer, så det at bildene mer og mindre har ligget om hverandre på pc`en, har jeg lenge tenkt jeg skulle gjøre noe med. Så i dag var det altså dags for å gjøre det. Bilder fra ferier ble omhyggelig lagt i mapper med hvor og når. En egen mappe til alle bildene vi har etter vår kjære hund, Targo, fikk en egen mappe, og en mappe med bare naturbilder. Jeg elsker orden, og nå er det mye orden i de sakene 🙂

Jeg liker å ha en bok å lese i, og kjærlighets romaner ispedd spenning og en litt overraskende slutt, som veksler mellom fortid og nåtid, er det jeg liker beste. Så da ryddingen på pc` var ferdig, la jeg meg på sofaen for å lese. Og noen bøker har den evnen at de “fanger” deg fullstendig. Uansett hvor trøtt du blir, må du bare lese ett kapittel til. Sånn er det med denne boken. 

Da jeg hadde lest vel og lenge og mannen min hadde holdt på med sitt, bestilte vi pizza og satte på en spennende thriller film vi ikke hadde sett. Jeg er litt forsiktig med hva jeg ser av filmer, men guri malla så spennende den var. Jeg tok meg i å sitte med skuldrene opp under ørene mens jeg ventet på at han skulle bli reddet av helikopteret som fløy så lavt det kunne for å få tak i han – kort fortalt. 

 

Apropo høst bilder – jeg håper du legger merke til hvor nydelig det er i naturen på denne tiden. Det er som den med alle sine farger takker for i år, før den går i dvale for igjen gjøre seg klar til neste vår. Litt sånn skulle det ha vært med oss også. Vi kan med fordel være litt flinkere til trekke oss tilbake innimellom, for å samle krefter til dagen som måtte møte oss.

En lat, men allikevel meningsfylt søndag, går mot kveld, og er det noen dager man kan være late så må det vel være en søndag. I morgen blir ikke slik. God ny uke til deg, og takk for at du stakk innom å leste♥

 

#søndag #høst #bilder #livet #naturen

Det var ikke dråpen sin skyld..

♥♥

Det er så mye som skjer for tiden, og jeg prøver å henge med. Det er mye man har lyst til, men da kommer prioriterings faktoren inn i bilde – og den er ganske viktig.

Prioriteringer.

Like viktig for oss alle, og det behøver ikke ha sammenheng med at man har så UTROLIG mye å gjøre, men rett og slett hva man skal bruke energien, eller kreftene, på.

Når jeg gjør noe, ønsker jeg å gjøre det helt og riktig. Jeg går nok all in der hvor jeg kjenner at jeg spiller på lag med meg selv – men det kan og bli for mye. Kreftene vil til slutt dabbe av om man ikke passer på. Man er nødt til å ha positivt påfyll. Og hvem har ansvaret for å gi deg det? Omgivelsene eller deg selv?

Selvfølgelig deg selv – meg selv. For at jeg skal fungere, er jeg mitt største ansvar. Og når jeg det gjør, har jeg det jeg trenger for å være der for andre.

Så blir det opp til meg, da,og deg, å ta i bruk de ressursene man omgir seg med. Og hva må til for å få påfyll, for å få energien tilbake? Det vet man jo ofte best selv. Vi har alle våre måter å tilegne oss det gode på – psykisk og fysisk. 

Sønnen min er yrkes sjafør og kjører “stor” bil. Han kjører mange og lange turer i landet vårt. Opplever fireårstider på en og samme tur, vakker natur, flotte soloppganger og nedganger, bratte fjellsider, smale veier og brede motorveier. Midt oppi alt det ansvaret han har med kjøring, levering til riktig tidspunkt og både sure og blide mennesker som venter på leveransene, sender han et vakkert natur øyeblikk til meg. 

Noen ganger skal det ikke mer til.  Jeg er “enkel” og glede og er ikke kravstor

 Jeg tror det er gode egenskaper 🙂

Du har hørt om dråpen som fikk begeret til å flyte over? Det er jo ikke sikkert at det var dråpen sin skyld, men begeret var allerede så fult at det skulle bare en dråpe til før det rant over. Det var egentlig ikke plass til noe mer i det begeret, for når ikke begeret blir tømt med jevne mellom rom, fylles det jo opp av dråper, og så blir det den siste dråpen som gjør at det renner over. Og det var kanskje ikke en stor dråpe en gang..! 🙂 Og sånn er det med oss mennesker også. Det er plass til mye på vår indre harddisk, men den vil til slutt kræsje på grunn av for tøff behandling – den vil til slutt ikke fungere lengre. Den må behandles riktig for å vare lenge. Sånn som med oss mennesker.

Jeg kommer nok alltid til å gå all in for det jeg tror på og brenner for – men ikke på BEKOSTNING av egen energi og prioriteringer. Man vet selv når strikken nærmer seg bristepunktet, og da gjelder det å gi litt etter. For alle som har dratt en strikk for langt, vet at det verken er godt eller bra!!

Takk for at du stakk innom og leste tirsdags refleksjoner – og alt godt til deg.

♥♥

 

Da jeg åpnet meg litt

Om du tør å åpne deg litt, for man normalt noe igjen. Jeg sier normalt, fordi det er ikke alltid det er slik. Men jeg åpnet meg litt her om dagen og fortalte at jeg er egentlig ganske sliten og ikke visste om jeg orket å holde på lengre med en bestemt sak – som er hjertebarnet mitt. En sak jeg brenner for, men som man fort kan bli utbrent i.

Men problemet mitt er, eller var kanskje? – at siden det er hjertebarnet mitt, har det også vært vanskelig for meg å si noe om det. Som at jeg begynner å bli for sliten til denne oppgaven og at jeg ikke har klart å delegere ut fordi jeg har vært redd for at det ikke kom til å bli gjort som jeg ønsket og så for meg.  Noen som kjenner seg igjen, eller er jeg unik her? Jeg tror ikke det ♥ Jeg vil helst gjøre det på min måte, for da blir det som jeg har tenk og sett for meg. Og man skal ikke undervurdere en som har et hjertebarn, eller en visjon. Det er noe mer enn en “vanlig” jobb. Det er livet, det er det man brenner for – det er et hjertebarn.

Men da jeg åpnet meg, noe som ikke var planlagt, ble jeg nesten overrasket over hvor mye disse menneskene ønsket å være der for meg. Hvor mye hjertebarnet MITT betydde for DEM.

Tør vi strekke ut en hånd å si: jeg er sliten, i den tro at en hånd blir strukket tilbake? Noen ganger må man bare ta sjansen, og jeg hadde ikke planlagt det, men da jeg skjønte at jeg faktisk var på vei til å åpne meg litt, tok jeg sjansen, og hender ble rakt tilbake. Det er lov å si at jeg vet ikke om jeg klarer mer – for om du noen ganger i livet skal finne ut om noen er der for deg, er det når du er svak. Det er en sjanse å ta, men den kan være verdt det.

Full av nytt mot, ny inspirasjon og ny glede over hjertebarnet mitt, går veien videre – sammen med de utstrakte hendene.

Ingen relasjoner bygges med bare ord..!

Ord har makt, men ord uten handling er bare ord. Du har sikkert møtt en gammel kjenning, man utveksler noen ord og vedkomne avslutter med at “vi må ta en kaffe en dag” Et enkelt eksempel på ord uten handling. Eller man er i en sårbar situasjon, venner sier de ringer en dag for å gjøre en avtale om å ta en prat eller bare gjøre noe hyggelig sammen. Men den telefonen eller meldingen kommer aldri – ja, da er det bare ord uten handling. Jeg har selv kjent på hvor mye ord fra en venn kan bety, med når ordene ikke ble fulgt opp av handling, betyr hverken ordene eller vennen noe mer for meg til slutt.

Jeg er ikke i tvil om hva slags venne jeg ønsker å være

En venn som handler uten ord, er mye mer verd enn alle ordene som ikke følges av handling. Dette gjelder så mange situasjoner i livet, ikke bare i de eksemplene jeg kommer med her. Det er så ofte i livet at man sier ting uten at man handler på det. 

La ordene dine følges av handling. Om du ikke gjør det, er det bedre at du ikke sier noe

Gode relasjoner skapes av ord som følges av handling. Ingen relasjoner bygges bare med ord. Jeg skrev en del om ulike relasjoner i et innlegg som du kan lese ved å trykke her her .

Alle relasjonene man som ett enkelt menneske har – som i mitt tilfelle: mamma, partner, datter søster, svigerinne, tante, venninne, kollega – ja, man kan ramse opp ganske mye – og for ikke å forglemme den viktigste rollen og relasjonen: den du har til deg selv. Tenk på hvor mye man sier til seg selv om at “jeg skal begynne med” eller “det skal jeg slutte med” eller “det må jeg forandre på” eller “det skal jeg bli bedre på”, uten at det skjer. Så selv til seg selv sier man ord som ikke følges opp av handling. 

Min ungdoms tid var uten de store relasjoner hva venner angikk. Jeg var beskjeden og uten den store selvtilliten. Og jeg hadde ingen voldsom utagerende ungdoms tid – rettere sagt: jeg hadde ingen utagerende ungdoms tid. Og hva har det gjort med meg, spurte jeg om i samme innlegg som jeg refererte til lengre opp.

Jeg er helt sikker på at det har gjort meg til den jeg er i dag. Sensitiv og følsom for andres følelser og opplevelser – men med mye større selvtillit og ikke fult så beskjeden 🙂 Men derfor er jeg også følsom for de relasjonene jeg har. Det er så viktig for meg at livet mitt ikke skal være i veien, men vise veien til gode, varme relasjoner hvor man kjenner seg trygg. 

Så er det jo opp til hver enkelt av oss og være den vi ønsker å være i de ulike relasjonene vi har – og masse lykke til med det ♥ ♥

Så står helgen allerede for døren, og jeg spør meg selv om hvor tiden blir av. Men den er jo alltid der, så det er opp til oss og bruke den på de gode tingene for hverandre og oss selv ♥

Takk for at de stakk innom og leste – og god helg 🙂

#høst #mamma #vennskap #livet

Helt slått ut

Jeg hadde egentlig lyst til å ta opp igjen tråden fra mitt forrige innlegg, og om du ikke har lest det kan du gjøre det ved å trykke her.

Jeg skrev om ulike relasjoner, om hva som må til for at det skal fungere, og hvor lite det er som skal til før en relasjon kan bli ødelagt. Men akkurat dette innlegget handler om turen vi hadde til Bergen.

Vi lurte lenge på om vi skulle vi ta toget eller bilen, men vi landet på bil. Det var en fantastisk flott tur over Hardangervidda, selv om det var både skyer, regn, vind og gløtt av sol.

Jeg blir helt slått ut av slike flott natur. Jeg tar inntrykkene veldig innover meg og hadde det vært opp til meg, hadde vi stoppet bilen hver andre meter for å ta bilde, men da hadde jo turen blitt urimelig lang, og det var langt nok som det var med sine 64 mil!! Men med kaffi og sjokolade, overnatting OG pauser for å suge inn natur inntrykk, gikk turen som en lek. 

 

Vi hadde en overnatting,og det var så flott morgenen etter å se at skyene måtte vike på fjelltoppene fordi solen ville fram denne dagen. Og etter en deilig frokost på et nydelig gjestgivere, med dette skiltet utenfor…

…gikk vi en liten tur langs veien. Det var så utrolig fint, og jeg ble bare stående og beundre alt det vakre.

Sønnen min hadde bursdag denne dagen, og jeg laget en liten videosnutt med denne bakgrunnen og la ut på fb. Men du vet, man kan aldri få overført det man opplever der og da av lyder, inntrykk, sjarm og atmosfære – men kanskje littegrann ble overført allikevel ♥ Jeg stod å tenkte på at akkurat dette øyeblikket vil jeg oppleve en gang til med dem begge hos meg 🙂

 

Bergen og barndomsvenninnen min var målet, og gjensynsgleden var stor. Det er så herlig å ha noen som kjenner en laaangt tilbake. Venninnen min har klart å ta vare på brevene vi skrev til hverandre gjenom mange år. Før hun og hennes familie flyttet til Bergen, da vi enda bodde i samme by, skrev vi brev til hverandre, og det var rart å lese brev hun hadde fått av meg helt tilbake til 1977. Brevene fikk oss til å både le og gråte ♥ 

 Selv om det (naturlig nok) regnet, tok vi etterhvert vi på oss passelige klær og tok banen opp til Ulriken, og gikk ned. Jeg mener om meg selv at jeg er god til å holde meg i form, men resten av helgen var jeg så støl i leggene som jeg ikke kan huske å ha vært. Det var steinete og bratt å gå ned – men for en god følelse med både vind og regn som pisket i ansiktet 

Alle gode ting har en ende, og vi måtte selvsagt si hadet til hverandre når helgen nærmet seg slutten.

Kursen ble satt hjemover, men på en fjellstue stoppet vi og spiste. Et sjarmerende sted med god mat og vakker utsikt ut på viddene.

Minner og opplevelser lever man lenge på, og alle inntrykk og gode opplevelser gjemmer jeg i hjertet. Hele helgen med kjøre turene over Hardangervidda og hjem, var for meg full av gode øyeblikk, som jeg grep til fulle – og det er viktig for oss alle. Når du gjør noe som gjør deg godt, uansett hva det er for deg, så grip øyeblikket og gjem det i hjertet. På en dag som er tung, tar du øyeblikket fram, så vil du kjenne det samme inni deg som du kjente da øyeblikket var der ♥

Takk for at du stakk innom å leste og jeg ønsker deg en god uke fylt med det som gjør godt for hjertet 🙂

 

#reise #natur #mamma #bilder

Ingen utagerende ungdomstid – har det gjort noe med meg?

Hei og god ny uke. Jeg har tenkt litt i det siste på de mellom menneskelig relasjonene og på hvor små marginer det ofte er som gjør at en relasjon er god eller dårlig.

Hva slags mennesketype er du? Det finnes jo så mange og vi har lett for å sette hverandre i bås. Vi har den beskjedne, den utadvendt, den stille, den høylytte, den frimodige, tilbaketrukne, einstøingen, den folkeskye, den urbane, den som liker å være midt punktet eller den som helst ikke vil synes, den med god økonomi og den som ikke har det, gjenbruks typen og og den som ikke setter sin for i en bruktbutikk, den “snille og den “slemme”, den skole flinke og “urokråka”, perfeksjonisten, den som snakker uhøvlet og den som veier sine ord –  ja, slik kan man holde på å ramse opp i det uendelige. Men har vi rom for alle disse ulike personlighetene? Går det an å respekterer hverandre uten helt å forstå hverandre? 

For å ta utgangspunkt i meg selv, og noen av mine egne relasjoner…En av mine beste venninner bor ganske så landlig til. Jeg har alltid bodd i byen. Men vennskapet vårt strekker seg mange år tilbake, og selv om jeg er et by menneske, elsket jeg stundene vi hadde da ungene var små og vi var ute i skogen der de bodde, men vi møttes også på cafe i byen og kost oss. Hvorfor er dette vennskapet så sterkt? Jeg tror det handler om at vi har gitt hverandre rom til å være de vi er. 

I søskenflokken er jeg nummer to av tre. Min eldste søster var jo mine foreldres første barn og de skulle finne ut hvordan de skulle oppdra henne uten å ha gjort det før. Jeg kom 6 1/2 år etterpå. Det gikk såpass mange år fordi de mistet jente nummer to da hun var ca 2 år. Da jeg ble født har mamma fortalt hun var glad jeg var en jente. Fem år etterpå kom jente nummer fire. Med eldste mann måtte de “prøve og feile”, om du skjønner hva jeg mener, med meg hadde de en sorg i bagasjen sin, og da attpåklatten kom, var mine foreldre tolv år eldre enn da de fikk eldstemann, og mer avslappet i forhold til mange ting som har med dette emne å gjøre.

Jeg har en liten stilling, der jeg jobber, og en av de beste kollegaene jeg har, er den rake motsetning til meg. Hun gjør mye ut av seg og veldig til stede med hele seg. Jeg er en av dem som ikke gjør så mye ut av meg, som er litt beskjeden og som lytter mer enn jeg snakker. Hvorfor trives jeg så godt med denne kollegaen? Og hvorfor trives hun med meg? Jeg vet det handler om at vi begge gir hverandre rom for å være den vi er, samtidig som vi utfyller hverandre i jobben og gir hverandre ros.

Min ungdoms tid var ikke utagerende på noen som helst måte. Jeg har ikke en gang prøvd å røke, men i voksen alder møter jeg en som har en utagerende fortid med røking av både det ene og det andre. Hvordan kan to slike finne hverandre, være glad i hverandre og trives i sammen? Det handler om å gi hverandre rom til å være de vi er, og oppmuntring og respekt på veien videre sammen.

Tør vi å gi hverandre rom? Tør vi å gi hverandre den plassen vi trenger? Tar vi den samtalen som må til noen ganger for å oppklare en misforståelse, fordi jeg ikke forstod hvorfor du gjorde som du gjorde? Og motsatt? Uansett relasjon?

Personlighetene til oss alle er like forskjellige som natt og dag, som sol og regn, som søtt og salt, som sommer og vinter.

Sitte ved vannet å filosofere, gir ofte ro i sjel og sinn

Og hvem er jeg til å kritisere? Vi har våre sterke og svake sider, og før vi innser det, vil vi være ganske låst i måten vi ser på hverandre. Med selvinnsikt – altså evnen til å se inn i meg selv og hvordan jeg er i møte med andre – og toleranse, tror jeg man vil komme langt i alle relasjoner. Og legger man til åpenhet, ærlighet og respekt, tror jeg vi kan bygge mye godhet og kjærlighet ♥

Lykke til – og tusen takk for at du tok deg tid til å lese ♥

 

#livet #helse #familie

Det gikk litt fort på slutten..

Etter en regntung dag i går, var det deilig å våkne til solen i dag. Men dager med regn, er fine dager å få ferdig prosjekter på, som lappene og duken jeg skrev om for litt siden. Du kan lese det igjen ved å trykke her, om du vil. Jeg syntes den ble pen på kjøkken bordet, men den er jo så mye mer enn det, siden det er en historie bak den.

Litt vemodig er det jo å legge merke til at det er en del tidligere mørk på kveldene nå enn for bare kort tid siden. Men slik er det – høst avløser sommer – og selv om vi ennå kan oppleve mange fine dager med sol og varme går det den veien. Men jeg syntes høsten er utrolig vakker med sitt fargespill i naturen. Jeg ønsker den velkommen.

Godhet og omsorg. Det er det jeg har lyst til å vise de menneskene som er i mitt liv. Det er ikke alltid like lett for vi har jo alle en del roller i våre liv, og i mitt liv er rollene mine at jeg er mamma (selv om barna er voksne) jeg er datter, jeg er en sin kjæreste, jeg er søster, svigerinne, “svigermor”, tante, jeg er kollega, og i mitt tilfelle er jeg også leder for en selvhjelpsgruppe. Men først og fremst er jeg jo MEG, og den rollen er noen ganger den vanskeligste, fordi altfor ofte setter vi oss selv sist. 

 Det blir en del roller i ett liv, og jeg ønsker å være god i dem alle, men er det mulig? 

Etter en telefon samtale med min yngste sønn i dag, hadde jeg tenkt å legge til på slutten at “jeg er veldig glad i deg” Men det gikk litt fort der på slutten, så jeg rakk det ikke. “Jeg må bare få sagt det”, tenkte jeg. Men han er jo på jobb, og jeg ville jo ikke forstyrre unødvendig. Jeg skrev en melding og sa at “det er ikke en stor nyhet, men like fult viktig å formidle: jeg er VELDIG glad i deg” Det sa pling i telefonen min ganske kjapt: “Det vet jeg! Og vi er veldig glad i dere også” Selvfølgelig, som den følsomme personen jeg er, ble jeg blank i øynene.

Det er som regel lite som skal til for å vise godhet – for så å få godhet ♥ 

Men noen er også for stolte til å ta i mot godhet og omsorg, og da er det den som ønsker å gi, som sliter seg ut. Derfor er det viktig å ta til etterretning at ikke alle man har i livet ønsker det på samme måte. Stolthet og egenrådighet kan stå i veien for å ta i mot – og det syntes jeg er et tanke kors.

Men du – lykke til med å gi, og lykke til med å ta i mot. Det kan få de beste konsekvenser ♥ Takk for at du stakk innom å leste i dag..

 

 

 #mamma #håndarbeid #interiør #hverdag