En liten tur til sørlandet er over, og det er jo alltid godt å komme hjem – uansett hvor koselig en tur er. Etter en herlig første dag med strålende sol, hygge og kos på terassen, våknet vi neste dag til, ikke bare litt, men øs pøs regn. Selv jeg, som sier jeg ikke blir påvirket av været, måtte gå noen runder med meg selv og fortelle både meg selv og de andre at det er sommer og sol, men at akkurat nå er skyene foran solen og velsigner oss med regn  

Og siden vi ble velsignet med dette regnet ganske lenge, ble det til at vi gikk på stedets kjøpesenter og ikke i det lille koselige sentrumet. Jeg syntes alltid det er mye hyggeligere å gå i sentrum enn på kjøpesenter, men da en av butikkene hadde kjempesalg på sengetøy, kunne jeg ikke la vær å kjøpe med et nydelig sett med sommerfugler. Veldig feminint, men nå er jeg en gang feminin – og liker det – så sånn er det. Men om mannen min hadde ønsket seg et sengesett i mørke farger i et maskulint mønster – hva nå det skulle være – er jeg litt usikker på hvordan jeg skulle håndtert det Så – lucky me !!

Men nok om feminint sengetøy…

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

“Hei mamma. Ville bare ønske deg en god dag. Jeg står og lager middag, og kom til å tenke på at akkurat dette laget jo mamma mye da vi var mindre” 

Det var eldste sønnen min, og det er ikke helt uvanlig at han ringer for å ønske meg en god dag. Det i seg selv er jo alltid så hyggelig, men at han kom på at han stod å laget det jeg hadde laget så mye i barndommen, var jo nesten tårefremkallende. Nå er jeg en ganske følsom person, så uansett hvem det er av guttene mine som ringer eller kommer, er det ikke uvanlig at jeg blir blank i øynene. Jeg setter så pris på det og er så uendelig glad i dem begge. To voksne sønner med så forskjellige liv. Og han som stod å laget middag og ble minnet om barndommen, kunne like så godt ikke vært blant oss mer.

Rus har tatt mange unge liv, og det har vært nær ved for han også. 

31.august er det Verdens Overdosedag. En dag man minnes alle dem som tapte kampen mot narkotika. En viktig dag, fordi bak alle de som er fanget i dette grepet som er så vanskelig å komme ut av, er det mennesker. Mennesker som kjemper, som drømmer, som ønsker livet – men som ikke får det til. Må vi aldri bli vant til å se en narkoman uten å tenke at det finnes et  menneske bak det vi ser. Det kunne vært din datter eller sønn, bror eller søster – og for mange er det nettopp det det er♥

Må aldri hjertene våre bli så harde at menneske skjebner ikke går innpå oss

God siste juli helg til deg og takk for at du stakk inn om bloggen. Nå venter jeg snart besøk av yngstemann og kjæresten, så dagen skal nytes i fulle drag♥

#helse #mamma #sommer

God ny helg på denne strålende fine sommer dagen. Jeg har ferie denne helgen. På en 20,19% stillingen har jeg fem feriedager i året, og tar altså tre av dem nå. Hvorfor jeg har så liten stilling kan du godt lese om her, om du har lyst. Det er ikke alltid slik at alle jobber “fult”, men av ulike årsaker er det mange som jobber lite.

Sommeren har inneholdt litt forskjellig så langt. Jeg er hjemmekjær, men setter stor pris på en ferietur. Og siden sommeren langt fra er slutt, gjenstår det enda et par turer – en til sørlandet og en annen til vestlandet.

I går hadde jeg en deilig lang sykkeltur. Vi hadde vært på farten et par timer i bilen, og det var deilig å komme hjem, skifte, ta musikk i ørene og sette seg på sykkelen – i dusk regnet. Jeg var ganske så sliten da jeg kom hjem – men på en god måte.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Når det å være sliten kjennes godt, ja, da har man gjort noe bra.

Jeg har gitt meg selv litt fri fra sosiale medier. To dager i uken er jeg ikke på facebook. Ikke fordi jeg var der urimelig mye, men fordi jeg er så sensitiv og bærer derfor med meg de mange intrykkene jeg får. Det er positive og negative inntrykk. Det er bilder, delte lenker av mange slag, statusoppdateringer, mennesker og dyr som lider, sykdom, urettferdighet, men selvfølgelig også mye hyggelig. Men for meg ble det måten å gjøre det på. Ta litt hensyn til seg selv, rett og slett. Kjenne på min egen grense for hva som er greit å ta til seg og ikke. Det er mye informasjon å ta inn over seg hele tiden. Nyheter på tv går jo hele døgnet, om man vil. Man klarer ikke å fordøye det reporteren sitter og leser opp, for mens hun det gjør, går det nyhetsvarsler nederst på skjermen om det ene vonde etter det andre. Avisene, nettet, radio gir oss informasjon hele tiden. Hjernen har egentlig aldri fri. Så kommer natten og man undrer seg over hvorfor man ikke får sove!

Det er jo ikke sikkert at du er en av dem som kjenner deg  igjen i dette, men jeg tror mange gjør det. Men det sitter kanskje litt langt inne å erkjenne at den sosiale media verdenen tar for mye plass. Når hviler vi? Når gir vi hjernen litt fri? Noen ganger er det godt å bare sitte å kikke på noe vakkert. I mitt tilfelle er det noen ganger noe så enkelt som blomstene mine på verandaen. La hjerte og sinn ta til seg noe fredfult, noe pent. Gi seg selv lov til å drømme litt. Om noe helt annet som ikke har med det man nettopp leste på nettet, eller hva en fb venn hadde vært med på, eller det vonde som gjør at så mange mennesker lider.

Det er lov å ta noen minutter å drømme om noe helt annet 

Da gjenstår det bare å ønske deg en god helg. Setter så pris på at nettopp DU stakk innom bloggen å leste i dag. Og kanskje du fikk lyst til å sette deg ned å ta fram den drømmen du har, men som du sjelden har tid til å drømme om? 

♥ ♥

#helse #livet  #ferie #sommer #bilder

Jeg går ofte med musikk i ørene når jeg går tur. Det er så deilig og avslappende, syntes jeg. Og i går var det virkelig mimre musikk jeg hørte på, og jeg fikk sånn trang til å la sønnene mine vite hva deres mor hørte på da hun var ung. Ikke at jeg føler meg gammel, men jeg vet jeg ikke er ungdom når sønnene mine er 24 og 26

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I hvertfall – det ble så viktig for meg å la dem få vite denne lille detaljen om ungdoms tiden min, så jeg la ut en link fra spotyfi med det jeg gikk å hørte på, på facebook

 Og ettersom jeg gikk der tenkte jeg på hvor viktig det er å gjøre det man tenker man skal, og ikke utsett det til i morgen. Som i dette tilfelle en liten detalj. Siden den ene sønnen min har vært ganske langt utpå med rus, vet jeg hvor sjørt livet er. Jeg har stått med sykesengen etter overdose, og ved mishandling i eget miljø. Det kunne gått så helt galt. Det har det ikke gjort – og jeg elsker dem begge så høyt for den de er og for ulikhetene. Derfor utsatte jeg ikke den lille detaljen om min musikk smak da jeg var på deres alder og yngre. Vi vet ingen ting om morgendagen, livet kan snu på et øyeblikk, vi vet ikke om vi har hverandre i morgen, MEN vi har dagen i dag, så ikke utsett til i morgen det du kan gjøre i dag – stort eller lite ♥

Og med dette vil jeg ønske deg en super god søndag. Her er det regn, men det gjør ikke så mye, for jeg liker å gå tur i regnet. Har alltid likt det. Det er noe befriende med det, og jeg går gjerne uten paraply eller regn hette, for håret blir så fint, syntes jeg, da… 

Og for å ikke glemme de små viktige detaljene i livet – nylakkerte negler  

 #mamma #familie #hverdag #sommer #natur #helse

Så var det en av disse sommerdagene uten sol, som like fult er en sommerdag. Jeg sitter ikke å venter på solen, men nyter dagene allikevel – som i går. Riktig nok begynte den med at jeg gikk ned i kjellerboden for å sjekke et par esker. De hadde stått der lenge og det var på tide å se litt nærmere på dem. Jeg fant fort ut at esken tilhørte en av sønnene mine, og foruten ting helt tilbake til barndommen, var det også noe fra nyere tid. Noe av det første jeg så var et lite album. Ikke mange bildene, men fra en bestemt tid.  

Vi kjøpte en hund. En hund som skulle være noe å se fram i mot å ha ansvar for etter endt behandling. Den var så vakker, og jeg gledet meg til at den skulle være en del av familien – men mest skulle den være hans.

I dette albumet var det en del bilder fra da den var valp og vi besøkte han der han var. De var så vakre begge to og minnene strømmet på. Det var også et bilde av mine foreldre der – hans besteforeldre – fra da min pappa ennå var frisk. Jeg falt helt i tanker, der jeg stod blant dekk, malerspann, snøskuffe og en grill som ikke funket lengre. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Minner er nødvendige selv om om de ikke alltid får fram smilet. Valpen var ikke så veldig lenge hos oss før vi måtte levere den tilbake til dem vi kjøpte den av. Det skulle være hans hund, men rus fikk igjen for stor plass i hans liv. 

Noen ganger er det nødvendig å dvele ved minner – rett og slett fordi det er minner.

Denne vakre og spesielle plassen tok vi en tur til etter at jeg var ferdig med å rydde i kjellerboden. Det oste av en blanding av gamle møbler, blonde gardiner og nyere tid. En vakker plass ikke så langt fra svenskegrensen.

Kaffi og kake måtte vi selvsagt ha i disse vakre omgivelsen, og selv om det var en av disse sommer dagene uten sol, hadde det ikke så mye å si, når omgivelsene var så fine.

Den deilige appelsinkaken skulle selvsagt vært med på bilde, men jeg tror det kommer fram at den var god 

Hver dag er en dag man kan lage minner av – gode minner. Og når dagene er tunge, er de gode minnene fine å ta fram.

 #mamma #sommer #hverdag #livet #helse

Selvgjort er ikke nødvendigvis velgjort – men veldig gøy når man får det til.

Sytten år var jeg da jeg hadde jobbet to år som praktikant etter ungdoms skolen. Og siden jeg var en av disse som ikke helt visste hva jeg ville bli, ble det ett år på søm linjen på yrkes skolen, før ferden gikk videre som sommervikar i hjemme sykepleien. Der ble jeg noen år, men min medfødte ubehandlede hofteledds dysplasi satte en stopper for den jobben etterhvert. Jeg har skrevet et innlegg om det tidligere, og det kan du lese her om du vil.

Men tilbake til “selvgjort er ikke nødvendigvis velgjort” Det var dette året på sømlinjen. Jeg ble ikke racer med symaskinen, men litt lappeteknikk og andre små prosjekter har det blitt opp igjennom. Men da vi var på Kreta tidligere i sommer sammen med søster og svoger, var vi innom en buitkk og der var det et utrolig kult skjørt, etter min smak. Litt over 50 euro kostet det. Jeg ville tenke litt på det, sa jeg, og da vi satte oss ned for en matbit, spurte min søster meg om jeg var klar over hvor enkelt det skjørtet hadde vært å sy selv..? Hun vet hva hun sier, for hun har svennebrev i kjole og drakt søm.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Hun fant fram en serviett, delte den opp, satte den sammen, til et skjørt, og forklarte hvor enkelt det egentlig var. Hele greia med det skjørtet jeg hadde sett, var jo faktisk det stilige stoffet det var sydd av.

Optimistisk og full av lyst til å sy, var vi på “Stoff og stil” her om dagen. Det er jo et eldorado for dem som elsker alt som har med søm å gjøre, og ganske fort fant jeg to forskjellige stoffer jeg ville prøve meg på.

Et stykke stoff og strikk til å ha i livet. Så morro å finne fram symaskinen. Jeg måtte faktisk tørke støv av den, så det var en stund siden den hadde vært i bruk. Men det er en bra maskin med mange finesser, ja, flere enn jeg har prøvd meg på. Men her er altså resultatet..

Om ikke det samme stoffet som det skjørtet jeg så på Kreta, så samme stil og fasong. Og ganske gøy å ta det på da vi skulle bort her om dagen..

Ingenting er så tilfredsstillende som å skape noe selv

Så kanskje selvgjort er velgjort allikevel? Gøy var det i hvertfall – og neste skjørt- prosjekt ligger å venter 

Ønsker deg som leser en strålende dag  nå venter sykkeltur på meg med innlagt is-pause 

#sommer #håndarbeid #utfordring #hverdag 

Det skulle liksom være en kose tur. Men kan det bli det med migrene på vei? Jeg er så trøtt av den hodepinen innimellom, at jeg kan ikke få sagt det nok. Og det gjør jeg heller ikke i grunnen – sier det, altså, men det syntes bare så altfor godt på meg, og det nytter ikke å prøve å late som alt er greit 

De første signalene kom til morgenen. Jeg tenkte at det er nok bare ettervirkning etter i går, for jeg hadde den i går og. Positiv innstilt går jeg meg en god tur før frokost og kaffe. Nei, den er ikke borte, er det allikevel et nytt anfall på vei? Inn i dusjen, ennå positivt innstilt på at detter er forbigående. 

Sola skinner så nydelig og morgen kaffen venter på verandaen. Strandbagn med lunsj og lesestoff blir pakket, men, det var som bare da – er det virkelig ett nytt anfall? 

Vegring som jeg har for å ta for mye medisiner, så håper jeg ennå at det er forbigående. Jeg har en sånn hodepine app som nevrologen anbefalte meg, bare for å få litt oversikt over hvor mye migrene man faktisk har i en måned. 8 dager i juni. Ikke sikkert du syntes det er mye, men for meg er det det. 2 dager så langt i juli.

Ok, så er det et nytt anfall, og ikke ettervirkninger etter gårsdagens, men vi setter oss i bilen på vei til stranden. 

Til slutt, halvveis på turen vår, er det jo bare å svare “nei” på spørsmålet om alt er bra. Og siden jeg ikke hadde tatt med medisinen, ble jo ikke turen som tenkt. Sola var for lys, turen var for lang, og alt jeg ønsket var medisin og senga. 

Og endelig hjemme var det rett inn på soverommet. Gardinene ble trekt for og jeg gikk inn i en tåke av hodeverk og søvn. 

To timer etterpå står jeg opp. Hodepinen er så og si borte, og verandaen som nå er uten sol, rett og slett fordi det er blitt overskyet, er god å sette seg på med et pledd rundt seg og en kopp kaffi. 

Heldigvis er jeg ellers frisk, men disse anfallene er hemmende nok. 

Nå skal resten av kvelden nytes og du vet “du skal få en dag i mårå som rein og ubrukt står” 

Ønsker deg en fin fin hodepinefri kveld  

 #helse #sommer

Fortiden møtte nåtiden.. Noen ganger er det godt og nødvendig. Å se igjen en grav med navnet på den kjæreste du hadde en gang – gjør noe med en – og det var sterkt for meg å få være der sammen med han om det.

Sorg går ikke over, men den endrer seg i karakter. 

Hans tidligere kone, hans store kjærlighet, for snart tredve år siden, omkom på brutalt vis i en brann. Den gang levde han et hardt liv, som man sier, og satt inne på en dom. En fengsels betjent kom inn på cella så kjekt en søndags morgen, dultet borti benet hans, der han lå på senga og røkte, og sa: “hei du, tøffen, kona di brant inne i natt” Så gikk han. Ikke noe empati fra en ansatt til en innsatt. Hatet og opposisjonene til fengselet og dets system ble ikke mindre, og sorgen over hans store kjærlighet ble fortrengt.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

 For snart tredve år siden var han på hennes grav. Det var på tide å gjøre det igjen.

De minuttene der gjorde tross alt godt. Fortiden møtte nåtiden – og der var jeg sammen med han – og da han reiste seg, var det får å ta fatt på veien videre ♥

Det kan ligge mye legedom i å møte fortiden. Man får ikke gjort noe med den, men ved å møte det igjen – som i dette tilfelle ved en grav – gir man seg tillatelse til å reflektere, tenke, føle, gråte, smile, kjenne på sinnet og sorgen, huske både gode og dårlige dager – for så å se dagen i dag og få et glimt av framtiden. For sånn er det jo, fortid er fortid, men dagen i dag har vi ♥

Ønsker deg en fin ny sommer dag 

#sorg #livet

Ut for å søke skogens ro, men med vind fra alle kanter – og ikke den varmeste heller – ble det ingen ro, i hvertfall. Vinden kan lage så mye lyd at man ikke hører musikken man har i ørene, engang

 I naturen finner jeg ro, og det er også ofte her jeg finner det jeg søker. Jeg tenkte at jeg skulle få noe svar der ute i dag, men vinden overdøvet det hele.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

– stille mellom vindkastene da jeg var i hagen – 

Det er ikke alltid svarene sier seg selv. Noen ganger må man tenke fort, og det måtte jeg her om dagen. Jeg tok en avgjørelse jeg mente var riktig på grunn av omstendighetene – men i ettertid lurer jeg på om det var det riktige. Ikke at noe katastrofalt har skjedd, men det gjaldt en av mine nærmeste, og når man er så sensitiv og følsom som jeg er, kan det noen ganger gi meg ganske store problemer. Fordi jeg vil bare gjøre alt riktig.

 Jeg vet det er en umulig oppgave

For noen mennesker kan det bli for mye å prøve å få til alt, bestandig. Jeg er blant dem.

Noen mennesker krever for mye av seg selv – jeg er blant dem.

 Det høres kanskje litt fromt ut å si sånt om seg selv, men jeg er ikke alene om å ha det slik, fordi jeg tror også det er et kvinne fenomen, et mamma fenomen, et partner fenomen osv. Det er ikke galt og ønske å gjøre det beste og det riktige i alle situasjoner, jeg tror bare at det kan bli en umulig oppgave, og den som blir utslitt er en selv – eller for å si det uten filter: det er MEG. 

– den gamle benken i hagen innbyr til stillhet og ro – 

Takk igjen for at du stakk innom bloggen min. Kanskje du kjente deg igjen? Da ønsker jeg oss begge lykke til med å lempe litt på kravene til oss selv ♥ 

#mamma  #helse

Jeg liker å benytte dagene når de er der – som i dag. Sol fra nesten skyfri himmel, fin norsk sommer temperatur og litt vind. Ikke fristende å bade, men følelsen det gir å sitte på stranden med saltvann, er herlig syntes jeg. 

På stranden var jeg så å si alene. En mamma og bestemor kom med to små barn, men det var det. Desto større muligheter for refleksjoner og tanker, se på bølge skvulpet og en og annen fugel som lot seg duppe med. Med boken jeg leser og kaffi, er tiden på min side og går i det tempoet jeg ønsker.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Selv om jeg hadde smurt meg godt med solkrem før jeg dro, bli man virkelig minnet om viktigheten av det, for der, midt i solen og med behagelig vind i håret, merker man kanskje ikke hvor sterk solen er og hvor mye den tar. Jeg har ikke kjempe sterk hud som blir brun med en gang, så solfaktor 30 er et minimum for meg såpass tidlig på sommeren. De første dagene på Kreta for noen uker siden, var det 50!! Og jeg vet huden min takker meg, for både den og jeg vet hva det vil si å bli solbrent

Og alltid alt med måte! Og så i solen! Det er i grunnen en grei regel i mange ting

Mannen min spurte meg her om kvelden da vi gikk tur om sorgen min over tapet av vår kjære Targo (hunden vår) var gått over. Jeg vet han sørger veldig, og det gjør vi begge på hver våre måter. Men når er man over en sorg? Når er en sorg ferdig? Når er man ferdig sørget? Heldigvis er det ingen fasit på disse spørsmålene. Det tar den tiden det tar, og det er helt individuelt. Respekt for hvordan akkurat du opplever en sorg eller en situasjon, er noe av det viktigste.

Jeg husker det var en som sa en gang når det gjaldt den sorgen det er mistet det kjæreste man har til rus: ” pårørende har en normal reaksjon på en unormal situasjon”. Det er så bra sagt, for akkurat slik er det er – en NORMAL reaksjon på en UNORMAL situasjon. Og det kan jo også overføres til andre hendelser i livet, tenker jeg. 

Kanskje ikke alt er så veldig bra hos deg, og inni deg akkurat nå, til tross for ferietid og alt som skal være så bra, men husk at solen og lyset vil skinne igjen, og det som er så vanskelig akkurat nå, vil bli  bedre ♥

Takk for at du stakk innom bloggen, og ha en super god uke

Regn ute, men heldigvis ikke inne, så da er det jo egentlig ikke no problem Over en uke siden vi kom hjem fra Kreta, og jeg lurer på hvor tiden blir av?
Tiden går ikke, den kommer, eller som jeg tenker – tiden ER. Og i og med at tiden er nå, er det jo NÅ vi har den – og så blir jo alltid det berømmelige spørsmålet: hva gjør vi med det?

Her om dagen brukte jeg gave kortet jeg fikk av min yngste sønn til 50 årsdagen min som var tidligere i år. Gavekort på tattovering – det var ikke første gang jeg fikk det av han, og jeg syntes det er kult at han passer på at hans mor ikke stivner i gamle-damers-tankegang Jeg var ganske klar på hva jeg ville ha om jeg skulle ha en tatto til. Noe med en symbolsk mening, og dermed ble denne vakre sommerfugelen. 

Men tilbake til tiden..Tattovøren og jeg snakket om løst og fast, en hyggelig og sympatisk mann, og jeg sa til han at det er bare tredve år til jeg er åtti, og når jeg ser tilbake tredve år og ser hvor fort tiden har gått, er det ganske rart å tenke på, og hvordan vil sommerfugelen ta seg ut på min åtti år gamle arm, tro? “Men tenk så kult, da,” sa han, “du kan i hvertfall se tilbake på at du turte å prøve nye ting. Du kjente at du tok den, den har en symbolsk mening og den fulgte deg resten av livet”

Det vil jo heller ikke bli noe problem når det er vaktskifte på sykehjemmet og personalet skal gi noen bekjeder om meg: hun med sommerfugelen

Tiden – tiden vi aldri får tilbake og ikke får gjort noe med. Ting vi ville ha gjort på en annen måte – kanskje på den riktige måten, fordi det ble feil på den måten det ble gjort.Men sånn er det – den litt brutale måten – man har bare den ene muligheten. Så handler det så fint om hva vi gjør med dagene som ligger foran – og her er jo hele perspektiver på livet. Dagen i går er forbi, dagen i dag har vi og dagen i morgen er ennå ikke kommet.

Ja ja, dere, det var litt fra mitt filosofiske hjørne før jeg tar fatt på mine gjøre mål i dag – og ønsker deg en strålende helg – med eller uten regn ♥