Rommet Mitt Skriveglad dame om gleden ved å se det store i det lille, at små endringer kan gi store forandringer. Jeg skriver om sorgen over å miste et voksent barn, min kristne tro, interessen for «shabby-chic» på min måte, om raushet og respekt💚

Så var det en av disse sommerdagene uten sol, som like fult er en sommerdag. Jeg sitter ikke å venter på solen, men nyter dagene allikevel – som i går. Riktig nok begynte den med at jeg gikk ned i kjellerboden for å sjekke et par esker. De hadde stått der lenge og det var på tide å se litt nærmere på dem. Jeg fant fort ut at esken tilhørte en av sønnene mine, og foruten ting helt tilbake til barndommen, var det også noe fra nyere tid. Noe av det første jeg så var et lite album. Ikke mange bildene, men fra en bestemt tid.  

Vi kjøpte en hund. En hund som skulle være noe å se fram i mot å ha ansvar for etter endt behandling. Den var så vakker, og jeg gledet meg til at den skulle være en del av familien – men mest skulle den være hans.

I dette albumet var det en del bilder fra da den var valp og vi besøkte han der han var. De var så vakre begge to og minnene strømmet på. Det var også et bilde av mine foreldre der – hans besteforeldre – fra da min pappa ennå var frisk. Jeg falt helt i tanker, der jeg stod blant dekk, malerspann, snøskuffe og en grill som ikke funket lengre. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Minner er nødvendige selv om om de ikke alltid får fram smilet. Valpen var ikke så veldig lenge hos oss før vi måtte levere den tilbake til dem vi kjøpte den av. Det skulle være hans hund, men rus fikk igjen for stor plass i hans liv. 

Noen ganger er det nødvendig å dvele ved minner – rett og slett fordi det er minner.

Denne vakre og spesielle plassen tok vi en tur til etter at jeg var ferdig med å rydde i kjellerboden. Det oste av en blanding av gamle møbler, blonde gardiner og nyere tid. En vakker plass ikke så langt fra svenskegrensen.

Kaffi og kake måtte vi selvsagt ha i disse vakre omgivelsen, og selv om det var en av disse sommer dagene uten sol, hadde det ikke så mye å si, når omgivelsene var så fine.

Den deilige appelsinkaken skulle selvsagt vært med på bilde, men jeg tror det kommer fram at den var god 

Hver dag er en dag man kan lage minner av – gode minner. Og når dagene er tunge, er de gode minnene fine å ta fram.

 #mamma #sommer #hverdag #livet #helse

Selvgjort er ikke nødvendigvis velgjort – men veldig gøy når man får det til.

Sytten år var jeg da jeg hadde jobbet to år som praktikant etter ungdoms skolen. Og siden jeg var en av disse som ikke helt visste hva jeg ville bli, ble det ett år på søm linjen på yrkes skolen, før ferden gikk videre som sommervikar i hjemme sykepleien. Der ble jeg noen år, men min medfødte ubehandlede hofteledds dysplasi satte en stopper for den jobben etterhvert. Jeg har skrevet et innlegg om det tidligere, og det kan du lese her om du vil.

Men tilbake til “selvgjort er ikke nødvendigvis velgjort” Det var dette året på sømlinjen. Jeg ble ikke racer med symaskinen, men litt lappeteknikk og andre små prosjekter har det blitt opp igjennom. Men da vi var på Kreta tidligere i sommer sammen med søster og svoger, var vi innom en buitkk og der var det et utrolig kult skjørt, etter min smak. Litt over 50 euro kostet det. Jeg ville tenke litt på det, sa jeg, og da vi satte oss ned for en matbit, spurte min søster meg om jeg var klar over hvor enkelt det skjørtet hadde vært å sy selv..? Hun vet hva hun sier, for hun har svennebrev i kjole og drakt søm.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Hun fant fram en serviett, delte den opp, satte den sammen, til et skjørt, og forklarte hvor enkelt det egentlig var. Hele greia med det skjørtet jeg hadde sett, var jo faktisk det stilige stoffet det var sydd av.

Optimistisk og full av lyst til å sy, var vi på “Stoff og stil” her om dagen. Det er jo et eldorado for dem som elsker alt som har med søm å gjøre, og ganske fort fant jeg to forskjellige stoffer jeg ville prøve meg på.

Et stykke stoff og strikk til å ha i livet. Så morro å finne fram symaskinen. Jeg måtte faktisk tørke støv av den, så det var en stund siden den hadde vært i bruk. Men det er en bra maskin med mange finesser, ja, flere enn jeg har prøvd meg på. Men her er altså resultatet..

Om ikke det samme stoffet som det skjørtet jeg så på Kreta, så samme stil og fasong. Og ganske gøy å ta det på da vi skulle bort her om dagen..

Ingenting er så tilfredsstillende som å skape noe selv

Så kanskje selvgjort er velgjort allikevel? Gøy var det i hvertfall – og neste skjørt- prosjekt ligger å venter 

Ønsker deg som leser en strålende dag  nå venter sykkeltur på meg med innlagt is-pause 

#sommer #håndarbeid #utfordring #hverdag 

Det skulle liksom være en kose tur. Men kan det bli det med migrene på vei? Jeg er så trøtt av den hodepinen innimellom, at jeg kan ikke få sagt det nok. Og det gjør jeg heller ikke i grunnen – sier det, altså, men det syntes bare så altfor godt på meg, og det nytter ikke å prøve å late som alt er greit 

De første signalene kom til morgenen. Jeg tenkte at det er nok bare ettervirkning etter i går, for jeg hadde den i går og. Positiv innstilt går jeg meg en god tur før frokost og kaffe. Nei, den er ikke borte, er det allikevel et nytt anfall på vei? Inn i dusjen, ennå positivt innstilt på at detter er forbigående. 

Sola skinner så nydelig og morgen kaffen venter på verandaen. Strandbagn med lunsj og lesestoff blir pakket, men, det var som bare da – er det virkelig ett nytt anfall? 

Vegring som jeg har for å ta for mye medisiner, så håper jeg ennå at det er forbigående. Jeg har en sånn hodepine app som nevrologen anbefalte meg, bare for å få litt oversikt over hvor mye migrene man faktisk har i en måned. 8 dager i juni. Ikke sikkert du syntes det er mye, men for meg er det det. 2 dager så langt i juli.

Ok, så er det et nytt anfall, og ikke ettervirkninger etter gårsdagens, men vi setter oss i bilen på vei til stranden. 

Til slutt, halvveis på turen vår, er det jo bare å svare “nei” på spørsmålet om alt er bra. Og siden jeg ikke hadde tatt med medisinen, ble jo ikke turen som tenkt. Sola var for lys, turen var for lang, og alt jeg ønsket var medisin og senga. 

Og endelig hjemme var det rett inn på soverommet. Gardinene ble trekt for og jeg gikk inn i en tåke av hodeverk og søvn. 

To timer etterpå står jeg opp. Hodepinen er så og si borte, og verandaen som nå er uten sol, rett og slett fordi det er blitt overskyet, er god å sette seg på med et pledd rundt seg og en kopp kaffi. 

Heldigvis er jeg ellers frisk, men disse anfallene er hemmende nok. 

Nå skal resten av kvelden nytes og du vet “du skal få en dag i mårå som rein og ubrukt står” 

Ønsker deg en fin fin hodepinefri kveld 🙂 

 #helse #sommer

Vi gikk en tur her om kvelden. Det var en deilig sommerkveld, varmt og godt. Kikker i butikk vinduene, og det er mye pent å se på.

Kjæresten min vet utmerket godt hva jeg liker og ikke – og han har fått med seg at jeg elsker det gamle, slitte med historie og sjel. Men jeg er ikke fanatiker – det finnes så mye vakkert, men nå er det en gang sånn at noen liker det og andre liker det.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Men altså der i vinduet til en av de mange brukt butikkene som er her i byen, stod altså en tralle. Det var liksom ikke pang fra min side, men jeg så den hadde potensiale om den hadde stått i hagen. Tenkte ikke så mye mer på den, men mannen min sa at han ville stikke innom over helgen å kikke litt nærmere på den og sjekke prisen. Enkelte brukt butikker operer med ganske høye priser, syntes jeg, og jeg tenkte at den er nok litt i overkant dyr.

Jeg skulle bort i dag på formiddagen, og etter en stund tikker det inn et bilde på telefonen min..

“Den var i dyreste laget, ja” stod det, “men jeg fikk prutet den godt ned. Fornøyd?” Han har en liten kremmer i magen, og det kommer godt med innimellom 

Selvfølgelig ble jeg det. Jeg visste med en gang hva som skulle til, så før jeg dro hjem, kjørte jeg innom et gartneri og kjøpte med hjem et par tre planter.

Etter litt justeringer og den riktige plasseringen, var jeg super fornøyd. For et kupp – som skapt for denne hagen ved siden av den gamle benken.

Det var bare til å sette seg og nyte og la tankene vandre.. og reflektere litt over hvem, hva og hvor den er brukt til. Tror at det er en gammel søppel tralle.

Kjempe fornøyd ♥ Og kjempefornøyd med kremmer mannen min som kjøpte den, trillet den gjennom byen (siden jeg hadde bilen) og satte den i hagen for at jeg skulle la den komme til sin rett ♥ 

Takk for at du stakk innom bloggen i dag og nyt sommerkvelden 🙂

 #hage #interiør

Etter noen innlegg med personlig og alvorlig innhold, er det i dag bare interiør 🙂 Bloggen min handler jo livets skiftende skygger, og interiør er en del av det 

Vi er alle forskjellige når det gjelder interiør, selvsagt, og heldigvis tenker jeg, for jeg er veldig glad i min stil, og du er glad i din stil. Noen har stil, noen har det ikke, og det er deres stil 🙂

Her om dagen kom det en pakke. Ikke uventet, selvsagt, jeg hadde bestilt to ting..

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Kassen ser stor ut, men tingene er ikke så veldig store. To detaljer til hjemmet. Selv om jeg visste hva som var inni, er det alltid spennende. Jeg er ikke en av dem som river kasser og gaver opp – nei, jeg kan til og med vente litt, fordi å vente på en glede er også en glede 🙂

Men selvfølgelig ble pakken ble åpnet etter ikke altfor lang tid..

.. og der ligger mine to nye ting..

Og jeg sier det bare: det skal ikke mye til for å glede meg – bare en ny toalettpapir holder i riktig stil 🙂

Detaljer er viktig – selv på det lille toalettet.. Men det var en ting til i den kassen..

Et vegg oppheng til hvor det måtte passe, men hos hos oss skal det henge på verandaen med en blomst i. Jeg har sett det for meg, og tror det kommer til å bli ganske fint..

Yesss, der er den. Passer perfekt inn med de andre gamle tingene på verandaen, og selv om denne er ny, har den det gamle slitt utrykket som jeg liker.

Rett ut for å henge den opp. Jeg hadde ikke den perfekte blomsten å sett oppi den, men den får duge enn så lenge 
 

Å se på vakre ting, la blikket hvile og tankene vandre, kan være legedom for sjelen ♥

Jeg har en enkel filosofi når det gjelder interiør. Det behøver ikke være stort eller dyrt for å få litt forandring ♥ Noen ganger kan det gamle som har stått på samme sted kjempe lenge, bli som nytt bare fordi det får ett nytt sted å stå på 🙂

Lykke til – og ha en fin fin helg 

 #interiør 

Fortiden møtte nåtiden.. Noen ganger er det godt og nødvendig. Å se igjen en grav med navnet på den kjæreste du hadde en gang – gjør noe med en – og det var sterkt for meg å få være der sammen med han om det.

Sorg går ikke over, men den endrer seg i karakter. 

Hans tidligere kone, hans store kjærlighet, for snart tredve år siden, omkom på brutalt vis i en brann. Den gang levde han et hardt liv, som man sier, og satt inne på en dom. En fengsels betjent kom inn på cella så kjekt en søndags morgen, dultet borti benet hans, der han lå på senga og røkte, og sa: “hei du, tøffen, kona di brant inne i natt” Så gikk han. Ikke noe empati fra en ansatt til en innsatt. Hatet og opposisjonene til fengselet og dets system ble ikke mindre, og sorgen over hans store kjærlighet ble fortrengt.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

 For snart tredve år siden var han på hennes grav. Det var på tide å gjøre det igjen.

De minuttene der gjorde tross alt godt. Fortiden møtte nåtiden – og der var jeg sammen med han – og da han reiste seg, var det får å ta fatt på veien videre ♥

Det kan ligge mye legedom i å møte fortiden. Man får ikke gjort noe med den, men ved å møte det igjen – som i dette tilfelle ved en grav – gir man seg tillatelse til å reflektere, tenke, føle, gråte, smile, kjenne på sinnet og sorgen, huske både gode og dårlige dager – for så å se dagen i dag og få et glimt av framtiden. For sånn er det jo, fortid er fortid, men dagen i dag har vi ♥

Ønsker deg en fin ny sommer dag 

#sorg #livet

Ut for å søke skogens ro, men med vind fra alle kanter – og ikke den varmeste heller – ble det ingen ro, i hvertfall. Vinden kan lage så mye lyd at man ikke hører musikken man har i ørene, engang 🙂

 I naturen finner jeg ro, og det er også ofte her jeg finner det jeg søker. Jeg tenkte at jeg skulle få noe svar der ute i dag, men vinden overdøvet det hele.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

– stille mellom vindkastene da jeg var i hagen – 

Det er ikke alltid svarene sier seg selv. Noen ganger må man tenke fort, og det måtte jeg her om dagen. Jeg tok en avgjørelse jeg mente var riktig på grunn av omstendighetene – men i ettertid lurer jeg på om det var det riktige. Ikke at noe katastrofalt har skjedd, men det gjaldt en av mine nærmeste, og når man er så sensitiv og følsom som jeg er, kan det noen ganger gi meg ganske store problemer. Fordi jeg vil bare gjøre alt riktig.

 Jeg vet det er en umulig oppgave

For noen mennesker kan det bli for mye å prøve å få til alt, bestandig. Jeg er blant dem.

Noen mennesker krever for mye av seg selv – jeg er blant dem.

 Det høres kanskje litt fromt ut å si sånt om seg selv, men jeg er ikke alene om å ha det slik, fordi jeg tror også det er et kvinne fenomen, et mamma fenomen, et partner fenomen osv. Det er ikke galt og ønske å gjøre det beste og det riktige i alle situasjoner, jeg tror bare at det kan bli en umulig oppgave, og den som blir utslitt er en selv – eller for å si det uten filter: det er MEG. 

– den gamle benken i hagen innbyr til stillhet og ro – 

Takk igjen for at du stakk innom bloggen min. Kanskje du kjente deg igjen? Da ønsker jeg oss begge lykke til med å lempe litt på kravene til oss selv ♥ 

#mamma  #helse

Jeg liker å benytte dagene når de er der – som i dag. Sol fra nesten skyfri himmel, fin norsk sommer temperatur og litt vind. Ikke fristende å bade, men følelsen det gir å sitte på stranden med saltvann, er herlig syntes jeg. 

På stranden var jeg så å si alene. En mamma og bestemor kom med to små barn, men det var det. Desto større muligheter for refleksjoner og tanker, se på bølge skvulpet og en og annen fugel som lot seg duppe med. Med boken jeg leser og kaffi, er tiden på min side og går i det tempoet jeg ønsker.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Selv om jeg hadde smurt meg godt med solkrem før jeg dro, bli man virkelig minnet om viktigheten av det, for der, midt i solen og med behagelig vind i håret, merker man kanskje ikke hvor sterk solen er og hvor mye den tar. Jeg har ikke kjempe sterk hud som blir brun med en gang, så solfaktor 30 er et minimum for meg såpass tidlig på sommeren. De første dagene på Kreta for noen uker siden, var det 50!! Og jeg vet huden min takker meg, for både den og jeg vet hva det vil si å bli solbrent 🙁

Og alltid alt med måte! Og så i solen! Det er i grunnen en grei regel i mange ting 🙂

Mannen min spurte meg her om kvelden da vi gikk tur om sorgen min over tapet av vår kjære Targo (hunden vår) var gått over. Jeg vet han sørger veldig, og det gjør vi begge på hver våre måter. Men når er man over en sorg? Når er en sorg ferdig? Når er man ferdig sørget? Heldigvis er det ingen fasit på disse spørsmålene. Det tar den tiden det tar, og det er helt individuelt. Respekt for hvordan akkurat du opplever en sorg eller en situasjon, er noe av det viktigste.

Jeg husker det var en som sa en gang når det gjaldt den sorgen det er mistet det kjæreste man har til rus: ” pårørende har en normal reaksjon på en unormal situasjon”. Det er så bra sagt, for akkurat slik er det er – en NORMAL reaksjon på en UNORMAL situasjon. Og det kan jo også overføres til andre hendelser i livet, tenker jeg. 

Kanskje ikke alt er så veldig bra hos deg, og inni deg akkurat nå, til tross for ferietid og alt som skal være så bra, men husk at solen og lyset vil skinne igjen, og det som er så vanskelig akkurat nå, vil bli  bedre ♥

Takk for at du stakk innom bloggen, og ha en super god uke 🙂

Regn ute, men heldigvis ikke inne, så da er det jo egentlig ikke no problem 🙂 Over en uke siden vi kom hjem fra Kreta, og jeg lurer på hvor tiden blir av?
Tiden går ikke, den kommer, eller som jeg tenker – tiden ER. Og i og med at tiden er nå, er det jo NÅ vi har den – og så blir jo alltid det berømmelige spørsmålet: hva gjør vi med det?

Her om dagen brukte jeg gave kortet jeg fikk av min yngste sønn til 50 årsdagen min som var tidligere i år. Gavekort på tattovering – det var ikke første gang jeg fikk det av han, og jeg syntes det er kult at han passer på at hans mor ikke stivner i gamle-damers-tankegang 🙂 Jeg var ganske klar på hva jeg ville ha om jeg skulle ha en tatto til. Noe med en symbolsk mening, og dermed ble denne vakre sommerfugelen. 

Men tilbake til tiden..Tattovøren og jeg snakket om løst og fast, en hyggelig og sympatisk mann, og jeg sa til han at det er bare tredve år til jeg er åtti, og når jeg ser tilbake tredve år og ser hvor fort tiden har gått, er det ganske rart å tenke på, og hvordan vil sommerfugelen ta seg ut på min åtti år gamle arm, tro? “Men tenk så kult, da,” sa han, “du kan i hvertfall se tilbake på at du turte å prøve nye ting. Du kjente at du tok den, den har en symbolsk mening og den fulgte deg resten av livet”

Det vil jo heller ikke bli noe problem når det er vaktskifte på sykehjemmet og personalet skal gi noen bekjeder om meg: hun med sommerfugelen 🙂

Tiden – tiden vi aldri får tilbake og ikke får gjort noe med. Ting vi ville ha gjort på en annen måte – kanskje på den riktige måten, fordi det ble feil på den måten det ble gjort.Men sånn er det – den litt brutale måten – man har bare den ene muligheten. Så handler det så fint om hva vi gjør med dagene som ligger foran – og her er jo hele perspektiver på livet. Dagen i går er forbi, dagen i dag har vi og dagen i morgen er ennå ikke kommet.

Ja ja, dere, det var litt fra mitt filosofiske hjørne før jeg tar fatt på mine gjøre mål i dag – og ønsker deg en strålende helg – med eller uten regn ♥

Vi bestemte oss for å ta lunsj på byen i da – og siden ikke yndlings cafeen min var åpen , ble det den nest beste 🙂

En gang i året tar jeg syns undersøkelse. Med både grå og grønn stær hos min far og farmor, er det noe jeg prioriterer og tar alvorlig. 

Ingen forandringer og alt var bra på undersøkelsen for en uke siden 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Men naturlige endringer kommer jo med alderen, så at brilleglassene kunne trenge en oppjustering, er jo ikke noe rart eller unaturlig.

Brillene jeg har hatt en god stund nå og som jeg bruker ved behov, bruker jeg oftere og oftere. Det er ikke lengre mulig å lese eller gjøre håndarbeid uten briller. Og det å sminke seg begynner også å bli litt vanskelig. Skal jeg lese en meny, må brillene på, en oppskrift, en bruks anvisning, innhold i produkter, sjekke mobilen, mailer, bilder – you name it.. men jeg trenger dem ikke ved bil kjøring og tv titting – enda 🙂

Så til saken – jeg vurderer linser – men er litt reservert. Min søster, som selv er linsebruker, anbefaler det varmt, men jeg vet ikke helt hva det er med meg og linser. 

Optikeren snakket varmt om det for meg da jeg var der sist, og hun mente det ville være et bra alternativ for meg siden jeg kanskje ikke er helt klar for å gå med briller hele tiden. Opplæring i bruk skulle jeg naturligvis få, og en tilvenning måtte jeg regne med.

Så – etter lunsjen i dag – gikk jeg innom brillebutikken, fortalte at jeg ville teste ut linser på bak grunn av min siste undersøkelse hos dem. Og mens vi stod der ombestemte jeg meg og sa at jeg heller skulle komme innom etter at jeg hadde tenkt litt mer.

Vi går ut av butikken og rett utenfor stopper vi – eller jeg stopper og blir stående og argumenter høyt for meg – og mannen min – alt det positive og negative med linser. Positivt i for hold til lesing, håndarbeid, sminking og å ikke lete etter brillene i vesken hver gang jeg ikke ser det jeg skal.

Det negativ: nei, det var visst ikke så mye, annet enn kunsten å ta de av og på og å rengjøre.

Så jeg går inn igjen og jeg sier jeg vil allikevel. Flott, sier damen ,du hører fra oss når de er kommet, så setter vi i gang.

På veien videre skulle vi innom en annen butikk et stykke unna, og når det er gjort, og vi begynner på hjemveien, begynner jeg igjen…..kanskje det er like greit med briller, det gjør jo ikke noe om jeg tar de av og på nesten hele tiden, det er jo mye kult i briller osv osv

Enden på visa: jeg spør om mannen min om han kan gå tilbake og avlyse avtalen. Feig, altså, på toppen av ambivalentheten, og fordi jeg har en utrolig snill mann som noen ganger sier at ambivalentheten min er noe av sjarmen ved meg, utnyttet jeg det og spurte om han kunne gå tilbake og avlyse linsene for meg.. Vet ikke hvor sjarmerende han syntes det var akkurat da, men han gjorde det… 

Har dette innlegget fått meg til å bestemme meg? Hm, nei, ikke helt – men sånn 60% for og 40% mot – eller var det omvendt?

Ha en brille eller linsefin dag – velg det som passer best for deg – om du vet hva det er