Rommet Mitt Skriveglad dame om gleden ved å se det store i det lille, at små endringer kan gi store forandringer. Jeg skriver om sorgen over å miste et voksent barn, min kristne tro, interessen for «shabby-chic» på min måte, om raushet og respekt💚

Kjærlighetens veier er uransakelige, og med det mener jeg at den kan komme på de mest uventede måter. Selv var jeg ikke på utkikk etter kjærligheten. Jeg syntes alt som hadde med det å gjøre var oppskrytt.

Jeg giftet meg ganske ung, fikk to flotte sønner, og årene gikk. Det er en lang historie fra nygift som 19 åring, til skilsmisse som 45 åring. Mange år av et liv, faktisk, og det overrasker meg at noen kan uttale at skilsmisse er et enkelt valg.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Som jeg nevnte syntes jeg kjærlighet og forhold var oppskrytt. Det fins så mange som lever i forhold for å bevare fasaden – i hvertfall i det kristne miljøet jeg kommer i fra – og når noen bryter ut, blir man dessverre på en nesten umerkelig måte ikke en del av det lengre.

Så og si alt jeg hadde av “venner” var fra menigheter og kristne sosiale sammenhenger. I dag opplever jeg at enkelte ser bort når de ser meg. “Kan du ikke hilse først, da?” har noen spurt meg om når jeg har nevnt dette i fortrolighet. Jo, selvfølgelig kan jeg det – og vet du hva? Jeg gjør det, men ikke alltid. 

Jeg stod opp og tok ansvar for livet mitt, og det innebar en skilsmisse for to – hvor begge ønsket det samme. Jeg fikk meldinger som fortalte meg at dette var djevelens verk, som spurte om vi hadde oppsøkt terapi, som lurte på hvordan guttene (som var 21 og 19 år) tok det, de jeg trodde var venner, ble borte. Det var en tøff tid, men man blir kjent med seg selv på en ny måte, og man lærer seg hvem som er der og ikke. Man vet aldri hvor sterk man er, før man står oppi situasjoner som man ikke trodde man skulle oppleve. 

Så var det dette med ekte kjærlighet, da, som jeg begynte med. Fins den, og hva er det, i tilfelle? 

“Kjærligheten er kortvarig, men stadig tilbakevekkende”

? François de La Rouchefoucald (1613?1680)

Jeg tror ikke kjærligheten er en lang rett linje. Jeg tror at kjærligheten er som en rose med torner. Stilken er ikke helt rett og den har mange torner, men på toppen er den vakreste rose – der vi finner sammen i det som forener oss. Og det er kanskje hva kjærlighet er? 

“Kjærlighet er å være bundet til en åpen hånd”

Da jeg møtte kjæresten min, var vi fra to forskjellige planeter – eller som pluss og minus pol. Men du vet, pluss og minus tiltrekker hverandre, og ulikhetene utfylte hverandre ♥

Det å være glad i noen, eller elske noen, innebærer så mangt, og den menneskelige kjærligheten er dessverre ikke fullkommen. Den fullkomne kjærligheten finnes bare hos Gud, og siden vi ikke er guder, har kjærligheten sine brist og mangler. Den er så fullkommen som vi ønsker den skal være, og så langt vi makter.

I dag tenker jeg ikke lengre at kjærlighet og forhold oppskrytt – jeg har funnet det – men det gjør seg ikke selv. Det handler om valg, noen ganger vanskelige valg, andre ganger lette valg. 

Har du funnet kjærligheten? Kanskje den er nærmer enn du tror, eller kanskje du må være litt mer tålmodig. Men det viktigste, tenker jeg, er å ha kjærlighet til seg selv, for bare når man har det, har man kjærlighet til den andre – når den tid kommer ♥

Takk for at du stakk innom bloggen min og leste 

Jeg smilte ikke like fint som solen gjør da jeg oppdaget at passet hans hadde gått ut. Han lå å hvilte, stakkars, med etterdønninger av feber dagen før.

Når han stod opp spurte jeg han om det var lenge siden han hadde sjekket passet..? Han ble jo ganske fortvilet, mannen min, og kikket på meg med litt panikk i øynene…Heldigvis har vi noe som heter nødpass, så til mandag blir det ordnet OG ny time blir bestilt til nytt pass – når vi kommer hjem 🙂 Man skal da mer ut å reise 

Noen ganger må man bare ta et valg. Ikke det valget alle andre mener du må ta, eller som kanskje virker opplagt å ta, men det som er riktig for deg. Det er ikke alltid like lett å følge hjerte, og man skal faktisk være litt tøff for å stå opp for seg selv.

Det fins så mange velmenende råd, men hva sier hjerte? Kan man stole på det og har det alltid rett?

Jeg har selv fått råd som der og da høres riktige og fornuftige ut, men allikevel kan jeg kjenne den følelsen inni meg som sier meg noe annet. Da blir det opp til meg hvem jeg skal høre på. Jeg sier ikke at råd fra venner, familie og hvem det skulle være, er feil, men jeg mener at den jeg og du til syvende og sist skal høre på, er vår egen indre stemme. 

Og som mamma, kjæreste, “svigermor”, datter, søster, tante, kollega, venninne, kan det være fort å glemme seg selv. For hvor er jeg og hvilken rolle har jeg i mitt eget liv? Jeg elsker mine kjære, og jeg går nok fort inn å tar ansvar for at alle skal ha det bra. Kanskje man noen ganger kan løsne litt opp på alt ansvar man kjenner på – og som man faktisk ikke behøver – for så å heller kjenne litt mer på seg selv? For det er vel en kjent ting at ved å være opptatt av alt annet, så skyver man seg selv i bakerste rekke? Mange gjør også dette bevisst fordi de ikke vil kjenne på sine egne følelser og ansvaret man har for seg selv, sin helse og sitt velvære. Det høres nesten litt fromt ut at man ikke har tid til seg selv fordi man er opptatt av alle andre, men hva med når det blir stille rundt en og vår egen indre stemme begynner å si noe om at “nå er det deg det gjelder?”

Kjenne på sitt eget hjerte – hva er riktig for meg akkurat i den eller den situasjonen – skal jeg høre på dem som vil mitt beste (?) eller ligger svaret hos meg selv? Om man bare våger, så har man svaret…og noen ganger – heldigvis – er det samsvar mellom gode råd og hjerte!

Og viktigheten av å ta vare på hjerte står faktisk i Bibelen.

Bevar ditt hjerte fremfor alt det du bevarer

for LIVET går ut fra det 

♥

Stille og rolig denne 17.mai morgenen. Tåken henger over byen og det har inntil nå regnet, men det gjør ingen ting – jeg er ikke så avhengig av været lengre, selv om ingen ting slår 17.mai i strålende sol og blå himmel. Men du verden så heldige vi er som får feire vår nasjonal dag i fred uten frykt for ustabile statsledere som man ikke vet hva gjør i neste øyeblikk. Hva inneholder neste twittermelding, eller når kommer neste prøveoppskyting…??

Flagget er oppe på ballkongen. Jeg har forberedt en ekstra god frokost, og favoritt kaken er klar i kjøleskapet til senere. Men det er litt ekstra stille her hos oss nå.

 Det er ingen Targo lengre som logrer med halen og er overlykkelig over å se meg på morgenen. Ingen Targo som trenger sin morgen tur, det er tomt der mat skålen stod, og soveplassen med den blå store puten er også borte. Det er bare to dager siden, avgjørelsen var tung, men i samråd med vår gode veterinær ble beslutningen tatt.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg vet han har det bra nå – det blir min trøst å tenke sånn – at han er helt ubesværet av det som var så vanskelig. Min trøst, for det er så ufattelig vondt å miste en så uforbeholden lojal venn, men noen ganger må de tyngste beslutninger tas, og igjen sitter man med minner. Og jeg sa til mannen min i går, her vi satt på kjøkkenet å så på et bilde av han, at snart kan vi se på bilde uten å gråte, men bare SMILE.

Å elske er også å risikere å miste. Det gjelder mennesker og dyr, men jeg vil allikevel ikke la være å elske, for kjærligheten gir livet mening, og sorgen er tung å bære, men sånn er livet. Man får, gir og mister♥

Og siden det er 17.mai passer det jo å avslutte med noe kong Harald har sagt: “Med alderen kommer visdommen. Noen ganger kommer bare alderen”

Når man møter liver med alle sine farger – glede, sorg, sol skyer, storm, stille, gi kjærlighet og få kjærlighet – ja, så lever man rett og slett ♥

Ha en fantastisk dag 🙂

Etter noen heller tunge dager med sykdom og andre ting, går det ikke an å beskrive følelsen jeg kjente på da jeg var ute å jogget i dag. 

På stien med trær, hvitveis, syriner i knopper og andre vakre ting i grønt, på alle kanter, og solen som skinte gjenom alt, formelig fløy jeg bortover  stien der jeg hadde “Fly on the wings of love” i ørene, og jeg kjente det – hvordan kjærligheten løftet og bar meg og gav meg energien tilbake.

Kjærligheten til Han som er i naturen, kjærligheten til han som er mannen min, og som gir meg følelsen av at jeg kan klare alt.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Alt ble så sterkt for meg – du vet følelsen av at du vil hele verden skal vite om det – i håp om at det skal smitte over på andre..♥

På kalenderen her om dagen stod det så fint at “gi meg visdom så livet mitt ikke er i veien, men viser veien” Flott, sant? Jeg bladde ikke om kalenderen på flere dager, syntes det var så fint..og det er i hvertfall noe av mitt motto her i livet..

Her er vi – jeg og naturen…

Og du: god helg, fra meg, naturen er der og venter på ditt besøk 

Går det an å gjøre det bedre enn så godt man kan? Og hvem kan dømme det man gjør når man gjør så godt man kan? Det er høye krav og forventninger i dagens samfunn. Vi skal alle prestere det vi kan ut fra ett topp nivå – uansett hva vi holder på med. Enten det er som hjemmearbeidene, som arbeidstaker på en arbeidsplass eller som leder. Og selvfølgelig skal man gjøre sitt beste, man skal gi og yte alt man kan. Men jeg mener allikevel det finnes nyanser – alt er ikke svart hvitt….

Vi skal alltid være så lykkelige, så vellykkende. Alltid må vi lykkes med det vi holder på med. Alt må alltid gjøres på den riktige måten og Gud forby at man kan feile. For feiler man har man mislyktes. 

Jeg syntes det er en altfor streng måte å være på både overfor seg selv og andre. Finnes det ikke rom for å se hverandre – med de feil og mangler man har? Går det ikke an å si “det der gjorde du feil, men prøv igjen, for jeg vet du er god på det”

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg forstår ikke hvorfor vi mange ganger er så raske til å dømme – uten å virkelig SE. 

Har vi rom for hverandre? Med de feil og mangler vi har? Mange av oss er sterkt engasjerte, andre er mer tilbaketrukne. Man kan allikevel ønske det samme, ha den samme gode hensikten.

Mangfoldet skal utfylle hverandre, ikke ekskludere hverandre

Jeg var i en samtale her om dagen, hvor det ble sagt at jeg virket så hard. Hadde man hatt mer rom og åpenhet for hverandre, ville det kommet fram at det er langt fra sannheten. Men jeg kan forstå at jeg ble oppfattet slik, for denne samtalen gjorde inntrykk på meg, og jeg måtte rett og slett gjemme det bak en fasade som da virket som hard. En sensitiv person, som meg selv, så alle blikk, la merke til holdninger, fakter, kropps språk, ja, til og med det som ikke ble sagt. Som sensitiv tar jeg inn alt, jeg vil gjøre alt riktig og jeg er min egen største kritiker. Og jeg trenger tid til å fordøye.

Sikker mange som kan kjenne seg igjen i det at fasaden blir misforstått. Og enda mer viktig er det at man kan gi hverandre tid og rom til å ta inn, fordøye det, for så å komme med konstruktive tilbakemeldinger. 

Ønsker alle lesere fantastiske mai dager med mye sol og varme. Her jeg bor hadde vi noen flotte dager med sol og varme. Så forsvant varmen, men heldigvis ikke solen 🙂

Tenk å våkne til at musikk korpset gikk nesten rett utenfor sove roms vinduet mens sola prøvde og presse seg gjennom de mørke gardinene denne 1.mai. For et privilegium å være så heldig. Jeg tenker kontra alle dem som våkner til bombealarmer og må flykte ut av huset de bor i mens alarmen og flyene over dem strever med å overgå hverandre i støynivå, mens hus og bolig komplekser blir lagt i grus. Mennesker i fortvilelse, angst og redsel under samme sol og samme himmel som meg selv. Jeg nyter sola fra skyfri himmel, mens så mange andre ser opp på bombefly fra den samme himmelen med den samme sola, mens de prøver å redde seg selv.

Jeg kjente på en utrolig takknemlighet og ydmykhet denne morgenen da jeg stod opp og forberedte frokost på verandaen. Om man setter ting i perspektiv, er det som natt og dag.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Etter en lang frokost gikk turen langs bryggen. Så vakkert og stille. Vi kjøpte is og kaffe og fortsatte med å nyte solen denne deilige dagen. Selvfølgelig måtte jeg ta turen til plantasjen. Litt ble handlet inn, men man skal nok ikke la seg lure av solen og begynne å plante ut for tidlig, men noe måtte jeg bare ha med meg hjem. Tre nydelig planter ble satt ut i denne kurven og skal nok bli enda mer frodig og fin gjennom sommeren – jeg nyter 🙂

Jeg har lyst til å avslutte med denne kjærlighets erklæringen. Til min kjæreste, til sønnene mine, til dagen og til livet:

Det er så travelt for tiden

det er så mye som skal gjøres, og så liten tid

til å gjøre det.

Av og til slår det meg plutselig

at det er altfor lenge siden jeg fortalte deg at jeg er 

glad i deg.

Så, midt oppi alt

vil jeg bare fortelle deg

hvor lykkelig du har gjort meg.

Jeg trenger deg, og blir bare mer og mer

glad i deg

– Gregory Jhermitte –

#helse #vår #mamma #blogg

…er som å gå en tur uten mål og mening. Det vil si at man vet jo at man har lyst til å ende opp med duftende, velsmakende brød, og man tar på seg sko og yttertøy når man skal ut å gå, selv om man ikke alltid vet helt hvilken runde man skal ta. Noen ganger er det jo morro å tenke ut en runde man ikke har gått før på ukjente områder. Litt sånn tenker jeg at brødbaking uten oppskrift er. Deigen blir til underveis – eller gå turen blir til mens man går 🙂

Men, ihvertfall, brødene mine i går ble egentlig veldig gode, om jeg må få si det selv. Ikke noen revolusjonerende ingredienser, men

5 dl grovt rugmel

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

5 dl havregryn

2 dl solsikkefrø

2 dl linfrø

1 pk gjær 

! dl olje

ca 1 l lunkent vann

og 1 teskje fra dette glasset

Det er et søtnings middel jeg kjøpte en gang for å bruke i en kakeoppskrift som så veldig spennende ut. Jeg tror at den satte litt ekstra smak på dem. Kanskje jeg til og med kunne tatt litt mer.

Hvetemelet spedde jeg på med, men passet på slik at deigen ikke ble altfor tørr og tung. Den hevet godt, før jeg formet to brød. Deigen var litt klissete, men jeg ville ikke bruke altfor mye mel, så da tok jeg heller litt olje i hendene slik at jeg fikk formet to brød ganske greit. Lot dem heve, og stekte dem på 200 grader i ca tre kvarter. Og slik ble dem…

Så noen ganger kan altså brødbaking uten oppskrift kanskje bli de beste. Og det er jo gøy og prøve seg litt fram – selv om jeg for det meste faktisk har en oppskrift å gå etter 🙂 Litt som når jeg tar på meg joggeskoene. Jeg vet som regel hvilken runde jeg skal gå, men noen ganger er det gøy å se noe annet, gå litt andre veier og kanskje til og med oppdage at det er den beste runden jeg noen gang har gått 🙂

Ha en super dag 

I dag har det vært dagen for refleksjoner og ettertanker.

Etter en utrolig hyggelig helg med besøk av barndomms venninne fra Bergen, og feiring av femti årsdagen min med familie og venner, har det vært dagen derpå.

Dagen for refleksjoner og tanker, dagen for å virkelig ta innover seg alle vakre ord, ta til seg det som ble sagt i vakre taler og hilsninger. Jeg har nesten bare ett ord som kan uttrykke det hele: fantastisk. Jeg kommer til å leve lenge på den vakre buketten av venner og familie som står mitt hjerte nær. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Å si noen ord om sønnene mine er ikke vanskelig – bare veldig rørende ♥

Jeg og min kjære…kjolen kjøpte jeg på zalando, om du har lyst til å se nærmere på den 🙂

Blant konvolutter og gaver var det også gavekort fra blomsterbutikker. Der skal jeg kose meg når varmen kommer og verandaen skal fylles opp. 

Og slik så det ut på verandaen i fjor.. 

Hverdager er det mest av – og festdager er verd å ta vare på. Å være glad gir glede i hjerte, god helse og trivsel. Ting man ikke får gjort noe med, stjeler energien og gleden. Ta vare på det som er godt ♥

I dag venter jeg på min barndoms venninne. Hun bor i Bergen og jeg i Østfold, så ikke altfor ofte vi møtes. Men en gang i året har vi møttes i barndommens by – Kristiansand. Da går vi i strøket der vi bodde og mimrer. Så mange gode minner, men også sorgen vi begge følte da hun og hennes familie flyttet. 

Det var sommeren da vi var ferdig med barneskolen. Min store trøst denne sommeren var at vi skulle begynne på den nye, store og skremmende ungdoms skolen i sammen. Det var noe annet enn den lille trygge barneskolen. 

Jeg var et usikkert barn som ikke var blant de kule. Jeg var født med hofteledds dysplasi som ikke ble gjort noe med før jeg var 12 år. Jeg slet i gym timene, hatet alt som hadde med løping og ballspill å gjøre, jeg hatet å gå i 17.mai tog – jeg hadde smerter jeg ikke klarte å sette ord på. Etter operasjonen ble det litt bedre på den siden som ble operert, men den andre siden ble værre og værre, inntil jeg ble operert i slutten av tjue årene og fikk total hofteprotese på begge sidene.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Men altså, min store trygghet, Maryan. Vi skulle sammen klare bragden det var å gå fra barneskolen til ungdoms skolen – inntil jeg en kveld hørte at hennes mamma var innom min mamma og fortalte at de skulle flytte til Bergen.

Hele min verden raste sammen. Tryggheten min ble brått borte. Hvordan skulle jeg klare meg på egenhånd uten henne? På ungdoms skolen?

Det var ikke det at jeg ikke kjente andre, jeg kjente jo de andre vi begge hadde gått i klassen med, men alt var lettere når jeg hadde henne. Og nå ble hun snart borte.

Jeg husker ungdoms skole tiden som er tung tid. Jeg ble ikke mobbet, men jeg var heller ikke en del av kjernen. Matematikk var et vanskelig fag, og noe av det værste var når læreren tok for seg gangetabellen og pekte på hver enkelt og spurte vilkårlig om hva det gange det var. Jeg tror han tok hensyn til at han visste det ikke var det letteste for meg, så det ble ofte noe sånn som to gange to, eller tre gange tre til meg 🙂

Jeg hadde ingen konkret å henge med i friminuttene. Nei da, jeg stod ikke alene, bare noen ganger, men jeg hadde ikke tryggheten min der lengre. Alt hadde vært så mye lettere om hun hadde vært der – da kunne jeg lissom ha klart alt.

Sorgen over hennes flytting varte lenge, ja, jeg tør påstå at den varte de tre årene ungdoms skolen varte.

Så går da livet videre, og selv om vi møttes hver sommer en god stund, ble det mindre og mindre. Man utvikler seg i forskjellige retninger, og kontakten var flere år borte.

Inntil jeg gikk i gjennom en skillsmisse.

Jeg giftet meg ung, og gikk rett fra foreldre hjemmet til mitt eget med mann og etterhvert to barn. Da vi flyttet ifra hverandre skulle jeg for første gang bo alene, og den første som tok kontakt med meg, var henne. Det kunne nesten ikke ha vært noen andre 🙂 Og siden har vi holdt kontakten og møtes altså i barndommens rike og mimrer en gang i året. Ser på husene vi bodde i, som ennå er der, går gatelangs i denne vakre byen, og ingen av oss kan forstå hvorfor både hun og hennes familie flyttet, og senere også jeg med mine foreldre.

Så har livet blitt som det er. Vi er voksne og i dag venter jeg altså på henne fordi vi skal feire at jeg har fylt femti. Jeg er så heldig som har en som kjenner meg for så mange år siden. Det er en historie der som deles, som bare henne og jeg kjenner ♥ Som en annen god venninne sier: “vi hviler i gammelt vennskap”

Og for meg er et trygt og godt vennskap som en klippe. En klippe er der alltid, og man kan alltid vende tilbake til den, nettopp fordi den er der.

 Jeg skal nyte hvert øyeblikk jeg får denne helgen med henne, familie, sønnene mine og kjæresten min, og jeg ønsker deg som leser en super fin helg med mange gode øyeblikk!!

#hverdag #livet #blogg #helse

Jeg har visst i tre uker nå at jeg skulle på mammografi i dag.

Jeg vet at livet ikke er en selvfølge for noen av oss.

Da jeg var i den vanskeligste fasen i livet mitt kjente jeg på at døden ville vært en forløsning for meg.

Jeg har kjent på savnet etter en grav å gå til da det stod på som værst med min rusavhengige sønn.

Men i dag er jeg takknemlig for at jeg ikke endte mitt eget liv og jeg så takknemlig for at jeg ikke har en grav å gå til.

I dag er livet godt – jeg elsker mine nærmeste. Jeg setter pris på de små, nære ting. Kanskje litt klisje aktig, men det er like fult sant.

Det var mange kvinner der som ventet i samme ærend som meg. Jeg smug kikket på dem, og lurte på om de var spente som meg. Var de på en rutine kontroll, eller fordi de hadde kjent en kul, var de på oppfølgins kontroll, eller hva skjulte seg bak blikk som enten var i et av de gamle bladene som lå der, (hvorfor er det som regel gamle utleste blader på nesten alle venterom?) eller på mobilen? 

Det skjer så mange kvinner. Kvinner på min egen alder med barn på mine barns alder. Det er så vondt å høre om det.

Så lå jeg der, etter mammografien i påvente av ultralyd, og ventet på legen. Jeg var veldig spent, men jeg var også rolig. 

Legen begynte og jeg fulgte henne med blikket. Prøvde å lese henne. Kanskje hun merket det for hun snudde fort skjermen mot meg og sa: “se her, ingen ting unormalt” Jeg kan ikke lese slike bilder, men det holdt for meg 🙂 

Men antall brystkreft rammede har økt betydelig de siste tiårene, og i 2015 var det dobbelt så mange tilfeller som i 1957, men overlevelsen har gradvis blitt bedre, og i dag er ni av ti kvinner i live fem år etter diagnosen. (disse opplysningene fant jeg her ) Viktigheten av å sjekke seg selv en gang i måneden, er stor. Jo tidligere forandringer oppdages, jo fortere kommer man i gang med god behandling. 

Det var utrolig godt å gå derfra med denne beskjeden, og jeg ble fylt med stor takknemlighet og ydmykhet. Ydmyk i for hold til alle mine medsøstre som ikke får samme beskjed som jeg gjorde i dag. 

Så om varmen lar vente på seg, og sola er bak skyene – hva gjør vel det? Varmen kommer, og skyene må snart vike for solen