Ingen relasjoner bygges med bare ord..!

Ord har makt, men ord uten handling er bare ord. Du har sikkert møtt en gammel kjenning, man utveksler noen ord og vedkomne avslutter med at “vi må ta en kaffe en dag” Et enkelt eksempel på ord uten handling. Eller man er i en sårbar situasjon, venner sier de ringer en dag for å gjøre en avtale om å ta en prat eller bare gjøre noe hyggelig sammen. Men den telefonen eller meldingen kommer aldri – ja, da er det bare ord uten handling. Jeg har selv kjent på hvor mye ord fra en venn kan bety, med når ordene ikke ble fulgt opp av handling, betyr hverken ordene eller vennen noe mer for meg til slutt.

Jeg er ikke i tvil om hva slags venne jeg ønsker å være

En venn som handler uten ord, er mye mer verd enn alle ordene som ikke følges av handling. Dette gjelder så mange situasjoner i livet, ikke bare i de eksemplene jeg kommer med her. Det er så ofte i livet at man sier ting uten at man handler på det. 

La ordene dine følges av handling. Om du ikke gjør det, er det bedre at du ikke sier noe

Gode relasjoner skapes av ord som følges av handling. Ingen relasjoner bygges bare med ord. Jeg skrev en del om ulike relasjoner i et innlegg som du kan lese ved å trykke her her .

Alle relasjonene man som ett enkelt menneske har – som i mitt tilfelle: mamma, partner, datter søster, svigerinne, tante, venninne, kollega – ja, man kan ramse opp ganske mye – og for ikke å forglemme den viktigste rollen og relasjonen: den du har til deg selv. Tenk på hvor mye man sier til seg selv om at “jeg skal begynne med” eller “det skal jeg slutte med” eller “det må jeg forandre på” eller “det skal jeg bli bedre på”, uten at det skjer. Så selv til seg selv sier man ord som ikke følges opp av handling. 

Min ungdoms tid var uten de store relasjoner hva venner angikk. Jeg var beskjeden og uten den store selvtilliten. Og jeg hadde ingen voldsom utagerende ungdoms tid – rettere sagt: jeg hadde ingen utagerende ungdoms tid. Og hva har det gjort med meg, spurte jeg om i samme innlegg som jeg refererte til lengre opp.

Jeg er helt sikker på at det har gjort meg til den jeg er i dag. Sensitiv og følsom for andres følelser og opplevelser – men med mye større selvtillit og ikke fult så beskjeden 🙂 Men derfor er jeg også følsom for de relasjonene jeg har. Det er så viktig for meg at livet mitt ikke skal være i veien, men vise veien til gode, varme relasjoner hvor man kjenner seg trygg. 

Så er det jo opp til hver enkelt av oss og være den vi ønsker å være i de ulike relasjonene vi har – og masse lykke til med det ♥ ♥

Så står helgen allerede for døren, og jeg spør meg selv om hvor tiden blir av. Men den er jo alltid der, så det er opp til oss og bruke den på de gode tingene for hverandre og oss selv ♥

Takk for at de stakk innom og leste – og god helg 🙂

#høst #mamma #vennskap #livet

Helt slått ut

Jeg hadde egentlig lyst til å ta opp igjen tråden fra mitt forrige innlegg, og om du ikke har lest det kan du gjøre det ved å trykke her.

Jeg skrev om ulike relasjoner, om hva som må til for at det skal fungere, og hvor lite det er som skal til før en relasjon kan bli ødelagt. Men akkurat dette innlegget handler om turen vi hadde til Bergen.

Vi lurte lenge på om vi skulle vi ta toget eller bilen, men vi landet på bil. Det var en fantastisk flott tur over Hardangervidda, selv om det var både skyer, regn, vind og gløtt av sol.

Jeg blir helt slått ut av slike flott natur. Jeg tar inntrykkene veldig innover meg og hadde det vært opp til meg, hadde vi stoppet bilen hver andre meter for å ta bilde, men da hadde jo turen blitt urimelig lang, og det var langt nok som det var med sine 64 mil!! Men med kaffi og sjokolade, overnatting OG pauser for å suge inn natur inntrykk, gikk turen som en lek. 

 

Vi hadde en overnatting,og det var så flott morgenen etter å se at skyene måtte vike på fjelltoppene fordi solen ville fram denne dagen. Og etter en deilig frokost på et nydelig gjestgivere, med dette skiltet utenfor…

…gikk vi en liten tur langs veien. Det var så utrolig fint, og jeg ble bare stående og beundre alt det vakre.

Sønnen min hadde bursdag denne dagen, og jeg laget en liten videosnutt med denne bakgrunnen og la ut på fb. Men du vet, man kan aldri få overført det man opplever der og da av lyder, inntrykk, sjarm og atmosfære – men kanskje littegrann ble overført allikevel ♥ Jeg stod å tenkte på at akkurat dette øyeblikket vil jeg oppleve en gang til med dem begge hos meg 🙂

 

Bergen og barndomsvenninnen min var målet, og gjensynsgleden var stor. Det er så herlig å ha noen som kjenner en laaangt tilbake. Venninnen min har klart å ta vare på brevene vi skrev til hverandre gjenom mange år. Før hun og hennes familie flyttet til Bergen, da vi enda bodde i samme by, skrev vi brev til hverandre, og det var rart å lese brev hun hadde fått av meg helt tilbake til 1977. Brevene fikk oss til å både le og gråte ♥ 

 Selv om det (naturlig nok) regnet, tok vi etterhvert vi på oss passelige klær og tok banen opp til Ulriken, og gikk ned. Jeg mener om meg selv at jeg er god til å holde meg i form, men resten av helgen var jeg så støl i leggene som jeg ikke kan huske å ha vært. Det var steinete og bratt å gå ned – men for en god følelse med både vind og regn som pisket i ansiktet 

Alle gode ting har en ende, og vi måtte selvsagt si hadet til hverandre når helgen nærmet seg slutten.

Kursen ble satt hjemover, men på en fjellstue stoppet vi og spiste. Et sjarmerende sted med god mat og vakker utsikt ut på viddene.

Minner og opplevelser lever man lenge på, og alle inntrykk og gode opplevelser gjemmer jeg i hjertet. Hele helgen med kjøre turene over Hardangervidda og hjem, var for meg full av gode øyeblikk, som jeg grep til fulle – og det er viktig for oss alle. Når du gjør noe som gjør deg godt, uansett hva det er for deg, så grip øyeblikket og gjem det i hjertet. På en dag som er tung, tar du øyeblikket fram, så vil du kjenne det samme inni deg som du kjente da øyeblikket var der ♥

Takk for at du stakk innom å leste og jeg ønsker deg en god uke fylt med det som gjør godt for hjertet 🙂

 

#reise #natur #mamma #bilder

Ingen utagerende ungdomstid – har det gjort noe med meg?

Hei og god ny uke. Jeg har tenkt litt i det siste på de mellom menneskelig relasjonene og på hvor små marginer det ofte er som gjør at en relasjon er god eller dårlig.

Hva slags mennesketype er du? Det finnes jo så mange og vi har lett for å sette hverandre i bås. Vi har den beskjedne, den utadvendt, den stille, den høylytte, den frimodige, tilbaketrukne, einstøingen, den folkeskye, den urbane, den som liker å være midt punktet eller den som helst ikke vil synes, den med god økonomi og den som ikke har det, gjenbruks typen og og den som ikke setter sin for i en bruktbutikk, den “snille og den “slemme”, den skole flinke og “urokråka”, perfeksjonisten, den som snakker uhøvlet og den som veier sine ord –  ja, slik kan man holde på å ramse opp i det uendelige. Men har vi rom for alle disse ulike personlighetene? Går det an å respekterer hverandre uten helt å forstå hverandre? 

For å ta utgangspunkt i meg selv, og noen av mine egne relasjoner…En av mine beste venninner bor ganske så landlig til. Jeg har alltid bodd i byen. Men vennskapet vårt strekker seg mange år tilbake, og selv om jeg er et by menneske, elsket jeg stundene vi hadde da ungene var små og vi var ute i skogen der de bodde, men vi møttes også på cafe i byen og kost oss. Hvorfor er dette vennskapet så sterkt? Jeg tror det handler om at vi har gitt hverandre rom til å være de vi er. 

I søskenflokken er jeg nummer to av tre. Min eldste søster var jo mine foreldres første barn og de skulle finne ut hvordan de skulle oppdra henne uten å ha gjort det før. Jeg kom 6 1/2 år etterpå. Det gikk såpass mange år fordi de mistet jente nummer to da hun var ca 2 år. Da jeg ble født har mamma fortalt hun var glad jeg var en jente. Fem år etterpå kom jente nummer fire. Med eldste mann måtte de “prøve og feile”, om du skjønner hva jeg mener, med meg hadde de en sorg i bagasjen sin, og da attpåklatten kom, var mine foreldre tolv år eldre enn da de fikk eldstemann, og mer avslappet i forhold til mange ting som har med dette emne å gjøre.

Jeg har en liten stilling, der jeg jobber, og en av de beste kollegaene jeg har, er den rake motsetning til meg. Hun gjør mye ut av seg og veldig til stede med hele seg. Jeg er en av dem som ikke gjør så mye ut av meg, som er litt beskjeden og som lytter mer enn jeg snakker. Hvorfor trives jeg så godt med denne kollegaen? Og hvorfor trives hun med meg? Jeg vet det handler om at vi begge gir hverandre rom for å være den vi er, samtidig som vi utfyller hverandre i jobben og gir hverandre ros.

Min ungdoms tid var ikke utagerende på noen som helst måte. Jeg har ikke en gang prøvd å røke, men i voksen alder møter jeg en som har en utagerende fortid med røking av både det ene og det andre. Hvordan kan to slike finne hverandre, være glad i hverandre og trives i sammen? Det handler om å gi hverandre rom til å være de vi er, og oppmuntring og respekt på veien videre sammen.

Tør vi å gi hverandre rom? Tør vi å gi hverandre den plassen vi trenger? Tar vi den samtalen som må til noen ganger for å oppklare en misforståelse, fordi jeg ikke forstod hvorfor du gjorde som du gjorde? Og motsatt? Uansett relasjon?

Personlighetene til oss alle er like forskjellige som natt og dag, som sol og regn, som søtt og salt, som sommer og vinter.

Sitte ved vannet å filosofere, gir ofte ro i sjel og sinn

Og hvem er jeg til å kritisere? Vi har våre sterke og svake sider, og før vi innser det, vil vi være ganske låst i måten vi ser på hverandre. Med selvinnsikt – altså evnen til å se inn i meg selv og hvordan jeg er i møte med andre – og toleranse, tror jeg man vil komme langt i alle relasjoner. Og legger man til åpenhet, ærlighet og respekt, tror jeg vi kan bygge mye godhet og kjærlighet ♥

Lykke til – og tusen takk for at du tok deg tid til å lese ♥

 

#livet #helse #familie

Det gikk litt fort på slutten..

Etter en regntung dag i går, var det deilig å våkne til solen i dag. Men dager med regn, er fine dager å få ferdig prosjekter på, som lappene og duken jeg skrev om for litt siden. Du kan lese det igjen ved å trykke her, om du vil. Jeg syntes den ble pen på kjøkken bordet, men den er jo så mye mer enn det, siden det er en historie bak den.

Litt vemodig er det jo å legge merke til at det er en del tidligere mørk på kveldene nå enn for bare kort tid siden. Men slik er det – høst avløser sommer – og selv om vi ennå kan oppleve mange fine dager med sol og varme går det den veien. Men jeg syntes høsten er utrolig vakker med sitt fargespill i naturen. Jeg ønsker den velkommen.

Godhet og omsorg. Det er det jeg har lyst til å vise de menneskene som er i mitt liv. Det er ikke alltid like lett for vi har jo alle en del roller i våre liv, og i mitt liv er rollene mine at jeg er mamma (selv om barna er voksne) jeg er datter, jeg er en sin kjæreste, jeg er søster, svigerinne, “svigermor”, tante, jeg er kollega, og i mitt tilfelle er jeg også leder for en selvhjelpsgruppe. Men først og fremst er jeg jo MEG, og den rollen er noen ganger den vanskeligste, fordi altfor ofte setter vi oss selv sist. 

 Det blir en del roller i ett liv, og jeg ønsker å være god i dem alle, men er det mulig? 

Etter en telefon samtale med min yngste sønn i dag, hadde jeg tenkt å legge til på slutten at “jeg er veldig glad i deg” Men det gikk litt fort der på slutten, så jeg rakk det ikke. “Jeg må bare få sagt det”, tenkte jeg. Men han er jo på jobb, og jeg ville jo ikke forstyrre unødvendig. Jeg skrev en melding og sa at “det er ikke en stor nyhet, men like fult viktig å formidle: jeg er VELDIG glad i deg” Det sa pling i telefonen min ganske kjapt: “Det vet jeg! Og vi er veldig glad i dere også” Selvfølgelig, som den følsomme personen jeg er, ble jeg blank i øynene.

Det er som regel lite som skal til for å vise godhet – for så å få godhet ♥ 

Men noen er også for stolte til å ta i mot godhet og omsorg, og da er det den som ønsker å gi, som sliter seg ut. Derfor er det viktig å ta til etterretning at ikke alle man har i livet ønsker det på samme måte. Stolthet og egenrådighet kan stå i veien for å ta i mot – og det syntes jeg er et tanke kors.

Men du – lykke til med å gi, og lykke til med å ta i mot. Det kan få de beste konsekvenser ♥ Takk for at du stakk innom å leste i dag..

 

 

 #mamma #håndarbeid #interiør #hverdag 

 

 

 

Om å dra til Ikea…

Jeg har litt lett for å bli rastløs på sommeren. Jeg er redd for at de fine og solrike dagene skal gå uten at jeg benytter meg av dem. Sånn sett er jeg mer glad i høsten, det er en litt roligere tid. Da er man ikke så opptatt av at man må benytte været, som jeg tenker, da..

Men uansett – kaffe og blader ble tatt med ut i hagen, og etter å ha slått av noen ord med naboen og den lille nuddelige hunden, sank jeg ned i stolen og bare nøt. Nøt solen som kom og gikk litt, nippet til kaffen og leste i både bladene mine og boken jeg holder på med. Jeg elsker slike stunder.

En slik stund var det IKKE på Ikea i går – rolig , altså. Men Ikea er Ikea, og jeg stor koser meg der og, mens mannen sitter med avisen og kaffe i kafeterian. Jeg klarer å koble ut alle menneskene, unge par med fulle handlevogner, småbarns foreldre med slitne unger og litt grinete foreldre, enslige og eldre. Og etter at jeg hadde kikket på halvparten, tok jeg heisen opp og fant mannen min i en overfylt cafeteria – litt skrekkslagen over alle menneskene, gjemt bak VG 🙂 (å si han var skrekkslagen var å overdrive, men litt beskrivende for situasjonen) 

Jeg gikk for å kjøpe litt mat til oss, og så jo at køen var “kilometer” lang, men skulle vi ha mat, var det bare til å stille seg opp. Og mat hører med når man er på Ikea. Så etter cirka en halv time var jeg tilbake med kaffi, drikke og smørbrød. Og jammen var det godt.

 

Før jeg skulle gå ned igjen, gikk jeg en runde i samme etasje som cafeen, mens mannen ble igjen og leste videre i avisen og fritt påfyll av den han måtte ønske – man har da ikke Ikea family kortet for ingen ting 🙂

Men jeg gikk meg i grunnen vill – ja, kanskje ikke i ordets rette forstand, da – men jeg fant liksom aldri heisen som skulle ta meg ned igjen, og ble gående der så lenge at jeg måtte ringe mannen min å bare si at jeg hadde gått meg vill og ikke hadde fått begynt på resten av runden i første etasje. Men problemet var ikke større enn at det bare var til å holde hodet kaldt, kikke nøye på “kartet” som hang på veggene med jevne mellomrom, og så fant jeg jammen med meg heisen 🙂

Vel nede, var det bare til å finne fram til der jeg avsluttet før jeg gikk opp i cafeen, og fortsette blant lamper, bilder, glass, kjøkken utstyr, servietter, lys, duftelys, sengetøy, stoff, dyner og puter, blomster, blomsterpotter osv osv. Morro er det, for det er ganske så billig!! Så foruten et skostativ…

 

..så var det mye lys som ble med hjem. Så høsten og mørket kan bare komme, for lysene er sikret, både med og uten duft 🙂 Men ennå er det heldigvis mange dager igjen med sol og varme, og dem skal nytes. God helg til deg ♥

 

#sommer #interiør #shopping 

 

Historien bak lappene

Egenpleie – er det så viktig da? Jaaa, det syntes jeg, derfor har jeg hatt en sånn dag i dag. Vel, ikke i hele dag,  bare 90 minutter. 90 minutter hos hudpleieren min. Ryggmasasje og dyprens med fokus på anti-age 🙂 Men først var det cafe besøk med eldste sønnen min i deilig sol og sommer temperatur.

Jeg grep dagen og de gode øyeblikkene 

Og full av energi og nyrenset hud kom jeg hjem og kikket over prosjektet mitt på sy-rommet. En salig blanding av lapper om hverandre..nesten vanskelig å se at det kan bli noe i det hele tatt.

Lange remser og stoff biter er klare til å bli sydd sammen og skal bli til en kjøkken duk. Men det er en historie med disse lappene.

Jeg fikk dem av venninnen min, sammen med noe annet, til bursdagen min som var i april. Vi har delt mange fine stunder, henne og jeg, og alltid snakket sant om livet. Været og vinden har liksom ikke vært våre samtale emner.

Bunken med lapper som jeg fikk, var alle symbol på alle slags dager. Lyse og mørke lapper om hverandre – der de lyse lappene symboliserer lette dager, der livet ler og smilet sitter løst. De mørke lappene symboliserer de mørke og tunge dagene, der hvor livet ikke var så lett og der det var tårene som kom og ikke smilet.

Når alle lappene er sydd sammen i skjønn forening og blir en kjøkken duk, kan man ta et skritt tilbake å se helheten. Det var ikke bare en haug med lapper som det ikke var noe mål og mening med. Akkurat som alle de ulike dagene. Som er selve LIVET.

Alle lappene til duken er med på å skape den, akkurat som de forskjellig dagene er med på å skape livet. 

Kanskje du ikke forstår meningen med det du står i akkurat nå, eller kanskje livet er ganske så godt nå – husk at alle dager er livet ditt – og til slutt er de alle med på å skape en helhet ♥ De ble LIVET ditt…

 

 #håndarbeid #livet 

“Hei mamma. Vil bare ønske deg en god dag”

En liten tur til sørlandet er over, og det er jo alltid godt å komme hjem – uansett hvor koselig en tur er. Etter en herlig første dag med strålende sol, hygge og kos på terassen, våknet vi neste dag til, ikke bare litt, men øs pøs regn. Selv jeg, som sier jeg ikke blir påvirket av været, måtte gå noen runder med meg selv og fortelle både meg selv og de andre at det er sommer og sol, men at akkurat nå er skyene foran solen og velsigner oss med regn 🙂 

Og siden vi ble velsignet med dette regnet ganske lenge, ble det til at vi gikk på stedets kjøpesenter og ikke i det lille koselige sentrumet. Jeg syntes alltid det er mye hyggeligere å gå i sentrum enn på kjøpesenter, men da en av butikkene hadde kjempesalg på sengetøy, kunne jeg ikke la vær å kjøpe med et nydelig sett med sommerfugler. Veldig feminint, men nå er jeg en gang feminin – og liker det – så sånn er det. Men om mannen min hadde ønsket seg et sengesett i mørke farger i et maskulint mønster – hva nå det skulle være – er jeg litt usikker på hvordan jeg skulle håndtert det 🙂 Så – lucky me !!

Men nok om feminint sengetøy…

“Hei mamma. Ville bare ønske deg en god dag. Jeg står og lager middag, og kom til å tenke på at akkurat dette laget jo mamma mye da vi var mindre” 

Det var eldste sønnen min, og det er ikke helt uvanlig at han ringer for å ønske meg en god dag. Det i seg selv er jo alltid så hyggelig, men at han kom på at han stod å laget det jeg hadde laget så mye i barndommen, var jo nesten tårefremkallende. Nå er jeg en ganske følsom person, så uansett hvem det er av guttene mine som ringer eller kommer, er det ikke uvanlig at jeg blir blank i øynene. Jeg setter så pris på det og er så uendelig glad i dem begge. To voksne sønner med så forskjellige liv. Og han som stod å laget middag og ble minnet om barndommen, kunne like så godt ikke vært blant oss mer.

Rus har tatt mange unge liv, og det har vært nær ved for han også. 

31.august er det Verdens Overdosedag. En dag man minnes alle dem som tapte kampen mot narkotika. En viktig dag, fordi bak alle de som er fanget i dette grepet som er så vanskelig å komme ut av, er det mennesker. Mennesker som kjemper, som drømmer, som ønsker livet – men som ikke får det til. Må vi aldri bli vant til å se en narkoman uten å tenke at det finnes et  menneske bak det vi ser. Det kunne vært din datter eller sønn, bror eller søster – og for mange er det nettopp det det er♥

Må aldri hjertene våre bli så harde at menneske skjebner ikke går innpå oss

 

God siste juli helg til deg og takk for at du stakk inn om bloggen. Nå venter jeg snart besøk av yngstemann og kjæresten, så dagen skal nytes i fulle drag♥

 

#helse #mamma #sommer

Brukt brukt brukt – og noe nytt :)

Fra en utrolig nydelig dag i går som ble tilbrakt på stranden… (jada, jeg vet det sitter en mann på høyre kinnet mitt, men vi var altså ikke alene på stranden :))

til Låven idag. Ikke for å hoppe i høyet, men for å kikke på alt som er stuet inn der av skatter, skrammel og skrot. Skulle selvfølgelig tatt noen bilder der inne slik at du hadde sett hva jeg mener, men det gikk altså i glemme boka. Men det er virkelig stuet inn alt du kan tenke deg av brukte ting. Vi tok oss god tid, for det gjelder å ha øynene åpne. 

Selvfølgelig ble noe med hjem – som bordet og to hollandkrukker.

 

Og siden mannen min og venninne og hennes datter var med, ble det selvfølgelig pruting. Ikke av meg – er nok ikke så frimodig – men av mann og venninne 🙂 Men det kom jo meg til gode..Bordet fikk vi to hundre billigere, og krukkene ble prutet ned fire hundre – da er det jo kjempegøy 🙂 🙂

 

Krukkene ble satt ut sammen med den jeg hadde fra før. De er jo så sjarmerende og fine, syntes jeg. 

Og bordet fikk den plassen jeg så for meg det skulle ha. Jeg var ikke hundre prosent fornøyd med det vi hadde fra før, men nå ble det akkurat som jeg så for meg da jeg så det i butikken – plassert oppå noe annet med en hel haug av ting oppå der igjen.

 

Aviskurven fikk plass under bordet, og duken jeg heklet for mange år siden, passet egentlig ganske bra, syntes jeg.

Shopping er gøy og fornyelse er gøy – og det behøver ikke være nye ting og det behøver ikke koste all verden. Alt innenfor rimelighetens grense  🙂

Håper du får en god ny uke og takk for at du stakk innom bloggen min.

 For oss går turen snart et par tre dager til sørlandet ♥

 

 #sommer #interiør #gjenbruk

 

Får du noen ganger hvilt litt?

God ny helg på denne strålende fine sommer dagen. Jeg har ferie denne helgen. På en 20,19% stillingen har jeg fem feriedager i året, og tar altså tre av dem nå. Hvorfor jeg har så liten stilling kan du godt lese om her, om du har lyst. Det er ikke alltid slik at alle jobber “fult”, men av ulike årsaker er det mange som jobber lite.

Sommeren har inneholdt litt forskjellig så langt. Jeg er hjemmekjær, men setter stor pris på en ferietur. Og siden sommeren langt fra er slutt, gjenstår det enda et par turer – en til sørlandet og en annen til vestlandet.

I går hadde jeg en deilig lang sykkeltur. Vi hadde vært på farten et par timer i bilen, og det var deilig å komme hjem, skifte, ta musikk i ørene og sette seg på sykkelen – i dusk regnet. Jeg var ganske så sliten da jeg kom hjem – men på en god måte.

Når det å være sliten kjennes godt, ja, da har man gjort noe bra.

 

Jeg har gitt meg selv litt fri fra sosiale medier. To dager i uken er jeg ikke på facebook. Ikke fordi jeg var der urimelig mye, men fordi jeg er så sensitiv og bærer derfor med meg de mange intrykkene jeg får. Det er positive og negative inntrykk. Det er bilder, delte lenker av mange slag, statusoppdateringer, mennesker og dyr som lider, sykdom, urettferdighet, men selvfølgelig også mye hyggelig. Men for meg ble det måten å gjøre det på. Ta litt hensyn til seg selv, rett og slett. Kjenne på min egen grense for hva som er greit å ta til seg og ikke. Det er mye informasjon å ta inn over seg hele tiden. Nyheter på tv går jo hele døgnet, om man vil. Man klarer ikke å fordøye det reporteren sitter og leser opp, for mens hun det gjør, går det nyhetsvarsler nederst på skjermen om det ene vonde etter det andre. Avisene, nettet, radio gir oss informasjon hele tiden. Hjernen har egentlig aldri fri. Så kommer natten og man undrer seg over hvorfor man ikke får sove!

Det er jo ikke sikkert at du er en av dem som kjenner deg  igjen i dette, men jeg tror mange gjør det. Men det sitter kanskje litt langt inne å erkjenne at den sosiale media verdenen tar for mye plass. Når hviler vi? Når gir vi hjernen litt fri? Noen ganger er det godt å bare sitte å kikke på noe vakkert. I mitt tilfelle er det noen ganger noe så enkelt som blomstene mine på verandaen. La hjerte og sinn ta til seg noe fredfult, noe pent. Gi seg selv lov til å drømme litt. Om noe helt annet som ikke har med det man nettopp leste på nettet, eller hva en fb venn hadde vært med på, eller det vonde som gjør at så mange mennesker lider.

Det er lov å ta noen minutter å drømme om noe helt annet 

 

 

Da gjenstår det bare å ønske deg en god helg. Setter så pris på at nettopp DU stakk innom bloggen å leste i dag. Og kanskje du fikk lyst til å sette deg ned å ta fram den drømmen du har, men som du sjelden har tid til å drømme om? 

♥ ♥

 

#helse #livet  #ferie #sommer #bilder

 

De viktige tingene

 

Jeg går ofte med musikk i ørene når jeg går tur. Det er så deilig og avslappende, syntes jeg. Og i går var det virkelig mimre musikk jeg hørte på, og jeg fikk sånn trang til å la sønnene mine vite hva deres mor hørte på da hun var ung. Ikke at jeg føler meg gammel, men jeg vet jeg ikke er ungdom når sønnene mine er 24 og 26 🙂

I hvertfall – det ble så viktig for meg å la dem få vite denne lille detaljen om ungdoms tiden min, så jeg la ut en link fra spotyfi med det jeg gikk å hørte på, på facebook 🙂

 Og ettersom jeg gikk der tenkte jeg på hvor viktig det er å gjøre det man tenker man skal, og ikke utsett det til i morgen. Som i dette tilfelle en liten detalj. Siden den ene sønnen min har vært ganske langt utpå med rus, vet jeg hvor sjørt livet er. Jeg har stått med sykesengen etter overdose, og ved mishandling i eget miljø. Det kunne gått så helt galt. Det har det ikke gjort – og jeg elsker dem begge så høyt for den de er og for ulikhetene. Derfor utsatte jeg ikke den lille detaljen om min musikk smak da jeg var på deres alder og yngre. Vi vet ingen ting om morgendagen, livet kan snu på et øyeblikk, vi vet ikke om vi har hverandre i morgen, MEN vi har dagen i dag, så ikke utsett til i morgen det du kan gjøre i dag – stort eller lite ♥

 

Og med dette vil jeg ønske deg en super god søndag. Her er det regn, men det gjør ikke så mye, for jeg liker å gå tur i regnet. Har alltid likt det. Det er noe befriende med det, og jeg går gjerne uten paraply eller regn hette, for håret blir så fint, syntes jeg, da… 

Og for å ikke glemme de små viktige detaljene i livet – nylakkerte negler 😉 

 

 #mamma #familie #hverdag #sommer #natur #helse