I dag har jeg fått enda en påminnelse om hva LAR (legemiddel assistert rehabilitering) er, eller hva det IKKE er..

Det er IKKE oppfølging og behandling, det er kun utdeling av bl.annet metadon. Tilgi meg om du som leser har andre positive opplevelser med LAR, men det er en kjensgjærning at R`en i LAR er stor mangelvar. Metadon, penger og et sted å bo er ikke nok, og at de rette instanser ikke ser, eller vil se det, er for meg utrolig. Det trengs oppfølging og hjelp – hjelp til å håndtere hverdagen, hjelp til å planlegge regninger, hjelp til å delta i sosiale anledninger, hjelp til å strukturere hverdagen, arbeid – ja, rett og slett hjelp og oppfølging til å leve et “normalt” liv, med alt hva det innebærer. Og det kreves mye av det offentlige, for det er en lang vei å gå før den rusavhengie vil bli rusfri, og deretter får den oppfølgingen som må til for å være, og leve, som rusfri ja, det er mye arbeid for dem som jobber med denne tematikken, det er dyrt, og kanskje det ikke er så mange vellykkede resultater i statetikken som man skulle ønsket seg. Det fins mange avhengiheter, men i denne sammenhengen snakker jeg om alkohol og narkotika – like destruktivt begge deler, og svært ødeleggende for dem som er avhengie – og for dem som står maktesløse å ser på – altså de pårørende. Tenk om det offentlige kunne spørre en pårørende helt konkret om hva han/hun ønsker skal bli gjort for sønnen/datteren/ektefellen ol. Jeg vet hva jeg ville ha sagt – samtidig vet jeg at, når alt kommer til alt, er det opp til den rusavhengi å gå skrittene selv uansett hvor mye som blir tilrettelagt. 

Med ønske om lykke til fra meg til alle som kjemper en daglig kamp – både den rusavhengie OG pårørende ♥

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg