Helt slått ut

Jeg hadde egentlig lyst til å ta opp igjen tråden fra mitt forrige innlegg, og om du ikke har lest det kan du gjøre det ved å trykke her.

Jeg skrev om ulike relasjoner, om hva som må til for at det skal fungere, og hvor lite det er som skal til før en relasjon kan bli ødelagt. Men akkurat dette innlegget handler om turen vi hadde til Bergen.

Vi lurte lenge på om vi skulle vi ta toget eller bilen, men vi landet på bil. Det var en fantastisk flott tur over Hardangervidda, selv om det var både skyer, regn, vind og gløtt av sol.

Jeg blir helt slått ut av slike flott natur. Jeg tar inntrykkene veldig innover meg og hadde det vært opp til meg, hadde vi stoppet bilen hver andre meter for å ta bilde, men da hadde jo turen blitt urimelig lang, og det var langt nok som det var med sine 64 mil!! Men med kaffi og sjokolade, overnatting OG pauser for å suge inn natur inntrykk, gikk turen som en lek. 

 

Vi hadde en overnatting,og det var så flott morgenen etter å se at skyene måtte vike på fjelltoppene fordi solen ville fram denne dagen. Og etter en deilig frokost på et nydelig gjestgivere, med dette skiltet utenfor...

...gikk vi en liten tur langs veien. Det var så utrolig fint, og jeg ble bare stående og beundre alt det vakre.

Sønnen min hadde bursdag denne dagen, og jeg laget en liten videosnutt med denne bakgrunnen og la ut på fb. Men du vet, man kan aldri få overført det man opplever der og da av lyder, inntrykk, sjarm og atmosfære - men kanskje littegrann ble overført allikevel ♥ Jeg stod å tenkte på at akkurat dette øyeblikket vil jeg oppleve en gang til med dem begge hos meg :)

 

Bergen og barndomsvenninnen min var målet, og gjensynsgleden var stor. Det er så herlig å ha noen som kjenner en laaangt tilbake. Venninnen min har klart å ta vare på brevene vi skrev til hverandre gjenom mange år. Før hun og hennes familie flyttet til Bergen, da vi enda bodde i samme by, skrev vi brev til hverandre, og det var rart å lese brev hun hadde fått av meg helt tilbake til 1977. Brevene fikk oss til å både le og gråte ♥ 

 Selv om det (naturlig nok) regnet, tok vi etterhvert vi på oss passelige klær og tok banen opp til Ulriken, og gikk ned. Jeg mener om meg selv at jeg er god til å holde meg i form, men resten av helgen var jeg så støl i leggene som jeg ikke kan huske å ha vært. Det var steinete og bratt å gå ned - men for en god følelse med både vind og regn som pisket i ansiktet 

Alle gode ting har en ende, og vi måtte selvsagt si hadet til hverandre når helgen nærmet seg slutten.

Kursen ble satt hjemover, men på en fjellstue stoppet vi og spiste. Et sjarmerende sted med god mat og vakker utsikt ut på viddene.

Minner og opplevelser lever man lenge på, og alle inntrykk og gode opplevelser gjemmer jeg i hjertet. Hele helgen med kjøre turene over Hardangervidda og hjem, var for meg full av gode øyeblikk, som jeg grep til fulle - og det er viktig for oss alle. Når du gjør noe som gjør deg godt, uansett hva det er for deg, så grip øyeblikket og gjem det i hjertet. På en dag som er tung, tar du øyeblikket fram, så vil du kjenne det samme inni deg som du kjente da øyeblikket var der ♥

Takk for at du stakk innom å leste og jeg ønsker deg en god uke fylt med det som gjør godt for hjertet :)

 

#reise #natur #blogg #mamma #bilder

Ingen utagerende ungdomstid - har det gjort noe med meg?

Hei og god ny uke. Jeg har tenkt litt i det siste på de mellom menneskelig relasjonene og på hvor små marginer det ofte er som gjør at en relasjon er god eller dårlig.

Hva slags mennesketype er du? Det finnes jo så mange og vi har lett for å sette hverandre i bås. Vi har den beskjedne, den utadvendt, den stille, den høylytte, den frimodige, tilbaketrukne, einstøingen, den folkeskye, den urbane, den som liker å være midt punktet eller den som helst ikke vil synes, den med god økonomi og den som ikke har det, gjenbruks typen og og den som ikke setter sin for i en bruktbutikk, den "snille og den "slemme", den skole flinke og "urokråka", perfeksjonisten, den som snakker uhøvlet og den som veier sine ord -  ja, slik kan man holde på å ramse opp i det uendelige. Men har vi rom for alle disse ulike personlighetene? Går det an å respekterer hverandre uten helt å forstå hverandre? 

For å ta utgangspunkt i meg selv, og noen av mine egne relasjoner...En av mine beste venninner bor ganske så landlig til. Jeg har alltid bodd i byen. Men vennskapet vårt strekker seg mange år tilbake, og selv om jeg er et by menneske, elsket jeg stundene vi hadde da ungene var små og vi var ute i skogen der de bodde, men vi møttes også på cafe i byen og kost oss. Hvorfor er dette vennskapet så sterkt? Jeg tror det handler om at vi har gitt hverandre rom til å være de vi er. 

I søskenflokken er jeg nummer to av tre. Min eldste søster var jo mine foreldres første barn og de skulle finne ut hvordan de skulle oppdra henne uten å ha gjort det før. Jeg kom 6 1/2 år etterpå. Det gikk såpass mange år fordi de mistet jente nummer to da hun var ca 2 år. Da jeg ble født har mamma fortalt hun var glad jeg var en jente. Fem år etterpå kom jente nummer fire. Med eldste mann måtte de "prøve og feile", om du skjønner hva jeg mener, med meg hadde de en sorg i bagasjen sin, og da attpåklatten kom, var mine foreldre tolv år eldre enn da de fikk eldstemann, og mer avslappet i forhold til mange ting som har med dette emne å gjøre.

Jeg har en liten stilling, der jeg jobber, og en av de beste kollegaene jeg har, er den rake motsetning til meg. Hun gjør mye ut av seg og veldig til stede med hele seg. Jeg er en av dem som ikke gjør så mye ut av meg, som er litt beskjeden og som lytter mer enn jeg snakker. Hvorfor trives jeg så godt med denne kollegaen? Og hvorfor trives hun med meg? Jeg vet det handler om at vi begge gir hverandre rom for å være den vi er, samtidig som vi utfyller hverandre i jobben og gir hverandre ros.

Min ungdoms tid var ikke utagerende på noen som helst måte. Jeg har ikke en gang prøvd å røke, men i voksen alder møter jeg en som har en utagerende fortid med røking av både det ene og det andre. Hvordan kan to slike finne hverandre, være glad i hverandre og trives i sammen? Det handler om å gi hverandre rom til å være de vi er, og oppmuntring og respekt på veien videre sammen.

Tør vi å gi hverandre rom? Tør vi å gi hverandre den plassen vi trenger? Tar vi den samtalen som må til noen ganger for å oppklare en misforståelse, fordi jeg ikke forstod hvorfor du gjorde som du gjorde? Og motsatt? Uansett relasjon?

Personlighetene til oss alle er like forskjellige som natt og dag, som sol og regn, som søtt og salt, som sommer og vinter.

Sitte ved vannet å filosofere, gir ofte ro i sjel og sinn

Og hvem er jeg til å kritisere? Vi har våre sterke og svake sider, og før vi innser det, vil vi være ganske låst i måten vi ser på hverandre. Med selvinnsikt - altså evnen til å se inn i meg selv og hvordan jeg er i møte med andre - og toleranse, tror jeg man vil komme langt i alle relasjoner. Og legger man til åpenhet, ærlighet og respekt, tror jeg vi kan bygge mye godhet og kjærlighet ♥

Lykke til - og tusen takk for at du tok deg tid til å lese ♥

 

#livet #helse #familie #blogg 

Det gikk litt fort på slutten..

Etter en regntung dag i går, var det deilig å våkne til solen i dag. Men dager med regn, er fine dager å få ferdig prosjekter på, som lappene og duken jeg skrev om for litt siden. Du kan lese det igjen ved å trykke her, om du vil. Jeg syntes den ble pen på kjøkken bordet, men den er jo så mye mer enn det, siden det er en historie bak den.

Litt vemodig er det jo å legge merke til at det er en del tidligere mørk på kveldene nå enn for bare kort tid siden. Men slik er det - høst avløser sommer - og selv om vi ennå kan oppleve mange fine dager med sol og varme går det den veien. Men jeg syntes høsten er utrolig vakker med sitt fargespill i naturen. Jeg ønsker den velkommen.

Godhet og omsorg. Det er det jeg har lyst til å vise de menneskene som er i mitt liv. Det er ikke alltid like lett for vi har jo alle en del roller i våre liv, og i mitt liv er rollene mine at jeg er mamma (selv om barna er voksne) jeg er datter, jeg er en sin kjæreste, jeg er søster, svigerinne, "svigermor", tante, jeg er kollega, og i mitt tilfelle er jeg også leder for en selvhjelpsgruppe. Men først og fremst er jeg jo MEG, og den rollen er noen ganger den vanskeligste, fordi altfor ofte setter vi oss selv sist. 

 Det blir en del roller i ett liv, og jeg ønsker å være god i dem alle, men er det mulig? 

Etter en telefon samtale med min yngste sønn i dag, hadde jeg tenkt å legge til på slutten at "jeg er veldig glad i deg" Men det gikk litt fort der på slutten, så jeg rakk det ikke. "Jeg må bare få sagt det", tenkte jeg. Men han er jo på jobb, og jeg ville jo ikke forstyrre unødvendig. Jeg skrev en melding og sa at "det er ikke en stor nyhet, men like fult viktig å formidle: jeg er VELDIG glad i deg" Det sa pling i telefonen min ganske kjapt: "Det vet jeg! Og vi er veldig glad i dere også" Selvfølgelig, som den følsomme personen jeg er, ble jeg blank i øynene.

Det er som regel lite som skal til for å vise godhet - for så å få godhet ♥ 

Men noen er også for stolte til å ta i mot godhet og omsorg, og da er det den som ønsker å gi, som sliter seg ut. Derfor er det viktig å ta til etterretning at ikke alle man har i livet ønsker det på samme måte. Stolthet og egenrådighet kan stå i veien for å ta i mot - og det syntes jeg er et tanke kors.

Men du - lykke til med å gi, og lykke til med å ta i mot. Det kan få de beste konsekvenser ♥ Takk for at du stakk innom å leste i dag..

 

 

#blogg #mamma #håndarbeid #interiør #hverdag 

 

 

 

Om å dra til Ikea...

Jeg har litt lett for å bli rastløs på sommeren. Jeg er redd for at de fine og solrike dagene skal gå uten at jeg benytter meg av dem. Sånn sett er jeg mer glad i høsten, det er en litt roligere tid. Da er man ikke så opptatt av at man må benytte været, som jeg tenker, da..

Men uansett - kaffe og blader ble tatt med ut i hagen, og etter å ha slått av noen ord med naboen og den lille nuddelige hunden, sank jeg ned i stolen og bare nøt. Nøt solen som kom og gikk litt, nippet til kaffen og leste i både bladene mine og boken jeg holder på med. Jeg elsker slike stunder.

En slik stund var det IKKE på Ikea i går - rolig , altså. Men Ikea er Ikea, og jeg stor koser meg der og, mens mannen sitter med avisen og kaffe i kafeterian. Jeg klarer å koble ut alle menneskene, unge par med fulle handlevogner, småbarns foreldre med slitne unger og litt grinete foreldre, enslige og eldre. Og etter at jeg hadde kikket på halvparten, tok jeg heisen opp og fant mannen min i en overfylt cafeteria - litt skrekkslagen over alle menneskene, gjemt bak VG :) (å si han var skrekkslagen var å overdrive, men litt beskrivende for situasjonen) 

Jeg gikk for å kjøpe litt mat til oss, og så jo at køen var "kilometer" lang, men skulle vi ha mat, var det bare til å stille seg opp. Og mat hører med når man er på Ikea. Så etter cirka en halv time var jeg tilbake med kaffi, drikke og smørbrød. Og jammen var det godt.

 

Før jeg skulle gå ned igjen, gikk jeg en runde i samme etasje som cafeen, mens mannen ble igjen og leste videre i avisen og fritt påfyll av den han måtte ønske - man har da ikke Ikea family kortet for ingen ting :)

Men jeg gikk meg i grunnen vill - ja, kanskje ikke i ordets rette forstand, da - men jeg fant liksom aldri heisen som skulle ta meg ned igjen, og ble gående der så lenge at jeg måtte ringe mannen min å bare si at jeg hadde gått meg vill og ikke hadde fått begynt på resten av runden i første etasje. Men problemet var ikke større enn at det bare var til å holde hodet kaldt, kikke nøye på "kartet" som hang på veggene med jevne mellomrom, og så fant jeg jammen med meg heisen :)

Vel nede, var det bare til å finne fram til der jeg avsluttet før jeg gikk opp i cafeen, og fortsette blant lamper, bilder, glass, kjøkken utstyr, servietter, lys, duftelys, sengetøy, stoff, dyner og puter, blomster, blomsterpotter osv osv. Morro er det, for det er ganske så billig!! Så foruten et skostativ...

 

..så var det mye lys som ble med hjem. Så høsten og mørket kan bare komme, for lysene er sikret, både med og uten duft :) Men ennå er det heldigvis mange dager igjen med sol og varme, og dem skal nytes. God helg til deg ♥

 

#sommer #interiør #shopping #blogg

 

Historien bak lappene

Egenpleie - er det så viktig da? Jaaa, det syntes jeg, derfor har jeg hatt en sånn dag i dag. Vel, ikke i hele dag,  bare 90 minutter. 90 minutter hos hudpleieren min. Ryggmasasje og dyprens med fokus på anti-age :) Men først var det cafe besøk med eldste sønnen min i deilig sol og sommer temperatur.

Jeg grep dagen og de gode øyeblikkene 

Og full av energi og nyrenset hud kom jeg hjem og kikket over prosjektet mitt på sy-rommet. En salig blanding av lapper om hverandre..nesten vanskelig å se at det kan bli noe i det hele tatt.

Lange remser og stoff biter er klare til å bli sydd sammen og skal bli til en kjøkken duk. Men det er en historie med disse lappene.

Jeg fikk dem av venninnen min, sammen med noe annet, til bursdagen min som var i april. Vi har delt mange fine stunder, henne og jeg, og alltid snakket sant om livet. Været og vinden har liksom ikke vært våre samtale emner.

Bunken med lapper som jeg fikk, var alle symbol på alle slags dager. Lyse og mørke lapper om hverandre - der de lyse lappene symboliserer lette dager, der livet ler og smilet sitter løst. De mørke lappene symboliserer de mørke og tunge dagene, der hvor livet ikke var så lett og der det var tårene som kom og ikke smilet.

Når alle lappene er sydd sammen i skjønn forening og blir en kjøkken duk, kan man ta et skritt tilbake å se helheten. Det var ikke bare en haug med lapper som det ikke var noe mål og mening med. Akkurat som alle de ulike dagene. Som er selve LIVET.

Alle lappene til duken er med på å skape den, akkurat som de forskjellig dagene er med på å skape livet. 

Kanskje du ikke forstår meningen med det du står i akkurat nå, eller kanskje livet er ganske så godt nå - husk at alle dager er livet ditt - og til slutt er de alle med på å skape en helhet ♥ De ble LIVET ditt...

 

#blogg #håndarbeid #livet 

"Hei mamma. Vil bare ønske deg en god dag"

En liten tur til sørlandet er over, og det er jo alltid godt å komme hjem - uansett hvor koselig en tur er. Etter en herlig første dag med strålende sol, hygge og kos på terassen, våknet vi neste dag til, ikke bare litt, men øs pøs regn. Selv jeg, som sier jeg ikke blir påvirket av været, måtte gå noen runder med meg selv og fortelle både meg selv og de andre at det er sommer og sol, men at akkurat nå er skyene foran solen og velsigner oss med regn :) 

Og siden vi ble velsignet med dette regnet ganske lenge, ble det til at vi gikk på stedets kjøpesenter og ikke i det lille koselige sentrumet. Jeg syntes alltid det er mye hyggeligere å gå i sentrum enn på kjøpesenter, men da en av butikkene hadde kjempesalg på sengetøy, kunne jeg ikke la vær å kjøpe med et nydelig sett med sommerfugler. Veldig feminint, men nå er jeg en gang feminin - og liker det - så sånn er det. Men om mannen min hadde ønsket seg et sengesett i mørke farger i et maskulint mønster - hva nå det skulle være - er jeg litt usikker på hvordan jeg skulle håndtert det :) Så - lucky me !!

Men nok om feminint sengetøy...

"Hei mamma. Ville bare ønske deg en god dag. Jeg står og lager middag, og kom til å tenke på at akkurat dette laget jo mamma mye da vi var mindre" 

Det var eldste sønnen min, og det er ikke helt uvanlig at han ringer for å ønske meg en god dag. Det i seg selv er jo alltid så hyggelig, men at han kom på at han stod å laget det jeg hadde laget så mye i barndommen, var jo nesten tårefremkallende. Nå er jeg en ganske følsom person, så uansett hvem det er av guttene mine som ringer eller kommer, er det ikke uvanlig at jeg blir blank i øynene. Jeg setter så pris på det og er så uendelig glad i dem begge. To voksne sønner med så forskjellige liv. Og han som stod å laget middag og ble minnet om barndommen, kunne like så godt ikke vært blant oss mer.

Rus har tatt mange unge liv, og det har vært nær ved for han også. 

31.august er det Verdens Overdosedag. En dag man minnes alle dem som tapte kampen mot narkotika. En viktig dag, fordi bak alle de som er fanget i dette grepet som er så vanskelig å komme ut av, er det mennesker. Mennesker som kjemper, som drømmer, som ønsker livet - men som ikke får det til. Må vi aldri bli vant til å se en narkoman uten å tenke at det finnes et  menneske bak det vi ser. Det kunne vært din datter eller sønn, bror eller søster - og for mange er det nettopp det det er♥

Må aldri hjertene våre bli så harde at menneske skjebner ikke går innpå oss



 

God siste juli helg til deg og takk for at du stakk inn om bloggen. Nå venter jeg snart besøk av yngstemann og kjæresten, så dagen skal nytes i fulle drag♥

 

#helse #blogg #mamma #nettavisen

Brukt brukt brukt - og noe nytt :)

Fra en utrolig nydelig dag i går som ble tilbrakt på stranden... (jada, jeg vet det sitter en mann på høyre kinnet mitt, men vi var altså ikke alene på stranden :))



til Låven idag. Ikke for å hoppe i høyet, men for å kikke på alt som er stuet inn der av skatter, skrammel og skrot. Skulle selvfølgelig tatt noen bilder der inne slik at du hadde sett hva jeg mener, men det gikk altså i glemme boka. Men det er virkelig stuet inn alt du kan tenke deg av brukte ting. Vi tok oss god tid, for det gjelder å ha øynene åpne. 

Selvfølgelig ble noe med hjem - som bordet og to hollandkrukker.



 

Og siden mannen min og venninne og hennes datter var med, ble det selvfølgelig pruting. Ikke av meg - er nok ikke så frimodig - men av mann og venninne :) Men det kom jo meg til gode..Bordet fikk vi to hundre billigere, og krukkene ble prutet ned fire hundre - da er det jo kjempegøy :) :)



 

Krukkene ble satt ut sammen med den jeg hadde fra før. De er jo så sjarmerende og fine, syntes jeg. 

Og bordet fikk den plassen jeg så for meg det skulle ha. Jeg var ikke hundre prosent fornøyd med det vi hadde fra før, men nå ble det akkurat som jeg så for meg da jeg så det i butikken - plassert oppå noe annet med en hel haug av ting oppå der igjen.



 

Aviskurven fikk plass under bordet, og duken jeg heklet for mange år siden, passet egentlig ganske bra, syntes jeg.

Shopping er gøy og fornyelse er gøy - og det behøver ikke være nye ting og det behøver ikke koste all verden. Alt innenfor rimelighetens grense  :)

Håper du får en god ny uke og takk for at du stakk innom bloggen min.

 For oss går turen snart et par tre dager til sørlandet ♥

 

#blogg #sommer #interiør

 

Får du noen ganger hvilt litt?

God ny helg på denne strålende fine sommer dagen. Jeg har ferie denne helgen. På en 20,19% stillingen har jeg fem feriedager i året, og tar altså tre av dem nå. Hvorfor jeg har så liten stilling kan du godt lese om her, om du har lyst. Det er ikke alltid slik at alle jobber "fult", men av ulike årsaker er det mange som jobber lite.

Sommeren har inneholdt litt forskjellig så langt. Jeg er hjemmekjær, men setter stor pris på en ferietur. Og siden sommeren langt fra er slutt, gjenstår det enda et par turer - en til sørlandet og en annen til vestlandet.

I går hadde jeg en deilig lang sykkeltur. Vi hadde vært på farten et par timer i bilen, og det var deilig å komme hjem, skifte, ta musikk i ørene og sette seg på sykkelen - i dusk regnet. Jeg var ganske så sliten da jeg kom hjem - men på en god måte.

Når det å være sliten kjennes godt, ja, da har man gjort noe bra.



 

Jeg har gitt meg selv litt fri fra sosiale medier. To dager i uken er jeg ikke på facebook. Ikke fordi jeg var der urimelig mye, men fordi jeg er så sensitiv og bærer derfor med meg de mange intrykkene jeg får. Det er positive og negative inntrykk. Det er bilder, delte lenker av mange slag, statusoppdateringer, mennesker og dyr som lider, sykdom, urettferdighet, men selvfølgelig også mye hyggelig. Men for meg ble det måten å gjøre det på. Ta litt hensyn til seg selv, rett og slett. Kjenne på min egen grense for hva som er greit å ta til seg og ikke. Det er mye informasjon å ta inn over seg hele tiden. Nyheter på tv går jo hele døgnet, om man vil. Man klarer ikke å fordøye det reporteren sitter og leser opp, for mens hun det gjør, går det nyhetsvarsler nederst på skjermen om det ene vonde etter det andre. Avisene, nettet, radio gir oss informasjon hele tiden. Hjernen har egentlig aldri fri. Så kommer natten og man undrer seg over hvorfor man ikke får sove!

Det er jo ikke sikkert at du er en av dem som kjenner deg  igjen i dette, men jeg tror mange gjør det. Men det sitter kanskje litt langt inne å erkjenne at den sosiale media verdenen tar for mye plass. Når hviler vi? Når gir vi hjernen litt fri? Noen ganger er det godt å bare sitte å kikke på noe vakkert. I mitt tilfelle er det noen ganger noe så enkelt som blomstene mine på verandaen. La hjerte og sinn ta til seg noe fredfult, noe pent. Gi seg selv lov til å drømme litt. Om noe helt annet som ikke har med det man nettopp leste på nettet, eller hva en fb venn hadde vært med på, eller det vonde som gjør at så mange mennesker lider.

Det er lov å ta noen minutter å drømme om noe helt annet 

 



 

Da gjenstår det bare å ønske deg en god helg. Setter så pris på at nettopp DU stakk innom bloggen å leste i dag. Og kanskje du fikk lyst til å sette deg ned å ta fram den drømmen du har, men som du sjelden har tid til å drømme om? 

♥ ♥

 

#helse #livet #blogg #ferie #sommer #bilder

 

De viktige tingene



 

Jeg går ofte med musikk i ørene når jeg går tur. Det er så deilig og avslappende, syntes jeg. Og i går var det virkelig mimre musikk jeg hørte på, og jeg fikk sånn trang til å la sønnene mine vite hva deres mor hørte på da hun var ung. Ikke at jeg føler meg gammel, men jeg vet jeg ikke er ungdom når sønnene mine er 24 og 26 :)

I hvertfall - det ble så viktig for meg å la dem få vite denne lille detaljen om ungdoms tiden min, så jeg la ut en link fra spotyfi med det jeg gikk å hørte på, på facebook :)

 Og ettersom jeg gikk der tenkte jeg på hvor viktig det er å gjøre det man tenker man skal, og ikke utsett det til i morgen. Som i dette tilfelle en liten detalj. Siden den ene sønnen min har vært ganske langt utpå med rus, vet jeg hvor sjørt livet er. Jeg har stått med sykesengen etter overdose, og ved mishandling i eget miljø. Det kunne gått så helt galt. Det har det ikke gjort - og jeg elsker dem begge så høyt for den de er og for ulikhetene. Derfor utsatte jeg ikke den lille detaljen om min musikk smak da jeg var på deres alder og yngre. Vi vet ingen ting om morgendagen, livet kan snu på et øyeblikk, vi vet ikke om vi har hverandre i morgen, MEN vi har dagen i dag, så ikke utsett til i morgen det du kan gjøre i dag - stort eller lite ♥



 

Og med dette vil jeg ønske deg en super god søndag. Her er det regn, men det gjør ikke så mye, for jeg liker å gå tur i regnet. Har alltid likt det. Det er noe befriende med det, og jeg går gjerne uten paraply eller regn hette, for håret blir så fint, syntes jeg, da... 

Og for å ikke glemme de små viktige detaljene i livet - nylakkerte negler ;) 



 

#blogg  #mamma #familie #hverdag #sommer #natur #helse



 

Minner får fram tårer og smil

Så var det en av disse sommerdagene uten sol, som like fult er en sommerdag. Jeg sitter ikke å venter på solen, men nyter dagene allikevel - som i går. Riktig nok begynte den med at jeg gikk ned i kjellerboden for å sjekke et par esker. De hadde stått der lenge og det var på tide å se litt nærmere på dem. Jeg fant fort ut at esken tilhørte en av sønnene mine, og foruten ting helt tilbake til barndommen, var det også noe fra nyere tid. Noe av det første jeg så var et lite album. Ikke mange bildene, men fra en bestemt tid.  

Vi kjøpte en hund. En hund som skulle være noe å se fram i mot å ha ansvar for etter endt behandling. Den var så vakker, og jeg gledet meg til at den skulle være en del av familien - men mest skulle den være hans.

I dette albumet var det en del bilder fra da den var valp og vi besøkte han der han var. De var så vakre begge to og minnene strømmet på. Det var også et bilde av mine foreldre der - hans besteforeldre - fra da min pappa ennå var frisk. Jeg falt helt i tanker, der jeg stod blant dekk, malerspann, snøskuffe og en grill som ikke funket lengre. 

Minner er nødvendige selv om om de ikke alltid får fram smilet. Valpen var ikke så veldig lenge hos oss før vi måtte levere den tilbake til dem vi kjøpte den av. Det skulle være hans hund, men rus fikk igjen for stor plass i hans liv. 

Noen ganger er det nødvendig å dvele ved minner - rett og slett fordi det er minner.



 

Denne vakre og spesielle plassen tok vi en tur til etter at jeg var ferdig med å rydde i kjellerboden. Det oste av en blanding av gamle møbler, blonde gardiner og nyere tid. En vakker plass ikke så langt fra svenskegrensen.



 

Kaffi og kake måtte vi selvsagt ha i disse vakre omgivelsen, og selv om det var en av disse sommer dagene uten sol, hadde det ikke så mye å si, når omgivelsene var så fine.



 

Den deilige appelsinkaken skulle selvsagt vært med på bilde, men jeg tror det kommer fram at den var god 

 

Hver dag er en dag man kan lage minner av - gode minner. Og når dagene er tunge, er de gode minnene fine å ta fram.

 



#blogg #mamma #sommer #hverdag #livet #helse

 

 







 

Prøver man ikke, vet man ikke

Selvgjort er ikke nødvendigvis velgjort - men veldig gøy når man får det til.

Sytten år var jeg da jeg hadde jobbet to år som praktikant etter ungdoms skolen. Og siden jeg var en av disse som ikke helt visste hva jeg ville bli, ble det ett år på søm linjen på yrkes skolen, før ferden gikk videre som sommervikar i hjemme sykepleien. Der ble jeg noen år, men min medfødte ubehandlede hofteledds dysplasi satte en stopper for den jobben etterhvert. Jeg har skrevet et innlegg om det tidligere, og det kan du lese her om du vil.

Men tilbake til "selvgjort er ikke nødvendigvis velgjort" Det var dette året på sømlinjen. Jeg ble ikke racer med symaskinen, men litt lappeteknikk og andre små prosjekter har det blitt opp igjennom. Men da vi var på Kreta tidligere i sommer sammen med søster og svoger, var vi innom en buitkk og der var det et utrolig kult skjørt, etter min smak. Litt over 50 euro kostet det. Jeg ville tenke litt på det, sa jeg, og da vi satte oss ned for en matbit, spurte min søster meg om jeg var klar over hvor enkelt det skjørtet hadde vært å sy selv..? Hun vet hva hun sier, for hun har svennebrev i kjole og drakt søm.

Hun fant fram en serviett, delte den opp, satte den sammen, til et skjørt, og forklarte hvor enkelt det egentlig var. Hele greia med det skjørtet jeg hadde sett, var jo faktisk det stilige stoffet det var sydd av.

Optimistisk og full av lyst til å sy, var vi på "Stoff og stil" her om dagen. Det er jo et eldorado for dem som elsker alt som har med søm å gjøre, og ganske fort fant jeg to forskjellige stoffer jeg ville prøve meg på.



 

Et stykke stoff og strikk til å ha i livet. Så morro å finne fram symaskinen. Jeg måtte faktisk tørke støv av den, så det var en stund siden den hadde vært i bruk. Men det er en bra maskin med mange finesser, ja, flere enn jeg har prøvd meg på. Men her er altså resultatet..

 



 

Om ikke det samme stoffet som det skjørtet jeg så på Kreta, så samme stil og fasong. Og ganske gøy å ta det på da vi skulle bort her om dagen..



 

Ingenting er så tilfredsstillende som å skape noe selv

 

Så kanskje selvgjort er velgjort allikevel? Gøy var det i hvertfall - og neste skjørt- prosjekt ligger å venter 

Ønsker deg som leser en strålende dag  nå venter sykkeltur på meg med innlagt is-pause 

 

 

#blogg #sommer #håndarbeid #utfordring #hverdag 





 

Ikke som tenkt

Det skulle liksom være en kose tur. Men kan det bli det med migrene på vei? Jeg er så trøtt av den hodepinen innimellom, at jeg kan ikke få sagt det nok. Og det gjør jeg heller ikke i grunnen - sier det, altså, men det syntes bare så altfor godt på meg, og det nytter ikke å prøve å late som alt er greit 

De første signalene kom til morgenen. Jeg tenkte at det er nok bare ettervirkning etter i går, for jeg hadde den i går og. Positiv innstilt går jeg meg en god tur før frokost og kaffe. Nei, den er ikke borte, er det allikevel et nytt anfall på vei? Inn i dusjen, ennå positivt innstilt på at detter er forbigående. 

Sola skinner så nydelig og morgen kaffen venter på verandaen. Strandbagn med lunsj og lesestoff blir pakket, men, det var som bare da - er det virkelig ett nytt anfall? 

Vegring som jeg har for å ta for mye medisiner, så håper jeg ennå at det er forbigående. Jeg har en sånn hodepine app som nevrologen anbefalte meg, bare for å få litt oversikt over hvor mye migrene man faktisk har i en måned. 8 dager i juni. Ikke sikkert du syntes det er mye, men for meg er det det. 2 dager så langt i juli.

Ok, så er det et nytt anfall, og ikke ettervirkninger etter gårsdagens, men vi setter oss i bilen på vei til stranden. 

Til slutt, halvveis på turen vår, er det jo bare å svare "nei" på spørsmålet om alt er bra. Og siden jeg ikke hadde tatt med medisinen, ble jo ikke turen som tenkt. Sola var for lys, turen var for lang, og alt jeg ønsket var medisin og senga. 

Og endelig hjemme var det rett inn på soverommet. Gardinene ble trekt for og jeg gikk inn i en tåke av hodeverk og søvn. 

To timer etterpå står jeg opp. Hodepinen er så og si borte, og verandaen som nå er uten sol, rett og slett fordi det er blitt overskyet, er god å sette seg på med et pledd rundt seg og en kopp kaffi. 

Heldigvis er jeg ellers frisk, men disse anfallene er hemmende nok. 

Nå skal resten av kvelden nytes og du vet "du skal få en dag i mårå som rein og ubrukt står" 

Ønsker deg en fin fin hodepinefri kveld :) 

 

#blogg #helse #sommer

Se hva jeg fikk...!

 

Vi gikk en tur her om kvelden. Det var en deilig sommerkveld, varmt og godt. Kikker i butikk vinduene, og det er mye pent å se på.

Kjæresten min vet utmerket godt hva jeg liker og ikke - og han har fått med seg at jeg elsker det gamle, slitte med historie og sjel. Men jeg er ikke fanatiker - det finnes så mye vakkert, men nå er det en gang sånn at noen liker det og andre liker det.

Men altså der i vinduet til en av de mange brukt butikkene som er her i byen, stod altså en tralle. Det var liksom ikke pang fra min side, men jeg så den hadde potensiale om den hadde stått i hagen. Tenkte ikke så mye mer på den, men mannen min sa at han ville stikke innom over helgen å kikke litt nærmere på den og sjekke prisen. Enkelte brukt butikker operer med ganske høye priser, syntes jeg, og jeg tenkte at den er nok litt i overkant dyr.

Jeg skulle bort i dag på formiddagen, og etter en stund tikker det inn et bilde på telefonen min..



 

"Den var i dyreste laget, ja" stod det, "men jeg fikk prutet den godt ned. Fornøyd?" Han har en liten kremmer i magen, og det kommer godt med innimellom 

Selvfølgelig ble jeg det. Jeg visste med en gang hva som skulle til, så før jeg dro hjem, kjørte jeg innom et gartneri og kjøpte med hjem et par tre planter.

Etter litt justeringer og den riktige plasseringen, var jeg super fornøyd. For et kupp - som skapt for denne hagen ved siden av den gamle benken.

 


 

Det var bare til å sette seg og nyte og la tankene vandre.. og reflektere litt over hvem, hva og hvor den er brukt til. Tror at det er en gammel søppel tralle.





 

Kjempe fornøyd ♥ Og kjempefornøyd med kremmer mannen min som kjøpte den, trillet den gjennom byen (siden jeg hadde bilen) og satte den i hagen for at jeg skulle la den komme til sin rett ♥ 

Takk for at du stakk innom bloggen i dag og nyt sommerkvelden :)

 

#bloggno #hage #interiør

Etter det tunge kommer det lette


Etter noen innlegg med personlig og alvorlig innhold, er det i dag bare interiør :) Bloggen min handler jo livets skiftende skygger, og interiør er en del av det 

Vi er alle forskjellige når det gjelder interiør, selvsagt, og heldigvis tenker jeg, for jeg er veldig glad i min stil, og du er glad i din stil. Noen har stil, noen har det ikke, og det er deres stil :)

Her om dagen kom det en pakke. Ikke uventet, selvsagt, jeg hadde bestilt to ting..

 

Kassen ser stor ut, men tingene er ikke så veldig store. To detaljer til hjemmet. Selv om jeg visste hva som var inni, er det alltid spennende. Jeg er ikke en av dem som river kasser og gaver opp - nei, jeg kan til og med vente litt, fordi å vente på en glede er også en glede :)

Men selvfølgelig ble pakken ble åpnet etter ikke altfor lang tid..

 

.. og der ligger mine to nye ting..

 

 

Og jeg sier det bare: det skal ikke mye til for å glede meg - bare en ny toalettpapir holder i riktig stil :)



 

Detaljer er viktig - selv på det lille toalettet.. Men det var en ting til i den kassen..

 

 


 

Et vegg oppheng til hvor det måtte passe, men hos hos oss skal det henge på verandaen med en blomst i. Jeg har sett det for meg, og tror det kommer til å bli ganske fint..


 

Yesss, der er den. Passer perfekt inn med de andre gamle tingene på verandaen, og selv om denne er ny, har den det gamle slitt utrykket som jeg liker.

Rett ut for å henge den opp. Jeg hadde ikke den perfekte blomsten å sett oppi den, men den får duge enn så lenge 
 



 

Å se på vakre ting, la blikket hvile og tankene vandre, kan være legedom for sjelen ♥

Jeg har en enkel filosofi når det gjelder interiør. Det behøver ikke være stort eller dyrt for å få litt forandring ♥ Noen ganger kan det gamle som har stått på samme sted kjempe lenge, bli som nytt bare fordi det får ett nytt sted å stå på :)

Lykke til - og ha en fin fin helg 

 

#blogg #bloggno #interiør 

 









 

Fortid møter nåtid

Fortiden møtte nåtiden.. Noen ganger er det godt og nødvendig. Å se igjen en grav med navnet på den kjæreste du hadde en gang - gjør noe med en - og det var sterkt for meg å få være der sammen med han om det.

Sorg går ikke over, men den endrer seg i karakter. 

Hans tidligere kone, hans store kjærlighet, for snart tredve år siden, omkom på brutalt vis i en brann. Den gang levde han et hardt liv, som man sier, og satt inne på en dom. En fengsels betjent kom inn på cella så kjekt en søndags morgen, dultet borti benet hans, der han lå på senga og røkte, og sa: "hei du, tøffen, kona di brant inne i natt" Så gikk han. Ikke noe empati fra en ansatt til en innsatt. Hatet og opposisjonene til fengselet og dets system ble ikke mindre, og sorgen over hans store kjærlighet ble fortrengt.

 For snart tredve år siden var han på hennes grav. Det var på tide å gjøre det igjen.



 

De minuttene der gjorde tross alt godt. Fortiden møtte nåtiden - og der var jeg sammen med han - og da han reiste seg, var det får å ta fatt på veien videre ♥

Det kan ligge mye legedom i å møte fortiden. Man får ikke gjort noe med den, men ved å møte det igjen - som i dette tilfelle ved en grav - gir man seg tillatelse til å reflektere, tenke, føle, gråte, smile, kjenne på sinnet og sorgen, huske både gode og dårlige dager - for så å se dagen i dag og få et glimt av framtiden. For sånn er det jo, fortid er fortid, men dagen i dag har vi ♥

Ønsker deg en fin ny sommer dag 

 

 

#blogg #bloggno 

Skogens ro gav bare uro

Ut for å søke skogens ro, men med vind fra alle kanter - og ikke den varmeste heller - ble det ingen ro, i hvertfall. Vinden kan lage så mye lyd at man ikke hører musikken man har i ørene, engang :)

 I naturen finner jeg ro, og det er også ofte her jeg finner det jeg søker. Jeg tenkte at jeg skulle få noe svar der ute i dag, men vinden overdøvet det hele.

- stille mellom vindkastene da jeg var i hagen - 



Det er ikke alltid svarene sier seg selv. Noen ganger må man tenke fort, og det måtte jeg her om dagen. Jeg tok en avgjørelse jeg mente var riktig på grunn av omstendighetene - men i ettertid lurer jeg på om det var det riktige. Ikke at noe katastrofalt har skjedd, men det gjaldt en av mine nærmeste, og når man er så sensitiv og følsom som jeg er, kan det noen ganger gi meg ganske store problemer. Fordi jeg vil bare gjøre alt riktig.

 Jeg vet det er en umulig oppgave

For noen mennesker kan det bli for mye å prøve å få til alt, bestandig. Jeg er blant dem.

Noen mennesker krever for mye av seg selv - jeg er blant dem.

 Det høres kanskje litt fromt ut å si sånt om seg selv, men jeg er ikke alene om å ha det slik, fordi jeg tror også det er et kvinne fenomen, et mamma fenomen, et partner fenomen osv. Det er ikke galt og ønske å gjøre det beste og det riktige i alle situasjoner, jeg tror bare at det kan bli en umulig oppgave, og den som blir utslitt er en selv - eller for å si det uten filter: det er MEG. 



- den gamle benken i hagen innbyr til stillhet og ro - 

 

Takk igjen for at du stakk innom bloggen min. Kanskje du kjente deg igjen? Da ønsker jeg oss begge lykke til med å lempe litt på kravene til oss selv ♥ 

#mamma #mammablogg #helse

 

 

 

 





 

 

Når er en sorg over?

Jeg liker å benytte dagene når de er der - som i dag. Sol fra nesten skyfri himmel, fin norsk sommer temperatur og litt vind. Ikke fristende å bade, men følelsen det gir å sitte på stranden med saltvann, er herlig syntes jeg. 

På stranden var jeg så å si alene. En mamma og bestemor kom med to små barn, men det var det. Desto større muligheter for refleksjoner og tanker, se på bølge skvulpet og en og annen fugel som lot seg duppe med. Med boken jeg leser og kaffi, er tiden på min side og går i det tempoet jeg ønsker.





Selv om jeg hadde smurt meg godt med solkrem før jeg dro, bli man virkelig minnet om viktigheten av det, for der, midt i solen og med behagelig vind i håret, merker man kanskje ikke hvor sterk solen er og hvor mye den tar. Jeg har ikke kjempe sterk hud som blir brun med en gang, så solfaktor 30 er et minimum for meg såpass tidlig på sommeren. De første dagene på Kreta for noen uker siden, var det 50!! Og jeg vet huden min takker meg, for både den og jeg vet hva det vil si å bli solbrent :(

Og alltid alt med måte! Og så i solen! Det er i grunnen en grei regel i mange ting :)



 

Mannen min spurte meg her om kvelden da vi gikk tur om sorgen min over tapet av vår kjære Targo (hunden vår) var gått over. Jeg vet han sørger veldig, og det gjør vi begge på hver våre måter. Men når er man over en sorg? Når er en sorg ferdig? Når er man ferdig sørget? Heldigvis er det ingen fasit på disse spørsmålene. Det tar den tiden det tar, og det er helt individuelt. Respekt for hvordan akkurat du opplever en sorg eller en situasjon, er noe av det viktigste.

Jeg husker det var en som sa en gang når det gjaldt den sorgen det er mistet det kjæreste man har til rus: " pårørende har en normal reaksjon på en unormal situasjon". Det er så bra sagt, for akkurat slik er det er - en NORMAL reaksjon på en UNORMAL situasjon. Og det kan jo også overføres til andre hendelser i livet, tenker jeg. 

Kanskje ikke alt er så veldig bra hos deg, og inni deg akkurat nå, til tross for ferietid og alt som skal være så bra, men husk at solen og lyset vil skinne igjen, og det som er så vanskelig akkurat nå, vil bli  bedre ♥

Takk for at du stakk innom bloggen, og ha en super god uke :)

 

Gavekortet fra nico

Regn ute, men heldigvis ikke inne, så da er det jo egentlig ikke no problem :) Over en uke siden vi kom hjem fra Kreta, og jeg lurer på hvor tiden blir av?
Tiden går ikke, den kommer, eller som jeg tenker - tiden ER. Og i og med at tiden er nå, er det jo NÅ vi har den - og så blir jo alltid det berømmelige spørsmålet: hva gjør vi med det?

Her om dagen brukte jeg gave kortet jeg fikk av min yngste sønn til 50 årsdagen min som var tidligere i år. Gavekort på tattovering - det var ikke første gang jeg fikk det av han, og jeg syntes det er kult at han passer på at hans mor ikke stivner i gamle-damers-tankegang :) Jeg var ganske klar på hva jeg ville ha om jeg skulle ha en tatto til. Noe med en symbolsk mening, og dermed ble denne vakre sommerfugelen. 



 

Men tilbake til tiden..Tattovøren og jeg snakket om løst og fast, en hyggelig og sympatisk mann, og jeg sa til han at det er bare tredve år til jeg er åtti, og når jeg ser tilbake tredve år og ser hvor fort tiden har gått, er det ganske rart å tenke på, og hvordan vil sommerfugelen ta seg ut på min åtti år gamle arm, tro? "Men tenk så kult, da," sa han, "du kan i hvertfall se tilbake på at du turte å prøve nye ting. Du kjente at du tok den, den har en symbolsk mening og den fulgte deg resten av livet"

Det vil jo heller ikke bli noe problem når det er vaktskifte på sykehjemmet og personalet skal gi noen bekjeder om meg: hun med sommerfugelen :)

Tiden - tiden vi aldri får tilbake og ikke får gjort noe med. Ting vi ville ha gjort på en annen måte - kanskje på den riktige måten, fordi det ble feil på den måten det ble gjort.Men sånn er det - den litt brutale måten - man har bare den ene muligheten. Så handler det så fint om hva vi gjør med dagene som ligger foran - og her er jo hele perspektiver på livet. Dagen i går er forbi, dagen i dag har vi og dagen i morgen er ennå ikke kommet.

 

Ja ja, dere, det var litt fra mitt filosofiske hjørne før jeg tar fatt på mine gjøre mål i dag - og ønsker deg en strålende helg - med eller uten regn ♥



 

Hvor ambivalent går det an å bli??

Vi bestemte oss for å ta lunsj på byen i da - og siden ikke yndlings cafeen min var åpen , ble det den nest beste :)

En gang i året tar jeg syns undersøkelse. Med både grå og grønn stær hos min far og farmor, er det noe jeg prioriterer og tar alvorlig. 

Ingen forandringer og alt var bra på undersøkelsen for en uke siden 

Men naturlige endringer kommer jo med alderen, så at brilleglassene kunne trenge en oppjustering, er jo ikke noe rart eller unaturlig.

Brillene jeg har hatt en god stund nå og som jeg bruker ved behov, bruker jeg oftere og oftere. Det er ikke lengre mulig å lese eller gjøre håndarbeid uten briller. Og det å sminke seg begynner også å bli litt vanskelig. Skal jeg lese en meny, må brillene på, en oppskrift, en bruks anvisning, innhold i produkter, sjekke mobilen, mailer, bilder - you name it.. men jeg trenger dem ikke ved bil kjøring og tv titting - enda :)

Så til saken - jeg vurderer linser - men er litt reservert. Min søster, som selv er linsebruker, anbefaler det varmt, men jeg vet ikke helt hva det er med meg og linser. 

Optikeren snakket varmt om det for meg da jeg var der sist, og hun mente det ville være et bra alternativ for meg siden jeg kanskje ikke er helt klar for å gå med briller hele tiden. Opplæring i bruk skulle jeg naturligvis få, og en tilvenning måtte jeg regne med.

Så - etter lunsjen i dag - gikk jeg innom brillebutikken, fortalte at jeg ville teste ut linser på bak grunn av min siste undersøkelse hos dem. Og mens vi stod der ombestemte jeg meg og sa at jeg heller skulle komme innom etter at jeg hadde tenkt litt mer.

Vi går ut av butikken og rett utenfor stopper vi - eller jeg stopper og blir stående og argumenter høyt for meg - og mannen min - alt det positive og negative med linser. Positivt i for hold til lesing, håndarbeid, sminking og å ikke lete etter brillene i vesken hver gang jeg ikke ser det jeg skal.

Det negativ: nei, det var visst ikke så mye, annet enn kunsten å ta de av og på og å rengjøre.

Så jeg går inn igjen og jeg sier jeg vil allikevel. Flott, sier damen ,du hører fra oss når de er kommet, så setter vi i gang.

På veien videre skulle vi innom en annen butikk et stykke unna, og når det er gjort, og vi begynner på hjemveien, begynner jeg igjen.....kanskje det er like greit med briller, det gjør jo ikke noe om jeg tar de av og på nesten hele tiden, det er jo mye kult i briller osv osv

Enden på visa: jeg spør om mannen min om han kan gå tilbake og avlyse avtalen. Feig, altså, på toppen av ambivalentheten, og fordi jeg har en utrolig snill mann som noen ganger sier at ambivalentheten min er noe av sjarmen ved meg, utnyttet jeg det og spurte om han kunne gå tilbake og avlyse linsene for meg.. Vet ikke hvor sjarmerende han syntes det var akkurat da, men han gjorde det... 

Har dette innlegget fått meg til å bestemme meg? Hm, nei, ikke helt - men sånn 60% for og 40% mot - eller var det omvendt?

Ha en brille eller linsefin dag - velg det som passer best for deg - om du vet hva det er 

 

 

 

 

Varer ærlighet lengst...???

Tja, er jammen meg ikke helt sikker, faktisk!

En deilig uke på Kreta er tilbakelagt. Sol fra blå himmel - den er liksom ikke bare blå, men knallblå, og sola er liksom enda gulere enn her hjemme. Jada, jeg vet det er innbilning, men det føles sånn, da  Men ting kan fort snu og ikke bli som man tenker..

Det gjør sletts ikke vondt å starte hver dag på denne måten i en uke. Her satt jeg og filosoferte over livet, kikket på mine medturister, sendte et smil eller et nikk med et "gomorgen", før mannen min kom tuslende..ikke helt i form..



 

Jeg trives veldig godt på denne øya. Jeg føler en ro her, og det er mye vakkert å se på i veikantene mens jeg gikk min morgen tur - om ikke hver dag, så ihvertfall to ganger ;) - og da er det jo bare en fryd for øyet å se disse vakre her. Og jeg skulle gjerne hatt en hekk her hjemme med de vakre rosa blomstene.


 

Men til tross for sol, blå himmel og den deilige varmen, ble mannen min syk. Jeg visste at han "hanglet". Det hadde vært mye psykisk press på han i det siste, og da vi måtte avlive vår kjære, gode Targo, tok han det veldig tungt. Alt ble for mye og toppen av den berømmelige kransekaken ble nådd.

Da han selv tredje morgenen sier at han må til legen, skjønte jeg alvoret. Og vår TUI reiseleder ringte for meg til legen de brukte, og forklarte situasjonen. Vi kom rett inn, rakk ikke og sette oss ned på venterommet en gang, og det var så utrolig godt å kjenne hvor godt ivaretatt han ble - for situasjonen var alvorlig.

Skjemaene til forsikringen vår ble fylt ut og vi gikk videre til apoteket for å hente medisiner. Så godt å se at allmenn tilstanden raskt bedret seg så fort han begynte på medikamentene. Glade og lykkelige for at vi hadde reiseforsikring, tok vi fatt på resten av ferien, og formen ble bedre og bedre. Så etter at vi var i Old Town, Chania, og blant annet kjøpte den skjønnheten du ser under her, var vi også lykkelige UVITNE om at forsikringen ikke skulle gjøre det enkelt..


"my new beauty"

 Etter at vi kom hjem, fylte vi ut skade skjemaet - på tro og ære. Men altså, vare ærlighet lengst?  

Jeg er oppdratt i at man ikke skal ljuge, og jeg har lært mine barn at man ikke skal ljuge, fordi ærlighet varer lengst - trodde jeg. Helt til tilbakemeldingen kom fra forsikringen. Akutt respirasjons problemer, dårlig pust, hovne ben som kan ha sammenheng med hjerte, og ulyder på begge lunger - den ene værre enn den andre - oppfylte ikke forsikringens villkår. Hadde jeg bare ikke vært så innmari ærlig og sagt at han til vanlig er medisinert. Det var altså ikke akutt, fordi han allerede hadde en diagnose. Jeg ringte straks tilbake, jeg var oppbrakt og holdt faktisk ikke min irritasjon tilbake - jeg er til vanlig ganske rolig og avbalansert - og spurte om ikke respirasjons problemer, hovne ben som kunne ha med hjerte å gjøre og ulyder på lungene var akutt? Det var som å snakke med en maskin - kanskje det var det jeg gjorde?  Og på spørsmålet mitt om hun virkelig mente at når de får regningen fra legen på Kreta, så sender de den til oss? Svaret var at siden vi ikke oppfylte villkårene, ble det slik, men kunne vi få en uttalelse fra behandlene lege på Kreta, skulle de se på saken en gang til.

Noe annet jeg undrer meg over er hvordan de så fort kunne svare å si at man ikke oppfylte villkårene, når hun allikevel spør etter en epikrise...? Jeg tror det gikk ca to timer fra jeg sendte skade skjemaet til jeg fikk svaret.

Helsen går foran alt, og vet du hva jeg allikevel er mest glad for? Jo, selvfølgelig at mannen min viser så fine tegn på bedring ♥ Men det er bittert å ha en falsk trygghet i ryggen som man betaler for hver måned.

Når jeg ser ut av vinduet nå er det lite som minner om sydens sol og varme. Men med senvakt i dag, og med en mann som viser så gode tegn på fremgang, er livet ganske godt ♥



 

Ønsker deg en strålende helg :)

 

 

 


 

 

 

Et ønske om å få det til

Reisefeber på gang - tre dager igjen nå, så går turen til Kreta. Gleder meg sååå. Sammen med med min søster og våres menn skal vi ha en uke på denne øya som jeg har blitt så glad i. Koble helt av, nyte solen og varmen (forhåpentligvis) spise ute, sole seg og bare VÆRE. 

Hvert år sier vi at NESTE år må vi ha to uker. Er egentlig aldri klar til å dra hjem når uken er over - men det blir liksom aldri mer neste år allikevel. Jeg tror kunsten er, som sagt, å være i nuet og hele tiden være til stede. Tror faktisk jeg er litt god på det :)

Jeg er som regel ute i god tid med pakking, så det at jeg ikke helt er i gang enda, er litt etter skjema. Vet ikke hvorfor, men det har vel noe med at inni det hodet du ser på bilde, er det noen ganger tusen tanker. Jeg venter, blant annet, svar på to viktige mailer, og selv med purring, kommer det ingen. I mitt strukturerte og perfeksjonistiske hode har det da lett for å bli kaos :) Det syntes heldigvis ikke på utsiden - tror jeg - og jobben min blir å roe helt ned. Akkurat nå får jeg ikke gjort noe med det!! 



 

Det var faktisk ikke vanskelig å komme med et ekte smil på denne selfien -  dagen var fin, andre ting enn mailer var unnagjort, det var sol og det var varmt - og bare tre dager til ferie -  jeg hadde all grunn til å smile, her jeg sitter i bilen å venter....

Men kontrastene er store fordi en annen jeg snakket med i dag, fortalte meg at hun syntes livet var tungt. Det er ikke en enkel tilbakemelding å gi til en som kjenner det slik - annet enn å være der og respektere vedkomnes følelser.

Kjærlighet er stemmen under alle stillheter

E.E. Cummings

 Våren og sommeren kan for mange på ulike måter være en tung tid. Som pårørende til en rusavhengig, husker jeg ofte sommeren som en vanskelig tid. Man ville så gjerne samle familien til hygge, kos og ferie. Men det var ofte ikke lett å få til. Som foreldre, og som mamma, slites man mellom ønske om at alle skal ha det bra, og det faktum at man ikke alltid får det til. 

Hold om og hold av hverandre ♥

 

 

 

 

 



 

Jeg var ikke på utkikk etter kjærlighet

Sitter og leser blogginnlegget til http://stavangerinmyheart.blogg.no/ om ekte kjærlighet. Venninner som utveksler tanker og refleksjoner rundt et så vidt begrep. Fint skrevet :)

Kjærlighetens veier er uransakelige, tenker jeg, og med det mener jeg at den kan komme på de mest uventede måter. Selv var jeg ikke på utkikk etter kjærligheten. Jeg syntes alt som hadde med det å gjøre var oppskrytt.

Jeg giftet meg ganske ung, fikk to flotte sønner, og årene gikk. Det er en lang historie fra nygift som 19 åring, til skilsmisse som 45 åring. Mange år av et liv, faktisk, og det overrasker meg at noen kan uttale at skilsmisse er et enkelt valg.

Som jeg nevnte syntes jeg kjærlighet og forhold var oppskrytt. Det fins så mange som lever i forhold for å bevare fasaden - i hvertfall i det kristne miljøet jeg kommer i fra - og når noen bryter ut, blir man dessverre på en nesten umerkelig måte ikke en del av det lengre.

Så og si alt jeg hadde av "venner" var fra menigheter og kristne sosiale sammenhenger. I dag opplever jeg at enkelte ser bort når de ser meg. "Kan du ikke hilse først, da?" har noen spurt meg om når jeg har nevnt dette i fortrolighet. Jo, selvfølgelig kan jeg det - og vet du hva? Jeg gjør det, men ikke alltid. 

Jeg stod opp og tok ansvar for livet mitt, og det innebar en skilsmisse for to - hvor begge ønsket det samme. Jeg fikk meldinger som fortalte meg at dette var djevelens verk, som spurte om vi hadde oppsøkt terapi, som lurte på hvordan guttene (som var 21 og 19 år) tok det, de jeg trodde var venner, ble borte. Det var en tøff tid, men man blir kjent med seg selv på en ny måte, og man lærer seg hvem som er der og ikke. Man vet aldri hvor sterk man er, før man står oppi situasjoner som man ikke trodde man skulle oppleve. 

Så var det dette med ekte kjærlighet, da, som jeg begynte med. Fins den, og hva er det, i tilfelle? 

"Kjærligheten er kortvarig, men stadig tilbakevekkende"

? François de La Rouchefoucald (1613?1680)

Jeg tror ikke kjærligheten er en lang rett linje. Jeg tror at kjærligheten er som en rose med torner. Stilken er ikke helt rett og den har mange torner, men på toppen er den vakreste rose - der vi finner sammen i det som forener oss. Og det er kanskje hva kjærlighet er? 

"Kjærlighet er å være bundet til en åpen hånd"

 

Da jeg møtte kjæresten min, var vi fra to forskjellige planeter - eller som pluss og minus pol. Men du vet, pluss og minus tiltrekker hverandre, og ulikhetene utfylte hverandre ♥

Det å være glad i noen, eller elske noen, innebærer så mangt, og den menneskelige kjærligheten er dessverre ikke fullkommen. Den fullkomne kjærligheten finnes bare hos Gud, og siden vi ikke er guder, har kjærligheten sine brist og mangler. Den er så fullkommen som vi ønsker den skal være, og så langt vi makter.

I dag tenker jeg ikke lengre at kjærlighet og forhold oppskrytt - jeg har funnet det - men det gjør seg ikke selv. Det handler om valg, noen ganger vanskelige valg, andre ganger lette valg. 


Har du funnet kjærligheten? Kanskje den er nærmer enn du tror, eller kanskje du må være litt mer tålmodig. Men det viktigste, tenker jeg, er å ha kjærlighet til seg selv, for bare når man har det, har man kjærlighet til den andre - når den tid kommer ♥

Takk for at du stakk innom bloggen min og leste 

Ta egne valg

Jeg smilte ikke like fint som solen gjør da jeg oppdaget at passet hans hadde gått ut. Han lå å hvilte, stakkars, med etterdønninger av feber dagen før.

Når han stod opp spurte jeg han om det var lenge siden han hadde sjekket passet..? Han ble jo ganske fortvilet, mannen min, og kikket på meg med litt panikk i øynene...Heldigvis har vi noe som heter nødpass, så til mandag blir det ordnet OG ny time blir bestilt til nytt pass - når vi kommer hjem :) Man skal da mer ut å reise 



 

Noen ganger må man bare ta et valg. Ikke det valget alle andre mener du må ta, eller som kanskje virker opplagt å ta, men det som er riktig for deg. Det er ikke alltid like lett å følge hjerte, og man skal faktisk være litt tøff for å stå opp for seg selv.

Det fins så mange velmenende råd, men hva sier hjerte? Kan man stole på det og har det alltid rett?

Jeg har selv fått råd som der og da høres riktige og fornuftige ut, men allikevel kan jeg kjenne den følelsen inni meg som sier meg noe annet. Da blir det opp til meg hvem jeg skal høre på. Jeg sier ikke at råd fra venner, familie og hvem det skulle være, er feil, men jeg mener at den jeg og du til syvende og sist skal høre på, er vår egen indre stemme. 

Og som mamma, kjæreste, "svigermor", datter, søster, tante, kollega, venninne, kan det være fort å glemme seg selv. For hvor er jeg og hvilken rolle har jeg i mitt eget liv? Jeg elsker mine kjære, og jeg går nok fort inn å tar ansvar for at alle skal ha det bra. Kanskje man noen ganger kan løsne litt opp på alt ansvar man kjenner på - og som man faktisk ikke behøver - for så å heller kjenne litt mer på seg selv? For det er vel en kjent ting at ved å være opptatt av alt annet, så skyver man seg selv i bakerste rekke? Mange gjør også dette bevisst fordi de ikke vil kjenne på sine egne følelser og ansvaret man har for seg selv, sin helse og sitt velvære. Det høres nesten litt fromt ut at man ikke har tid til seg selv fordi man er opptatt av alle andre, men hva med når det blir stille rundt en og vår egen indre stemme begynner å si noe om at "nå er det deg det gjelder?"

Kjenne på sitt eget hjerte - hva er riktig for meg akkurat i den eller den situasjonen - skal jeg høre på dem som vil mitt beste (?) eller ligger svaret hos meg selv? Om man bare våger, så har man svaret...og noen ganger - heldigvis - er det samsvar mellom gode råd og hjerte!

Og viktigheten av å ta vare på hjerte står faktisk i Bibelen.

Bevar ditt hjerte fremfor alt det du bevarer

for LIVET går ut fra det 

 

 

 

 

 

Man elsker og mister

Stille og rolig denne 17.mai morgenen. Tåken henger over byen og det har inntil nå regnet, men det gjør ingen ting - jeg er ikke så avhengig av været lengre, selv om ingen ting slår 17.mai i strålende sol og blå himmel. Men du verden så heldige vi er som får feire vår nasjonal dag i fred uten frykt for ustabile statsledere som man ikke vet hva gjør i neste øyeblikk. Hva inneholder neste twittermelding, eller når kommer neste prøveoppskyting...??

Flagget er oppe på ballkongen. Jeg har forberedt en ekstra god frokost, og favoritt kaken er klar i kjøleskapet til senere. Men det er litt ekstra stille her hos oss nå.

 Det er ingen Targo lengre som logrer med halen og er overlykkelig over å se meg på morgenen. Ingen Targo som trenger sin morgen tur, det er tomt der mat skålen stod, og soveplassen med den blå store puten er også borte. Det er bare to dager siden, avgjørelsen var tung, men i samråd med vår gode veterinær ble beslutningen tatt.



 

Jeg vet han har det bra nå - det blir min trøst å tenke sånn - at han er helt ubesværet av det som var så vanskelig. Min trøst, for det er så ufattelig vondt å miste en så uforbeholden lojal venn, men noen ganger må de tyngste beslutninger tas, og igjen sitter man med minner. Og jeg sa til mannen min i går, her vi satt på kjøkkenet å så på et bilde av han, at snart kan vi se på bilde uten å gråte, men bare SMILE.

Å elske er også å risikere å miste. Det gjelder mennesker og dyr, men jeg vil allikevel ikke la være å elske, for kjærligheten gir livet mening, og sorgen er tung å bære, men sånn er livet. Man får, gir og mister♥

Og siden det er 17.mai passer det jo å avslutte med noe kong Harald har sagt: "Med alderen kommer visdommen. Noen ganger kommer bare alderen"

Når man møter liver med alle sine farger - glede, sorg, sol skyer, storm, stille, gi kjærlighet og få kjærlighet - ja, så lever man rett og slett ♥

Ha en fantastisk dag :)

 

 

Naturen venter

Etter noen heller tunge dager med sykdom og andre ting, går det ikke an å beskrive følelsen jeg kjente på da jeg var ute å jogget i dag. 

På stien med trær, hvitveis, syriner i knopper og andre vakre ting i grønt, på alle kanter, og solen som skinte gjenom alt, formelig fløy jeg bortover  stien der jeg hadde "Fly on the wings of love" i ørene, og jeg kjente det - hvordan kjærligheten løftet og bar meg og gav meg energien tilbake.

Kjærligheten til Han som er i naturen, kjærligheten til han som er mannen min, og som gir meg følelsen av at jeg kan klare alt.

 



 

Alt ble så sterkt for meg - du vet følelsen av at du vil hele verden skal vite om det - i håp om at det skal smitte over på andre..♥

 




 

På kalenderen her om dagen stod det så fint at "gi meg visdom så livet mitt ikke er i veien, men viser veien" Flott, sant? Jeg bladde ikke om kalenderen på flere dager, syntes det var så fint..og det er i hvertfall noe av mitt motto her i livet..

 



 

Her er vi - jeg og naturen...

Og du: god helg, fra meg, naturen er der og venter på ditt besøk 

 







 

Mangfoldet skal utfylle hverandre, ikke ekskludere hverandre

Går det an å gjøre det bedre enn så godt man kan? Og hvem kan dømme det man gjør når man gjør så godt man kan? Det er høye krav og forventninger i dagens samfunn. Vi skal alle prestere det vi kan ut fra ett topp nivå - uansett hva vi holder på med. Enten det er som hjemmearbeidene, som arbeidstaker på en arbeidsplass eller som leder. Og selvfølgelig skal man gjøre sitt beste, man skal gi og yte alt man kan. Men jeg mener allikevel det finnes nyanser - alt er ikke svart hvitt....

Vi skal alltid være så lykkelige, så vellykkende. Alltid må vi lykkes med det vi holder på med. Alt må alltid gjøres på den riktige måten og Gud forby at man kan feile. For feiler man har man mislyktes. 

Jeg syntes det er en altfor streng måte å være på både overfor seg selv og andre. Finnes det ikke rom for å se hverandre - med de feil og mangler man har? Går det ikke an å si "det der gjorde du feil, men prøv igjen, for jeg vet du er god på det"

Jeg forstår ikke hvorfor vi mange ganger er så raske til å dømme - uten å virkelig SE. 

Har vi rom for hverandre? Med de feil og mangler vi har? Mange av oss er sterkt engasjerte, andre er mer tilbaketrukne. Man kan allikevel ønske det samme, ha den samme gode hensikten.

Mangfoldet skal utfylle hverandre, ikke ekskludere hverandre

Jeg var i en samtale her om dagen, hvor det ble sagt at jeg virket så hard. Hadde man hatt mer rom og åpenhet for hverandre, ville det kommet fram at det er langt fra sannheten. Men jeg kan forstå at jeg ble oppfattet slik, for denne samtalen gjorde inntrykk på meg, og jeg måtte rett og slett gjemme det bak en fasade som da virket som hard. En sensitiv person, som meg selv, så alle blikk, la merke til holdninger, fakter, kropps språk, ja, til og med det som ikke ble sagt. Som sensitiv tar jeg inn alt, jeg vil gjøre alt riktig og jeg er min egen største kritiker. Og jeg trenger tid til å fordøye.

Sikker mange som kan kjenne seg igjen i det at fasaden blir misforstått. Og enda mer viktig er det at man kan gi hverandre tid og rom til å ta inn, fordøye det, for så å komme med konstruktive tilbakemeldinger. 

Ønsker alle lesere fantastiske mai dager med mye sol og varme. Her jeg bor hadde vi noen flotte dager med sol og varme. Så forsvant varmen, men heldigvis ikke solen 



 

#bloggno #sideto #hage #helse

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Noen ser opp på bomber, andre ser opp på solen

Tenk å våkne til at musikk korpset gikk nesten rett utenfor sove roms vinduet mens sola prøvde og presse seg gjennom de mørke gardinene denne 1.mai. For et privilegium å være så heldig. Jeg tenker kontra alle dem som våkner til bombealarmer og må flykte ut av huset de bor i mens alarmen og flyene over dem strever med å overgå hverandre i støynivå, mens hus og bolig komplekser blir lagt i grus. Mennesker i fortvilelse, angst og redsel under samme sol og samme himmel som meg selv. Jeg nyter sola fra skyfri himmel, mens så mange andre ser opp på bombefly fra den samme himmelen med den samme sola, mens de prøver å redde seg selv.

Jeg kjente på en utrolig takknemlighet og ydmykhet denne morgenen da jeg stod opp og forberedte frokost på verandaen. Om man setter ting i perspektiv, er det som natt og dag.


 

Etter en lang frokost gikk turen langs bryggen. Så vakkert og stille. Vi kjøpte is og kaffe og fortsatte med å nyte solen denne deilige dagen. Selvfølgelig måtte jeg ta turen til plantasjen. Litt ble handlet inn, men man skal nok ikke la seg lure av solen og begynne å plante ut for tidlig, men noe måtte jeg bare ha med meg hjem. Tre nydelig planter ble satt ut i denne kurven og skal nok bli enda mer frodig og fin gjennom sommeren - jeg nyter :)

 

Jeg har lyst til å avslutte med denne kjærlighets erklæringen. Til min kjæreste, til sønnene mine, til dagen og til livet:

Det er så travelt for tiden

det er så mye som skal gjøres, og så liten tid

til å gjøre det.

Av og til slår det meg plutselig

at det er altfor lenge siden jeg fortalte deg at jeg er 

glad i deg.

Så, midt oppi alt

vil jeg bare fortelle deg

hvor lykkelig du har gjort meg.

Jeg trenger deg, og blir bare mer og mer

glad i deg

- Gregory Jhermitte -



 

#helse #vår #mamma #blogg



 

 







 

Brødbaking uten oppskrift...

...er som å gå en tur uten mål og mening. Det vil si at man vet jo at man har lyst til å ende opp med duftende, velsmakende brød, og man tar på seg sko og yttertøy når man skal ut å gå, selv om man ikke alltid vet helt hvilken runde man skal ta. Noen ganger er det jo morro å tenke ut en runde man ikke har gått før på ukjente områder. Litt sånn tenker jeg at brødbaking uten oppskrift er. Deigen blir til underveis - eller gå turen blir til mens man går :)

Men, ihvertfall, brødene mine i går ble egentlig veldig gode, om jeg må få si det selv. Ikke noen revolusjonerende ingredienser, men

5 dl grovt rugmel

5 dl havregryn

2 dl solsikkefrø

2 dl linfrø

1 pk gjær 

! dl olje

ca 1 l lunkent vann

og 1 teskje fra dette glasset



Det er et søtnings middel jeg kjøpte en gang for å bruke i en kakeoppskrift som så veldig spennende ut. Jeg tror at den satte litt ekstra smak på dem. Kanskje jeg til og med kunne tatt litt mer.

 

Hvetemelet spedde jeg på med, men passet på slik at deigen ikke ble altfor tørr og tung. Den hevet godt, før jeg formet to brød. Deigen var litt klissete, men jeg ville ikke bruke altfor mye mel, så da tok jeg heller litt olje i hendene slik at jeg fikk formet to brød ganske greit. Lot dem heve, og stekte dem på 200 grader i ca tre kvarter. Og slik ble dem...



 

Så noen ganger kan altså brødbaking uten oppskrift kanskje bli de beste. Og det er jo gøy og prøve seg litt fram - selv om jeg for det meste faktisk har en oppskrift å gå etter :) Litt som når jeg tar på meg joggeskoene. Jeg vet som regel hvilken runde jeg skal gå, men noen ganger er det gøy å se noe annet, gå litt andre veier og kanskje til og med oppdage at det er den beste runden jeg noen gang har gått :)

Ha en super dag 


 

#mat #trening #helse #bloggno

Dagen derpå

I dag har det vært dagen for refleksjoner og ettertanker.

Etter en utrolig hyggelig helg med besøk av barndomms venninne fra Bergen, og feiring av femti årsdagen min med familie og venner, har det vært dagen derpå.

Dagen for refleksjoner og tanker, dagen for å virkelig ta innover seg alle vakre ord, ta til seg det som ble sagt i vakre taler og hilsninger. Jeg har nesten bare ett ord som kan uttrykke det hele: fantastisk. Jeg kommer til å leve lenge på den vakre buketten av venner og familie som står mitt hjerte nær. 



 

Å si noen ord om sønnene mine er ikke vanskelig - bare veldig rørende ♥



 

Jeg og min kjære...kjolen kjøpte jeg på zalando, om du har lyst til å se nærmere på den :)

Blant konvolutter og gaver var det også gavekort fra blomsterbutikker. Der skal jeg kose meg når varmen kommer og verandaen skal fylles opp. 

Og slik så det ut på verandaen i fjor.. 



Hverdager er det mest av - og festdager er verd å ta vare på. Å være glad gir glede i hjerte, god helse og trivsel. Ting man ikke får gjort noe med, stjeler energien og gleden. Ta vare på det som er godt ♥

 

 

#helse #skjønnhet #hage #bloggno

Tryggheten min ble borte

I dag venter jeg på min barndoms venninne. Hun bor i Bergen og jeg i Østfold, så ikke altfor ofte vi møtes. Men en gang i året har vi møttes i barndommens by - Kristiansand. Da går vi i strøket der vi bodde og mimrer. Så mange gode minner, men også sorgen vi begge følte da hun og hennes familie flyttet. 

Det var sommeren da vi var ferdig med barneskolen. Min store trøst denne sommeren var at vi skulle begynne på den nye, store og skremmende ungdoms skolen i sammen. Det var noe annet enn den lille trygge barneskolen. 

Jeg var et usikkert barn som ikke var blant de kule. Jeg var født med hofteledds dysplasi som ikke ble gjort noe med før jeg var 12 år. Jeg slet i gym timene, hatet alt som hadde med løping og ballspill å gjøre, jeg hatet å gå i 17.mai tog - jeg hadde smerter jeg ikke klarte å sette ord på. Etter operasjonen ble det litt bedre på den siden som ble operert, men den andre siden ble værre og værre, inntil jeg ble operert i slutten av tjue årene og fikk total hofteprotese på begge sidene.

Men altså, min store trygghet, Maryan. Vi skulle sammen klare bragden det var å gå fra barneskolen til ungdoms skolen - inntil jeg en kveld hørte at hennes mamma var innom min mamma og fortalte at de skulle flytte til Bergen.

Hele min verden raste sammen. Tryggheten min ble brått borte. Hvordan skulle jeg klare meg på egenhånd uten henne? På ungdoms skolen?

Det var ikke det at jeg ikke kjente andre, jeg kjente jo de andre vi begge hadde gått i klassen med, men alt var lettere når jeg hadde henne. Og nå ble hun snart borte.

Jeg husker ungdoms skole tiden som er tung tid. Jeg ble ikke mobbet, men jeg var heller ikke en del av kjernen. Matematikk var et vanskelig fag, og noe av det værste var når læreren tok for seg gangetabellen og pekte på hver enkelt og spurte vilkårlig om hva det gange det var. Jeg tror han tok hensyn til at han visste det ikke var det letteste for meg, så det ble ofte noe sånn som to gange to, eller tre gange tre til meg :)

Jeg hadde ingen konkret å henge med i friminuttene. Nei da, jeg stod ikke alene, bare noen ganger, men jeg hadde ikke tryggheten min der lengre. Alt hadde vært så mye lettere om hun hadde vært der - da kunne jeg lissom ha klart alt.

Sorgen over hennes flytting varte lenge, ja, jeg tør påstå at den varte de tre årene ungdoms skolen varte.

Så går da livet videre, og selv om vi møttes hver sommer en god stund, ble det mindre og mindre. Man utvikler seg i forskjellige retninger, og kontakten var flere år borte.

Inntil jeg gikk i gjennom en skillsmisse.

Jeg giftet meg ung, og gikk rett fra foreldre hjemmet til mitt eget med mann og etterhvert to barn. Da vi flyttet ifra hverandre skulle jeg for første gang bo alene, og den første som tok kontakt med meg, var henne. Det kunne nesten ikke ha vært noen andre :) Og siden har vi holdt kontakten og møtes altså i barndommens rike og mimrer en gang i året. Ser på husene vi bodde i, som ennå er der, går gatelangs i denne vakre byen, og ingen av oss kan forstå hvorfor både hun og hennes familie flyttet, og senere også jeg med mine foreldre.

Så har livet blitt som det er. Vi er voksne og i dag venter jeg altså på henne fordi vi skal feire at jeg har fylt femti. Jeg er så heldig som har en som kjenner meg for så mange år siden. Det er en historie der som deles, som bare henne og jeg kjenner ♥ Som en annen god venninne sier: "vi hviler i gammelt vennskap"

Og for meg er et trygt og godt vennskap som en klippe. En klippe er der alltid, og man kan alltid vende tilbake til den, nettopp fordi den er der.

          

 

 Jeg skal nyte hvert øyeblikk jeg får denne helgen med henne, familie, sønnene mine og kjæresten min, og jeg ønsker deg som leser en super fin helg med mange gode øyeblikk!!

 

#hverdag #livet #blogg #helse

Les mer i arkivet » August 2017 » Juli 2017 » Juni 2017
Rommet Mitt Elise Linnea

Rommet Mitt Elise Linnea

50, Halden

Jeg er en voksen dame med kjæreste og to sønner. Den ene med rusproblematikk.På bloggen min deler jeg refleksjoner og tanker jeg gjør meg både som nær pårørende, men også andre ting som er mer hverdagslige og som ligger mitt hjerte nær - f.eks familien min, hunden vår, interiør, cafebesøk, turer i skog og mark, troen min og en deilig sydentur innimellom. Håper du får noe av å lese innleggene mine - og vær fri til å dele.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits