Skogens ro gav bare uro

Ut for å søke skogens ro, men med vind fra alle kanter - og ikke den varmeste heller - ble det ingen ro, i hvertfall. Vinden kan lage så mye lyd at man ikke hører musikken man har i ørene, engang :)

 I naturen finner jeg ro, og det er også ofte her jeg finner det jeg søker. Jeg tenkte at jeg skulle få noe svar der ute i dag, men vinden overdøvet det hele.

- stille mellom vindkastene da jeg var i hagen - 



Det er ikke alltid svarene sier seg selv. Noen ganger må man tenke fort, og det måtte jeg her om dagen. Jeg tok en avgjørelse jeg mente var riktig på grunn av omstendighetene - men i ettertid lurer jeg på om det var det riktige. Ikke at noe katastrofalt har skjedd, men det gjaldt en av mine nærmeste, og når man er så sensitiv og følsom som jeg er, kan det noen ganger gi meg ganske store problemer. Fordi jeg vil bare gjøre alt riktig.

 Jeg vet det er en umulig oppgave

For noen mennesker kan det bli for mye å prøve å få til alt, bestandig. Jeg er blant dem.

Noen mennesker krever for mye av seg selv - jeg er blant dem.

 Det høres kanskje litt fromt ut å si sånt om seg selv, men jeg er ikke alene om å ha det slik, fordi jeg tror også det er et kvinne fenomen, et mamma fenomen, et partner fenomen osv. Det er ikke galt og ønske å gjøre det beste og det riktige i alle situasjoner, jeg tror bare at det kan bli en umulig oppgave, og den som blir utslitt er en selv - eller for å si det uten filter: det er MEG. 



- den gamle benken i hagen innbyr til stillhet og ro - 

 

Takk igjen for at du stakk innom bloggen min. Kanskje du kjente deg igjen? Da ønsker jeg oss begge lykke til med å lempe litt på kravene til oss selv ♥ 

#mamma #mammablogg #helse

 

 

 

 





 

 

Når er en sorg over?

Jeg liker å benytte dagene når de er der - som i dag. Sol fra nesten skyfri himmel, fin norsk sommer temperatur og litt vind. Ikke fristende å bade, men følelsen det gir å sitte på stranden med saltvann, er herlig syntes jeg. 

På stranden var jeg så å si alene. En mamma og bestemor kom med to små barn, men det var det. Desto større muligheter for refleksjoner og tanker, se på bølge skvulpet og en og annen fugel som lot seg duppe med. Med boken jeg leser og kaffi, er tiden på min side og går i det tempoet jeg ønsker.





Selv om jeg hadde smurt meg godt med solkrem før jeg dro, bli man virkelig minnet om viktigheten av det, for der, midt i solen og med behagelig vind i håret, merker man kanskje ikke hvor sterk solen er og hvor mye den tar. Jeg har ikke kjempe sterk hud som blir brun med en gang, så solfaktor 30 er et minimum for meg såpass tidlig på sommeren. De første dagene på Kreta for noen uker siden, var det 50!! Og jeg vet huden min takker meg, for både den og jeg vet hva det vil si å bli solbrent :(

Og alltid alt med måte! Og så i solen! Det er i grunnen en grei regel i mange ting :)



 

Mannen min spurte meg her om kvelden da vi gikk tur om sorgen min over tapet av vår kjære Targo (hunden vår) var gått over. Jeg vet han sørger veldig, og det gjør vi begge på hver våre måter. Men når er man over en sorg? Når er en sorg ferdig? Når er man ferdig sørget? Heldigvis er det ingen fasit på disse spørsmålene. Det tar den tiden det tar, og det er helt individuelt. Respekt for hvordan akkurat du opplever en sorg eller en situasjon, er noe av det viktigste.

Jeg husker det var en som sa en gang når det gjaldt den sorgen det er mistet det kjæreste man har til rus: " pårørende har en normal reaksjon på en unormal situasjon". Det er så bra sagt, for akkurat slik er det er - en NORMAL reaksjon på en UNORMAL situasjon. Og det kan jo også overføres til andre hendelser i livet, tenker jeg. 

Kanskje ikke alt er så veldig bra hos deg, og inni deg akkurat nå, til tross for ferietid og alt som skal være så bra, men husk at solen og lyset vil skinne igjen, og det som er så vanskelig akkurat nå, vil bli  bedre ♥

Takk for at du stakk innom bloggen, og ha en super god uke :)

 

Gavekortet fra nico

Regn ute, men heldigvis ikke inne, så da er det jo egentlig ikke no problem :) Over en uke siden vi kom hjem fra Kreta, og jeg lurer på hvor tiden blir av?
Tiden går ikke, den kommer, eller som jeg tenker - tiden ER. Og i og med at tiden er nå, er det jo NÅ vi har den - og så blir jo alltid det berømmelige spørsmålet: hva gjør vi med det?

Her om dagen brukte jeg gave kortet jeg fikk av min yngste sønn til 50 årsdagen min som var tidligere i år. Gavekort på tattovering - det var ikke første gang jeg fikk det av han, og jeg syntes det er kult at han passer på at hans mor ikke stivner i gamle-damers-tankegang :) Jeg var ganske klar på hva jeg ville ha om jeg skulle ha en tatto til. Noe med en symbolsk mening, og dermed ble denne vakre sommerfugelen. 



 

Men tilbake til tiden..Tattovøren og jeg snakket om løst og fast, en hyggelig og sympatisk mann, og jeg sa til han at det er bare tredve år til jeg er åtti, og når jeg ser tilbake tredve år og ser hvor fort tiden har gått, er det ganske rart å tenke på, og hvordan vil sommerfugelen ta seg ut på min åtti år gamle arm, tro? "Men tenk så kult, da," sa han, "du kan i hvertfall se tilbake på at du turte å prøve nye ting. Du kjente at du tok den, den har en symbolsk mening og den fulgte deg resten av livet"

Det vil jo heller ikke bli noe problem når det er vaktskifte på sykehjemmet og personalet skal gi noen bekjeder om meg: hun med sommerfugelen :)

Tiden - tiden vi aldri får tilbake og ikke får gjort noe med. Ting vi ville ha gjort på en annen måte - kanskje på den riktige måten, fordi det ble feil på den måten det ble gjort.Men sånn er det - den litt brutale måten - man har bare den ene muligheten. Så handler det så fint om hva vi gjør med dagene som ligger foran - og her er jo hele perspektiver på livet. Dagen i går er forbi, dagen i dag har vi og dagen i morgen er ennå ikke kommet.

 

Ja ja, dere, det var litt fra mitt filosofiske hjørne før jeg tar fatt på mine gjøre mål i dag - og ønsker deg en strålende helg - med eller uten regn ♥



 

Hvor ambivalent går det an å bli??

Vi bestemte oss for å ta lunsj på byen i da - og siden ikke yndlings cafeen min var åpen , ble det den nest beste :)

En gang i året tar jeg syns undersøkelse. Med både grå og grønn stær hos min far og farmor, er det noe jeg prioriterer og tar alvorlig. 

Ingen forandringer og alt var bra på undersøkelsen for en uke siden 

Men naturlige endringer kommer jo med alderen, så at brilleglassene kunne trenge en oppjustering, er jo ikke noe rart eller unaturlig.

Brillene jeg har hatt en god stund nå og som jeg bruker ved behov, bruker jeg oftere og oftere. Det er ikke lengre mulig å lese eller gjøre håndarbeid uten briller. Og det å sminke seg begynner også å bli litt vanskelig. Skal jeg lese en meny, må brillene på, en oppskrift, en bruks anvisning, innhold i produkter, sjekke mobilen, mailer, bilder - you name it.. men jeg trenger dem ikke ved bil kjøring og tv titting - enda :)

Så til saken - jeg vurderer linser - men er litt reservert. Min søster, som selv er linsebruker, anbefaler det varmt, men jeg vet ikke helt hva det er med meg og linser. 

Optikeren snakket varmt om det for meg da jeg var der sist, og hun mente det ville være et bra alternativ for meg siden jeg kanskje ikke er helt klar for å gå med briller hele tiden. Opplæring i bruk skulle jeg naturligvis få, og en tilvenning måtte jeg regne med.

Så - etter lunsjen i dag - gikk jeg innom brillebutikken, fortalte at jeg ville teste ut linser på bak grunn av min siste undersøkelse hos dem. Og mens vi stod der ombestemte jeg meg og sa at jeg heller skulle komme innom etter at jeg hadde tenkt litt mer.

Vi går ut av butikken og rett utenfor stopper vi - eller jeg stopper og blir stående og argumenter høyt for meg - og mannen min - alt det positive og negative med linser. Positivt i for hold til lesing, håndarbeid, sminking og å ikke lete etter brillene i vesken hver gang jeg ikke ser det jeg skal.

Det negativ: nei, det var visst ikke så mye, annet enn kunsten å ta de av og på og å rengjøre.

Så jeg går inn igjen og jeg sier jeg vil allikevel. Flott, sier damen ,du hører fra oss når de er kommet, så setter vi i gang.

På veien videre skulle vi innom en annen butikk et stykke unna, og når det er gjort, og vi begynner på hjemveien, begynner jeg igjen.....kanskje det er like greit med briller, det gjør jo ikke noe om jeg tar de av og på nesten hele tiden, det er jo mye kult i briller osv osv

Enden på visa: jeg spør om mannen min om han kan gå tilbake og avlyse avtalen. Feig, altså, på toppen av ambivalentheten, og fordi jeg har en utrolig snill mann som noen ganger sier at ambivalentheten min er noe av sjarmen ved meg, utnyttet jeg det og spurte om han kunne gå tilbake og avlyse linsene for meg.. Vet ikke hvor sjarmerende han syntes det var akkurat da, men han gjorde det... 

Har dette innlegget fått meg til å bestemme meg? Hm, nei, ikke helt - men sånn 60% for og 40% mot - eller var det omvendt?

Ha en brille eller linsefin dag - velg det som passer best for deg - om du vet hva det er 

 

 

 

 

Varer ærlighet lengst...???

Tja, er jammen meg ikke helt sikker, faktisk!

En deilig uke på Kreta er tilbakelagt. Sol fra blå himmel - den er liksom ikke bare blå, men knallblå, og sola er liksom enda gulere enn her hjemme. Jada, jeg vet det er innbilning, men det føles sånn, da  Men ting kan fort snu og ikke bli som man tenker..

Det gjør sletts ikke vondt å starte hver dag på denne måten i en uke. Her satt jeg og filosoferte over livet, kikket på mine medturister, sendte et smil eller et nikk med et "gomorgen", før mannen min kom tuslende..ikke helt i form..



 

Jeg trives veldig godt på denne øya. Jeg føler en ro her, og det er mye vakkert å se på i veikantene mens jeg gikk min morgen tur - om ikke hver dag, så ihvertfall to ganger ;) - og da er det jo bare en fryd for øyet å se disse vakre her. Og jeg skulle gjerne hatt en hekk her hjemme med de vakre rosa blomstene.


 

Men til tross for sol, blå himmel og den deilige varmen, ble mannen min syk. Jeg visste at han "hanglet". Det hadde vært mye psykisk press på han i det siste, og da vi måtte avlive vår kjære, gode Targo, tok han det veldig tungt. Alt ble for mye og toppen av den berømmelige kransekaken ble nådd.

Da han selv tredje morgenen sier at han må til legen, skjønte jeg alvoret. Og vår TUI reiseleder ringte for meg til legen de brukte, og forklarte situasjonen. Vi kom rett inn, rakk ikke og sette oss ned på venterommet en gang, og det var så utrolig godt å kjenne hvor godt ivaretatt han ble - for situasjonen var alvorlig.

Skjemaene til forsikringen vår ble fylt ut og vi gikk videre til apoteket for å hente medisiner. Så godt å se at allmenn tilstanden raskt bedret seg så fort han begynte på medikamentene. Glade og lykkelige for at vi hadde reiseforsikring, tok vi fatt på resten av ferien, og formen ble bedre og bedre. Så etter at vi var i Old Town, Chania, og blant annet kjøpte den skjønnheten du ser under her, var vi også lykkelige UVITNE om at forsikringen ikke skulle gjøre det enkelt..


"my new beauty"

 Etter at vi kom hjem, fylte vi ut skade skjemaet - på tro og ære. Men altså, vare ærlighet lengst?  

Jeg er oppdratt i at man ikke skal ljuge, og jeg har lært mine barn at man ikke skal ljuge, fordi ærlighet varer lengst - trodde jeg. Helt til tilbakemeldingen kom fra forsikringen. Akutt respirasjons problemer, dårlig pust, hovne ben som kan ha sammenheng med hjerte, og ulyder på begge lunger - den ene værre enn den andre - oppfylte ikke forsikringens villkår. Hadde jeg bare ikke vært så innmari ærlig og sagt at han til vanlig er medisinert. Det var altså ikke akutt, fordi han allerede hadde en diagnose. Jeg ringte straks tilbake, jeg var oppbrakt og holdt faktisk ikke min irritasjon tilbake - jeg er til vanlig ganske rolig og avbalansert - og spurte om ikke respirasjons problemer, hovne ben som kunne ha med hjerte å gjøre og ulyder på lungene var akutt? Det var som å snakke med en maskin - kanskje det var det jeg gjorde?  Og på spørsmålet mitt om hun virkelig mente at når de får regningen fra legen på Kreta, så sender de den til oss? Svaret var at siden vi ikke oppfylte villkårene, ble det slik, men kunne vi få en uttalelse fra behandlene lege på Kreta, skulle de se på saken en gang til.

Noe annet jeg undrer meg over er hvordan de så fort kunne svare å si at man ikke oppfylte villkårene, når hun allikevel spør etter en epikrise...? Jeg tror det gikk ca to timer fra jeg sendte skade skjemaet til jeg fikk svaret.

Helsen går foran alt, og vet du hva jeg allikevel er mest glad for? Jo, selvfølgelig at mannen min viser så fine tegn på bedring ♥ Men det er bittert å ha en falsk trygghet i ryggen som man betaler for hver måned.

Når jeg ser ut av vinduet nå er det lite som minner om sydens sol og varme. Men med senvakt i dag, og med en mann som viser så gode tegn på fremgang, er livet ganske godt ♥



 

Ønsker deg en strålende helg :)

 

 

 


 

 

 

Et ønske om å få det til

Reisefeber på gang - tre dager igjen nå, så går turen til Kreta. Gleder meg sååå. Sammen med med min søster og våres menn skal vi ha en uke på denne øya som jeg har blitt så glad i. Koble helt av, nyte solen og varmen (forhåpentligvis) spise ute, sole seg og bare VÆRE. 

Hvert år sier vi at NESTE år må vi ha to uker. Er egentlig aldri klar til å dra hjem når uken er over - men det blir liksom aldri mer neste år allikevel. Jeg tror kunsten er, som sagt, å være i nuet og hele tiden være til stede. Tror faktisk jeg er litt god på det :)

Jeg er som regel ute i god tid med pakking, så det at jeg ikke helt er i gang enda, er litt etter skjema. Vet ikke hvorfor, men det har vel noe med at inni det hodet du ser på bilde, er det noen ganger tusen tanker. Jeg venter, blant annet, svar på to viktige mailer, og selv med purring, kommer det ingen. I mitt strukturerte og perfeksjonistiske hode har det da lett for å bli kaos :) Det syntes heldigvis ikke på utsiden - tror jeg - og jobben min blir å roe helt ned. Akkurat nå får jeg ikke gjort noe med det!! 



 

Det var faktisk ikke vanskelig å komme med et ekte smil på denne selfien -  dagen var fin, andre ting enn mailer var unnagjort, det var sol og det var varmt - og bare tre dager til ferie -  jeg hadde all grunn til å smile, her jeg sitter i bilen å venter....

Men kontrastene er store fordi en annen jeg snakket med i dag, fortalte meg at hun syntes livet var tungt. Det er ikke en enkel tilbakemelding å gi til en som kjenner det slik - annet enn å være der og respektere vedkomnes følelser.

Kjærlighet er stemmen under alle stillheter

E.E. Cummings

 Våren og sommeren kan for mange på ulike måter være en tung tid. Som pårørende til en rusavhengig, husker jeg ofte sommeren som en vanskelig tid. Man ville så gjerne samle familien til hygge, kos og ferie. Men det var ofte ikke lett å få til. Som foreldre, og som mamma, slites man mellom ønske om at alle skal ha det bra, og det faktum at man ikke alltid får det til. 

Hold om og hold av hverandre ♥

 

 

 

 

 



 

Jeg var ikke på utkikk etter kjærlighet

Sitter og leser blogginnlegget til http://stavangerinmyheart.blogg.no/ om ekte kjærlighet. Venninner som utveksler tanker og refleksjoner rundt et så vidt begrep. Fint skrevet :)

Kjærlighetens veier er uransakelige, tenker jeg, og med det mener jeg at den kan komme på de mest uventede måter. Selv var jeg ikke på utkikk etter kjærligheten. Jeg syntes alt som hadde med det å gjøre var oppskrytt.

Jeg giftet meg ganske ung, fikk to flotte sønner, og årene gikk. Det er en lang historie fra nygift som 19 åring, til skilsmisse som 45 åring. Mange år av et liv, faktisk, og det overrasker meg at noen kan uttale at skilsmisse er et enkelt valg.

Som jeg nevnte syntes jeg kjærlighet og forhold var oppskrytt. Det fins så mange som lever i forhold for å bevare fasaden - i hvertfall i det kristne miljøet jeg kommer i fra - og når noen bryter ut, blir man dessverre på en nesten umerkelig måte ikke en del av det lengre.

Så og si alt jeg hadde av "venner" var fra menigheter og kristne sosiale sammenhenger. I dag opplever jeg at enkelte ser bort når de ser meg. "Kan du ikke hilse først, da?" har noen spurt meg om når jeg har nevnt dette i fortrolighet. Jo, selvfølgelig kan jeg det - og vet du hva? Jeg gjør det, men ikke alltid. 

Jeg stod opp og tok ansvar for livet mitt, og det innebar en skilsmisse for to - hvor begge ønsket det samme. Jeg fikk meldinger som fortalte meg at dette var djevelens verk, som spurte om vi hadde oppsøkt terapi, som lurte på hvordan guttene (som var 21 og 19 år) tok det, de jeg trodde var venner, ble borte. Det var en tøff tid, men man blir kjent med seg selv på en ny måte, og man lærer seg hvem som er der og ikke. Man vet aldri hvor sterk man er, før man står oppi situasjoner som man ikke trodde man skulle oppleve. 

Så var det dette med ekte kjærlighet, da, som jeg begynte med. Fins den, og hva er det, i tilfelle? 

"Kjærligheten er kortvarig, men stadig tilbakevekkende"

? François de La Rouchefoucald (1613?1680)

Jeg tror ikke kjærligheten er en lang rett linje. Jeg tror at kjærligheten er som en rose med torner. Stilken er ikke helt rett og den har mange torner, men på toppen er den vakreste rose - der vi finner sammen i det som forener oss. Og det er kanskje hva kjærlighet er? 

"Kjærlighet er å være bundet til en åpen hånd"

 

Da jeg møtte kjæresten min, var vi fra to forskjellige planeter - eller som pluss og minus pol. Men du vet, pluss og minus tiltrekker hverandre, og ulikhetene utfylte hverandre ♥

Det å være glad i noen, eller elske noen, innebærer så mangt, og den menneskelige kjærligheten er dessverre ikke fullkommen. Den fullkomne kjærligheten finnes bare hos Gud, og siden vi ikke er guder, har kjærligheten sine brist og mangler. Den er så fullkommen som vi ønsker den skal være, og så langt vi makter.

I dag tenker jeg ikke lengre at kjærlighet og forhold oppskrytt - jeg har funnet det - men det gjør seg ikke selv. Det handler om valg, noen ganger vanskelige valg, andre ganger lette valg. 


Har du funnet kjærligheten? Kanskje den er nærmer enn du tror, eller kanskje du må være litt mer tålmodig. Men det viktigste, tenker jeg, er å ha kjærlighet til seg selv, for bare når man har det, har man kjærlighet til den andre - når den tid kommer ♥

Takk for at du stakk innom bloggen min og leste 

Ta egne valg

Jeg smilte ikke like fint som solen gjør da jeg oppdaget at passet hans hadde gått ut. Han lå å hvilte, stakkars, med etterdønninger av feber dagen før.

Når han stod opp spurte jeg han om det var lenge siden han hadde sjekket passet..? Han ble jo ganske fortvilet, mannen min, og kikket på meg med litt panikk i øynene...Heldigvis har vi noe som heter nødpass, så til mandag blir det ordnet OG ny time blir bestilt til nytt pass - når vi kommer hjem :) Man skal da mer ut å reise 



 

Noen ganger må man bare ta et valg. Ikke det valget alle andre mener du må ta, eller som kanskje virker opplagt å ta, men det som er riktig for deg. Det er ikke alltid like lett å følge hjerte, og man skal faktisk være litt tøff for å stå opp for seg selv.

Det fins så mange velmenende råd, men hva sier hjerte? Kan man stole på det og har det alltid rett?

Jeg har selv fått råd som der og da høres riktige og fornuftige ut, men allikevel kan jeg kjenne den følelsen inni meg som sier meg noe annet. Da blir det opp til meg hvem jeg skal høre på. Jeg sier ikke at råd fra venner, familie og hvem det skulle være, er feil, men jeg mener at den jeg og du til syvende og sist skal høre på, er vår egen indre stemme. 

Og som mamma, kjæreste, "svigermor", datter, søster, tante, kollega, venninne, kan det være fort å glemme seg selv. For hvor er jeg og hvilken rolle har jeg i mitt eget liv? Jeg elsker mine kjære, og jeg går nok fort inn å tar ansvar for at alle skal ha det bra. Kanskje man noen ganger kan løsne litt opp på alt ansvar man kjenner på - og som man faktisk ikke behøver - for så å heller kjenne litt mer på seg selv? For det er vel en kjent ting at ved å være opptatt av alt annet, så skyver man seg selv i bakerste rekke? Mange gjør også dette bevisst fordi de ikke vil kjenne på sine egne følelser og ansvaret man har for seg selv, sin helse og sitt velvære. Det høres nesten litt fromt ut at man ikke har tid til seg selv fordi man er opptatt av alle andre, men hva med når det blir stille rundt en og vår egen indre stemme begynner å si noe om at "nå er det deg det gjelder?"

Kjenne på sitt eget hjerte - hva er riktig for meg akkurat i den eller den situasjonen - skal jeg høre på dem som vil mitt beste (?) eller ligger svaret hos meg selv? Om man bare våger, så har man svaret...og noen ganger - heldigvis - er det samsvar mellom gode råd og hjerte!

Og viktigheten av å ta vare på hjerte står faktisk i Bibelen.

Bevar ditt hjerte fremfor alt det du bevarer

for LIVET går ut fra det 

 

 

 

 

 

Man elsker og mister

Stille og rolig denne 17.mai morgenen. Tåken henger over byen og det har inntil nå regnet, men det gjør ingen ting - jeg er ikke så avhengig av været lengre, selv om ingen ting slår 17.mai i strålende sol og blå himmel. Men du verden så heldige vi er som får feire vår nasjonal dag i fred uten frykt for ustabile statsledere som man ikke vet hva gjør i neste øyeblikk. Hva inneholder neste twittermelding, eller når kommer neste prøveoppskyting...??

Flagget er oppe på ballkongen. Jeg har forberedt en ekstra god frokost, og favoritt kaken er klar i kjøleskapet til senere. Men det er litt ekstra stille her hos oss nå.

 Det er ingen Targo lengre som logrer med halen og er overlykkelig over å se meg på morgenen. Ingen Targo som trenger sin morgen tur, det er tomt der mat skålen stod, og soveplassen med den blå store puten er også borte. Det er bare to dager siden, avgjørelsen var tung, men i samråd med vår gode veterinær ble beslutningen tatt.



 

Jeg vet han har det bra nå - det blir min trøst å tenke sånn - at han er helt ubesværet av det som var så vanskelig. Min trøst, for det er så ufattelig vondt å miste en så uforbeholden lojal venn, men noen ganger må de tyngste beslutninger tas, og igjen sitter man med minner. Og jeg sa til mannen min i går, her vi satt på kjøkkenet å så på et bilde av han, at snart kan vi se på bilde uten å gråte, men bare SMILE.

Å elske er også å risikere å miste. Det gjelder mennesker og dyr, men jeg vil allikevel ikke la være å elske, for kjærligheten gir livet mening, og sorgen er tung å bære, men sånn er livet. Man får, gir og mister♥

Og siden det er 17.mai passer det jo å avslutte med noe kong Harald har sagt: "Med alderen kommer visdommen. Noen ganger kommer bare alderen"

Når man møter liver med alle sine farger - glede, sorg, sol skyer, storm, stille, gi kjærlighet og få kjærlighet - ja, så lever man rett og slett ♥

Ha en fantastisk dag :)

 

 

Naturen venter

Etter noen heller tunge dager med sykdom og andre ting, går det ikke an å beskrive følelsen jeg kjente på da jeg var ute å jogget i dag. 

På stien med trær, hvitveis, syriner i knopper og andre vakre ting i grønt, på alle kanter, og solen som skinte gjenom alt, formelig fløy jeg bortover  stien der jeg hadde "Fly on the wings of love" i ørene, og jeg kjente det - hvordan kjærligheten løftet og bar meg og gav meg energien tilbake.

Kjærligheten til Han som er i naturen, kjærligheten til han som er mannen min, og som gir meg følelsen av at jeg kan klare alt.

 



 

Alt ble så sterkt for meg - du vet følelsen av at du vil hele verden skal vite om det - i håp om at det skal smitte over på andre..♥

 




 

På kalenderen her om dagen stod det så fint at "gi meg visdom så livet mitt ikke er i veien, men viser veien" Flott, sant? Jeg bladde ikke om kalenderen på flere dager, syntes det var så fint..og det er i hvertfall noe av mitt motto her i livet..

 



 

Her er vi - jeg og naturen...

Og du: god helg, fra meg, naturen er der og venter på ditt besøk 

 







 

Mangfoldet skal utfylle hverandre, ikke ekskludere hverandre

Går det an å gjøre det bedre enn så godt man kan? Og hvem kan dømme det man gjør når man gjør så godt man kan? Det er høye krav og forventninger i dagens samfunn. Vi skal alle prestere det vi kan ut fra ett topp nivå - uansett hva vi holder på med. Enten det er som hjemmearbeidene, som arbeidstaker på en arbeidsplass eller som leder. Og selvfølgelig skal man gjøre sitt beste, man skal gi og yte alt man kan. Men jeg mener allikevel det finnes nyanser - alt er ikke svart hvitt....

Vi skal alltid være så lykkelige, så vellykkende. Alltid må vi lykkes med det vi holder på med. Alt må alltid gjøres på den riktige måten og Gud forby at man kan feile. For feiler man har man mislyktes. 

Jeg syntes det er en altfor streng måte å være på både overfor seg selv og andre. Finnes det ikke rom for å se hverandre - med de feil og mangler man har? Går det ikke an å si "det der gjorde du feil, men prøv igjen, for jeg vet du er god på det"

Jeg forstår ikke hvorfor vi mange ganger er så raske til å dømme - uten å virkelig SE. 

Har vi rom for hverandre? Med de feil og mangler vi har? Mange av oss er sterkt engasjerte, andre er mer tilbaketrukne. Man kan allikevel ønske det samme, ha den samme gode hensikten.

Mangfoldet skal utfylle hverandre, ikke ekskludere hverandre

Jeg var i en samtale her om dagen, hvor det ble sagt at jeg virket så hard. Hadde man hatt mer rom og åpenhet for hverandre, ville det kommet fram at det er langt fra sannheten. Men jeg kan forstå at jeg ble oppfattet slik, for denne samtalen gjorde inntrykk på meg, og jeg måtte rett og slett gjemme det bak en fasade som da virket som hard. En sensitiv person, som meg selv, så alle blikk, la merke til holdninger, fakter, kropps språk, ja, til og med det som ikke ble sagt. Som sensitiv tar jeg inn alt, jeg vil gjøre alt riktig og jeg er min egen største kritiker. Og jeg trenger tid til å fordøye.

Sikker mange som kan kjenne seg igjen i det at fasaden blir misforstått. Og enda mer viktig er det at man kan gi hverandre tid og rom til å ta inn, fordøye det, for så å komme med konstruktive tilbakemeldinger. 

Ønsker alle lesere fantastiske mai dager med mye sol og varme. Her jeg bor hadde vi noen flotte dager med sol og varme. Så forsvant varmen, men heldigvis ikke solen 



 

#bloggno #sideto #hage #helse

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Noen ser opp på bomber, andre ser opp på solen

Tenk å våkne til at musikk korpset gikk nesten rett utenfor sove roms vinduet mens sola prøvde og presse seg gjennom de mørke gardinene denne 1.mai. For et privilegium å være så heldig. Jeg tenker kontra alle dem som våkner til bombealarmer og må flykte ut av huset de bor i mens alarmen og flyene over dem strever med å overgå hverandre i støynivå, mens hus og bolig komplekser blir lagt i grus. Mennesker i fortvilelse, angst og redsel under samme sol og samme himmel som meg selv. Jeg nyter sola fra skyfri himmel, mens så mange andre ser opp på bombefly fra den samme himmelen med den samme sola, mens de prøver å redde seg selv.

Jeg kjente på en utrolig takknemlighet og ydmykhet denne morgenen da jeg stod opp og forberedte frokost på verandaen. Om man setter ting i perspektiv, er det som natt og dag.


 

Etter en lang frokost gikk turen langs bryggen. Så vakkert og stille. Vi kjøpte is og kaffe og fortsatte med å nyte solen denne deilige dagen. Selvfølgelig måtte jeg ta turen til plantasjen. Litt ble handlet inn, men man skal nok ikke la seg lure av solen og begynne å plante ut for tidlig, men noe måtte jeg bare ha med meg hjem. Tre nydelig planter ble satt ut i denne kurven og skal nok bli enda mer frodig og fin gjennom sommeren - jeg nyter :)

 

Jeg har lyst til å avslutte med denne kjærlighets erklæringen. Til min kjæreste, til sønnene mine, til dagen og til livet:

Det er så travelt for tiden

det er så mye som skal gjøres, og så liten tid

til å gjøre det.

Av og til slår det meg plutselig

at det er altfor lenge siden jeg fortalte deg at jeg er 

glad i deg.

Så, midt oppi alt

vil jeg bare fortelle deg

hvor lykkelig du har gjort meg.

Jeg trenger deg, og blir bare mer og mer

glad i deg

- Gregory Jhermitte -



 

#helse #vår #mamma #blogg



 

 







 

Brødbaking uten oppskrift...

...er som å gå en tur uten mål og mening. Det vil si at man vet jo at man har lyst til å ende opp med duftende, velsmakende brød, og man tar på seg sko og yttertøy når man skal ut å gå, selv om man ikke alltid vet helt hvilken runde man skal ta. Noen ganger er det jo morro å tenke ut en runde man ikke har gått før på ukjente områder. Litt sånn tenker jeg at brødbaking uten oppskrift er. Deigen blir til underveis - eller gå turen blir til mens man går :)

Men, ihvertfall, brødene mine i går ble egentlig veldig gode, om jeg må få si det selv. Ikke noen revolusjonerende ingredienser, men

5 dl grovt rugmel

5 dl havregryn

2 dl solsikkefrø

2 dl linfrø

1 pk gjær 

! dl olje

ca 1 l lunkent vann

og 1 teskje fra dette glasset



Det er et søtnings middel jeg kjøpte en gang for å bruke i en kakeoppskrift som så veldig spennende ut. Jeg tror at den satte litt ekstra smak på dem. Kanskje jeg til og med kunne tatt litt mer.

 

Hvetemelet spedde jeg på med, men passet på slik at deigen ikke ble altfor tørr og tung. Den hevet godt, før jeg formet to brød. Deigen var litt klissete, men jeg ville ikke bruke altfor mye mel, så da tok jeg heller litt olje i hendene slik at jeg fikk formet to brød ganske greit. Lot dem heve, og stekte dem på 200 grader i ca tre kvarter. Og slik ble dem...



 

Så noen ganger kan altså brødbaking uten oppskrift kanskje bli de beste. Og det er jo gøy og prøve seg litt fram - selv om jeg for det meste faktisk har en oppskrift å gå etter :) Litt som når jeg tar på meg joggeskoene. Jeg vet som regel hvilken runde jeg skal gå, men noen ganger er det gøy å se noe annet, gå litt andre veier og kanskje til og med oppdage at det er den beste runden jeg noen gang har gått :)

Ha en super dag 


 

#mat #trening #helse #bloggno

Dagen derpå

I dag har det vært dagen for refleksjoner og ettertanker.

Etter en utrolig hyggelig helg med besøk av barndomms venninne fra Bergen, og feiring av femti årsdagen min med familie og venner, har det vært dagen derpå.

Dagen for refleksjoner og tanker, dagen for å virkelig ta innover seg alle vakre ord, ta til seg det som ble sagt i vakre taler og hilsninger. Jeg har nesten bare ett ord som kan uttrykke det hele: fantastisk. Jeg kommer til å leve lenge på den vakre buketten av venner og familie som står mitt hjerte nær. 



 

Å si noen ord om sønnene mine er ikke vanskelig - bare veldig rørende ♥



 

Jeg og min kjære...kjolen kjøpte jeg på zalando, om du har lyst til å se nærmere på den :)

Blant konvolutter og gaver var det også gavekort fra blomsterbutikker. Der skal jeg kose meg når varmen kommer og verandaen skal fylles opp. 

Og slik så det ut på verandaen i fjor.. 



Hverdager er det mest av - og festdager er verd å ta vare på. Å være glad gir glede i hjerte, god helse og trivsel. Ting man ikke får gjort noe med, stjeler energien og gleden. Ta vare på det som er godt ♥

 

 

#helse #skjønnhet #hage #bloggno

Tryggheten min ble borte

I dag venter jeg på min barndoms venninne. Hun bor i Bergen og jeg i Østfold, så ikke altfor ofte vi møtes. Men en gang i året har vi møttes i barndommens by - Kristiansand. Da går vi i strøket der vi bodde og mimrer. Så mange gode minner, men også sorgen vi begge følte da hun og hennes familie flyttet. 

Det var sommeren da vi var ferdig med barneskolen. Min store trøst denne sommeren var at vi skulle begynne på den nye, store og skremmende ungdoms skolen i sammen. Det var noe annet enn den lille trygge barneskolen. 

Jeg var et usikkert barn som ikke var blant de kule. Jeg var født med hofteledds dysplasi som ikke ble gjort noe med før jeg var 12 år. Jeg slet i gym timene, hatet alt som hadde med løping og ballspill å gjøre, jeg hatet å gå i 17.mai tog - jeg hadde smerter jeg ikke klarte å sette ord på. Etter operasjonen ble det litt bedre på den siden som ble operert, men den andre siden ble værre og værre, inntil jeg ble operert i slutten av tjue årene og fikk total hofteprotese på begge sidene.

Men altså, min store trygghet, Maryan. Vi skulle sammen klare bragden det var å gå fra barneskolen til ungdoms skolen - inntil jeg en kveld hørte at hennes mamma var innom min mamma og fortalte at de skulle flytte til Bergen.

Hele min verden raste sammen. Tryggheten min ble brått borte. Hvordan skulle jeg klare meg på egenhånd uten henne? På ungdoms skolen?

Det var ikke det at jeg ikke kjente andre, jeg kjente jo de andre vi begge hadde gått i klassen med, men alt var lettere når jeg hadde henne. Og nå ble hun snart borte.

Jeg husker ungdoms skole tiden som er tung tid. Jeg ble ikke mobbet, men jeg var heller ikke en del av kjernen. Matematikk var et vanskelig fag, og noe av det værste var når læreren tok for seg gangetabellen og pekte på hver enkelt og spurte vilkårlig om hva det gange det var. Jeg tror han tok hensyn til at han visste det ikke var det letteste for meg, så det ble ofte noe sånn som to gange to, eller tre gange tre til meg :)

Jeg hadde ingen konkret å henge med i friminuttene. Nei da, jeg stod ikke alene, bare noen ganger, men jeg hadde ikke tryggheten min der lengre. Alt hadde vært så mye lettere om hun hadde vært der - da kunne jeg lissom ha klart alt.

Sorgen over hennes flytting varte lenge, ja, jeg tør påstå at den varte de tre årene ungdoms skolen varte.

Så går da livet videre, og selv om vi møttes hver sommer en god stund, ble det mindre og mindre. Man utvikler seg i forskjellige retninger, og kontakten var flere år borte.

Inntil jeg gikk i gjennom en skillsmisse.

Jeg giftet meg ung, og gikk rett fra foreldre hjemmet til mitt eget med mann og etterhvert to barn. Da vi flyttet ifra hverandre skulle jeg for første gang bo alene, og den første som tok kontakt med meg, var henne. Det kunne nesten ikke ha vært noen andre :) Og siden har vi holdt kontakten og møtes altså i barndommens rike og mimrer en gang i året. Ser på husene vi bodde i, som ennå er der, går gatelangs i denne vakre byen, og ingen av oss kan forstå hvorfor både hun og hennes familie flyttet, og senere også jeg med mine foreldre.

Så har livet blitt som det er. Vi er voksne og i dag venter jeg altså på henne fordi vi skal feire at jeg har fylt femti. Jeg er så heldig som har en som kjenner meg for så mange år siden. Det er en historie der som deles, som bare henne og jeg kjenner ♥ Som en annen god venninne sier: "vi hviler i gammelt vennskap"

Og for meg er et trygt og godt vennskap som en klippe. En klippe er der alltid, og man kan alltid vende tilbake til den, nettopp fordi den er der.

          

 

 Jeg skal nyte hvert øyeblikk jeg får denne helgen med henne, familie, sønnene mine og kjæresten min, og jeg ønsker deg som leser en super fin helg med mange gode øyeblikk!!

 

#hverdag #livet #blogg #helse

Mange kvinner i samme ærend

Jeg har visst i tre uker nå at jeg skulle på mammografi i dag.

Jeg vet at livet ikke er en selvfølge for noen av oss.

Da jeg var i den vanskeligste fasen i livet mitt kjente jeg på at døden ville vært en forløsning for meg.

Jeg har kjent på savnet etter en grav å gå til da det stod på som værst med min rusavhengige sønn.

Men i dag er jeg takknemlig for at jeg ikke endte mitt eget liv og jeg så takknemlig for at jeg ikke har en grav å gå til.

I dag er livet godt - jeg elsker mine nærmeste. Jeg setter pris på de små, nære ting. Kanskje litt klisje aktig, men det er like fult sant.

Det var mange kvinner der som ventet i samme ærend som meg. Jeg smug kikket på dem, og lurte på om de var spente som meg. Var de på en rutine kontroll, eller fordi de hadde kjent en kul, var de på oppfølgins kontroll, eller hva skjulte seg bak blikk som enten var i et av de gamle bladene som lå der, (hvorfor er det som regel gamle utleste blader på nesten alle venterom?) eller på mobilen? 

Det skjer så mange kvinner. Kvinner på min egen alder med barn på mine barns alder. Det er så vondt å høre om det.

Så lå jeg der, etter mammografien i påvente av ultralyd, og ventet på legen. Jeg var veldig spent, men jeg var også rolig. 

Legen begynte og jeg fulgte henne med blikket. Prøvde å lese henne. Kanskje hun merket det for hun snudde fort skjermen mot meg og sa: "se her, ingen ting unormalt" Jeg kan ikke lese slike bilder, men det holdt for meg :) 

Men antall brystkreft rammede har økt betydelig de siste tiårene, og i 2015 var det dobbelt så mange tilfeller som i 1957, men overlevelsen har gradvis blitt bedre, og i dag er ni av ti kvinner i live fem år etter diagnosen. (disse opplysningene fant jeg her ) Viktigheten av å sjekke seg selv en gang i måneden, er stor. Jo tidligere forandringer oppdages, jo fortere kommer man i gang med god behandling. 

Det var utrolig godt å gå derfra med denne beskjeden, og jeg ble fylt med stor takknemlighet og ydmykhet. Ydmyk i for hold til alle mine medsøstre som ikke får samme beskjed som jeg gjorde i dag. 



 

Så om varmen lar vente på seg, og sola er bak skyene - hva gjør vel det? Varmen kommer, og skyene må snart vike for solen  

 

#bloggno  #helse #sideto 

 

 

 

 

 

Pulsen og pusten begynte å øke

Hei og så hyggelig at du titter innom..

Jeg har tenkt så mange ganger på at det er dumt jeg ikke bruker den bratte veien opp til festningen mye mer som trening. Jeg er på spinning en gang i uken, men ingen ting - for meg ihvertfall - slår en økt ute i all slags vær. Som tenkt så gjort. 


Dette vakre cafe settet var noe av det første som møtte meg da jeg begynte på stigningen opp mot festningen. Har du sett noe så fint? Skulle gjerne hatt det selv..



 

Men altså, til toppen skulle jeg i dag, og det er ganske så bratt..



 

Men for en god følelse å kjenne at både pulsen og pusten øker



 

Ganske tidlig på vei oppover er det mulighet for å hvile seg i disse historiske omgivelsene, men jeg gav heller på og gikk videre



 

Det blir brattere og brattere, men hele veien oppover oser av historie. Flere steder ser jeg årstall med forklaringer om hva som skjedde en gang for så veldig lenge side..

 

 



 

Trange smug..

 



 

..og mørke hull jeg er glad jeg slipper å være i..

 

Enda litt igjen før jeg er på "overkongens utsiktspunkt".. og


.."klokketårnet"

 



 



 

Men på toppen blir man slått av utsikten, og her fikk jeg hentet meg inn litt og nøt et par øyeblikk med solen. Det blåste kraftig denne dagen, og etter litt..

 

 

..satte jeg kursen nedover igjen. Jeg angret for at jeg ikke hadde tatt med meg penger, for en pause her inne hadde gjort seg....

 

..men det kan bli neste gang. I dag var det ren trenings glede i historiske omgivelser i egen by. Jeg er også heldig fordi jeg har utsikt opp til festningen fra stuevinduene.



 

Nedover, nedover, og vel hjemme etter en god økt. Det beste trenings studio for meg er Guds frie natur som er rett utenfor døra 






 

 

 #nabloggerne #bloggmag #bloggnorge #bloggno #trening 



























 

Blomster uten næring lever ikke lenge

Påsken ligger bak oss og det lille jeg tok fram av påskepynt skal ryddes vekk for i år. Alltid så koselig og forberede høytider, og alltid like godt å la hverdagen begynne igjen. 

Har egentlig en ganske hektisk uke foran meg, og siden uken begynner på tirsdag (helligdag i går) er det bare å hengi i.

Både kontroll på sykehuset, frisørbesøk, bake mange runstykker, handle inn til koldtbord - OG sjekke selvangivelsen - er noe av det som skal gjøres. Ja ja, høres kanskje ikke så mye ut, da, men jeg liker å ha ting under kontroll. Jeg jobber ganske godt under press, men ikke stress, så derfor planlegger jeg litt detaljert :) 

Barndoms venninnen min, som bor i Bergen, min kommer også til helgen, og jeg gleder meg så. Jeg fylte 50 i påsken, og til helgen skal vi feire meg litt :) Derfor også den litt hektiske uken.

Heldigvis har jeg en super svoger som sa til meg at han lager den maten jeg vil ha den dagen, og da kjæresten min ordnet det slik at vi fikk låne min yndlings cafe, her vi bor, er ihvertfall rammen rundt dagen i boks. Jeg tror det kommer til å bli en hyggelig dag men venner og familie.

Livet blir viktigere å ta vare på ettersom årene går, og hvert år er verd å feire, syntes jeg, nettopp fordi livet ikke er en selvfølge. 

 

Ønsker deg en strålende uke. Og du vet, den vakre tiden vi er inni nå, naturen som blomstrer igjen, kan også lignes med livet selv. Blomster som får sol, varme og næring, er det vakreste syn med sin gode lukt, og til stor glede for dem som ser den. Sånn kan det også være med oss mennesker. Får vi lys,varme og næring, vil også vi være til glede og oppmuntring for dem vi møter. Men lever vi uten dette livsviktige, blir vi som blomster som ikke får næring, og vi vet hva som skjer med en slik blomst.

Lykke til med å blomstre der du er, og kanskje vet du godt selv hva som må til for at du skal slå ut i full blomst. Noen ganger ligger det rett foran nesen på en, og det er slett ikke alltid de store og voldsomme tingene som må til ♥ En liten bukett med hvitveis kan være like vakkert som den flotteste rosebukett ♥

 


 

 

 

Ikke det sunneste valget, men like fult et valg

1. påske dag og påsken nærmer seg slutten for denne gangen. Bortsett fra at påskens egentlige innhold og budskap - lidelse, korsfestelse, død og oppstandelse - betyr mye for meg, har ikke været vært helt som jeg ønsket. Joda, solen har kommet og sagt "hei", men den har ikke vært her lenge, og varmen har uteblitt. Men i den store sammenheng, er det en av de mindre viktige tingene. Våren er her, og varmen kommer mer og mer, nettopp fordi livet alltid går videre. Naturen følger naturens gang, sånn er det. 

Jeg stod opp ganske tidlig i dag, egentlig. Ikke fordi jeg så gjerne ville, men rett og slett fordi jeg våknet tidlig. Og noen ganger er det ganske godt å bare stå opp istedet for å prøve å sove videre. Etter gå turen med hunde, hvor vi ikke møtte hverken mennesker eller dyr så tidlig, satt jeg og leste en god stund, ryddet ut av oppvaskmaskinen og tok tjue minutter med rockeringen, så gjorde jeg meg ferdig på badet. Tankene tok meg - tanker som gjorde meg urolig. Og etterhvert som jeg skjønte at dette leder ikke til noe, tenkte jeg at jeg ikke skulle la hjerte mitt bli grepet av angst.

 



Jeg er vokst opp i et kristent hjem og har bevart min tro - og den er på mange måter sterkere i dag, fordi etter som livet går og man opplever mange ting i livet av det gode og vanskelige, har jeg gjort det valget det er og la troen vokse. Som så mange ting i livet, kan man velge det også.

I hvert fall, det at hjerte ikke skulle bli grepet av angst, er tatt ut fra noe som står i bibelen, og det er Jesus selv som sier at "la ikke hjerte bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg.." Enten du tro eller ikke, tenker jeg at det er mange ting som kan gi oss angst. Verden er blitt mindre trygg, mennesker lider, krig og død, forfølgelse av mange slag, sult og elendighet. Mennesker søker fred og trygghet - ikke bare en ytre fred og trygghet, men fred inni seg.

For meg, på badet i dag, ble det et valg jeg kunne ta om at jeg ikke skulle la hjerte bli grepet av angst. 

For uansett om man går rundt og er redd hele tiden eller ikke, så går livet alltid videre. Akkurat som våren følges av sommer og sommer følges av høst og høsten av vinter - så går livets ubønnhørlige syklus videre, med eller uten min angst - eller fred - og jeg velger det siste.♥

Men nå skal straks skoene på for en tur langs bryggen, med pause på Mc.Donald. Ikke det sunneste valget for middag i dag, men like fult et valg 

Lykke til med å finne din indre fred ♥

 #påskemorgen #påske #troogtvil

Den kommer til å gjøre nytte for seg - for meg

Gå fra butikk til butikk, kle av for å prøve i et lite prøverom, passet ikke helt så da må man kle på sitt eget for å hente riktig størrelse, kle av igjen for å prøve på nytt, bli varm, små irritert, kle av igjen for å ta på seg sitt eget, gå videre til neste butikk for så å begynne på samme prosedyre igjen..Litt sånn var det her om dagen..bare at det gjaldt sko..

I går var det første sommer dag - etter kalanderen. Jeg bruker alltid å bytte ut vintertøyet mitt med sommer tøyet denne dagen. Gøy å hente fram esken som ble pakket ned i fjor høst. Og som regel ligger det noe der som jeg tenker: å ja, stemmer det, den kjøpte jeg jo i fjor :)

Men altså, jeg fant et par sandaler og satte meg på krakken i butikken. Tok av meg min egen, som attpåtil var en joggesko med snøring. Jeg kjente jeg begynte å bli varm, der jeg satt med både veske og andre poser og man har tross alt på seg litt varme klær ennå. Ekspeditøren var opptatt med annen kunde, og de brukte virkelig lang tid. Skoen jeg prøvde var ikke helt riktig så jeg tok på min egen sko, tok med meg veske og poser, lar jo ikke det stå uten at noen passer på det, gikk mot disken og ble stående og vente.Tålmodigheten begynte å nærme seg slutten, så jeg satte fra meg skoen, som jeg egentlig likte ganske godt og hadde tenkt å kjøpe bare jeg fikk prøvd riktig størrelse, og gikk.

Jeg kom hjem og kom til å tenke mailen jeg fikk fra Zalando. De gratulerte meg med dagen og gav meg 15% neste gang jeg skulle bestille noe :) Jeg logget meg inn, hadde jo handlet der før, og begynte å se på sandaler. Og for et utvalg. Jeg fant de jeg prøvde i butikken, men jeg fant også mange andre. De jeg har nå, og som er velbrukt og sikkert ti år, har gjort jobben sin.

Så her er de - mine nye sandaler som ble funnet i fred og ro, hjemme i stuen (klikk her) Ikke ble jeg varm, ikke måtte jeg til stadighet ta av og på opptil flere ganger, ikke var jeg redd for veske og poser, og ikke behøvde jeg å vente til ekspeditøren ble ledig - så greit. Fri frakt og retur om det er nødvendig - helt topp. 

Passer du på å nyte dagen? Det skal jeg. Vi vet jo aldri hvordan en dag har vært før den er over, og det er litt rart å tenke på, men dertil viktigere å ta vare på øyeblikket. Vi planlegger hva som skal gjøres, men uforutsette ting kan skje. Og selv om en sandal er en ganske triviell ting, er det like fult sandal som kommer til å gjøre nytte for seg - for meg 

Og med disse betrakningene fra "prøverommet" ønsker jeg deg en fortsatt strålende god påske ♥

 

 

 

Det må du ikke bry deg om, mamma..

Det må du ikke bry deg om, mamma, sa min yngste sønn til meg, da vi snakket sammen her om dagen. Jeg var ikke lei meg for noe, tvert i mot, det var noe jeg hadde lyst til..

Når man har satt de rette ordene på seg selv, at man er sensitiv, og sluttet og lurer på hvorfor man er så følsom, var det et enkelt og fint råd å få.

Bloggen min er i disse dager ett år og jeg liker å skrive. Jeg  har noen ganger hatt mange lesere og mange delinger, og noen ganger har det vært mindre lesere og færre delinger. Da Nettavisen ringte meg og lurte på om de kunne publisere dette syntes jeg det var stas, selv om innlegget er personlig og alvorlig.

"Det må du ikke bry deg om, mamma" 



 

Rådet fikk jeg da vi satt og snakket om bloggingen min, yngstemann og mannen min. Det var noe jeg hadde lyst til å skrive om - noe enkelt og mindre viktig i den store sammenheng - men la altså til noe sånn som at "men hva vil de som kjenner meg tenke da?" En teit tanke og det syntes de, begge to. Og derav rådet: det må du ikke bry deg om, mamma. Så enkelt råd, men så riktig. Og skulle man tatt hensyn til alt og alle når man har lyst til å gjøre noe, ville man faktisk ikke fått gjort noe. 

Om noen få dager fyller jeg 50 - det er rart å se det tallet. Kan liksom ikke helt forstå det, men sånn er det. Og selv jeg fatter og jo at når man har to voksne sønner på 24 og 26 år, så er man nødvendigvis blitt eldre :) Alle erfaringer på godt og vondt i livet, har gjort meg til den jeg er i dag, og siden livet er en reise, vil man ennå gjøre seg erfaringer og opplevelser i livet som man tar med seg videre - heldigvis. At livet endrer seg er tegn på liv. Det ville vært noe skikkelig galt om det bare var sønnene mine som ble eldre, mens jeg selv stod på stedet hvil. Det det handler om, tenker jeg, er hva man gjør med det man opplever ettersom årene går. Man kan velge å bruke det til det som er positivt, eller man kan la være og la det bli liggende å utvikle seg til bitterhet. Det bestemmer vi langt på vei selv.

Jeg møter forskjellige skjebner i pårørendgruppen. Den er en frukt av at jeg selv ønsket å bruke mine egne erfaringer som mor til en med rusavhengighet. Også her handler om hva man gjør med det som ble en del av livet. Skal det styre meg, eller skal jeg prøve å ta styringen? Det er langt på vei mitt valg.

Påskehøytiden er over oss - og fortsetter den som nå med sol fra blå himmel, er vi veldig heldige. Men for meg handler det ikke bare om sol, kyllinger og påskemat. Det ligger noe større bak - den handler om Guds kjærlighet som gav alt og gjorde døden om til Liv.

Syntes det var flott å høre Helge Jordahl si at Jesus er hans store forbilde - og med tanke på at han gikk her på jorden for ganske så lenge siden og bare gjorde godt mot alle, så er han langt fra noe dårlig forbilde. Det er virkelig noe å strekke seg etter i disse tider med mye usikkerhet og frykt, spør du meg ♥

 

 

 

 

 

Sjokolade og kaffe = godt vennskap

Mange ting i livet kan gi god helse, men hva har sjokolade med med det å gjøre? Bortsett fra at det er utrolig godt? Har den litt helsegevinster også? Tror det, men først..






 

Da jeg fikk vite at min beste venninne gjennom mange år, dessverre ikke kunne komme i bursdagen min som nærmer seg, ble jeg så skuffet at jeg sa til mannen min at det er ikke noe vits å feire den. Hun var like lei seg, men på grunn av et likt jubileum i nær familie, måtte hun velge den. 

Vi har kjent hverandre siden tjueårene, mens barna våres var babyer, ble skolebarn, og ungdommer med de utfordringene som fulgte, og videre til å bli voksne. Vi har delt oppturer og nedturer, vært på besøk hos hverandre, og gjort aktiviteter sammen. Siden jeg flyttet en del på grunn av jobben til min tidligere mann, hadde det vært lett og miste kontakten - fordi man kom til et nytt sted, ble kjent med nye folk, flyttet, og mistet kontakten. Men sånn har det ikke blitt med oss - og det kan jeg takke henne for. Har det vært mange mil mellom oss har hun ringt meg og spurt: passer det med en prat over en kopp kaffe og sjokolade? Og over lange perioder på grunn av avstanden, var det slik vi holdt vennskapet ved like.

Ekte vennskap vokser ikke på trær - det har jeg erfart.

Hun ringte meg for et par dager siden og spurte om vi var hjemme. Nå er det ca 25 mil mellom oss, men de skulle til Oslo om noen dager og ville legge veien om oss. For å feire dagen min. Selvfølgelig passet det. Jeg ble så glad og fikk masse energi bare ved tanken, og alt ble planlagt i hode mitt.

Det var så hyggelig å se både henne og mannen igjen, og det var første gang de skulle hilse på kjæresten min.

Og her er det sjokoladen kommer inn i bildet..

Først gav hun meg en Melkerull og sa noe om at den er som er et lite stykke Norge, og et symbol på at jeg faktisk har bodd på litt forskjellige steder, og at de hadde besøk oss på nesten hvert sted.

Så gav hun meg en Smil, og at den var et symbol på all glede og alle smil opp igjennom årene. Videre til lys sjokoklade som selvsagt var bilde på dager som hadde vært lette og enkle, og den mørke symbol på dager som hadde vært tunge og vanskelige.

Jeg fikk to symbolske gaver til, og jeg ble så rørt av dette sterke "gamle" vennskapet. Som har holdt gjennom så mye - selv om avstanden har vært mange mil. Som hun selv sier på sin vakre vestlands dialekt: "me kvile i gamalt venskap"

Og selvfølgelig, i skrivende stund, er det kaffe og smil jeg nyter her på verandaen i solen  


 

 

 

En ryddig økonomi gir god helse...eller?

Kjæresten min spurte meg her om dag om noen tips til å spare litt penger hver måned. Ikke et dumt spørsmål, syntes jeg. Sparing er aldri feil, uansett beløp. Vi snakket litt fram og tilbake om hvordan det kunne gjøres utifra budsjett hans - som av ulike grunner er litt stramt.

Han er glad i nyheter og er alltid oppdatert på hva som skjer og kjøper VG hver dag - som faktisk koster 25 kr, og 35 kr lørdag og søndag. Ok, sa jeg, sjekk hvor mye du bruker på VG i uken og gang det med 4 uker. Han ble helt sjokkert... nesten 800 kr på VG i en måned..!!

Så det var altså mitt lille sparetips :) og du vet,"mange bekker små, gjør en stor Å"  eller, en krone her og en krone der.. 

For meg er det viktig å ha kontroll på økonomien - det gir meg en slags trygghet og hele tiden vite hva jeg har og hva jeg kan disponere. Sånn har jeg nok alltid vært. Jeg husker da jeg var ferdig med ungdom skolen. Jeg var skoletrøtt - nei, det var ikke helt riktig -  jeg ikke hadde selvtillit nok til å begynne på videregående, fordi matte var mitt svakeste fag, og jeg visste jo at matte på videregående ikke var noe enklere enn på ungdomskolen. Alternativet var ikke og ikke gjøre noe, så jeg jobbet som praktikant hos en lærer familie med to små barn. Hoved jobben var selvsagt å ta seg av barna, men også litt forefallent husarbeid. For dette fikk jeg 1800.- i måneden. Det var faktisk ganske godt betalt den gangen for ca 35 år siden (hjeeelp som tiden går) 

Jeg lånte 4000.- av min kjære pappa for å kjøpe meg en moped for å komme meg fram og tilbake til denne familien, og jeg skulle betale han tilbake 500.- hver måned.

Det var faktisk med stolthet jeg gav han 500 lappen hver måned helt til lånet var tilbake betalt. Rart å tenke tilbake på i dag, men jeg tror at begynnelsen til ønsket om en ryddig økonomi, begynte her.  



 

Sparing er ofte en nedprioritert post i private budsjett, og det er veldig dumt, fordi en liten buffer mot uforutsette ting, er utrolig god å ha. Og det skal så lite til for å bygge seg opp en. Og pengene går jo hver måned uansett, så hvorfor ikke spare litt? 

Jeg syntes det er interssant å se på "Luksusfellen" på Tv3. Så mange skjebner på grunn av sløsing med pengene, så mange som blir fysisk syke, mister nattesøvnen, som sliter i forholdet de eventuelt er i, som lar det gå ut over familie og venner fordi de låner og ikke betaler tilbake...God helse henger også sammen med orden i økonomien, med det er for dumt når "rike" folk sier at pengene ikke betyr noe. Klart det gjør, spør dem som har lite..! Penger gjør livet enklere på enkelte områder, men de er ikke veien til lykke - og det tenker jeg er viktig å ha fokus på!

Lykke er ikke å ha overflod, men å ha nok

 

 

 

 

 

 

 

Akupunktur, migrene og søvnproblemer

En ganske slitsom natt ble endelig byttet ut med kaffe og frokost. Selv om jeg er i gang med å prøve ut akupunktur behandling for både migrene og søvnproblemer, og selv om jeg faktisk ser resultater av det, er jeg ikke 100 % i mål enda. Etter mange år med søvnproblemer, og et sterkt ønske om å sovne uten sovemedisiner, er det ganske utrolig at jeg nå en periode har sovnet uten. Og vi er jo sammensatt, så ofte ser vi at når det ene blir bedre, følger gjerne det andre med. Altså bedre søvn gir kanskje mindre migrene. Men allikevel opplever jeg altså ennå netter som er slitsomme fordi søvnen er usammenhengende og oppstykket.

Men, som sagt, kaffe og frokost gjør susen før en tar fatt på dagen :) 

Og noe av det jeg måtte ta fatt på var å lage snickers rullekake. Den skal være med i 60 års dagen vi skal på i senere i dag. Oppskriften er hentet fra bloggen "Gluten og melkefri inspirasjon" og den finner du her  Super blogg med mange flotte glutenfrie oppskrifter. 

1.april - våren er i gang, ihvertfall for oss søringer, dagene blir lysere lengre og lengre. Det er forventninger i luften. Blomster, krukker, hygge og kos - og masse sol og varme - forhåpentligvis :) Noe av det som inspirerer meg på denne tiden er nettopp det: blomster, krukker og hygge på verandaen - og etter en tur på Plantasjen i går, ble ikke inspirasjonen mindre.



 



 

Vakre lilla nyanser som vil gjøre seg i krukker og kurver. Terrassen vår er ikke kjempestor, men du verden så mye man kan få plass til - og slik så det ut i den ene enden i fjor..

Ønsker deg en strålende helg med mye hygge og kos. Sett pris på de små tingene og nyt øyeblikket og dagen. Det skal jeg... ♥

 

 

Døden passer aldri

Alene formiddag - ikke så ofte det skjer, men i dag skulle mannen min i minnestund.

Begravelsen har vært, han bodde i utalndet, men i dag var det altså minnestund.

Mange som møtes etter mange år, for å minnes en felles venn som døde brått. 

Døden passer aldri, gjør den vel? Det er så vondt og meningsløst, uansett om det er brått eller etter lang tids sykdom.

At denne tidligere vennen gikk bort så brått, gjorde veldig inntrykk på han. De var like gamle, og gjorde "sprø" ting i ungdommen. Livet blir satt i perspektiv - et perspektiv som gjør at man setter enda større pris på de små ting. De tingene som faktisk betyr noe i livet - at man får stå opp hver dag og ta fatt på dagen, tur med hunden, felleskapet rundt en kopp kaffi, nyte en time i solen på verandaen, ta vare på og holde om de menneskene som man er glad i og som er glad i tilbake, problemer som egentlig handler om bagateller i den store sammenhengen...man ser ting i en større sammenheng og blir bare glad for at man har livet og dagen i dag. 

 - Takknemlig for livet -

Det er så lett å bli opphengt i livets hverdagslige ting og gjøremål - noe som ikke er rart og uvanlig - men en oppvekker i form av at noen brått går bort, gjør jo at man stopper opp å tenker: hva er viktig, hva kan jeg ha mindre fokus på, hva bør få mer oppmerksomhet, sette større pris på hverandre mens vi har hverandre, ikke utsette til i morgen det jeg kan gjøre i dag...

Ingen vet noe om morgen dagen..men for meg er det er godt å sette det inn i en større helhet, og finne trygghet i det♥

En "gammel" kompis minnes i dag og minnet lever videre. En fin måte, tross alt, og ta farvel på, og en fin måte og fortsett livet på med enda større takknemlighet i hjerte.
 

 

 

Mange blir satt ut av svaret, men sånn er det..!

Jeg skulle møte min eldste sønn i går, etter at jeg var ferdig hos hudpleieren min. Jeg skulle endelig bruke gavekortet jeg fikk av min yngste sønn til jul.

 Han vet hva han skal gi sin mor i gaver, han altså, og nå er det brukt. Det er bare så herlig, syntes jeg, der hudpleieren min renser, legger maske, massere både rygg, skuldre , nakke, ansikt og hodebunnen. De deilige duftene, den rolige musikken, er bare ren nytelse, syntes jeg, og ikke bare det, men man har jo igjen for det i form av en frisk og sunn hud. En herlig start på våren - også for huden :)

Jeg har gått til http://www.beautyspaklinikk.no i mange år nå og er super fornøyd. Og man blir jo også litt kjent med hverandre over så lang tid - og hun kjenner ihvertfall godt huden min.

Ofte når man møter nye mennesker, gamle kjente eller kollegaer, snakker man jo ofte om barna. Og siden mine barn nå er to unge menn på 24 og 26 år, er det naturlig og spørre om hva de driver med.

Før jeg tok problemet for alvor innover meg, la jeg alltid ut om yngste mann. At han var ferdig med utannelse innen transport og logistikk og i fast jobb etter tiden som lærling.

Jeg har funnet ut at det er alltid best med sannheten, men lenge prøvde jeg og avlede folks oppmerksomheten på hva den eldste gjorde. 

"Jo, vet du, han er rusahvhengig og har ikke fått tatt noen utdannelse enda og er heller ikke i jobb". Jeg skjønner jo at mange blir litt satt ut av det svaret, men sånn er det. Jeg har ikke noe å skjule og har heller ikke behov for å skjule noe lengre. Sånn er det.

1 1/2 time hos hudpleieren går veldig fort og jeg skulle møte eldsteman etter dette. Jeg visste jeg var litt forsinket, men jeg bruker alltid å være presis, så jeg tenkte ikke på å gi beskjed om det. Det er vel egentlig slik at han til vanlig er den som er forsinket av oss. Han stod å ventet på avtalt sted, kikket på klokken og smilte. Han vet jeg har litt å gå på når det gjelder det å være forsinket :)  Sola skinte og solbrillene var på - herlig å kjenne på vårfølelsen. Jeg så han var segen, eller sliten, om du vil, men det er en av mange bivirkninger av metadon.

Hver gode stund vi har sammen, betyr mye for meg, og jeg tror det betyr noe for han og.

Mottoet mitt er kanskje veldig slitt - men like sant: "Nyt dagen og grip øyeblikket"

 

Kupp Kupp Kupp - for meg som er glad i stilen

Fredagens og lørdagens kupp er vasket og fått sine plasser - enn så lenge - så her er litt nytt på interiør fronten. Det nye er at tingene er nye i hjemmet, men selve tingen er langt fra nye -tvert i mot :)

På formiddagen i dag var yngste sønnen min en tur hjemmom, og etter at han var gått fikk jeg melding av kjæresten min, som hadde gått ut litt tidligere, om at det var kjempetilbud på "brukten" i gågaten, OG han hadde allerede kjøpt en ting til ....


 

Jeg var jo spent - det er ikke alltid like lett å kjøpe noe som passer inn i stilen, men det klaffet virkelig :) Et lite speil i brocant stil 

 

Kofferten er også hans fortjenste, ja, faktisk så er alle disse tre kuppene det. Halv pris på en annen butikk - og det til en 50.- lapp :)

Og så - siste kuppet for denne gangen - men langt fra det minste - og noe jeg egentlig har ønsket meg lenge..




 

.. en gammel skole pult. Satt ned masse - og om jeg ikke hadde kjøpt nå, hadde jeg vel aldri gjort det. Spørsmålet ble bare: "hvor skal den stå?" Vi ble enige om å kjøpe den og bare sette den på boden så lenge - men det gjelder å tenke utenfor boksen - og når man det gjør, finner man som regel en plass. SUPER FORNØYD 

 

Hvert år er verd å feire..

Jeg vil gi deg en blomst,

..fordi i dag har du bursdag...hipp hurra :) 

Det er ikke et rundt tall, neida, det hadde du i fjor..i år er det 61  men like fult verdt å feire.

Livet er ingen selvfølge - det vet du alt om. 

Tidlig opplevde du misbruk og veien var kort til rus og kriminalitet. Det er et under at du står oppreist. Men som du selv sier så hadde du ikke gjort det om det ikke var for "pappa" i himlen og din egen fysiske styrke. 

Vi er fra to forskjellige planeter, du og jeg, nettopp på bakgrunn av, ja, bakgrunnene våre. 

Jeg vokst opp i en trygg familie med mor, far og søsken. Du med en eldre søster og en mamma som sørget over pappaen din som omkom på sjøen før du ble født. 

Fordi du har vært gjennom så mye har du fått hjulpet mange. Det er ikke få som har sagt farvel til rus og kriminalitet og tatt nye og gode valg for livet sitt etter at de har hørt din egen livs historie.

Livet har du fått i gave flere ganger og i dag får du, sammen med de som er glad i deg, feire det igjen. 

Takk for ditt smil, din varme og ditt gode hjerte - så masse gratulere med dagen din - ønsker deg alt godt for denne dagen og alle dager ♥

Hilsen meg ♥ 

 



 

 

 

Jeg forstår ikke logikken.

Blir et problem borte om man legger til rette for det? Altså blir hasjproblematikken borte, eller et mindre problem, om man åpner utsalgs steder?

Jeg tar selvfølgelig utgangs punkt i SV sitt forslag om å legalisere narkotiske stoffer.

I en mammas ører og øyne er det bare sjokkerende å høre. Vil det si at min kamp for min sønn er forgjeves? Narkotiske stoffer blir ikke et mindre problem om det legges til rette for det. Det er jo alkohol et godt eksempel på. Du får kjøpt det lovlig, og noen røster vil også ha det inn i vanlige matbutikker. Er det et mindre problem på grunn av dette? Er mennesker mindre avhengige og ødelegger det mindre for det? Nei, langt derifra.

Er heroin et mindre problem fordi staten innførte LAR (legemiddel assistert rehabelitering) og gav heroinavhengige metadon? Nei, i stede får rusavhengige uavhengig av hva de er avhengige av, metadon. Altså en amfetamin avhengig får et vedtak i LAR og blir metadon (les heroin) avhengig.

Jeg forstår ikke logikken.

Får de pårørende en bedre hverdag ved at narkotiske stoffer blir legalisert? Får de mindre grunn til å bekymre seg? Bekymre seg for livet og helsen til den kjæreste de har? 

Vil den rusavhengige bli friskere i sitt misbruk siden det skal være lov med brukerdoser? 

Så hvem skal innføre og distibuere disse lovlige stoffene? Staten? Hver enkelt kommune basert på hvor mange registrerte rusavhengige de har i sin kommune?

En metadon avhengig har like fult dårlig helse med mange negative bivirkninger selv om det blir gitt lovlig. En som røyker hasj får like fult økt puls, rødhet i øynene, munntørrhet, svekkelse av koordinasjon, konsentrasjon, reaksjonsevne og vurderingsevne - for å nevne noe - om det blir lovlig.

Et slikt forslag må vel bare komme fordi det offentlige kapitulerer overfor en problematikk som på mange måter er ute av kontroll. Man vet ikke hvordan det skal håndteres, fordi man satser ikke nok på å se hvert enkelt menneskes individuelle behov.

En rusavhengig som er motivert for behandling må vente opptil mange uker, for ikke å si måneder, på behandlings plass. I mellom tiden sprekker han og motivasjonene forsvinner, eller dør av en overdose.

Som mamma vet jeg hva jeg ønsker for min sønn - et rusfritt liv - uten metadon og andre rusmidler. Er det så vanskelig å legge til rette for det? Selvsagt må jo alltid den rusavhengige ville det selv - ingen må komme å si at "jeg skal hjelpe deg" når han/hun ikke har spurt om hjelp. Uavhengig av hva det er, må man jo alltid erkjenne selv at man trenger hjelp.

Jeg tror at med et fullgodt behandlings og etterverns tilbud vil den rusavhengige selv velge det. 

Alle ønsker å være herre i eget liv uten å bli styrt av en destruktiv avhengighet - og til SV: ikke stikk hode i sanden, eller skrivepulten, for problemet. Dere hadde vokst i mine øyne om dere heller hadde lagt fram forslag om gode, nye langevarige behandlingsmodeller og ettervern!!

 

 

En lite intellektuell uttalelse..

Jeg hadde klokken til ringing her om dagen ganske tidlig fordi jeg skulle på et kurs, og mens jeg ligger å venter på at klokken skal ringe, ble jeg oppmerksom på noen nye lyder. Jeg bor ganske så midt i byen så det er en del lyder som kan vekke meg på morgenen. Søppelbilen, en sirene, hunder på morgenturen sin som møter andre hunder og på sin måte sier "god morgen", naboen som startet opp bilen eller motorsykkelen eller andre som går i oppgangen.

Men i dag var det en ny lyd. En lyd jeg ikke hadde hørt på en stund.

Fuglekvitter.

Jeg ble liggende å høre på den vakreste lyd av alle så tidlig på morgenen og ingen lyd bringer mer bud om at våren er her enn den. 

Jeg stelte meg og dro, og jeg la merke til at 07.10 på morgene så viste gradestokken i bilen 5 pluss. Solen skinte fra skyfri himmel og hele naturen bringer bud om at den bærer med seg nytt liv.

Jeg ble helt filosofisk der jeg kjørte og tenkte at så utrolig vakkert skaperverket er. Nå er det slik at jeg tror på at Gud skapte på seks dager og hvilte på den sjuende. Alt skapte Han vakkert og fullkomment. Natur, dyr og mennesker - helt fullkomment. Så gav Han den viktigste oppgaven til menneske - nemlig og forvalte naturen og ta vare på dyrene og hverandre. Men hva gjør vi? Moder jord lider. Hun har feber, som jeg hørte ble sunget i en sang her om dagen. Temperaturen stiger, is smelter der den ikke skal gjøre det, det snør og er kaldt der det egentlig skal være varmt. Mennesker er på flukt fra krig og elendighet, mennesker blir undertrykt og torturert, dyr lider (hvor mange eksempler ser man ikke på facebook av dyr som ikke blir tatt vare på, som plages og mishandles) naturen ødelegges, skoger blir borte og hele økosystemet er ute av balanse. De som har alt vil ha mer. De som har lite får mindre. De som lider, lider mer, de som sulter, sulter mer. De som prøver å flykte fra krig på leting etter trygghet, risikerer livet. 

Jeg hørte en kjent sanger si på et program i radioen at Gud hadde gjort en jævlig dårlig jobb med skaperverket. Jeg ble ganske rystet over den uttalelsen, for er det ikke vi menneskene som har gjort en jævlig dårlig jobb med å forvalte den?? Med å ta vare på hverandre og dyrene? Jeg syntes uttalelsen var lite intelektuell. Hva er det vi vil, egentlig?  

Uansett om du tror på skapelses historien eller ikke, er det like fult sant at vi ikke har forvaltet jorden og tatt godt vare på den - dessverre.

Tross alt vondt i verden, tross all urettferdighet, tross all krig, flukt, sult og elendighet, går naturen igjen på denne tiden fra død til liv. Den lille gule hestehoven stikker snart fram i det visne brune løvet. Jeg syntes det er  det flotteste signalet naturen gir på at den enda lever.

Og jeg vil være med ♥

 

 

Les mer i arkivet » Juni 2017 » Mai 2017 » April 2017
Rommet Mitt Elise Linnea

Rommet Mitt Elise Linnea

50, Halden

Jeg er en voksen dame med kjæreste og to sønner. Den ene med rusproblematikk.På bloggen min deler jeg refleksjoner og tanker jeg gjør meg både som nær pårørende, men også andre ting som er mer hverdagslige og som ligger mitt hjerte nær - f.eks familien min, hunden vår, interiør, cafebesøk, turer i skog og mark, troen min og en deilig sydentur innimellom. Håper du får noe av å lese innleggene mine - og vær fri til å dele.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits