Rommet Mitt Skriveglad dame om gleden ved å se det store i det lille, at små endringer kan gi store forandringer. Jeg skriver om sorgen over å miste et voksent barn, min kristne tro, interessen for «shabby-chic» på min måte, om raushet og respekt💚

Jeg pakket sekken da jeg kom hjem i dag. Foredraget gjorde inntrykk på meg, og jeg trengte tid alene. Jeg tok med meg tankene mine, kaffi på termos, en bok jeg leser for tiden, og gikk ut og opp på fjellet vi har i nærheten der vi bor. 

Satte meg på en av benkene som er der i det vakre terrenget og lot tankene flyte fritt.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Foredraget ble holdt av en mamma som hadde mistet sin sønn i selvmord. Om hennes vei videre i livet. Ikke det å bli ferdig med sorgen, men lære seg å leve med den.

Jeg kjente meg så igjen – og hvordan er det mulig? Reaksjonene og følelsene hennes kunne jeg identifisere meg med, og det var så sterkt å sitte der og huske at sånne følelser og reaksjoner har jeg også hatt og har. Hvorfor er det slik – min sønn lever jo? ♥

Jeg sammenligner ikke sorger – det er ikke mulig – men å miste det kjæreste man har i selvmord kontra det å miste det kjæreste man har til rusen – hadde flere likhetstrekk enn jeg var klar over. 

For da det stod på som værst med rus og kriminalitet, følte jeg at jeg hadde mistet han, men jeg kunne jo ikke sørge som om han var død, for det var han jo ikke. Men jeg hadde mistet han til noe som var fullstendig utenfor min kontroll – det var som døden. Jeg har sørget, og gjør det på mange måter ennå, men jeg har lært meg å leve med den. 

Og det er det det handler om.. så lenge det er liv er det håp. Og DET er mer hva jeg kan si en dem som lever med sorgen etter å ha mistet det kjæreste de har – til døden. Og mens jeg slipper å gå til en grav, er jeg ydmyk overfor livet og kan faktisk i disse dager glede meg over at han skal være med i ett helhetlig utrednings prosjekt – frivillig.

Da jeg reiste meg fra benken, var det som jeg var klar. Jeg hadde fått plassert alle følelsene mine etter foredraget tidligere denne dagen og alle likhetstrekkene. Det var godt – og den beste medisin var nettopp det å ta med seg følelsene og inntrykkene UT på tur..!!

Og det ligger utrolig mye legedom ute i Guds frie natur – og det er helt gratis 🙂

Hvorfor jeg deler fra arkivet, kan du lese her: her

Har du drømmer for livet ditt?

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Og hvor viktig er det ikke i livet som fort kan bli preget av rutine, gjøre ting av gammel vane og at alt går på autopilot, og ha drømmer? Vi våkner om morgene, har faste rutiner, enten ved å gå på jobb, trene, lage middag, være sosial, se tv, bli trøtt for så å legge seg – og våkne neste dag for så å begynne forfra igjen. Man jobber mange år og ser fram mot pensjonist tilværelsen. Du kan godt si at sånn er jo livet, og det er sant, men om det ikke er mer enn det, er det ganske tomt og intetsigende, tenker jeg.

En som drømmer, lever, og en som lever, drømmer..

Du har sikkert hørt om Hellen Keller? Eller kanskje ikke?

Hellen Keller – som 18 måneder gammel i 1882 – veldig langt tilbake i tid, altså –  ble blind, døv og stum som følge av skarlagensfeber. I 1887 møter hun læreren, Anne Sullivan Macy, som lærte henne å snakke og hører med tegn.

Hellen Keller ble selv kjent for sitt arbeid med blinde og døvstumme i USA og fikk et spørsmål i et intervju om det kunne finnes noe værre enn å være blind?

Kanskje et litt merkelig spørsmål å stille, men svaret hennes kan ta pusten i fra noen og enhver.

“Det som må være værre enn å være blind, må vel være å ha syn og mangle visjoner og drømmer”

Ja, hva kan vel være værre enn å se, men ikke ha noen visjoner for livet sitt, ikke ha noen drømmer, ikke ha noen ønsker for livet sitt, ikke SE noe inni seg som man har lyst til å realisere?

Mitt eget liv var en lang periode ganske tungt. Jeg druknet meg selv i lange turer med musikk i ørene, mistet gnisten og inspirasjonene i livet og hadde ikke lyst til å fortsette. Men heldigvis ble aldri drømmene mine helt borte, bare diffuse.

Jeg har min historie. Det viktigste er at jeg fikk hjelp til å holde fast ved drømmene mine, og i dag lever jeg fordi jeg blant annet holdt fast ved dem. Og enda er det mer jeg har lyst til å realisere – jeg gleder meg.

En deilig uke på Kypros er slutt.

Sol, varme, bading i krystallklart vann, lese på solsengen og kose seg med god mat, er den beste form for avkobling for meg. Batterine er ladet og jeg er klar for høsten som er så vakker med alt sitt fargespill i naturen. Og med hånden på hjerte kan jeg si at høsten er noe av det fineste jeg vet om.

Hold ut og hold fast, kjære du som leser♥ Har du en drøm, så lever du livet..

Jeg føler meg som ett batteri som ligger til ladning, her jeg sitter på solsenga under parasollen som tar i mot for solens  varme stråler. Jeg syntes at denne formen for å lade batteriet er helt herlig. Og etterhvert som det blir ladet, kommer også prosjektene for meg. Interiør prosjekt hjemme hos oss – ikke noe store greier, men allikevel.

Et skrive- prosjekt sammen med samboer begynte også å ta form i dag, mens vi hadde frokost..

De første dagene når man er på ferie, handler litt om å bare være.. nyte frokosten, gå til sol sengene, lese, bade, spise litt lunsj etter en stund for så å finne sol- sengen igjen. Og så, når man kjenner for det, går turen til rommet for å ta en dusj og freche seg opp litt for en tur på byen. Sånn er det for meg ihvertfall…

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Sånn halv veis ut i uken kjenner jeg at batteriene begynner å bli over halvveis fulle, og det er jo da man kjenner at lysten til å ta tak i tingene begynner..

Jeg nevnte interiør…jeg er IKKE interiørarkitekt og jeg er IKKE interiørkonsulent, men jeg har alltid hatt lidenskap for interiør. Jeg syntes det er utrolig gøy å se at det ofte er små forandringer i et hjem som utgjør den helt store forskjellen. Magasiner med ulike interiør stiler og ideer er noe av det beste jeg kan sitte å koble av med, og skulle jeg valgt utdannelse i dag, hadde det blitt interiør konsulent og jobbet meg inn mot mitt eget firma som skulle tilbudt konsulent hjelp for både private og firmaer. Hjulpet folk til å finne sin helt egen stil og særpreg på hjemmet sitt eller kontoret.

Snart er batteriene full ladet og turen går hjem igjen, og med hånden på hjerte kan jeg si at jeg elsker høsten med alt sitt fargespill i naturen, men enn så lenge skal jeg, sammen med samboer og min yngste sønn, nyte de siste fantastiske dagene her på Kypros ♥

Små barn, små gleder. Store barn, store gleder? Nei, ikke nødvendigvis – heldigvis. Jeg er absolutt ikke noe barn, men jeg gleder meg stort over små gleder 🙂 Littegran forandring i stue i går, med et par nye planter, som attpå til var på tilbud – gav meg mye glede. Ja ja, det er jo meg, da, men kanskje du kjenner deg litt igjen?

Men det ligger også skygger og truer..En spesiell blodprøve til samboeren min var ikke bra. Han måtte ta en utvidet prøve, da legen var langt fra fornøyd. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

 Jeg har grått i dag, jeg har bekymret meg, og de små tingene som gjorde meg glad i går, kom på avstand i dag..Han betyr så mye for meg, og vi har så mye sammen som vi begge ønsker og videreutvikle – som for eksempel organisasjonen vår som du kan lese mer om her

Men med all min bekymring, kan jeg ikke legge noe til som kan gjøre det andreledes. Svaret på prøvene vil fortelle mer, og inntil da er det som det er. 

Jeg vil ta gleden over det lille jeg kjente i går tilbake – forandringen i stuen med to nye planter –  og vet du..til lørdag drar vi en uke til Kypros. Og DET er ikke en liten glede, men en STOR glede 🙂

Det er mange ting som kan legge skygger over gleden i livet, men så langt der er mulig vil jeg holde fast ved gleden. Hva blodprøvene vil vise vet vi ikke nå, men når vi vet det, kan vi ta det derfra – sammen ♥

Denne augustdagen har vært strålende vakker, og fordi jeg i dag ikke har hatt mye energi, har jeg tatt det mye med ro i hagen med en god bok.

Jeg har rett og slett koblet av, prøvd å koble UT. Noen ganger tror jeg kroppen vår ønsker det også – at ikke alle dager er like, er en kjent sak – og i dag har det vært meg, boka og kaffien i strålende sol i hagen. Jeg har fått godt med D-vitaminer, og DET igjen er godt for både sjel og sinn. Ferske rundstykker – rett fra bakeren – til lunsj – laget av samboer – legger jo ingen demper på en vakker dag, som nytes på tross av energi mangel..

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Mye kan skrives, mye kan reflekteres rundt, og helgen har vært innholdsrik på flere måter –  ikke bare av det gode slaget, og siden dette er en offentlig dagbok, deler jeg mye, men ikke alt, sånn er det bare… 

Du vet at å kjenne på lykke er på mange måter opp til oss selv – vi rår ikke over liv og død – men bortsett fra det, så må vi selv ta de grepene som må til for å være lykkelige. Noen ganger kan det å stoppe opp litt, se på det man har, telle alle godene i livet, være nok til å bli GLAD 🙂

Livet består av kontraster for oss alle. De sterkeste kontrastene i livet mitt er mine to flotte sønner. Så helt ulike fordi rus skiller dem.

Til fredag feirer vi bursdag til eldstemann – 26 år. Halvparten av de årene har inneholdt litt i overkant av hva man trodde man skulle oppleve som mamma. Rus drar med seg mye… Men til fredag feirer vi dagen og livet♥ Og det er en av tingene i livet mitt som gjør meg glad 🙂

Guttene – 8 og 10 år – for en stund siden nå ♥

I dag har jeg brukt et rusmiddel – et lovlig rusmiddel – heldigvis – det hadde vært rart om det ikke var slik.

Jeg har brukt endorfiner – kroppens eget lykkehormon – eller kroppens eget rusmiddel, om du vil. 

 Jeg har aktivisert lykkehormonet selv, og det har bare vært på grunn av små ting.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

 Jeg har ikke vunnet kjempepotten i lotto – selv om det hadde vært gøy og sikkert utløst veldig mange lykkehormoner – og jeg har ikke anskaffet meg noe stort, som ny bil, nytt hus eller noe annet stort.

Neida, jeg har bare mottatt hjelp, jeg har vært til hjelp og jeg har gått en lang tur med deilig musikk i ørene.

Hm – det var ikke mye å rope hurra for, sier du kanskje, men poenget mitt er jo såre enkelt…: Det skal lite til for å gjøre meg glad, og det skal lite til for at kroppens eget lykke hormon – endorfiner – blir aktivisert. Tenk så fantastisk. Jeg kan altså ta i bruk kroppens eget lykke hormon, for det er der, men det må aktiviseres!!

Om jeg er sliten og lei en dag – noe alle kan være innimellom – kanskje legge meg til på sofaen og vente på at noe positivt skal skje, ja, da er nok sjansen ganske liten forat endorfinene blir utløst, MEN jeg kan aktivisere det selv. På hvilken måte da? spør du kanskje..

Det er faktisk ikke noe hokus pokus, for når jeg ser på meg selv i dag, det overskuddet jeg fikk av å være til hjelp, det at jeg selv fikk hjelp i en situasjon (ikke en alvorlig situasjon, men allikevel) av et hyggelig menneske,  jeg gikk en lang rask tur med musikk i ørene – OG kjæresten som varmet opp rester av blåbærpai etter middag (som forøvrig også bestod av rester) – ja, da forstod jeg at jeg selv må og kan gjøre meg glad.

Kjenne lykke i små ting..!

Nå har jeg lyst til å legge til at jeg har stor respekt for de som sliter med depresjoner av ulike slag og grunner, men oppmuntring i dag er enkel: gjør noe som gjør deg glad, stort eller lite, og det beste er at det kan være den enkleste lille ting 🙂

 frahjerte

Et nytt innlegg mens vi venter på toget hjem fra Oslo.

Birgitte fra tv2 ringte i forgårs og lurte på om vi kunne stille på “God sommer, Norge” i kveld. Det kunne vi, og enhver anledning vi får til å formidle hva vi brenner for tar vi i mot. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg har lyst til å rose tv2 for deres initiativ over for meg og min samboer. Vi finner dem ekte og naturlige, og glødende interessert i oss – både personlig og i for hold til organisasjon vår. Tusen takk, Tv2.

Spennende tider ligger foran oss, og i morgen skal jeg blant annet svare på henvendelsene som allerede har kommer etter sendingen fra pårørende og berørte❤️

I dag hadde jeg en viktig avtale. Egentlig en uformell avtale, men like fult en avtale, gjort for noen uker siden. Jeg skulle møte ei jeg kjente godt og vi skulle på en tur til Oslo. Spise lunsj, kanskje shoppe litt og se på det pulserende livet denne sommerdagen. 

Jeg visste at det muligens kunne bli avlyst, og du vet vel hvor irriterende det er når avtaler blir avlyst på kort varsel – i hvertfall syntes jeg det er litt irriterende. Uforutsette ting kan komme på, ja, men jeg tror du skjønner hva jeg mener. Hun har dessverre lett for å avlyse avtaler vi gjør, men på en måte lærer man å forholde seg til det..

Jeg hadde gledet meg en god stund til denne turen, bare henne og meg, på tur til Oslo, spasere på Karl Johan, innom her og innom der, ta en kaffi, se litt på insta, kanskje legge ut et bilde, se på livet. Også denne gangen gav hun meg noen signaler dagen før om at hun var usikker, men på morgenen ble det allikevel bestemt at vi skulle dra.

Været var strålende og etter en kaffi og et knekkebrød med samboeren min på terassen, gjorde jeg meg i stand. Skjørt eller bukse, joggesko eller sandaler, skulle jeg ta med paraply i tilfelle regn – for selv om solen skinte akkurat nå, vet man jo at det kan skifte fort.

Da var jeg klar. Det ble skjørt og joggesko, det blir jo mye gåing i Oslo, så de beste joggeskoene ble tatt på.

Toget skulle gå kl 11, så noen minutter før var jeg der – og møtte MEG SELV. 

For det var MEG SELV jeg hadde gjort en avtale med, og det er MEG SELV som har lett for å avlyse avtalen jeg gjør med MEG SELV.

En slik avtale er like viktig som noe annet. Den kan ikke og skal ikke avlyses i tide og utide, for hvor viktig er det ikke med tid alene, sin egen tid og sitt eget tempo? 

Jeg er så glad for dagen jeg gjenomførte i dag. Kost meg på cafe, sett på folk, lagt ut et bilde på instagram shoppet litt, men jeg har også med meg hjem ett inntrykk jeg ikke glemmer – og som jeg angrer på jeg ikke gjorde noe med..

Jeg hadde tenkt meg over til opera taket, men da jeg var på vei, med masse folk på alle kanter, lå det en dame på fortauet med en kopp foran seg. Ikke noe uvanlig syn, dessverre, men jeg hadde ikke sett akkurat dette før – at hun LÅ på fortauet – halvveis på siden. Som jeg kunne se, var det ingen som stoppet, og i virrvaret av mennesker, tenkte jeg: “må jeg ikke bøye meg ned, ta henne på skulderen og ihvertfall sjekket at hun lever?” Dette tenkte jeg i noen raske sekunder – men jeg gjorde det ikke..Jeg sitter og reflekterer over det nå, når jeg er hjemme i min egen stue, med samboeren min. Jeg var jo ikke bedre enn alle de andre som gikk forbi. 

Det er så mye nød og elendighet på alle kanter – på nyheter, sosiale mediaer, aviser, på gaten..hvor blir kjærligheten av som vi skal ha til hverandre? Makter vi ikke å ta inn over oss all nød lengre?

Samtidig vet jeg jo at det er mange som gjør mye godt. Vi har alle våre måter å GJØRE det på, og det er mange MÅTER å gjøre det på, men la oss ikke glemme at et lite klapp på skulderen, et smil til en forbipasserende, kan være av større verdi enn man kan tenke seg ♥

Min kjære yngstemann – yngst, men langt fra minst. Høy, veltrent og masse flotte tatoveringer. Tattoveringer som utrykker mange forskjellige følelser. I dag har jeg lyst til å skrive om deg..!

Han er ikke rusavhengi.

Han var trøtt om morgenen da klokken ringte eller jeg vekket han, men han stod opp, for på skolen måtte han jo. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Etter ungdomsskolen hadde han ingen gnist til å begynne på vidergående. Jeg var redd dette var begynnelsen på å søke ut i andre destruktive ting – som rus og det som følger med. Jeg hadde jo erfaring med det.. Men han la seg ikke til på rommet med tv spill. Han søkte ikke ut i det destruktive..

Han hadde venner jeg var trygg på – de ble ikke byttet ut (jeg visste hvordan det var når de vennene jeg var trygg på ble byttet ut)

 Dag tilbud gjennom nav, som gav en liten slant i måneden, var en selvfølge,  En annen selvfølge var å begynne på videregående etter dette året. Han hadde fått avbrekket han trengte, for å få ny giv til å fortsett på skolen. 

Pliktoppfyllende og flink, punktlig og presis. To år på vidergående – to år som lærling. Jeg husker ikke at noe var et ork og et strev. Selvfølgelig var ikke alle dager like, men du stod på. 

Midt oppi min sorg over storebror som ruset seg, var han min store glede og fikk meg til å le når alt var mørkt. En rusavhengi for ofte mye oppmerksomhet i en familie. Søsken kan fort bli “glemt”, og det har ikke bare vært enkelt å ha rusavhengihet så tett på livet. Men han har vært, og er, en flott lillebror, som stiller opp for storebror, og som hater dem som har gjort grusomme ting mot han. Det viser bare hans gode og rettferdige hjerte.

 De som har døtre, kaller det mor/datter tid, men hos meg er det mor/sønn tid når vi reiser en uke til syden eller tar noen dager i en av Europas flotte byer. Han gjør det, og det er ikke fordi mamma spanderer en gang 😉 Så må jeg legge til at vi begge to, faktisk, har enestående samboere som alltid ønsker oss god tur 🙂

Moden og voksen ble han tidlig. Følelsene hans tror jeg har kommet til uttrykk gjennom tattoer. Sytten år var han, da den første kom. To stjerner på brystet. Jeg trodde det var den første og siste – men akk, så feil jeg tok 🙂 I stede ble jeg smittet, og har et par tre stykker, jeg og 🙂

Å være så god som han er, er en gave, og i dag hadde jeg lyst til å sette fokus på han.. rose han for den han er – for meg..!!

(å vise bilde er godkjent av han)

Gode relasjoner og forhold.

Hva må til? Kommunikasjon er en veldig stor nøkkel her. Alt som kan snakkes om kan på en eller annen måte bli løst. Hva skjer med det man ikke snakker om, som blir feid under teppet? Det blir liggende som en verkebyll som blir større og større. Eller man kan sammenligne det med bøtta som er full av vann. Det er den berømmelige dråpen som får det til å renne over. Det er ikke dermed sagt at det var dråpen sin skyld at det rant over, men siden bøtten var full, var det dråpen som fikk skylden.

Jeg vet at kommunikasjon er nøkkelen. 

Jeg var veldig ung da jeg giftet meg – jeg syntes nitten år er ungt. Kommunikasjon var en av manglene. Det er livsnødvendig når noe skal fungere.

Tenkt deg inn i alle relasjoner – mangler kommunikasjon, mangler en av de viktigste grunn pilarene i alle forhold –  i jobb, med ektefelle, samboer eller kjæreste, med foreldre, med søsken..ja, til og med naboen er det greit å ha kommunikasjon med : )

For meg er det livsnødvendig. Det gjør at man kommer hverandre nærmer, man tør å vise seg sårbar og man blir sterkere. Livet gjør at man vokser, og jeg ønsket å vokse med det, ikke fra det. Da jeg var over den tyngste perioden i livet mitt, da jeg valgte livet, åpnet nye veier seg. Noen dører måtte lukkes, mens andre ble åpnet.

Jeg er så glad for den åpne kommunikasjonen jeg har i dag – ikke bare med samboer, men også med sønnene mine. Jeg har vist meg sårbar, og DET har igjen har ført oss nærmere hverandre. 

Hvorfor deler jeg dette? Er det egentlig så interessant å lese disse refleksjonene jeg gjør meg under epletreet i hagen, en deilig sommer dag?

Alt jeg kan si er at kommunikasjon er nøkkelen i alle forhold.

Og du har kanskje hørt og lest disse nydelige ordene som står i Bibelen, at “kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt og tåler alt” Kjærligheten må selvsagt være tilstede, og hvordan kan den være til stede slik at den utholder alt, tror alt, håper alt og tåler alt?

Kanskje du vet svaret mitt?

Ved kommunikasjon ♥