Ukens hviledag, men også den dagen vi skal ta igjen for så mye som vi ikke fikk gjort i uken – både husarbid, være med familie og venner, gå tur, OG slappe av i sofaen er ting som ofte blir lagt til søndagen. Derfor er det kanskje ikke ukens hviledag allikevel..!
Enhver finner sin måte å koble av på – det er det viktigste. Det som er avkobling for deg, er nødvendig vis ikke det for meg – og visa versa.
Vi har bestilt oss ny spisestue. Den gleder jeg meg kjempemye til vi får, men med en leveringstid på opptil åtte uker, kan man ikke annet enn å smøre seg med tålmodighet. MEN det gir meg god tid til å planlegge ting å tang. Og det er jeg i full gang med – mannen min må bare henge med i svingene.
Det å ha prosjekter er på mange måter et sunnhetstegn for meg. Jeg har hatt en del uker nå hvor jeg ikke har vært i min vanlige form, og da er det kjempedeilig å kjenne at lysten til prosjekter, som interiør, kommer tilbake. OG å skrive på bloggen min – det er morro å skrive om både alvorlige og mindre alvorlige ting – som i dag. Vi trenger begge deler.
Så med ønske om en god søndag med disse bildene, må du gjerne sjekke ut Instagram hvor jeg heter Frahjerte
En «gammel» blonde på en vakker liten bysteHortensia stilker i en hjerte-vase, gjør seg på på kjøkkenbordetGamle kofferter med spennende ukjente historierJa, det er faktisk det fineste du kan ta på deg hver dag
Jeg går en del tur i marka, som vi har ikke langt fra oss. Det er virkelig rekreasjon. Kjenne naturens ro og fred, gjør noe med sjel og kropp. Noen ganger får tankene løpe fritt, andre ganger med musikk i ørene.
Savner du noe eller noen i livet ditt? Kjenner du på et «trykk» i livet som du ikke helt vet hva handler om? Noe udefinerbart?
Dette «noe», dette udefinerbare kan være det som gjør deg syk, det kan være det som gjør at du ikke får sove, det kan være det som gjør at du ikke orker jobb, venner og familie. Det kan være det som får deg til å tenke «hva er galt med meg?»
Faktum er at det udefinerbare, det du ikke klarer å sette ord på, ofte er det som ligger bak. Det psykiske. For mange et belastet ord – for mange er det løsningen å sette det ordet på tilstanden man er i.
For kropp og sjel henger sammen. Vi er hele mennesker. Og vi vet at psykiske belastninger gir fysiske plager. Og når vi har vondt i magen, hode eller nakken, går vi legen, satser på at legen har løsningen og medisinen som skal gjøre oss friske. Men når legen ikke finner noe galt, er det jo en glad-nyhet, men hvorfor har jeg allikevel så vondt? Hvorfor kjenner meg meg dårlig og ute av form når legen sier jeg er frisk?
Svært ofte er du selv løsningen. Fordi vi er skapt med en sånn fantastisk kropp som har evnen til å lege seg selv. Røykeslutt gir bedre helse, slanking ved overvekt gir bedre helse osv osv. Jeg kan hjelp meg selv, gjøre jobben selv for å bli frisk.
Slik er det også på det psykiske plan. Men det er ikke gjort i en håndvending. Det tar tid, men begynn å «nøste» i det som er vanskelig. Begynn å sett ord på det som gir smerter i kroppen, i nakken, hode, magen eller hvor det er. Livet – med alt hva det inneholder – hoper seg opp i kroppen, og når det blir fortrengt, glemt og ikke bearbeidet, setter det seg i kroppen som fysiske smerter.
«Ikke vær så redd forat fasaden skal sprekke. Sprekker slipper jo inn lys»
Altfor mange sliter med psykiske plager som de selv har løsningen på. Våg å sette ord på følelsene dine uten filter, på opplevelser gjennom mange år, og du vil kjenne du begynner å bli frisk🧡
Sommeren møter høsten, og naturen er på mange måter på sitt vakreste, syntes jeg. Snart lyser hele naturen i rødt, orange og gult.
Men ennå er noen av blomstene på verandaen veldig fine, og de skal få stå til de selv takker av for denne sesongen.
31.august – verdens overdose dag. En viktig dag. Ikke for alle, men for noen. En dag hvor man minnes alle dem som måtte gi tapt for rusen.
Rusen vant. Livet tapte.
Det sier ALT om rusen og dens vesen. Jeg har skrevet om det før, og har du ikke lest det, kan du lese det ved å trykke Her
En avhengig gjør alt for å få tak i det kroppen vil ha. Rus går foran mat og grunnleggende behov. Hvem fortsetter med det som du vet kommer til å ta livet av deg en dag om du ikke stopper i tide? Jo, den som er avhengig. En avhengighet som ikke er til å forstå – med mindre du er avhengig, eller har vært det selv.
Eller om du er nær pårørende, og vet hva det gjør med det kjæreste du har. Men også hva det gjør med de nærmeste.
Jeg har ikke mistet noen, men det var nær ved.
Så nær ved.
Fulle sirener på vei til sykehuset. Inni ambulansen lå det kjæreste jeg har. For uansett hva som har skjedd, uansett hva som gikk galt, uansett smerte og fortvilelse, så er barnet mitt det kjærestes jeg har. Et barn som ikke er noe barn, men en voksen mann.
Og jeg holdt på å miste han. Han er en sønn, han er en bror, han er et barnebarn, han er en onkel, han er en svoger, han er noens venn – og han holdt på å dø.
Men han gjorde ikke det – livet seiret. Men på «Verdens overdose dag» skal vi ikke glemme alle dem som er borte. Noen har mistet det kjæreste de hadde.
Han eller hun du ser på gaten, som du kanskje unngår, han eller hun som er litt høyrøstet, han eller hun som tar litt mye plass i butikken eller på legekontoret, er for noen det kjæreste de har.
Rus har ikke noe godt å tilby. Det finnes ikke noe positivt å si om den. Men for den som er avhengig, er den det eneste som gjelder. Den gir noen timer med friminutt. Friminutt fra alt – ja, fra selve livet.
De rundt blir hjelpeløse tilskuere fordi viljen til å bli rusfri ligger helt hos den rusavhengige.
Alle vil at den rusavhengige skal bli rusfri, men hva vil den rusavhengige? Orker han eller hun å ta den kampen det er? Ligger forholdene til rette for det? Mange tror det er ganske enkelt å begynne et nytt liv når man har blitt rusfri, men det er langt fra sannheten. Det er da utfordringene begynner.
Som rusfri skal du tilpasse deg samfunnet og dens normer, du skal gå på grønn mann og du skal opppføre deg normalt. Men hva er normalt for en som har ruset vekk det normale fra 13/14 årsalderen? Som kanskje ikke fikk fullført ungdomsskolen, og som i hvertfall ikke har fått utdannelse og jobb..?
Samfunnet er fullt av press og jag. Jag på å være vellykket, jobbe og klatre på karriere-stigen, ha hus, hytte og minimum to biler. Hvordan kan vi forvente at en som har ruset bort halve livet livet, skal klare å komme i nærheten av det som vi kaller normalt?
Det kreves mye og det er vanskelig – men ikke umulig.
All ære og ros til dem som stod i kampen, klarte det og vant.
Og til deg som har mistet det kjæreste du har: hold fast ved alle gode minner. Husk smilet, latteren og alle gode stunder. Mine tanker er hos dere.
Hortensia stilker i en hjerte-vase, gjør seg på på kjøkkenbordet
Finnes det en quick fix når ting oppstår? Ja, på noe gjør det det. Får du et skrubbsår, er litt pyrisept og et plaster en kjapp måte og gjøre det bra på. Men hva med de sårene som oppstår inni deg? Det som du trodde du hadde både glemt og fortreng, men som kroppen husket? Finnes det en quick fix på det?
Nei, det gjør ikke det. Men er ikke du kroppen din? Er det ikke du som styrer dine egne tanker og følelser?
Jeg husker noen ord fra en sang jeg var veldig glad i. Den handlet om at hode og hjerte ikke alltid snakket samme språk. Og sånn er det vel med kroppen og sjelen, tenker jeg, at de ikke alltid samarbeider. For uansett hvor mye du prøver og glemme, fortrenge og ikke tenke på, så blir det allikevel lagret et sted i kroppen din. Og en dag kommer det til overflaten. Hvorfor? Det finnes ikke alltid en logisk forklaring på det, men jeg tror at kroppen din sier i fra at det er på tide å ta tak i deg selv, slik at du kan bli frisk. Og det gjør den ved at du begynner å reflektere og huske.
En dame sa til meg en gang for mange år siden at hun måtte ha hjelp til å huske. Jeg var ung og hadde ikke så mye peiling på akkurat disse tingene, og jeg var også en generasjon yngre enn henne, og opptatt med småbarnslivet og alt hva det innebar, så jeg forstod ikke hva hun mente. Men i dag gjør jeg det. Denne damen fikk hjelpen hun trengte, og ble med det frisk fra det de vonde minnene.
Alt er relativt. Jeg hadde en fin prat med en av sønnene mine i dag, og vi var enige om akkurat det – at alt er relativt. Det som kan være tung og vanskelig for meg, behøver ikke være det for deg.
Han har sine utfordringer med rus – det har aldri jeg hatt. Det som har vært vanskelig for han, har ikke vært vanskelig for meg – og omvendt. Men det handler om empati. Om å være der for hverandre. Og selv om man ikke kan si at «jeg vet hvordan du har det», så kan man si «jeg er her for deg»
I dag er jeg femti pluss, kroppen min husker, men vi spiller på lag for den vil meg bare godt🌹
Det er absolutt for tidlig å si at sommeren er på hell, men det er allikevel slik, da, at når august står på terskelen, så går det liksom den veien. Jeg føler meg aldri klar til å ta fatt på tiden som ligger foran med dager som blir fortere mørke, kaldere dager, og verandaen som etterhvert må ryddes, fordi blomstene visner og ting og tang skal settes bort.
Det er heller ikke nødvendig å tenke på det akkurat nå, men heller nyte at det fremdeles blomstrer, og at solen ennå vil gi oss mange fine dager.
Verandaen er det ekstra rommet man ønsker seg på sommeren. Der hvor det lille ekstra får plass. Det man kommer over i en hyggelig bruktbutikk i en eller annen by man har vært innom i sommer.
Den gamle vekten med sin lodd, kjøpte jeg på et loppis i Sverige for noen år siden, og den gamle margarin kassen ved siden av, har jeg hatt i mange år nå.
Femtunge-planten står i en krukke med tre andre planter. Det har ikke vært den mest vellykkede sammenplantingen i år, men de blomstrer så fint allikevel. Men til neste år skal femtungen ha en annen plass, og komme enda mer til sin rett.
Ja, jeg går faktisk her og ser på hva jeg har lyst til å gjøre litt annerledes neste år🌸🌸
Håper du så langt har hatt en fin sommer. For meg har det vært viktig å nyte dagen og øyeblikket fordi – når alt kommer til alt – er det det eneste vi har. Ta vare på deg, for når du det gjør, kan du ta vare på de du elsker❤️
En helg er over og en ny uke ligger foran oss. Rundstykke deig står til heving og sola stikker frem gjennom sky dekke. Herlig☀️🌸
Etter storm blir det stille, heter det. Og enten det stormer fysisk eller psykisk, er storm en storm. Den kan være like voldsom og omfattende uansett hvilke plan det ligger på. Og når det blir stille, er det så godt. Så godt å bare kjenne stillheten – om det er inni deg eller om det er rundt deg.
Stillhet skal man ikke undervurdere. Er det noe vi mangler i dag, så er det roen til å kjenne på stillheten. Ikke bare ta seg tid til det, men tørre å gjøre det. Tørre å kjenne på det stille, lytte til stillheten, ta til seg det stillheten kan fortelle oss. Underbevisstheten prøver ofte å fortelle oss noe, men siden vi sjelden har det stille rundt oss, er det ikke lett å høre hva den prøver å si oss. Den kan fortelle deg at det er tid for å ta det litt med ro, prøve noe nytt, ta en nytt valg, gjøre noe annet enn det du alltid har gjort. Men underbevisstheten blir sjelden hørt fordi vi ikke tar oss tid til å høre – fordi det er for mye støy rundt oss.
Gjør noe for deg selv i dag, og begynn med å være litt stille. Hvor du skal gjøre det, er opp til deg selv. Finn din måte å få det stille rundt deg, og kanskje du oppdager at ditt indre har noe det vil fortelle deg – eller bare takke deg for at du tok noen minutter med stillhet🌹
Eller nærmere bestemt til Fredrikstad? Da har jeg et veldig godt tips til deg, men jeg har bare en ting jeg har lyst til å si først, fordi har du tenkt på at de mest oppmuntrende ordene kan komme fra der du minst venter det?
Men hemmeligheten er å ha et åpent sinn. Eller hjerte, om du vil. Et åpent hjerte, er et mottakelig hjerte, og er åpent sinn er et mottakelig sinn, og når man har det, kan det positive komme til deg fra uventet hold. Men nettopp fordi det kan komme fra uventet hold, så er man egentlig ikke forberedt på det, og det gjør det enda mere spennende.
Hver gang jeg er på et nytt sted – en ny by – det være seg både i utlandet og her hjemme, så undersøker jeg alltid om det er en gammel by-del å besøke. Det er der sjarmen og sjelen er.
Jeg er heldig, fordi byen jeg bor i – Fredrikstad – har en slik by del. Gamlebyen. En dag jeg og mannen min var en tur der, kom vi over en ny sjarmerende antikk/brukt butikk. Du kan se Instagram kontoen deres ved å trykke Her
Der får du et inntrykk av hvor mye pent de har i butikken, men har du mulighet til å ta en tur i sommer, vil du oppleve hyggelige innehavere og veldig mye pent med sjarm og sjel. Allerede ved inngangspartiet skjønner du at denne butikken har det lille ekstra.
På Facebook siden deres – Antikk-design.com – ligger det informasjon om dager og åpningstider.
En ganske lik gammel sette-hylle som til venstre i bilde over, kjøpte jeg av dem tidligere i sommer. Det er så mye sjarm i dem, og poenget for meg er ikke å fylle disse små rommene på en gang, men litt etter litt med små ting som man kommer over. Krukker av ulike slag og størrelser er også vakre å fylle med sommer -blomster.
Ingen sier vel nei-takk til kaffe fra en så nydelig kaffekopp..?
På deres Hjemmeside Kan du se enda mer av det flotte utvalget de har, men har du mulighet i sommer til å ta deg en tur til Torvgaten i Gamlebyen i Fredrikstad, er den virkelig verdt et besøk.
Fortsatt god sommer – og husk å ha et åpent hjerte forat at det gode kan komme til deg på en uventet måte☀️💛☀️
Heisann og god ny uke. Ja, ikke bare en ny uke, men det er altså 1.juli. En helt ny måned ligger foran oss. Den måneden vi virkelig forventer at det skal være sol og varmt, ikke sant?
Men det er ikke alltid det blir som vi tenker, planlegger og forventer. Og da er det godt at det er hvordan man har det inni seg som avgjør hvordan man tar det.
Tanker, frustrasjon, usikkerhet, tvil kan være med på å ødelegge gleden i livet. Det kan handle om så mangt for oss alle, men noe av det viktigste man har i livet, er gleden. Tenk deg at du mister all glede, at det ikke er noe å glede seg over, ingen og ingenting gjør deg glad. Det blir et tomt og trist liv.
Tankekjør fører ikke til noe – bare mer tankekjør. Det gjelder å fylle livet med det gode. Og hva det er for deg, vet kanskje bare du?
Sitte på en benk i parken og nyte en is, kjøpe favoritt bladet, gå en tur i vakker natur, og vet du hva? Gi et smil til en forbipasserende gir deg større glede i hjerte enn hva du tror..og gleden i hjerte er det viktigste i livet. Det er noe med å se det man ikke har tenkt på før. Du har kanskje ikke tenkt på hvor mye glede du kan få med å gjøre det lille, men det er ofte det som ser lite og ubetydelig ut, som har størst verdi🌹
Sankthansdagen – dagen derpå. Men det var ikke en vanlig sankthansaften..
Trygg på miffas arm
..den var mye bedre. Mye bedre enn blomsterkrans i håret og sankthans bål.
For vi var i barnedåp til vårt første barnebarn. Med litt sol og litt skyer, ble det en helt perfekt dag. Foreldrene, min sønn og hans samboer, hadde stelt så nydelig i stand, og med henne som utdannet kokk, kunne ikke maten blitt bedre.
Det var første gang jeg var i barnedåp. Mine egne to sønner er ikke barnedøpt, men barne-velsignet, som det heter i pinsebevegelsen – som både jeg og dem er vokst opp i.
Det var en vakker stund, og selvfølgelig kom tårene mine allerede da de kom gående inn midtgangen i kirken da Gudstjenesten skulle begynne.
Å se min yngste sønn stå der med sitt første barn, rørte meg. Det var som et magisk øyeblikk.
Den lille hovedpersonen tok det hele med fatning, og sov seg gjennom seremonien.
Dagen derpå er det alltid tid til ettertanke og refleksjon. To familier med sine ekser og nye partnere – sånn som så mange har det i dag – møtes for å feire livet til det nye familie medlemmet som forener oss alle. Men også en dag hvor minner fra en barndom til han som nå er blitt pappa, strømmer på. Det første smilet, den første tanna, de første vaklende skrittene, første bursdag, nattevåk, ansvaret som følger med…alle minnene gjemmer jeg i hjertet mitt, med takknemlighet for hva livet har gitt meg.
Livets puls gjør at man kjenner man lever på alle dager. Refleksjoner over livet, tanker om det som var og er, år som har gått og år som har kommet – alt var livet.
Livet ble som det ble og jeg var en del av det. Livet blir som det blir, og jeg er en del av det. Takknemlighet fyller hjertet dagen derpå💙
Det gjøres enkelt ved å ta på mer klær når man skal ut.
Det gjøres ved å ta den turen du tenkte på selv om det regner og solen ikke skinner fra skyfri himmel – som man hadde håpet.
Det gjøres ved å sitte på verandaen selvom solen uteblir. Ta et pledd på fanget og nyte kaffen allikevel.
Det gjøres ved å stelle plantene i krukker og kar som om solen skinner på dem, selv om det er regnet som gjør dem fuktige og våte.
Det gjøres ved å kikke ut av vinduet å se og på den overskyete himmelen og regnet å si: solen kommer☀️👏🏽
Nøste trives best i solen
Vi drives og styres veldig mye av været på denne tiden. Lengselen etter sol og varme er så stor og mye av tiden går med til å vente.
Vente på at den skal komme. Men hvorfor ikke bare nyte dagen akkurat som den er. – uavhengig av om det er sol eller regn?
Vi snakket her hjemme om å ta en tur til et bestemt sted hvor det også var en veldig koselig cafe i en hyggelig bakgård. Vi var først enige om at det selvfølgelig måtte være fint vær den dagen. Det hadde vært så hyggelig å sitte i denne bakgården og nytt en deilig lunsj i solen. Men vær meldingene viste ikke tegn til sol de første dagene. Så valget ble om vi skulle vente på den, eller benytte dagen vi hadde satt av.
Vi ble enige om å dra, uavhengig av været. Og det gjorde vi. Selvfølgelig satt vi ikke ute, men hadde en deilig lunsj inne. Der satt vi ved et vindusbord å så på folk som gikk forbi – og regnet😊☔️Og hadde en hyggelig dag, uansett.
Så min oppfordring er altså: ikke vent på solen, men benytt været og dagen allikevel. Og til dere som har solen akkurat nå: kos dere og nyt i fulle drag💛
