Jeg skulle møte min eldste sønn i går, etter at jeg var ferdig hos hudpleieren min. Jeg skulle endelig bruke gavekortet jeg fikk av min yngste sønn til jul.

 Han vet hva han skal gi sin mor i gaver, han altså, og nå er det brukt. Det er bare så herlig, syntes jeg, der hudpleieren min renser, legger maske, massere både rygg, skuldre , nakke, ansikt og hodebunnen. De deilige duftene, den rolige musikken, er bare ren nytelse, syntes jeg, og ikke bare det, men man har jo igjen for det i form av en frisk og sunn hud. En herlig start på våren – også for huden 🙂

Jeg har gått til http://www.beautyspaklinikk.no i mange år nå og er super fornøyd. Og man blir jo også litt kjent med hverandre over så lang tid – og hun kjenner ihvertfall godt huden min.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Ofte når man møter nye mennesker, gamle kjente eller kollegaer, snakker man jo ofte om barna. Og siden mine barn nå er to unge menn på 24 og 26 år, er det naturlig og spørre om hva de driver med.

Før jeg tok problemet for alvor innover meg, la jeg alltid ut om yngste mann. At han var ferdig med utannelse innen transport og logistikk og i fast jobb etter tiden som lærling.

Jeg har funnet ut at det er alltid best med sannheten, men lenge prøvde jeg og avlede folks oppmerksomheten på hva den eldste gjorde. 

“Jo, vet du, han er rusahvhengig og har ikke fått tatt noen utdannelse enda og er heller ikke i jobb”. Jeg skjønner jo at mange blir litt satt ut av det svaret, men sånn er det. Jeg har ikke noe å skjule og har heller ikke behov for å skjule noe lengre. Sånn er det.

1 1/2 time hos hudpleieren går veldig fort og jeg skulle møte eldsteman etter dette. Jeg visste jeg var litt forsinket, men jeg bruker alltid å være presis, så jeg tenkte ikke på å gi beskjed om det. Det er vel egentlig slik at han til vanlig er den som er forsinket av oss. Han stod å ventet på avtalt sted, kikket på klokken og smilte. Han vet jeg har litt å gå på når det gjelder det å være forsinket 🙂  Sola skinte og solbrillene var på – herlig å kjenne på vårfølelsen. Jeg så han var segen, eller sliten, om du vil, men det er en av mange bivirkninger av metadon.

Hver gode stund vi har sammen, betyr mye for meg, og jeg tror det betyr noe for han og.

Mottoet mitt er kanskje veldig slitt – men like sant: “Nyt dagen og grip øyeblikket”

Jeg vil gi deg en blomst,

..fordi i dag har du bursdag…hipp hurra 🙂 

Det er ikke et rundt tall, neida, det hadde du i fjor..i år er det 61  men like fult verdt å feire.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Livet er ingen selvfølge – det vet du alt om. 

Tidlig opplevde du misbruk og veien var kort til rus og kriminalitet. Det er et under at du står oppreist. Men som du selv sier så hadde du ikke gjort det om det ikke var for “pappa” i himlen og din egen fysiske styrke. 

Vi er fra to forskjellige planeter, du og jeg, nettopp på bakgrunn av, ja, bakgrunnene våre. 

Jeg vokst opp i en trygg familie med mor, far og søsken. Du med en eldre søster og en mamma som sørget over pappaen din som omkom på sjøen før du ble født. 

Fordi du har vært gjennom så mye har du fått hjulpet mange. Det er ikke få som har sagt farvel til rus og kriminalitet og tatt nye og gode valg for livet sitt etter at de har hørt din egen livs historie.

Livet har du fått i gave flere ganger og i dag får du, sammen med de som er glad i deg, feire det igjen. 

Takk for ditt smil, din varme og ditt gode hjerte – så masse gratulere med dagen din – ønsker deg alt godt for denne dagen og alle dager ♥

Hilsen meg ♥ 

Blir et problem borte om man legger til rette for det? Altså blir hasjproblematikken borte, eller et mindre problem, om man åpner utsalgs steder?

Jeg tar selvfølgelig utgangs punkt i SV sitt forslag om å legalisere narkotiske stoffer.

I en mammas ører og øyne er det bare sjokkerende å høre. Vil det si at min kamp for min sønn er forgjeves? Narkotiske stoffer blir ikke et mindre problem om det legges til rette for det. Det er jo alkohol et godt eksempel på. Du får kjøpt det lovlig, og noen røster vil også ha det inn i vanlige matbutikker. Er det et mindre problem på grunn av dette? Er mennesker mindre avhengige og ødelegger det mindre for det? Nei, langt derifra.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Er heroin et mindre problem fordi staten innførte LAR (legemiddel assistert rehabelitering) og gav heroinavhengige metadon? Nei, i stede får rusavhengige uavhengig av hva de er avhengige av, metadon. Altså en amfetamin avhengig får et vedtak i LAR og blir metadon (les heroin) avhengig.

Jeg forstår ikke logikken.

Får de pårørende en bedre hverdag ved at narkotiske stoffer blir legalisert? Får de mindre grunn til å bekymre seg? Bekymre seg for livet og helsen til den kjæreste de har? 

Vil den rusavhengige bli friskere i sitt misbruk siden det skal være lov med brukerdoser? 

Så hvem skal innføre og distibuere disse lovlige stoffene? Staten? Hver enkelt kommune basert på hvor mange registrerte rusavhengige de har i sin kommune?

En metadon avhengig har like fult dårlig helse med mange negative bivirkninger selv om det blir gitt lovlig. En som røyker hasj får like fult økt puls, rødhet i øynene, munntørrhet, svekkelse av koordinasjon, konsentrasjon, reaksjonsevne og vurderingsevne – for å nevne noe – om det blir lovlig.

Et slikt forslag må vel bare komme fordi det offentlige kapitulerer overfor en problematikk som på mange måter er ute av kontroll. Man vet ikke hvordan det skal håndteres, fordi man satser ikke nok på å se hvert enkelt menneskes individuelle behov.

En rusavhengig som er motivert for behandling må vente opptil mange uker, for ikke å si måneder, på behandlings plass. I mellom tiden sprekker han og motivasjonene forsvinner, eller dør av en overdose.

Som mamma vet jeg hva jeg ønsker for min sønn – et rusfritt liv – uten metadon og andre rusmidler. Er det så vanskelig å legge til rette for det? Selvsagt må jo alltid den rusavhengige ville det selv – ingen må komme å si at “jeg skal hjelpe deg” når han/hun ikke har spurt om hjelp. Uavhengig av hva det er, må man jo alltid erkjenne selv at man trenger hjelp.

Jeg tror at med et fullgodt behandlings og etterverns tilbud vil den rusavhengige selv velge det. 

Alle ønsker å være herre i eget liv uten å bli styrt av en destruktiv avhengighet – og til SV: ikke stikk hode i sanden, eller skrivepulten, for problemet. Dere hadde vokst i mine øyne om dere heller hadde lagt fram forslag om gode, nye langevarige behandlingsmodeller og ettervern!!

Jeg hadde klokken til ringing her om dagen ganske tidlig fordi jeg skulle på et kurs, og mens jeg ligger å venter på at klokken skal ringe, ble jeg oppmerksom på noen nye lyder. Jeg bor ganske så midt i byen så det er en del lyder som kan vekke meg på morgenen. Søppelbilen, en sirene, hunder på morgenturen sin som møter andre hunder og på sin måte sier “god morgen”, naboen som startet opp bilen eller motorsykkelen eller andre som går i oppgangen.

Men i dag var det en ny lyd. En lyd jeg ikke hadde hørt på en stund.

Fuglekvitter.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Jeg ble liggende å høre på den vakreste lyd av alle så tidlig på morgenen og ingen lyd bringer mer bud om at våren er her enn den. 

Jeg stelte meg og dro, og jeg la merke til at 07.10 på morgene så viste gradestokken i bilen 5 pluss. Solen skinte fra skyfri himmel og hele naturen bringer bud om at den bærer med seg nytt liv.

Jeg ble helt filosofisk der jeg kjørte og tenkte at så utrolig vakkert skaperverket er. Nå er det slik at jeg tror på at Gud skapte på seks dager og hvilte på den sjuende. Alt skapte Han vakkert og fullkomment. Natur, dyr og mennesker – helt fullkomment. Så gav Han den viktigste oppgaven til menneske – nemlig og forvalte naturen og ta vare på dyrene og hverandre. Men hva gjør vi? Moder jord lider. Hun har feber, som jeg hørte ble sunget i en sang her om dagen. Temperaturen stiger, is smelter der den ikke skal gjøre det, det snør og er kaldt der det egentlig skal være varmt. Mennesker er på flukt fra krig og elendighet, mennesker blir undertrykt og torturert, dyr lider (hvor mange eksempler ser man ikke på facebook av dyr som ikke blir tatt vare på, som plages og mishandles) naturen ødelegges, skoger blir borte og hele økosystemet er ute av balanse. De som har alt vil ha mer. De som har lite får mindre. De som lider, lider mer, de som sulter, sulter mer. De som prøver å flykte fra krig på leting etter trygghet, risikerer livet. 

Jeg hørte en kjent sanger si på et program i radioen at Gud hadde gjort en jævlig dårlig jobb med skaperverket. Jeg ble ganske rystet over den uttalelsen, for er det ikke vi menneskene som har gjort en jævlig dårlig jobb med å forvalte den?? Med å ta vare på hverandre og dyrene? Jeg syntes uttalelsen var lite intelektuell. Hva er det vi vil, egentlig?  

Uansett om du tror på skapelses historien eller ikke, er det like fult sant at vi ikke har forvaltet jorden og tatt godt vare på den – dessverre.

Tross alt vondt i verden, tross all urettferdighet, tross all krig, flukt, sult og elendighet, går naturen igjen på denne tiden fra død til liv. Den lille gule hestehoven stikker snart fram i det visne brune løvet. Jeg syntes det er  det flotteste signalet naturen gir på at den enda lever.

Og jeg vil være med ♥

Å se på hjerte sitt som en hage, tror jeg vil gi litt perspektiv på hvor viktig det er å ta vare på seg selv. For jeg bestemmer selv hva jeg vil ha i hagen min, hva jeg vil plante der, hvilke planter jeg vil ha og hva som må vekk av ugress. Jeg syntes det er et så fint metaforisk bilde på eget liv. En hage som gror over av ugress, har lite sol og høye trær som skygger for utsikt, er ikke en hage å trives i. Det er heller ikke en hage man tar venner inn i for å ha det hyggelig i sammen. Kanskje det til og med er så mye arbeid for å få den i stand at man nesten gir opp før man i det hele tatt orker å begynne på jobben.

Slik er det faktisk i mange menneskers liv. Man forstår ikke hvorfor man ikke kjenner seg mer glad, har mer energi og pågangsmot, mer overskudd til seg selv og andre. Den enkle årsaken er rett og slett at det må en opprydning til. En opprydning i sin egen hjerte hage. 

Jeg elsker å stelle med vår og sommer blomster. Jeg gleder meg til å ta fram kurver, krukker og kasser for å plante i dem. Terassen vår er ikke kjempe stor, men du verden hvor mye plass man har når man setter det sammen på rette måten. Ikke bare kaste det på plass og la det lande helt vilkårlig.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Sånn er det også i hjerte hagen.

Ikke la andre – det være seg mennesker og ting – få oppta plassen uten at du bestemmer. Enhver leder har en strategi for hvordan han skal nå målet. Så du må legge en strategi, fordi ditt mål er din egen hjerte hage.

Bestem deg for hvor hver enkel ting skal være og for hvor mye plass den enkelte skal ha. Er det noen høye trær som skygger for utsikten din, som hindrer deg i å se dine muligheter og ditt potensiale, eller er det noe ugress som bare gror og gror uten at du har kontroll? Eller kanskje du liker å ha en litt lurvete uryddig hage hvor det ser litt villkårlig ut? Det er helt greit, så lenge det er det du vil. Men om ikke må du bestemme deg for å ta en opprydning.

Sag ned og luk bort! Resultatet blir en ryddig og fin hage som som du ønsker å vise fram, som det er en glede å ta med seg venner inn i og som har vakker utsikt. Når din egen hjerte hage er stelt vil energien komme, overskuddet du manglet kommer tilbake og gleden over livet vil igjen blomstre i livet ditt.

Og en hage der eieren har vært bevisst på hva som er der og ikke, er en vakker hage. Akkurat som at hjertehagen hos oss mennesker er fri for det som man ikke vil skal være der, er et lykkelig hjerte.

Hva gjør man med ting man ikke får gjort noe med? Og går det an å gjøre noe med det? Altså det man ikke får gjort noe med? Er det så enkelt som å bare la det være, la det ligge, ikke tenke på det?

Det dårligste rådet et sensitivt menneske kan få er nettopp det: bare la det være, la det ligge, ikke tenk på det. Er det noe som ikke går, så er det nettopp det. Hjernen jobber på høyspen for å finne en løsning på som det ikke er noe å få gjort noe med. Fornuften sier at man skal prøve å legge det bak – hva det nå enn måtte være – ikke tenke og gruble for mye, fordi det sliter en bare ut. 

Hjerte sier noe annet. Og det er ikke alltid hjerte og fornuften jobber på samme parti – sånn er det bare. Men vi er HELE mennesker, satt sammen av ånd sjel og kropp. Det er klart at man må spille på lag med seg selv – om jeg ikke kan ha meg selv med på laget, hvem kan jeg da ha med?

Jeg vet at det er mye man kan trene seg opp til. Akkurat som man trener fysisk, kan man trene psykisk. Egentlig skulle man  være like opptatt av å trene psykisk som fysisk. Mentale øvelser som skal hjelpe med å flytte fokus bort fra det som man ikke kan få gjort noe med, tror jeg er fullt mulig. Ikke på en-to-tre, men på sikt. Og som med fysisk trening, må man også med psykisk trening tenke langsiktig. Det er svært lite her i verden som er gjort i full fart.

For tiden er den samme – nå som før. Ikke hadde de mer tid før, og ikke har vi mindre tid nå. Og det er jo et tankekors, syntes jeg, at vi har så liten tid, og den vi kanskje har minst tid til, er oss selv. Ikke forat vi skal dyrke egoet vårt, men forat vi rett og slett MÅ ha med oss selv på laget – vårt eget lag. Både psyken og fysikken. 

Det er synd at det ofte er slik at det er når man først blir syk og ikke fungerer optimalt at man skal få tid til seg selv. Og da er det jo en tid man egentlig ikke ønsker, for ingen ønsker å bli satt på sidelinjen med sykdom.

Nei, spill på lag med deg selv, bruk tiden NÅ, og når man det gjør, har man masse å gi – til nære og kjære, og til og med får man også overskudd til et smil og nikk til en fremmed som går forbi♥ 

Det er mange ting som inspirerer meg til å skrive blogg. Her om dagen, for eksempel, fikk jeg  inspirasjon etter et lege besøk. Et uvanlig lege besøk. Et lege besøk som slo beina under meg. 

Min lege har alltid vært svært forståelsesfull og imøtekommen og jeg har virkelig fått følelsen etter hvert besøk at hun er genuint opptatt av meg. Og selv om hun sikkert ikke har vært noe mer opptatt av meg enn alle de andre pasienten, har hun gitt meg den følelsen, og det har vært fint. Sånn burde alle pasienter kjenne det når de er hos legen. 

Det gikk ikke opp for meg med en gang, men jeg hørte hun sa det, og heldigvis hadde jeg av ulike grunner med meg min søster i går som støtte. Og hadde det ikke vært for henne hadde jeg vel ikke heller trodd at jeg hørte det hun sa.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Hva forventer man av legen sin, der man sitter og snakker om forskjellige ting som naturlig nok er helse relatert? Og hvorfor hadde jeg akkurat i går med meg min søster som moralsk støtte? Hadde jeg en fornemmelse av at jeg kom til å trenge det? Jeg har aldri kjent på det før.

Men hva var det hun sa som gjorde at jeg ble helt satt ut og ikke trodde mine egne ører?

Jeg har vært åpen på bloggen før om at jeg sliter med å sovne på kvelden – ikke et unikt problem – like fullt et problem. Og jeg vet at på grunn av min sensitivitet har jeg mye i hode når jeg skal prøve å sovne. Jeg vet at jeg ikke er alene om dette, derfor har jeg ikke noe problem med å være åpen om det.

“Ingen har dødd”, sa hun til meg på en kald og hard måte, da jeg ganske emosjonelt fortalte om min bekymring for min rusavhengige sønn. Jeg vet jeg ikke kan legge til eller trekke noe fra når det gjelder han. Jeg er der for han, men som mamma bærer jeg på en bekymring. Legen min vet om denne situasjonen og hva den til tider gjør med meg, og dette er blant annet noe av det jeg bærer med meg inn i natten. Og det var svaret hennes. Som da betyr at det er ingen grunn til at du ikke skal få sove? For ingen har dødd…?

Jeg ble på en måte målbundet – jeg hadde et par tre ting til jeg skulle snakke med henne om – andre ting – men etter den uttalelsen fikk jeg ikke fram stort mer – ant enn tårer, da, men det har jo en lege sett før, så ikke noe spesielt med mine….

Kall meg hva du vil…overfølsom, sensitiv, svak, nærtagende, leser for mye kropps språk og uttrykk, senser for mye mellom linjene..ja, jeg vet , det er en del av meg, men jeg er også sterk – ganske så sterk!! Om ikke hadde jeg ikke vært oppreist i dag etter mange tunge år ♥

Noen sier at man må være frisk for å være i kontakt med helsevesenet, er man ikke syk fra før, blir man det ihvertfall etter slike møter. 

Jeg tenker på alle andre som går til legen for å få hjelp, som er fortvilet, som søker til legen sin når livet er vanskelig på ulike måter. Jeg håper det ikke er for mange av leger der ute som min.

 – ta vare på deg selv, for bare du er du

 ta imot gode råd og veiledning,

men la det stemme med hjerte ditt –

Å sove godt om nettene er ikke lengre en selvfølge. Er det alderen, tro? Eller er det at ettersom tiden går får man litt mer å tenke på, ta stilling til, fundere over, beslutninger som skal tas, ting å forholde seg til..you name it!! Det kommer gjerne på nettene..!

Så da jeg spurte legen min om noe å sove på, fikk jeg det. Sover jeg som et barn nå? Nei, gjør nok ikke det. For det første må jeg jo planlegge når jeg skal legge meg. Ok, kanskje halv ellve en kveld, så da må jeg ta pillen ca en time før. På denne timen blir jeg trøttere og trøttere – naturlig nok – så om jeg holder ut denne timen, kommer jeg meg inn i sengen og sovner – om ikke på sekundet, så på minuttet. Så sover jeg en fire fem timer, før resten av natten består av en tilstand av å drømme de merkligste ting.

Så har jeg vært hos nevrolog fordi jeg har hatt mere hodepine enn vanlig de siste månedene, og siden jeg aldri hadde vært hos en slik og fått utredet hodepinene som jeg har hatt i veldig mange år, syntes både jeg og legen at det kunne være greit.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Jeg gikk fra nevrologen oppmuntret og glad, fordi min hodepine heldigvis ikke er noe annet enn migrene – som er ille nok. Så da var det bare å hent nye uprøvde migrene medisiner. Og et par dager etterpå fikk jeg bekreftet at disse funket bra, selv om hele meg hadde en “uggen” følelse i kroppen. Men man må jo regne fordelene og ulempene opp mot hverandre.

Så var det dette med bivirkninger, da, fordi jeg fortsatte min grubling på hvorfor jeg skulle ha så mye mer hodepine enn før. Jeg gikk virkelig i meg selv, for veldig ofte er det jo ting man selv kan gjøre noe med for å bedre situasjonene. 

Ok – mer hodepine enn vanlig vil si oftere inntak av migrenemedisiner. Dårlig nattesøvn MED sovetabletter – jeg begynte å bli frustrert over det her. Så jeg  tok fram vedlegget som lå i pakningen til sovetablettene og begynte å lese. 

Sovetablettene som legen anbefalte meg som det beste alternativet kan gi meg bivirkninger som depresjon, vektøkning, søvnighet (!) HODEPINE og UNORMALE DRØMMER. (Dette er bare noen av de vanlige og mindre vanlige bivirkningene) 

Så altså – mine sovetabletter er egentlig til en annen pasientgruppe, men siden en av bivirkningene er søvnighet, får jeg dem, som legens beste alternativ, selv om unormale drømmer holder meg våken halve natten, og en hyppigere hodepine som igjen gjør sitt til at jeg må ta oftere migrenemedisin, som igjen gjør meg “uggen” ( i mangel av et bedre ord) en god stund etter inntaket.

Dilemmaet er altså at jeg tar en tablett for å sovne – hvilket jeg gjør med den bivirkningen at jeg har unormale drømmer halve natten, som igjen gjør sitt til at jeg sletts ikke føler meg uthvilt og i form, og jeg får hyppigere hodepine som en følge av sovetabletten…ja ja, hva skal man si og konkludere med?

Kanskje at den perfekte pillen ikke finnes på noen som helst måte..? en ting er i hvertfall sikkert: jeg ønsker ikke å ta en pille som skal hjelpe mot en ting, men som gir mer av en annen ting, som igjen gjør at jeg må ta mer av noe annet for at det skal hjelpe mot det første…! Så det så!!

Den usminkede sannheten er vel at man innimellom kjenner seg ganske tom. Motivasjonen er borte, og man undrer seg over hvorfor.

Den usminkede sannheten er også at livet er godt. Foruten migrenen min som ble enda mer kartlagt hos nevrologen i dag, er jeg frisk, har livslyst og kjærlighet i livet mitt.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Men på radioen i dag, da jeg var ute og kjørte, ble det satt ord på det. Høysensitiv, eller bare sensitiv. Jeg har mange ganger i mitt 49 år lange liv undret meg over meg selv. Følsomheten, empatien, det sterke ønske om å bety noe for andre, jeg gråter lett, er nærtagende og redd for å si noe galt, såre andre, man har en mer intens reaksjon på kritikk ved å gå veldig i selv for å finne ut hva man sa eller gjorde galt, man er ganske detalj orientert og legger fort merke til de små detaljene..Kanskje det er derfor jeg har så stor interesse for detaljer i interiør og generelt?

Foruten det jeg hørte på radioen i dag med prinsessen, goglet jeg “høysensitiv” og jeg måtte smile for meg selv – det var så mye som stemte. Og det gav egentlig en god følelse. I stede for å bli fortvilet over meg selv fordi jeg reagerer så sterkt i enkelte situasjoner, vet jeg heller hva det kommer fra – eller hva det er.

Og når man kjenner seg tom for motivasjonen, som innlegget begynner med, er det kanskje en naturlig følge av at man er sensitiv, fordi man gir alt, går inn med hele seg, man vil så gjerne at det man gjør skal være vellykket, man vil være til stede og nær. Så er det ikke noe galt med meg, da, jeg må bare ta det ekstra lille hensynet til meg selv.

Er det en ressurs eller bare negativt å være sensitiv?

En som betyr mye for meg sa at dette er sterke og gode egenskaper. Det var første gangen noe så det utfra den vinkelen. Det var godt å høre, husker jeg.

Så får jeg – og du – være den jeg er – med mine sterke og svake (?) sider. Og bare da kommer mitt – og ditt – fulle potensiale til sin rett. Og bare da lever jeg – og du – til fulle♥

– jeg lever med alle mine følsomme sanser –

Her om dagen hadde jeg en prat med en jeg har blitt godt kjent med. Jeg prøver å holde han på avstand, men jeg er nødt til å forholde meg til han fordi han har god kontakt med noen av mine nærmeste. Jeg har kjent han i mange år nå, og det er egentlig ganske rart for jeg vil egentlig ikke ha noe med han å gjøre. Vennskap for meg er trygghet, få energi og gi energi, fortrolighet og hygge. Men man kan ikke flykte og stikke hode i sanden, så derfor forholder jeg meg til han, så godt jeg kan.

Han heter Narkotika, og jeg har ikke noe godt å si om han. Han har også en veldig god samarbeidspartner som heter Alkohol. Det de har felles er at de har ødelagt livet til svært mange mennesker. På en merksnodig måte får de alltid venner, men det er nok for at de ofte er på steder hvor det er mange unge samlet, som i skolegårder, diskoteker og hjemmefester.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

I begynnelsen er de ganske hyggelige og sjarmerende. De for deg i godt humør og man glemmer det som kanskje er tungt og vanskelig for en liten stund. Det som er dumt er at ettersom tiden går, blir vennskapet ganske intens, og man henger sammen hver dag – ofte om nettene også. Det igjen går jo utover skole, arbeid og forpliktelser.

Det blir et usunt avhengighets forhold – og ofte ødelegger det gode relasjoner i familier, på arbeidsplasser og vennskap. Man klarer ikke å avsløre hvem Narkotika og Alkohol er før det er for sent.

Disse to bryr seg ikke om hvem man er og hvor man kommer i fra. Og det tragiske er at de i begynnelsen av vennskapet er så spandable og generøse, men ettersom tiden går vil de ha betalt for vennskapet, og da bryr de seg ikke om man har god råd eller ikke. Man blir på en måte en marijonett som bare gjør det man må gjøre når man er venner med disse to. Man blir fullstendig avhengi, og trenger dem morgen, middag, kveld og natt. Man blir underkuet i dette vennskapet og allikevel vil man ha dem som venner. Helt uforståelig for dem som er vitne til det, fordi som regel blir familier og gode relasjoner ødelagt. Selv om familiemedlemmer – og ofte mødre – prøver å hjelp, nytter det ikke. Vennskapet har blitt en forbannelse, og selv om den som har blitt avhengi prøver å bryte vennskapet, er det utrolig vanskelig. Det er vondt å være vitne til for dem som elsker den som er rammet så høyt.

Det blir et skrudd kjærlighets forhold som ingen kan forstå. Man har blitt fullstendig avhengi av Narkotika og Alkohol –  som ikke under noen omstendigheter er det de utgav seg for i begynnelsen. Det er ingen som kan gå inn å bryte det som har blitt til et kjærlighets forhold. Bare den som har blitt avhengi kan gjøre det, og siden det er så vanskelig å se for seg livet uten, er det dessverre mange som velger å være i dette forholdet – til tross for at familie relasjoner er ødelagt, mange har droppet ut av skole og utdannelse og mange har mistet jobben. I stede for dette er det det ofte slik at vennskapet blir mer og mer intens og Narkotika og Alkohol tar seg mer og mer betalt – og det igjen gjør jo sitt til at den avhengige gjør kriminelle handlinger for å få tak i penger. Ja, faktisk så blir man psykisk og fysisk ødelagt.

Dessverre er det ofte slik at de som ikke klarer å bryte dette vennskapet, ender sitt liv i klørne på dem som i begynnelsen utgav seg for å være venner. Og det kan se ut som at først da er Narkotika og Alkohol fornøyde.

Tragisk, men sant, og tilbake sitter dem som elsket den som ble avhengig så høyt – som hjelpeløse vitner til at et liv ble ødelagt og borte.

Til minne om dem som tapte kampen mot disse to ♥