Jeg har alltid ment om meg selv at jeg er flink til å nyte øyeblikket her og nå, men da vi satt her hjemme å pratet en morgen, var jeg allerede langt fram i tid. Mannen min ser på meg og spør med et smil om munnen: “kan vi ta dagen i dag først?”

Dagene og ukene flyr, men tiden er jo den samme. Ikke går den hverken fortere eller senere enn før, men allikevel føler jeg den går fortere nå enn dag jeg var mye yngre og hadde to små aktive gutter. 

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Kanskje det har med alderen å gjøre? Neste år bikker jeg inn i ett nytt tiår, og man blir minnet om at tiden går – man blir eldre – uansett hva som skjer rundt deg. 

Men tiden går jo heldigvis ikke bare, den kommer også, og det vil jo si at tiden er NÅ. Så er det opp til oss hva vi gjør med den..! Jeg tror at det man angrer til slutt, må være de sjansene vi ikke tok.   

Men ved å ta noen sjanser, vil også kritikken komme. Den kommer fra de som ikke tar noen sjanser selv. Den kommer fra de som irriterer seg over at du tok noen skritt i livet ditt, mens de selv står på stedet hvil. 

I løpet av alles liv tror jeg det er naturlig å oppleve både brutte og nye relasjoner. Brutte relasjoner kan være vonde å oppleve, men ikke bare vondt. Det kan rett og slett være nødvendig. Og svært ofte følger det nye relasjoner i kjølvannet av brutte. Jeg har møtt mange nye vakre mennesker på min vei, gjennom brudd med gamle, og jeg har opplevd at gamle relasjoner har blitt sterkere.

Og brutte relasjoner kan jo være så mangt. Alt fra samlivsbrudd, til vennskaps brudd, bryte med gammel jobb, for så å ta fatt på noe nytt – og lignende.

Så hvilken rolle spiller vi i hverandres liv? Og hvor lenge gjør vi det? Jeg er mamma til to voksne gutter. Min oppdrager rolle er for lengst over, så hvilken rolle spiller jeg i deres liv?

Min mor nærmer seg åtti, hennes oppdrager rolle overfor meg var over for svært mange år siden, så hvilken rolle spiller hun i livet mitt i dag?

Å vise barna våre respekt og tillit er vel det viktigste vi som foreldre kan gjøre når vår oppdrager rolle er over, og klarer vi det, tror jeg grunnlaget er lagt for gode relasjoner med våre barn i mange år ♥ 

Med disse refleksjoner over livets mange realiteter, vil jeg ønske deg alt godt for dagen og alle dager..!

Det er utrolig mye som kan gjenom tankene når jeg er på spinning. Foruten instruktørens “kom igjen”, “målet i sikte”, “litt til, nå”, og den høye musikken, er det også spinning i tankene 🙂 

Jeg tenker hele tiden at jeg kan sykle litt tyngre, litt fortere – det er sjeldent jeg sier at det er bra nok eller at i dag gav jeg alt, med et klapp på egen skulder. Det må jeg faktisk bli flinkere til, kjenner jeg 🙂

Er det ikke litt sånn i livet generelt, da, at man hele tiden tenker at jeg kan gjøre mer, trene mer, spise sunnere,  gå oftere tur, uten at man faktisk sier: “det er bra nok”? Er jeg – eller du – aldri god nok i det vi gjør?

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Brennpunkt på NRK tirsdag kveld minnet meg på hvordan følelsen av at man ikke er god nok, kan ødelegge mennesker. Jeg tenker på oppriktige ærlige mennesker som stadig får høre at man må gi mer penger til virksomheten som i dette tilfellet var Visjon Norge. Mennesker som er syke, som er uføretrygdet, som sliter i livet, som har det tungt og vanskelig..som hører kveld etter kveld på tv at Herren velsigner en glad giver. 

Jeg syntes det er tragisk at man legger byrder på mennesker ved å fortelle dem at bare du gir mer, så velsigner Herren. Folk som i sin oppriktighet tror at bare jeg gir så blir jeg velsignet i form av f.eks helbredelse. Og når de gir av det lille de har av trygd og pensjon, og ikke opplever helbredelse, ja, da må det vel være fordi de har gitt for lite..

Om frukten av arbeidet mitt er “skadeskutte fugler” hadde jeg gått i tenkeboksen for å finne ut hva jeg gjorde galt, ikke begynt å forsvare meg selv, men heller hatt litt ydmykhet.

Det står faktisk i bøkenes bok at “på frukten skal treet kjennes”. Og det betyr vel at om frukten er god, ja, da er det et godt, friskt og sunt tre..? Ser du metaforen? 

Jeg håper at frukten av livet og arbeidet mitt, er glede fred og harmoni. At mennesker jeg omgås, føler seg vel sammen med meg, er trygge, blir oppmuntret og glade♥

Og sånn er det sikkert de aller fleste vil det skal være!!

“Slutt og fortell løgner om meg, så skal jeg slutte å fortelle sannheten om deg”

Bra sagt, eller? (Hentet fra filmen “Wall Street – money never sleeps”)

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Kjære bloggen min ♥

Ja da, jeg vet du er en offentlig dagbok, men innerst inne tror jeg at det du får nå, ikke skiller seg så veldig mye ut fra hva andre opplever og tenker.

I dag er jeg lei meg, virkelig lei meg. Jeg er lei meg fordi jeg verbalt lar meg tråkke på.

 Nei, jeg er ikke selv medlidende, det er altfor mye nød og elendighet i verden til å være det, men jeg er meg, og jeg er irritert OG lei meg, for jeg vet at det bare er meg som kan gjøre noe med det. Det er faktisk mitt eget problem når jeg lar andre si sine meninger til meg om saker jeg ikke har bedt om råd for, når magefølelsen var god i en sak, men jeg ikke turte å stole på den for andre dro den i tvil. Eller når andre med sine velmenende ord tror de er til hjelp – men absolutt ikke er det.

Men jeg er veldig flink pike så jeg tar det bare i mot – jeg biter det i meg og venter på at det skal passere å gå over. Jeg ønsker jo bare å være god og snill og vennlig og oppmuntrende mot alle.

Men hvem er det som har det vondt og er irritable i mellom tiden? Jo, det er meg. Lurer på om det bare er meg som har det sånn inni mellom..!

 Kanskje jeg er alene om det? Det er derfor jeg bare forteller det til deg, kjære bloggen min 🙂

Min kjære pappa sa til meg da jeg var veldig mange år yngre enn det jeg er nå at jeg måtte få meg elefanthud. Med andre ord – ikke la ting gå så lett inn på meg. Jeg har aldri glemt at du sa det, kjære pappa, men du skulle bare visst hvor vanskelig det er. Jeg jobber med det fortsatt, og kanskje mer nå enn da du sa det til meg, ser jeg hvor mye jeg trenger det. Kanskje du sa det, fordi du ikke hadde så mye elefanthud selv?

Vi er så forskjellige, vi mennesker. Noen er veldig sårbare og sensitive. Jeg vet jeg er blant dem, men min kjære mann sa til meg en gang at jeg ikke skulle se på det som svakheter, men styrker. Jeg vet at det går an – det må bare læres – og jeg er på vei – jeg er bare så redd for å såre mennesker ved å si at jeg mener noe annet – eller til og med begynne og argumentere –  jeg vil liksom bare holde fred med alle. 

Ja ja, kjære bloggen min – jeg vet at om litt så er det noen flere enn du som vet om mine tanker i dag – men faktisk så tror jeg ikke at jeg er så veldig mye anderledes enn folk flest – jeg tror at mye oppleves likt. Og jeg vet også at mange finner en slags trøst i å vite at noen har det akkurat som meg – eller han eller henne.

Derfor sier jeg bare til meg og alle: stå på, gjør noe med det du kan gjøre noe med, og la det andre ligge ♥

Midt oppi de siste forberedelsene til seminaret som arrangeres om noen dager med temaet “Det skjer ikke mitt barn?” går tankene mine..

Jeg liker å se nyhetene på tv om kvelden, liker å følge med på hva som skjer i verden og rundt omkring, men akkurat nå går tankene til – av alle ting – til Filipinenes president. Hva er det han har gått ut og sagt til folket sitt?

Jo, han vil drepe alle rusavhengie for å få slutt på problemet narkotika. Man tror jo ikke at man hører riktig, fordi jeg anser jo en mann som er president som en oppegående person som er med sine fulle fem, men her jeg virkelig i tvil.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Attpå sammenligner han seg med Hitler som drepte 3 mill jøder. Fritt oversatt sa han, med et smil om munnen, at kunne Hitler kunne han. Jeg ble kvalm da jeg så dette på nyhetene.

 Nå er det jo mange sjokkerende og grusomme nyheter på tv og radio hver dag som er nærmere meg enn Filipinene, her jeg bor i østfold, så hva var det som gikk inn på meg, bortsett fra at det var avskyelig?

Jeg er mamma til en med rusavhengighet…det vil si at om vi bodde på Filipinene, med en rusavhengi i familien, så var han altså bare blitt skutt, for – vipps – så var det samfunns problemet ute av verden…nei, vet du hva..

Det gjorde også inntrykk på meg å se kona til en som var skutt, som fremdeles lå i kisten fordi hun ikke hadde råd til å begrave han. Uansett var han forsørgeren min, sa hun i fortvilelse.

En president som velger slike løsninger for mennesker, som ikke ser på rusavhengige som mennesker, og ikke ser pårørende som mennesker med følelser..jeg er uten ord. Hvor er omsorgen for mennenskene i landet han er statsoverhode i? Hvor er hjerte til en sånn mann? 

Verden er full av hat og konflikter. Dette som skulle være et flott skaperverk, hvor vi skulle leve i fred med hverandre, ha omsorg for hverandre…jeg tror Skaperen gråter når han ser på skaperverket sitt 🙁

Men så er det allikevel så mange gode mennesker der ute – engler som tar vare på andre – og engler er jo sendebud i den godes tjeneste. 

De små gode tingene i hverdagen betyr så mye for den som opplever denne godheten – og når man vet at bare et smil av oppmuntring til et medmenneske kan ha stor verdi, ja, da skulle det ikke være vanskelig å vise godhet – i ord og handling ♥

Så fin du er, mamma.. 

Mitt følsomme sentimentale hjerte smeltet helt da eldstemann, som er 26 år, sa dette til meg i dag morges. Han ringte meg fra behandlingsplassen på videochatt tidlig på morraen i dag. Selv skulle jeg til legen og holdt på å gjøre meg i stand, da han dukket opp på skjermen. 

Jeg har hatt en natt full av drømmer, og han har vært en stor del av dem. Han er i behandling nå, og det er så godt å vite, men mange ting og opplevelser henter meg inn i drømmer.

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Han var så liten og så veldig uskyldig ut, der han gikk gatelangs alene, sterkt preget av et liv med rus – og jeg kunne ikke ta han med hjem – min lille skatt ♥ Dette var drømmen..med rot i virkeligheten..

På videochatten, bare en liten stund etter at drømmen var over, var det en ung mann som så så godt ut, og som kan så mye – og som sa disse vakre ordene til meg ♥ 

Et lite ord av godhet kan gjøre store ting. Jeg kunne glemme drømmen, ta fatt på dagen og gjøre det jeg skulle gjøre. 

Og du vet..”grip dagen, nyt den og vær gode mot hverandre. Ingen vet hva morgendagen bringer”

Jeg tenker på mye for tiden – kanskje lit for mye – for jeg kjenner det i nakken.

Rart det der, hvor fort kroppen selv gir beskjed om at nå må du bremse ned litt. Jeg ønsker virkelig å ta notis av signalene den gir – det virker noen ganger som om kroppen min kjenner meg bedre enn jeg gjør selv..hmm..

Det er jo meningen vi skal spille på lag, kroppen og jeg, og jo mer jeg gjør det – og helt sikkert du som leser også – jo lengre har vi jo hverandre 🙂 Spille på lag – det er jo det det handler om. Kan jeg ikke spille på lag med meg selv er det vel kanskje vanskelig å spille på lag med andre og?

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Kjæresten min og jeg møttes for flere år siden og har ganske forskjellige bakgrunner. Klarer vi å spille på lag?

Jeg vokst opp i et trygt hjem. Gått på søndags skole, barneforening og videre til å være med på ungdommenes aktiviteter i menigheten. Ikke gått på rød mann i lyskryss, ikke skulket og aldri smakt røyk.

Kjæresten min derimot søkte ut på gaten som åtteåring. Begynte tidlig å røyke og skulke skolen og har gått mye på rød mann – kort fortalt.

Kan to som oss spille på lag? Jeg som heller til å være perfeksjonist og liker å ha kontroll med det som skjer. Han som er litt mer “slepphent” og som er litt mer “ikke tenk så fælt, bare gjør det”

Det som er så fint er at vi utfyller hverandre med disse ulikhetene – vi spiller på lag – men først og fremst må både han og jeg  – og du som leser – spille på lag med OSS SELV. 

Og når vi det gjør blir kroppen glad, sjelen blir harmonisk og du kan kjenne at du er i vater med deg selv og kroppen. Vi består jo av ånd, sjel og legeme, og det sier seg jo selv at det må være samspill, og derfor er det så utrolig flott at kroppen gir signaler om at nå må du gi deg selv litt tid, du må bremse ned og lytte.

Dette er god medisin og kan anbefales på det varmeste ♥

Jeg pakket sekken da jeg kom hjem i dag. Foredraget gjorde inntrykk på meg, og jeg trengte tid alene. Jeg tok med meg tankene mine, kaffi på termos, en bok jeg leser for tiden, og gikk ut og opp på fjellet vi har i nærheten der vi bor. 

Satte meg på en av benkene som er der i det vakre terrenget og lot tankene flyte fritt.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Foredraget ble holdt av en mamma som hadde mistet sin sønn i selvmord. Om hennes vei videre i livet. Ikke det å bli ferdig med sorgen, men lære seg å leve med den.

Jeg kjente meg så igjen – og hvordan er det mulig? Reaksjonene og følelsene hennes kunne jeg identifisere meg med, og det var så sterkt å sitte der og huske at sånne følelser og reaksjoner har jeg også hatt og har. Hvorfor er det slik – min sønn lever jo? ♥

Jeg sammenligner ikke sorger – det er ikke mulig – men å miste det kjæreste man har i selvmord kontra det å miste det kjæreste man har til rusen – hadde flere likhetstrekk enn jeg var klar over. 

For da det stod på som værst med rus og kriminalitet, følte jeg at jeg hadde mistet han, men jeg kunne jo ikke sørge som om han var død, for det var han jo ikke. Men jeg hadde mistet han til noe som var fullstendig utenfor min kontroll – det var som døden. Jeg har sørget, og gjør det på mange måter ennå, men jeg har lært meg å leve med den. 

Og det er det det handler om.. så lenge det er liv er det håp. Og DET er mer hva jeg kan si en dem som lever med sorgen etter å ha mistet det kjæreste de har – til døden. Og mens jeg slipper å gå til en grav, er jeg ydmyk overfor livet og kan faktisk i disse dager glede meg over at han skal være med i ett helhetlig utrednings prosjekt – frivillig.

Da jeg reiste meg fra benken, var det som jeg var klar. Jeg hadde fått plassert alle følelsene mine etter foredraget tidligere denne dagen og alle likhetstrekkene. Det var godt – og den beste medisin var nettopp det å ta med seg følelsene og inntrykkene UT på tur..!!

Og det ligger utrolig mye legedom ute i Guds frie natur – og det er helt gratis 🙂

Hvorfor jeg deler fra arkivet, kan du lese her: her

Har du drømmer for livet ditt?

Annonsørinnhold

Knalltilbud på, Johaug, Fjällräven, Twentyfour +++

Og hvor viktig er det ikke i livet som fort kan bli preget av rutine, gjøre ting av gammel vane og at alt går på autopilot, og ha drømmer? Vi våkner om morgene, har faste rutiner, enten ved å gå på jobb, trene, lage middag, være sosial, se tv, bli trøtt for så å legge seg – og våkne neste dag for så å begynne forfra igjen. Man jobber mange år og ser fram mot pensjonist tilværelsen. Du kan godt si at sånn er jo livet, og det er sant, men om det ikke er mer enn det, er det ganske tomt og intetsigende, tenker jeg.

En som drømmer, lever, og en som lever, drømmer..

Du har sikkert hørt om Hellen Keller? Eller kanskje ikke?

Hellen Keller – som 18 måneder gammel i 1882 – veldig langt tilbake i tid, altså –  ble blind, døv og stum som følge av skarlagensfeber. I 1887 møter hun læreren, Anne Sullivan Macy, som lærte henne å snakke og hører med tegn.

Hellen Keller ble selv kjent for sitt arbeid med blinde og døvstumme i USA og fikk et spørsmål i et intervju om det kunne finnes noe værre enn å være blind?

Kanskje et litt merkelig spørsmål å stille, men svaret hennes kan ta pusten i fra noen og enhver.

“Det som må være værre enn å være blind, må vel være å ha syn og mangle visjoner og drømmer”

Ja, hva kan vel være værre enn å se, men ikke ha noen visjoner for livet sitt, ikke ha noen drømmer, ikke ha noen ønsker for livet sitt, ikke SE noe inni seg som man har lyst til å realisere?

Mitt eget liv var en lang periode ganske tungt. Jeg druknet meg selv i lange turer med musikk i ørene, mistet gnisten og inspirasjonene i livet og hadde ikke lyst til å fortsette. Men heldigvis ble aldri drømmene mine helt borte, bare diffuse.

Jeg har min historie. Det viktigste er at jeg fikk hjelp til å holde fast ved drømmene mine, og i dag lever jeg fordi jeg blant annet holdt fast ved dem. Og enda er det mer jeg har lyst til å realisere – jeg gleder meg.

En deilig uke på Kypros er slutt.

Sol, varme, bading i krystallklart vann, lese på solsengen og kose seg med god mat, er den beste form for avkobling for meg. Batterine er ladet og jeg er klar for høsten som er så vakker med alt sitt fargespill i naturen. Og med hånden på hjerte kan jeg si at høsten er noe av det fineste jeg vet om.

Hold ut og hold fast, kjære du som leser♥ Har du en drøm, så lever du livet..

Jeg føler meg som ett batteri som ligger til ladning, her jeg sitter på solsenga under parasollen som tar i mot for solens  varme stråler. Jeg syntes at denne formen for å lade batteriet er helt herlig. Og etterhvert som det blir ladet, kommer også prosjektene for meg. Interiør prosjekt hjemme hos oss – ikke noe store greier, men allikevel.

Et skrive- prosjekt sammen med samboer begynte også å ta form i dag, mens vi hadde frokost..

De første dagene når man er på ferie, handler litt om å bare være.. nyte frokosten, gå til sol sengene, lese, bade, spise litt lunsj etter en stund for så å finne sol- sengen igjen. Og så, når man kjenner for det, går turen til rommet for å ta en dusj og freche seg opp litt for en tur på byen. Sånn er det for meg ihvertfall…

Sånn halv veis ut i uken kjenner jeg at batteriene begynner å bli over halvveis fulle, og det er jo da man kjenner at lysten til å ta tak i tingene begynner..

Jeg nevnte interiør…jeg er IKKE interiørarkitekt og jeg er IKKE interiørkonsulent, men jeg har alltid hatt lidenskap for interiør. Jeg syntes det er utrolig gøy å se at det ofte er små forandringer i et hjem som utgjør den helt store forskjellen. Magasiner med ulike interiør stiler og ideer er noe av det beste jeg kan sitte å koble av med, og skulle jeg valgt utdannelse i dag, hadde det blitt interiør konsulent og jobbet meg inn mot mitt eget firma som skulle tilbudt konsulent hjelp for både private og firmaer. Hjulpet folk til å finne sin helt egen stil og særpreg på hjemmet sitt eller kontoret.

Snart er batteriene full ladet og turen går hjem igjen, og med hånden på hjerte kan jeg si at jeg elsker høsten med alt sitt fargespill i naturen, men enn så lenge skal jeg, sammen med samboer og min yngste sønn, nyte de siste fantastiske dagene her på Kypros ♥

Små barn, små gleder. Store barn, store gleder? Nei, ikke nødvendigvis – heldigvis. Jeg er absolutt ikke noe barn, men jeg gleder meg stort over små gleder 🙂 Littegran forandring i stue i går, med et par nye planter, som attpå til var på tilbud – gav meg mye glede. Ja ja, det er jo meg, da, men kanskje du kjenner deg litt igjen?

Men det ligger også skygger og truer..En spesiell blodprøve til samboeren min var ikke bra. Han måtte ta en utvidet prøve, da legen var langt fra fornøyd. 

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

 Jeg har grått i dag, jeg har bekymret meg, og de små tingene som gjorde meg glad i går, kom på avstand i dag..Han betyr så mye for meg, og vi har så mye sammen som vi begge ønsker og videreutvikle – som for eksempel organisasjonen vår som du kan lese mer om her

Men med all min bekymring, kan jeg ikke legge noe til som kan gjøre det andreledes. Svaret på prøvene vil fortelle mer, og inntil da er det som det er. 

Jeg vil ta gleden over det lille jeg kjente i går tilbake – forandringen i stuen med to nye planter –  og vet du..til lørdag drar vi en uke til Kypros. Og DET er ikke en liten glede, men en STOR glede 🙂

Det er mange ting som kan legge skygger over gleden i livet, men så langt der er mulig vil jeg holde fast ved gleden. Hva blodprøvene vil vise vet vi ikke nå, men når vi vet det, kan vi ta det derfra – sammen ♥