I dag har jeg brukt et rusmiddel..

I dag har jeg brukt et rusmiddel – et lovlig rusmiddel – heldigvis – det hadde vært rart om det ikke var slik.

Jeg har brukt endorfiner – kroppens eget lykkehormon – eller kroppens eget rusmiddel, om du vil. 

 Jeg har aktivisert lykkehormonet selv, og det har bare vært på grunn av små ting.

 Jeg har ikke vunnet kjempepotten i lotto – selv om det hadde vært gøy og sikkert utløst veldig mange lykkehormoner – og jeg har ikke anskaffet meg noe stort, som ny bil, nytt hus eller noe annet stort.

Neida, jeg har bare mottatt hjelp, jeg har vært til hjelp og jeg har gått en lang tur med deilig musikk i ørene.

Hm – det var ikke mye å rope hurra for, sier du kanskje, men poenget mitt er jo såre enkelt…: Det skal lite til for å gjøre meg glad, og det skal lite til for at kroppens eget lykke hormon – endorfiner – blir aktivisert. Tenk så fantastisk. Jeg kan altså ta i bruk kroppens eget lykke hormon, for det er der, men det må aktiviseres!!

Om jeg er sliten og lei en dag – noe alle kan være innimellom – kanskje legge meg til på sofaen og vente på at noe positivt skal skje, ja, da er nok sjansen ganske liten forat endorfinene blir utløst, MEN jeg kan aktivisere det selv. På hvilken måte da? spør du kanskje..

Det er faktisk ikke noe hokus pokus, for når jeg ser på meg selv i dag, det overskuddet jeg fikk av å være til hjelp, det at jeg selv fikk hjelp i en situasjon (ikke en alvorlig situasjon, men allikevel) av et hyggelig menneske,  jeg gikk en lang rask tur med musikk i ørene – OG kjæresten som varmet opp rester av blåbærpai etter middag (som forøvrig også bestod av rester) – ja, da forstod jeg at jeg selv må og kan gjøre meg glad.

Kjenne lykke i små ting..!

Nå har jeg lyst til å legge til at jeg har stor respekt for de som sliter med depresjoner av ulike slag og grunner, men oppmuntring i dag er enkel: gjør noe som gjør deg glad, stort eller lite, og det beste er at det kan være den enkleste lille ting 🙂

 frahjerte

 

God sommer, Norge

Et nytt innlegg mens vi venter på toget hjem fra Oslo.

Birgitte fra tv2 ringte i forgårs og lurte på om vi kunne stille på “God sommer, Norge” i kveld. Det kunne vi, og enhver anledning vi får til å formidle hva vi brenner for tar vi i mot. 

 

Jeg har lyst til å rose tv2 for deres initiativ over for meg og min samboer. Vi finner dem ekte og naturlige, og glødende interessert i oss – både personlig og i for hold til organisasjon vår. Tusen takk, Tv2.

Spennende tider ligger foran oss, og i morgen skal jeg blant annet svare på henvendelsene som allerede har kommer etter sendingen fra pårørende og berørte❤️

 

Hun har dessverre lett for å avlyse avtaler vi gjør..

I dag hadde jeg en viktig avtale. Egentlig en uformell avtale, men like fult en avtale, gjort for noen uker siden. Jeg skulle møte ei jeg kjente godt og vi skulle på en tur til Oslo. Spise lunsj, kanskje shoppe litt og se på det pulserende livet denne sommerdagen. 

Jeg visste at det muligens kunne bli avlyst, og du vet vel hvor irriterende det er når avtaler blir avlyst på kort varsel – i hvertfall syntes jeg det er litt irriterende. Uforutsette ting kan komme på, ja, men jeg tror du skjønner hva jeg mener. Hun har dessverre lett for å avlyse avtaler vi gjør, men på en måte lærer man å forholde seg til det..

Jeg hadde gledet meg en god stund til denne turen, bare henne og meg, på tur til Oslo, spasere på Karl Johan, innom her og innom der, ta en kaffi, se litt på insta, kanskje legge ut et bilde, se på livet. Også denne gangen gav hun meg noen signaler dagen før om at hun var usikker, men på morgenen ble det allikevel bestemt at vi skulle dra.

Været var strålende og etter en kaffi og et knekkebrød med samboeren min på terassen, gjorde jeg meg i stand. Skjørt eller bukse, joggesko eller sandaler, skulle jeg ta med paraply i tilfelle regn – for selv om solen skinte akkurat nå, vet man jo at det kan skifte fort.

Da var jeg klar. Det ble skjørt og joggesko, det blir jo mye gåing i Oslo, så de beste joggeskoene ble tatt på.

Toget skulle gå kl 11, så noen minutter før var jeg der – og møtte MEG SELV. 

For det var MEG SELV jeg hadde gjort en avtale med, og det er MEG SELV som har lett for å avlyse avtalen jeg gjør med MEG SELV.

En slik avtale er like viktig som noe annet. Den kan ikke og skal ikke avlyses i tide og utide, for hvor viktig er det ikke med tid alene, sin egen tid og sitt eget tempo? 

Jeg er så glad for dagen jeg gjenomførte i dag. Kost meg på cafe, sett på folk, lagt ut et bilde på instagram shoppet litt, men jeg har også med meg hjem ett inntrykk jeg ikke glemmer – og som jeg angrer på jeg ikke gjorde noe med..

Jeg hadde tenkt meg over til opera taket, men da jeg var på vei, med masse folk på alle kanter, lå det en dame på fortauet med en kopp foran seg. Ikke noe uvanlig syn, dessverre, men jeg hadde ikke sett akkurat dette før – at hun LÅ på fortauet – halvveis på siden. Som jeg kunne se, var det ingen som stoppet, og i virrvaret av mennesker, tenkte jeg: “må jeg ikke bøye meg ned, ta henne på skulderen og ihvertfall sjekket at hun lever?” Dette tenkte jeg i noen raske sekunder – men jeg gjorde det ikke..Jeg sitter og reflekterer over det nå, når jeg er hjemme i min egen stue, med samboeren min. Jeg var jo ikke bedre enn alle de andre som gikk forbi. 

Det er så mye nød og elendighet på alle kanter – på nyheter, sosiale mediaer, aviser, på gaten..hvor blir kjærligheten av som vi skal ha til hverandre? Makter vi ikke å ta inn over oss all nød lengre?

Samtidig vet jeg jo at det er mange som gjør mye godt. Vi har alle våre måter å GJØRE det på, og det er mange MÅTER å gjøre det på, men la oss ikke glemme at et lite klapp på skulderen, et smil til en forbipasserende, kan være av større verdi enn man kan tenke seg ♥

 

 

Han er ikke rusavhengi

Min kjære yngstemann – yngst, men langt fra minst. Høy, veltrent og masse flotte tatoveringer. Tattoveringer som utrykker mange forskjellige følelser. I dag har jeg lyst til å skrive om deg..!

Han er ikke rusavhengi.

Han var trøtt om morgenen da klokken ringte eller jeg vekket han, men han stod opp, for på skolen måtte han jo. 

Etter ungdomsskolen hadde han ingen gnist til å begynne på vidergående. Jeg var redd dette var begynnelsen på å søke ut i andre destruktive ting – som rus og det som følger med. Jeg hadde jo erfaring med det.. Men han la seg ikke til på rommet med tv spill. Han søkte ikke ut i det destruktive..

Han hadde venner jeg var trygg på – de ble ikke byttet ut (jeg visste hvordan det var når de vennene jeg var trygg på ble byttet ut)

 Dag tilbud gjennom nav, som gav en liten slant i måneden, var en selvfølge,  En annen selvfølge var å begynne på videregående etter dette året. Han hadde fått avbrekket han trengte, for å få ny giv til å fortsett på skolen. 

Pliktoppfyllende og flink, punktlig og presis. To år på vidergående – to år som lærling. Jeg husker ikke at noe var et ork og et strev. Selvfølgelig var ikke alle dager like, men du stod på. 

Midt oppi min sorg over storebror som ruset seg, var han min store glede og fikk meg til å le når alt var mørkt. En rusavhengi for ofte mye oppmerksomhet i en familie. Søsken kan fort bli “glemt”, og det har ikke bare vært enkelt å ha rusavhengihet så tett på livet. Men han har vært, og er, en flott lillebror, som stiller opp for storebror, og som hater dem som har gjort grusomme ting mot han. Det viser bare hans gode og rettferdige hjerte.

 De som har døtre, kaller det mor/datter tid, men hos meg er det mor/sønn tid når vi reiser en uke til syden eller tar noen dager i en av Europas flotte byer. Han gjør det, og det er ikke fordi mamma spanderer en gang 😉 Så må jeg legge til at vi begge to, faktisk, har enestående samboere som alltid ønsker oss god tur 🙂

Moden og voksen ble han tidlig. Følelsene hans tror jeg har kommet til uttrykk gjennom tattoer. Sytten år var han, da den første kom. To stjerner på brystet. Jeg trodde det var den første og siste – men akk, så feil jeg tok 🙂 I stede ble jeg smittet, og har et par tre stykker, jeg og 🙂

Å være så god som han er, er en gave, og i dag hadde jeg lyst til å sette fokus på han.. rose han for den han er – for meg..!!

(å vise bilde er godkjent av han)

 

 

..siden bøtta var full, var det dråpen som fikk skylden.

Gode relasjoner og forhold.

Hva må til? Kommunikasjon er en veldig stor nøkkel her. Alt som kan snakkes om kan på en eller annen måte bli løst. Hva skjer med det man ikke snakker om, som blir feid under teppet? Det blir liggende som en verkebyll som blir større og større. Eller man kan sammenligne det med bøtta som er full av vann. Det er den berømmelige dråpen som får det til å renne over. Det er ikke dermed sagt at det var dråpen sin skyld at det rant over, men siden bøtten var full, var det dråpen som fikk skylden.

Jeg vet at kommunikasjon er nøkkelen. 

Jeg var veldig ung da jeg giftet meg – jeg syntes nitten år er ungt. Kommunikasjon var en av manglene. Det er livsnødvendig når noe skal fungere.

Tenkt deg inn i alle relasjoner – mangler kommunikasjon, mangler en av de viktigste grunn pilarene i alle forhold –  i jobb, med ektefelle, samboer eller kjæreste, med foreldre, med søsken..ja, til og med naboen er det greit å ha kommunikasjon med : )

For meg er det livsnødvendig. Det gjør at man kommer hverandre nærmer, man tør å vise seg sårbar og man blir sterkere. Livet gjør at man vokser, og jeg ønsket å vokse med det, ikke fra det. Da jeg var over den tyngste perioden i livet mitt, da jeg valgte livet, åpnet nye veier seg. Noen dører måtte lukkes, mens andre ble åpnet.

Jeg er så glad for den åpne kommunikasjonen jeg har i dag – ikke bare med samboer, men også med sønnene mine. Jeg har vist meg sårbar, og DET har igjen har ført oss nærmere hverandre. 

Hvorfor deler jeg dette? Er det egentlig så interessant å lese disse refleksjonene jeg gjør meg under epletreet i hagen, en deilig sommer dag?

Alt jeg kan si er at kommunikasjon er nøkkelen i alle forhold.

Og du har kanskje hørt og lest disse nydelige ordene som står i Bibelen, at “kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt og tåler alt” Kjærligheten må selvsagt være tilstede, og hvordan kan den være til stede slik at den utholder alt, tror alt, håper alt og tåler alt?

Kanskje du vet svaret mitt?

Ved kommunikasjon ♥

 

 

 

Rus er et skille mellom dem vi er glad i..

Kanskje et litt anerledes blogg innlegg denne gangen, men hjerte har sine grunner som ikke alltid kan forklares.

Tar du deg tid til å lese dette vakre diktet? Jeg håper det.. ♥

TIL DEG

Jeg bærer DITT hjerte med meg

Jeg bærer det i MITT hjerte

Jeg er aldri uten det

Hvor enn jeg går, går du, min kjære

Og hva enn jeg gjør alene

Så er det ditt verk, min elskede

Jeg frykter ingen skjebne

For du er min skjebne, min søte

Jeg trenger ingen verden, du vakre

Du er min verden, min sanne

Her er den dypeste hemmelighet

Som ingen kjenner

Her er roten til roten

Knoppen til knoppen

Og himmelen til himmelen

Til et tre som heter Livet

Som vokser høyere

Enn sjelen kan håpe

Eller sinnet kan gjemme

Er vidunderet

Som holder stjernene adskilt

Jeg bærer DITT hjerte

Jeg bærer det i MITT hjerte

 

Jeg mener om meg selv at jeg er lett å glede, jeg blir lett rørt, og jeg er sårbar..Dette diktet rørte ved noe ved meg, og jeg dedikerer det selvfølgelig til de som betyr mest for meg i hele livet, ja som er livet mitt.. Guttene mine (som ikke er gutter men voksne menn) Dere to som er så helt forskjellige fordi rusen skiller dere. Like høyt elsket, men med en kjærlighet som kommer til uttrykk på ulike måter ♥

Min kjære mann som vet hvor sårbar jeg er, men også hvor lett jeg er å glede..takk for det vi har sammen ♥

 

 

Har jeg drømt eller har jeg tenkt, eller har det vært en blanding…?

Å våkne om morgenen og kjenne seg utslitt er ikke alltid en god start på dagen – uansett hvor mye sommer og sol det er. Sånn var det i dag..

Har jeg drømt eller har jeg tenkt, eller har det vært en blanding av tanker og drøm? 

Når man har ubehag i magen og ikke skjønner hva man spiser feil, eller hva man ikke spiser som man burde ha spist, – over mange år – når allslags helsekost tabletter som skal, i følge reklamen, gi så balansert og fin mage ikke funker, ja, da er det vel ganske åpenbart at psykisk stress setter seg i magen.

Men å våkne etter en natt som denne, uten skjønnhetssøvn på noen som helst måte – ja, det sier seg vel selv at det gjør noe med en. Og når det ikke er første natten som er sånn, og heller ikke andre og tredje, så blir noe av det viktigste at jeg forteller om natten til mannen min, jeg får plassert det der det hører hjemme, om du skjønner..

Jeg har hatt mange drømmer – og ofte har drømmer rot i virkeligheten. Det man opplever i løpet av en dag, inntrykk fra samtaler, det man ser på sosiale media, nyheter, ja, til og med en romantisk film, kan forfølge deg om natten.

Så hva da med det man bærer med seg som har med sine nærmeste å gjøre? Over år?

Jeg husker da de begge var smågutter, to brødre så nydelige med sitt hvite lyse hår. Svette og varme etter lek, men også veier som skiltes da de valgte så helt forskjellig i begynnelsen av tenårene, to voksne gutter i dag med to helt ulike tilværelser – som jeg elsker over alt på jord!!

Men drømmen min, eller var det tanker, som tok søvnen i natt, var altså en telefon fra sykehuset..jeg måtte komme..det handlet om slutten..jeg kom, jaget ut alle som var i rommet – ville være alene med han..Men var det ikke bare en drøm?

Jo, denne gangen også var det heldigvis bare en drøm – og på en merkelig måte lærer man seg å håndtere de, for så å ta fatt på dagen ♥

Hadde jeg lov til å slippe sorgen fri inni meg?

Jeg skrev i almankken min i går at nå skal vi ha noen tenke-å-gjøre-frie uker – med andre ord ferie. Og siden vi ikke skal reise bort før i slutten av august, så er vi hjemme å har ferie. Det handler jo bare om å gjøre andre ting enn det man gjør til vanlig. Jeg har til og med hengt en lapp på kjøleskapet over ting man kan gjøre når man har ferie hjemme – bare sånn for å ikke glemme det 🙂 Men siden jeg er en tenke og gruble type, må jeg nok bruke litt tid på å komme inn i tenke-å-gjøre-frie-uker modus. Av natur er jeg veldig følsom, og da sier det seg selv at å ikke tenke for mye, er en kunst – og jeg har ikke helt klart å lære den ennå, men jeg velger å tro at jeg er på vei, fordi alt man er klar over ved seg selv, kan man gjøre noe med. Bare du kan jobbe med deg, så får jeg jobbe med meg.

Apropo følsomhet – kan følelser diskuteres? Jeg tror de fleste er enig med meg når jeg svarer nei på mitt eget spørsmål. Men en sak, derimot, er noe annet, en sak bør man kunne snakke om uten å påstå at min versjon eller din versjon er den rette, men følelsene rundt en sak kan ikke diskuteres. De må respekteres.

I sammenhengen med å ha rusavhengighet tett på livet sies det at pårørende (i mitt tilfelle) har en normal reaksjon på en unormal livssituasjon. Da jeg første gangen hørte den uttalelsen ble jeg lettet, for hva er normalt i slike sammenhenger – og i mange andre livssituasjoner. Jeg visste mange ganger ikke hvordan jeg skulle reagere når dramatiske ting pågikk – og tenk på hvor mange ulike reaksjonsmåter det finnes, da..Er noe mer riktig enn andre? Gråt, latter, sinne, tristhet, resignasjon, fortvilelse, lettelse, anger, aktiv, passiv, våken, trøtt. Sånn kan man jo holde på i det uendelige, men en reaksjon jeg hadde som jeg ikke helt visste hvordan jeg skulle forholde meg til, var sorg. For hvordan kunne jeg sørge når han levde? Hadde jeg lov til å slippe sorgen fri inni meg? Heldigvis ble jeg fortalt at min sorg, som ikke handlet om død, like fult var sorg over noe jeg på mange måter hadde mistet – mistet til rusen – altså en normal reaksjon på en unormal livssituasjon. 

De rundt deg forstår ikke alltid måten du reagerer på – ja, de kan til og med begynne å diskutere måten du reagerer på. “Du må jo ikke..” “Du kan jo bare..” “Hvorfor gjør du ikke..” Så var det det å diskutere følelser, da, som ikke går. Følelser må respekteres..! 

Det hele munner ut i forståelse og respekt, sant?

 

Psst..bare sånn helt på tampen..nå er jeg også på instagram (bedre sent enn aldri ) Der finner du meg med navnet frahjerte

 

 

 

…mååål….

Sport og idrett, idrett og sport.

Sommer OL, vinter OL, VM, EM, NM, rulleski på sommeren, langrennski på vinteren., tour de franc, tour de ski, sport som lørdagsunderholdning, nyheter utsatt på grunn av sport..Ja, som du kanskje forstår er jeg ikke den største sports entusiasten, men jeg har stått på sidelinjen jeg og, og ropt “kom igjen” “mååål” “heia heia” Men det var da. I dag syntes jeg at det er for mye sport over alt, egentlig, men det er heldigvis MIN mening  🙂 

Jeg tenker på alle sportsutøvere og grener som får enormt med sponsor midler. Se bare på klærne deres når det er intervjuer, biler med reklame, og jeg har tenk innimellom at om bare en promille av alle sponsormidler kunne blitt gitt – ja, for eksempel til arbeidet vi driver med – nemlig forebygging blant ungdom som er i faresonen for å falle utenfor med rus og kriminalitet. EN promille – DET hadde vært mye, det.. 🙂

Kanskje du så oss på Go Morgen, Norge, sist onsdag? Det var så flott å fortelle om viktigheten av forebygging og at det faktisk har konkrete verdier og resultater, det vi gjør. Og for den enkelte pårørende kan det nok ikke beskrives hva det betyr å se endring i adferd etter at sønnen eller datteren har vært på en motivasjons tur. 

Og grunnen til at jeg sitter her og reflekterer over all denne sporten, er jo nettopp det at det er mange som også faller ut av idretten – inkludert min egen – og hva med dem? Om du mister interessen for idretten du var med i, hva fanger deg da opp? Jeg vet at det er mange som begynner med andre ting, men allikevel er det en gruppe barn og unge som faller utenfor…De søker også noe som er gøy, et sted med venner, et fellesskap, ungdom vil jo være med ungdom og gjøre ting i sammen.

Og fellesskapet de søker, vennene og spenningen de leter etter, finner de i et rus miljø…! Og alle vet at det er ihvertfall destruktivt, men si det til den som fant venner der og som fant spenningen han eller hun søkte – inntil det spennende er over og vennene har nok med seg selv – da er det ofte for sent, og skader man har påført seg selv, fysisk og psykisk, er en lang og hard prosess og ta tak i. 

Og det er her forebygging kommer inn i bildet, men DET kan du lese mer om HER  (siden er ikke 100% ferdig utarbeidet, bilder er ikke helt på plass, men du finner masse informativ informasjon)

 

Her er jeg, ganske så sliten etter en lang og innholdsrik onsdag, med Targo, alltid like hengiven 🙂

 

Go Morgen, Norge..!!

En spennende dag venter oss i morgen, onsdag..

 

Da må vi opp grytidlig (jeg vil kalle kl 03.00 for grytidlig) for å rekke toget til Oslo 🙂 Så skal vi møte i studio 06.30, få litt sminke og pudder, for så å prate om hjertesaken vår – nemlig “Rommet Mitt-begynnelsen på veien videre” 

Vi er heldige som har fått denne muligheten til fortelle om det vi syntes er viktig – nemlig forebygging blant unge som er i faresonene for å falle utpå med rus og kriminalitet, og deres pårørende.  

Kanskje du ser oss onsdag morgen?