I dag har jeg lyst til å være litt mer personlig. Jeg liker alltid i alt jeg skriver – uansett tema – og flette inn elementer av personlighet, men dette blir litt mer nært. Og det er også viktig, for jeg vet at det alltid er noen som kan relatere seg til det de leser💚 Mine tanker er ikke unike, men de er mine.
Da det gikk opp for meg at “alle disse dager som kom og gikk, ikke visste jeg at det var selve livet”, var selv livet, gjorde det noe med meg.
Jeg forstod, da jeg var på mitt svakeste, at livet ikke er når det ikke finnes noe å engste seg for, være urolig for, grue seg for, brudd, oppbrudd, sykdom og fortvilelse. Nei, livet er som det er og DET er livet selv.
Jeg er glad for at dette gikk opp for meg da livet var på sitt tøffeste. Da jeg ventet på at alt skulle bli bra slik at livet kunne fortsette, da gikk det opp for meg at DETTE er også livet.
Det som ikke ble som tenkt.
Ingen tror at den man elsker høyest skulle bli fanget i rusens grep og til tider sveve mellom liv og død.
Ingen tror at røttene ikke skal få gro før man er over femti, når man kjøpte sitt første hus som tjuefem.
Ingen tror når man tenker på barndommens relasjoner at det skal bli vanskelig som voksen.
Ingen tror at du ikke skal klarer alt som forventes av deg.
Ingen tror at fravær av stabilitet, skal ha så store alvorlige konsekvenser.
De som mener at du for følsom, for nærtagende, for sårbar, hva vet de om det som ligger bak?
Alle disse dagene var også livet og de har gjort noe med meg.
De har gjort meg sterkere, tryggere, sikrere.
Sorg over brutte relasjoner erstattes med nye og trygge.
Røttene som manglet jord å gro i, har endelig funnet stedet hvor de kan gro dypt og fravær av stabilitet har gitt meg evnen til å rette meg opp å stå støtt.
Jeg er stolt. Stolt over hva jeg har taklet så langt. At jeg med rak rygg har stått i utfordringer jeg aldri hadde trodd jeg skulle møte. Det har gjort meg sterkere.
Jeg verner om hjertet mitt, for livet går ut fra det. Jeg øver meg i å holde hjertes hage fritt for ugress og fylt med de vakreste blomster. Jeg ser de vakre tingene i det lille og jeg vet at små endringer kan utgjøre de største forandringer.
Ting man aldri trodde man skulle oppleve i livet, er også livet. Det er med på å forme deg som menneske og er du åpen og mottakelig kan det være med på å utvikle empati, sympati, godhet, kjærlighet. Du kan kjenne andres smerte og være et medmenneske uten harde og dømmende ord 💛
