Joda, jeg var fast bestemt på å slutte med bloggen min da jeg skrev mitt siste innlegg i august i år. Jeg var ferdig, liksom. Jeg var så ferdig at jeg også slette fb- siden jeg hadde til bloggen min med samme navn. Men så skjer det jeg ikke forventet; det begynte å klø i tastatur- fingrene. Så jeg tenkte: hvorfor må jeg være så bastant..SLUTTE å skrive, så derfor kjære leser er jeg her igjen med mine små og store refleksjoner om mangt og meget. Noe er kanskje interessant og hyggelig for deg og kanskje ikke for andre.
Og det er det som er så fint; noe fenger den ene og noe fenger den andre! Så her er jeg igjen!
Du deilige desember med din deilige adventstiden
Til glede for noen og for mye stress for andre. Men hva hjelper det å stresse og hvorfor gjør vi det, i så fall? Er det bare sånn det er? Hmm, nei, tror ikke det. Det er vel hva man gjør det til, velger jeg å tro.
Så sant jeg kan, hører jeg på podkasten «Julestemning» på nrk hver morgen med en kaffikopp. Det er så mye hyggelig, gøy og koselig. I dag snakket de om julestresset med en psykolog, og når vedkomne sier det er ok å ljuge når man blir invitert på forskjellige ting før jul for å slippe å dra, reagerer jeg.
Er det ålreit å ljuge?
Jeg tenker, hvorfor kan man ikke takke nei? «Takk for invitasjonen, men det passer ikke»
Det man sier skal være sant, men man behøver ikke si alt som er sant. Er ikke det en fin regel, da?
Takk til deg som har lest 
og fortsatt go´ advent
Rommet Mitt på insta
