Det er lov, tenker jeg, å si at det har vært litt tøft i det siste. Jeg er ikke alene om det. Det vet jeg, og derfor er det helt greit å si det, fordi man er ikke spesiell av den grunn, og jeg er ikke så mye anerledes enn alle andre. Det røyner på innimellom og gleden kan fort bli borte om man ikke passer på.
Men her sitter jeg altså på kjøkkenet og venter på at en rundstykke deig skal heve ferdig, mens jeg blogger litt igjen.
Her om dagen ringte min eldste sønn og lurte på om vi skulle møtes til en kaffe. Som noen av dere vet fra før, og fordi noen av dere som følger bloggen min vet det, så er han rus avhengig – men verdens beste for meg ♥ Vi har så mange fine stunder sammen, til tross for at det har vært mange tøffe tak. Bare den som er i samme situasjon vet hva jeg snakker om. Mange vonde dager og vanskelige situasjoner ligger bak oss, og metadonen han går på, har – til tross for at det er altfor hardt for en ung kropp å fylle på med dette hver dag, år ut og år inn – gitt oss en roligere og mer stabil tilværelse. Jeg er ingen tilhenger av metadon. Jeg har lest om skadevirkningene, og det skjærer i hjertet når jeg vet hva det gjør med kroppen hans. Men jeg velger meg det som er godt, og det er altså dager uten de store opp og ned turene – for han og for oss som er hans nærmeste pårørende.
Vi var altså på cafe, han med sin nisse caffelatte, som den så treffende het for tiden vi går i møte, og jeg med min vanlige svarte. Vi snakket om jul, om julegaver og alt som hører til. Julen skal han feire hos meg og mannen min – sammen med hans bror, min yngste sønn ♥
Jeg er jo bare verdens heldigste mamma, for mens vi prater om løst og fast, ringte yngste mann og spurte om jeg skulle være hjemme denne kvelden. Han ville komme innom etter at han hadde kjørt samboeren et sted.
Som seg hør og bør, laget jeg pizza og kvelden var perfekt med både alvor og humor ♥
Jeg er nok hønemor på min hals, men det har sine grunner. Vi har jo alle vår historie, og jeg har min. Men jeg er ikke en slitsom mamma, altså, bare så det er sagt 🙂
Alvorlig talt – vi snakker om to voksne gutter, eller rettere sagt: menn
Gleden over det lille i den store sammenheng, å se det man ikke har tenkt på før, er utrolig spennende. Når livet stopper opp litt fordi man ikke ser klart, fordi det tårner seg opp, uforutsette ting kommer på å gjør det vanskelig, ja, da gjelder det å holde hodet kalt og hjerte varmt. Når fornuften og hjerte snakker sammen og spiller på lag, kommer ALLTID lyset tilbake til deg.
Og trøste er å se med hjerte
