På en helt vanlig torsdag på en helt nydelig dag i oktober, pakket vi sekken å gikk ut og opp på fjellet som er rett bak der vi bor. Der satt vi i solen, og kjente at den varmet med nydelig utsikt ut over byen og vannet.

Mannen min er ikke helt bra i helsen sin for tiden, og etter en stund sier han at han skulle ønske at han ble så sprek igjen som han en gang var. “Men nå er jeg som jeg er,” svarte han seg selv. “Og det er utgangspunktet ditt,” tilføyde jeg.

Ønske om å være som man en gang var, kan nok gjelde mange av oss i så mange forskjellige ting. Det er jo engang sånn at vi forandrer oss. Ingen av oss er tjue for alltid, selv om man kanskje skulle ønske det. Vi blir rike på erfaringer, visdom og kunnskap om livet ettersom årene går, men helsen er nå en gang noe av det viktigste man har, og det er klart man skulle ønske at man alltid var som man en gang var. Frisk og sprek.

Det er ikke så lenge siden han løp opp den strekningen han i dag bruker litt tid på – men det viktigste er tross alt at han faktisk kommer opp – opp til benken hvor vi satte oss og nøt kaffe, solen og hverandre. 

Fokuset har alt å si. Har vi fokuset på det vi ikke klarer lengre, det som gikk så lekende lett før, eller klarer vi å se det vi faktisk får til, på tross av at det ikke er som det en gang var?

Hvor fokuset er, har alt å si. Det jeg ikke klarer lengre, klarer jeg allikevel, bare på en litt annen måte. Som for eksempel å gå opp fjellet, i stede for å løpe 

Lykke til med rett fokus, og takk for at du stakk innom og leste 🙂

#natur #sol #høst #oktober