Det var ikke dråpen sin skyld..

♥♥

Det er så mye som skjer for tiden, og jeg prøver å henge med. Det er mye man har lyst til, men da kommer prioriterings faktoren inn i bilde - og den er ganske viktig.

Prioriteringer.

Like viktig for oss alle, og det behøver ikke ha sammenheng med at man har så UTROLIG mye å gjøre, men rett og slett hva man skal bruke energien, eller kreftene, på.

Når jeg gjør noe, ønsker jeg å gjøre det helt og riktig. Jeg går nok all in der hvor jeg kjenner at jeg spiller på lag med meg selv - men det kan og bli for mye. Kreftene vil til slutt dabbe av om man ikke passer på. Man er nødt til å ha positivt påfyll. Og hvem har ansvaret for å gi deg det? Omgivelsene eller deg selv?

Selvfølgelig deg selv - meg selv. For at jeg skal fungere, er jeg mitt største ansvar. Og når jeg det gjør, har jeg det jeg trenger for å være der for andre.

Så blir det opp til meg, da,og deg, å ta i bruk de ressursene man omgir seg med. Og hva må til for å få påfyll, for å få energien tilbake? Det vet man jo ofte best selv. Vi har alle våre måter å tilegne oss det gode på - psykisk og fysisk. 

Sønnen min er yrkes sjafør og kjører "stor" bil. Han kjører mange og lange turer i landet vårt. Opplever fireårstider på en og samme tur, vakker natur, flotte soloppganger og nedganger, bratte fjellsider, smale veier og brede motorveier. Midt oppi alt det ansvaret han har med kjøring, levering til riktig tidspunkt og både sure og blide mennesker som venter på leveransene, sender han et vakkert natur øyeblikk til meg. 

Noen ganger skal det ikke mer til.  Jeg er "enkel" og glede og er ikke kravstor

 Jeg tror det er gode egenskaper :)

Du har hørt om dråpen som fikk begeret til å flyte over? Det er jo ikke sikkert at det var dråpen sin skyld, men begeret var allerede så fult at det skulle bare en dråpe til før det rant over. Det var egentlig ikke plass til noe mer i det begeret, for når ikke begeret blir tømt med jevne mellom rom, fylles det jo opp av dråper, og så blir det den siste dråpen som gjør at det renner over. Og det var kanskje ikke en stor dråpe en gang..! :) Og sånn er det med oss mennesker også. Det er plass til mye på vår indre harddisk, men den vil til slutt kræsje på grunn av for tøff behandling - den vil til slutt ikke fungere lengre. Den må behandles riktig for å vare lenge. Sånn som med oss mennesker.

Jeg kommer nok alltid til å gå all in for det jeg tror på og brenner for - men ikke på BEKOSTNING av egen energi og prioriteringer. Man vet selv når strikken nærmer seg bristepunktet, og da gjelder det å gi litt etter. For alle som har dratt en strikk for langt, vet at det verken er godt eller bra!!

Takk for at du stakk innom og leste tirsdags refleksjoner - og alt godt til deg.

♥♥

#natur #livet #høst #mamma #prioriteringer #bilder #foto

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Rommet Mitt Elise Linnea

Rommet Mitt Elise Linnea

50, Halden

Jeg er en voksen dame med kjæreste og to sønner. Den ene med rusproblematikk.På bloggen min deler jeg refleksjoner og tanker jeg gjør meg både som nær pårørende, men også andre ting som er mer hverdagslige og som ligger mitt hjerte nær - f.eks familien min, hunden vår, interiør, cafebesøk, turer i skog og mark, troen min og en deilig sydentur innimellom. Håper du får noe av å lese innleggene mine - og vær fri til å dele.

Kategorier

Arkiv

hits