Kjærlighetens veier er uransakelige, og med det mener jeg at den kan komme på de mest uventede måter. Selv var jeg ikke på utkikk etter kjærligheten. Jeg syntes alt som hadde med det å gjøre var oppskrytt.

Jeg giftet meg ganske ung, fikk to flotte sønner, og årene gikk. Det er en lang historie fra nygift som 19 åring, til skilsmisse som 45 åring. Mange år av et liv, faktisk, og det overrasker meg at noen kan uttale at skilsmisse er et enkelt valg.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Som jeg nevnte syntes jeg kjærlighet og forhold var oppskrytt. Det fins så mange som lever i forhold for å bevare fasaden – i hvertfall i det kristne miljøet jeg kommer i fra – og når noen bryter ut, blir man dessverre på en nesten umerkelig måte ikke en del av det lengre.

Så og si alt jeg hadde av “venner” var fra menigheter og kristne sosiale sammenhenger. I dag opplever jeg at enkelte ser bort når de ser meg. “Kan du ikke hilse først, da?” har noen spurt meg om når jeg har nevnt dette i fortrolighet. Jo, selvfølgelig kan jeg det – og vet du hva? Jeg gjør det, men ikke alltid. 

Jeg stod opp og tok ansvar for livet mitt, og det innebar en skilsmisse for to – hvor begge ønsket det samme. Jeg fikk meldinger som fortalte meg at dette var djevelens verk, som spurte om vi hadde oppsøkt terapi, som lurte på hvordan guttene (som var 21 og 19 år) tok det, de jeg trodde var venner, ble borte. Det var en tøff tid, men man blir kjent med seg selv på en ny måte, og man lærer seg hvem som er der og ikke. Man vet aldri hvor sterk man er, før man står oppi situasjoner som man ikke trodde man skulle oppleve. 

Så var det dette med ekte kjærlighet, da, som jeg begynte med. Fins den, og hva er det, i tilfelle? 

“Kjærligheten er kortvarig, men stadig tilbakevekkende”

? François de La Rouchefoucald (1613?1680)

Jeg tror ikke kjærligheten er en lang rett linje. Jeg tror at kjærligheten er som en rose med torner. Stilken er ikke helt rett og den har mange torner, men på toppen er den vakreste rose – der vi finner sammen i det som forener oss. Og det er kanskje hva kjærlighet er? 

“Kjærlighet er å være bundet til en åpen hånd”

Da jeg møtte kjæresten min, var vi fra to forskjellige planeter – eller som pluss og minus pol. Men du vet, pluss og minus tiltrekker hverandre, og ulikhetene utfylte hverandre ♥

Det å være glad i noen, eller elske noen, innebærer så mangt, og den menneskelige kjærligheten er dessverre ikke fullkommen. Den fullkomne kjærligheten finnes bare hos Gud, og siden vi ikke er guder, har kjærligheten sine brist og mangler. Den er så fullkommen som vi ønsker den skal være, og så langt vi makter.

I dag tenker jeg ikke lengre at kjærlighet og forhold oppskrytt – jeg har funnet det – men det gjør seg ikke selv. Det handler om valg, noen ganger vanskelige valg, andre ganger lette valg. 

Har du funnet kjærligheten? Kanskje den er nærmer enn du tror, eller kanskje du må være litt mer tålmodig. Men det viktigste, tenker jeg, er å ha kjærlighet til seg selv, for bare når man har det, har man kjærlighet til den andre – når den tid kommer ♥

Takk for at du stakk innom bloggen min og leste