Et usunt avhengihetsforhold..

 

Her om dagen hadde jeg en prat med en jeg har blitt godt kjent med. Jeg prøver å holde han på avstand, men jeg er nødt til å forholde meg til han fordi han har god kontakt med noen av mine nærmeste. Jeg har kjent han i mange år nå, og det er egentlig ganske rart for jeg vil egentlig ikke ha noe med han å gjøre. Vennskap for meg er trygghet, få energi og gi energi, fortrolighet og hygge. Men man kan ikke flykte og stikke hode i sanden, så derfor forholder jeg meg til han, så godt jeg kan.

Han heter Narkotika, og jeg har ikke noe godt å si om han. Han har også en veldig god samarbeidspartner som heter Alkohol. Det de har felles er at de har ødelagt livet til svært mange mennesker. På en merksnodig måte får de alltid venner, men det er nok for at de ofte er på steder hvor det er mange unge samlet, som i skolegårder, diskoteker og hjemmefester.

I begynnelsen er de ganske hyggelige og sjarmerende. De for deg i godt humør og man glemmer det som kanskje er tungt og vanskelig for en liten stund. Det som er dumt er at ettersom tiden går, blir vennskapet ganske intens, og man henger sammen hver dag – ofte om nettene også. Det igjen går jo utover skole, arbeid og forpliktelser.

Det blir et usunt avhengighets forhold – og ofte ødelegger det gode relasjoner i familier, på arbeidsplasser og vennskap. Man klarer ikke å avsløre hvem Narkotika og Alkohol er før det er for sent.

En benk til å ta en hvil på, er ikke bare viktig fordi men er fysisk sliten, men et like viktig symbolsk sted å hvile når man er psykisk sliten.

Disse to bryr seg ikke om hvem man er og hvor man kommer i fra. Og det tragiske er at de i begynnelsen av vennskapet er så spandable og generøse, men ettersom tiden går vil de ha betalt for vennskapet, og da bryr de seg ikke om man har god råd eller ikke. Man blir på en måte en marijonett som bare gjør det man må gjøre når man er venner med disse to. Man blir fullstendig avhengi, og trenger dem morgen, middag, kveld og natt. Man blir underkuet i dette vennskapet og allikevel vil man ha dem som venner. Helt uforståelig for dem som er vitne til det, fordi som regel blir familier og gode relasjoner ødelagt. Selv om familiemedlemmer – og ofte mødre – prøver å hjelp, nytter det ikke. Vennskapet har blitt en forbannelse, og selv om den som har blitt avhengi prøver å bryte vennskapet, er det utrolig vanskelig. Det er vondt å være vitne til for dem som elsker den som er rammet så høyt.

Det blir et skrudd kjærlighets forhold som ingen kan forstå. Man har blitt fullstendig avhengi av Narkotika og Alkohol –  som ikke under noen omstendigheter er det de utgav seg for i begynnelsen. Det er ingen som kan gå inn å bryte det som har blitt til et kjærlighets forhold. Bare den som har blitt avhengi kan gjøre det, og siden det er så vanskelig å se for seg livet uten, er det dessverre mange som velger å være i dette forholdet – til tross for at familie relasjoner er ødelagt, mange har droppet ut av skole og utdannelse og mange har mistet jobben. I stede for dette er det det ofte slik at vennskapet blir mer og mer intens og Narkotika og Alkohol tar seg mer og mer betalt – og det igjen gjør jo sitt til at den avhengige gjør kriminelle handlinger for å få tak i penger. Ja, faktisk så blir man psykisk og fysisk ødelagt.

Dessverre er det ofte slik at de som ikke klarer å bryte dette vennskapet, ender sitt liv i klørne på dem som i begynnelsen utgav seg for å være venner. Og det kan se ut som at først da er Narkotika og Alkohol fornøyde.

Tragisk, men sant, og tilbake sitter dem som elsket den som ble avhengig så høyt – som hjelpeløse vitner til at et liv ble ødelagt og borte.

Til minne om dem som tapte kampen mot disse to ♥

 

 

 

 

3 kommentarer
    1. Du skriver så fint om det og være pårørende til rusavhengige. Jeg kjenner meg så godt igjen, da jeg mistet datteren min etter ca 10 år i rus. Min sønn var også avhengig en periode på ca 2til 3år. Datteren min døde i Desember 2015 og månedene etter at hun gikk bort har vært tøffe. Det er så mange familier som blir rammet av sorg. Hilsen også en mamma

    2. HEIDI: Tusen takk – og mine varmeste tanker og kondolanse i tapet av din datter. Forstår godt at tiden etter har vært vond og tøff. Vi har ingen å miste. Godt at din sønn ikke ble lengre i rusens grep. God klem fra meg <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg