Redde øyne med tårer som renner – på en ung mann.

Det rørte meg da jeg så dette på nyhetene her om dagen. Nyheter om mennesker på flukt, avviste asyl søknader, folk som søker kirkeasyl, krig og sult –  det er dessverre daglige nyheter, og det er ikke alltid jeg blir like påvirket – men akkurat dette innslaget gjorde meg trist og frustrert på hans vegne og på norges vegne.

Den unge mannen skulle legge seg etter at han var ferdig med å lese til matteprøven han skulle ha neste dag. Midt på natten blir han vekket av lommelykter som lyser han midt i ansiktet. Fortumlet og redd blir han, bedt om å kle på seg og får håndjern på. Politiet tar han med i bilen og kjører han til politihuset og setter han på glattcelle. De lukker døren uten et ord.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Snakker vi om en forbryter? Nei, en ung mann på et asyl mottak som søker trygghet i Norge. Han skulle ikke få være her. Vi hadde ikke plass til han. Vi syntes ikke det var grunn nok at han rømte fra Afganistan for å søke trygghet i et av verdens rikeste land.

Etter natten på glattcellen fikk han vite av politiet at asylsøknaden var avslått og kjørt til flyet som tok han tilbake til Afganistan og Kabul.

Jeg har vunnet i lotto. Jeg er født i Norge. Jeg har det trygt og godt. 

Jada, jeg vet at det kan sies mye om flyktninger og asylsøkere, og jeg også vet at ikke alle har rent mel i posen. Men akkurat DENNE hendelse gjorde meg så ydmyk i for hold til at jeg er norsk statsborger, ingen kan vekke meg midt på natten, sette meg på glattcelle og sende meg tilbake til ett land jeg ikke er trygg i. 

Og nå er det jul..familienes høytid med tente lys, gaver, samhold, glede, masse god mat..og apropos jul..Lurer på hvordan Josef og Maria hadde blitt tatt i mot i dag, tro?

 Keiseren hadde bestemt at hele verden skulle registrere seg. Og Josef måtte dra fra Nasareth hvor han bodde, til Bethlehem siden hele slekten hans kom der fra, for å bli registrert der. Med seg hadde han sin unge forlovede som ventet barn – ikke hans biologiske barn, men Guds. Han fikk kanskje et troverdighets problem da han skulle fortelle hvem han og hans gravide forlovede var..ble han trodd, tro? De fikk ihvertfall ikke plass noe sted, og da hun skulle føde, var det i en stall som stod ledig. Det kan kanskje sammenlignes med et nedslitt asylmottak i dag?

Julens budskap, som handler om fred, smuldrer snart bort i all nød, sorg og fortvilelse – vi ser det hver dag på nyhetene – ikke bare ute i den store verden – men også i vårt eget lille land. Når jeg ser mødre som holder ungene sine i hendene, der de går over ruiner, som en gang var hjemmet deres, i bunnløs fortvilelse, er det ikke vanskelig, for meg ihvertfall, å tenke på meg selv og mine barn. Tenk om det var meg? 

Nøden og fortvilelsen virker så uendelige – skal det aldri ta slutt? 

En stor glede ble fortalt hyrdene. Hyrdene var nederst på rangstigen i datidens samfunn. Jeg tror kanskje de kan sammenlignes med dem som sitter med koppen foran seg i dag… Men denne julenatten var det altså dem som ble fortalt at det var skjedd noe helt spesielt i en stall i Betlehem. 

Tiden er forandret men mennesker er mennesker til evig tid. Vi har samme følelser når det gjelder glede, sorg, takknemlighet, fortvilelse, sinne. Hva kan man fortelle alle som er på flukt fra krig og elendighet? Hvilken stor glede skal man fortelle dem?

Den store Gleden og Freden som ble gitt menneskeheten den natten, er ikke i ting og omgivelser. Det er jo store deler av verden et eksempel på.

Jeg tror at det kun kan oppleves i hjerte ♥