Kanskje et litt anerledes blogg innlegg denne gangen, men hjerte har sine grunner som ikke alltid kan forklares.
Tar du deg tid til å lese dette vakre diktet? Jeg håper det.. ♥
TIL DEG
Jeg bærer DITT hjerte med meg
Jeg bærer det i MITT hjerte
Jeg er aldri uten det
Hvor enn jeg går, går du, min kjære
Og hva enn jeg gjør alene
Så er det ditt verk, min elskede
Jeg frykter ingen skjebne
For du er min skjebne, min søte
Jeg trenger ingen verden, du vakre
Du er min verden, min sanne
Her er den dypeste hemmelighet
Som ingen kjenner
Her er roten til roten
Knoppen til knoppen
Og himmelen til himmelen
Til et tre som heter Livet
Som vokser høyere
Enn sjelen kan håpe
Eller sinnet kan gjemme
Er vidunderet
Som holder stjernene adskilt
Jeg bærer DITT hjerte
Jeg bærer det i MITT hjerte
Jeg mener om meg selv at jeg er lett å glede, jeg blir lett rørt, og jeg er sårbar..Dette diktet rørte ved noe ved meg, og jeg dedikerer det selvfølgelig til de som betyr mest for meg i hele livet, ja som er livet mitt.. Guttene mine (som ikke er gutter men voksne menn) Dere to som er så helt forskjellige fordi rusen skiller dere. Like høyt elsket, men med en kjærlighet som kommer til uttrykk på ulike måter ♥
Min kjære mann som vet hvor sårbar jeg er, men også hvor lett jeg er å glede..takk for det vi har sammen ♥
Vakkert
Rørende
Sant
❤️