På denne litt overskyede dagen fant jeg dette bilde. Jeg tok det på 17.mai, sol fra skyfri himmel ned på ballkongen – sånn vil jeg ha det – men sånn er det altså ikke akkurat nå..ja ja, ikke noe å gjøre med det. Mange andre hyggelige ting å henge fingrene i da 🙂
Tenker litt på det her med kroppsspråk, jeg. Har du tenkt på hvor mye vi kan si ved faktisk ikke å si noe? Kanskje mange ganger mer enn om vi hadde brukt ord. Med kroppsspråk kan vi, i møte med mennesker, vise om vi er interessert i hva den andre forteller, vi kan vise om vi har tid, vi kan vise hvilke holdning vi har, vi kan vise empati og sympati. Ja, det er masse vi kan formidle uten ord.
Jeg husker jeg var i en sårbar situasjon en gang. Ting var vanskelig, og en venn spurte meg hvordan det stod til. Siden jeg kjente vedkomne godt, var det ganske naturlig for meg å begynne fortelle litt. I det jeg begynte å si litt, så han en annen vei og ble opptatt med noe annet. Jeg stoppet umiddelbart, og sa selvfølgelig ikke mer – heller ikke ved en senere anledning.
Hvordan er vi i møte med andre? Hva forteller kroppsspråket vårt – og for ikke å snakke om ordene våre kombinert med kroppsspråk? Er vi genuint interessert, eller gjør holdningen du har de rundt deg utrygge?
Kommunikasjon – med eller uten ord – er en kunst – men jeg tror ikke det er så vanskelig å lære seg denne kunsten. Det handler bare om å tenke på hvordan jeg selv ønsker å bli møtt – og når man tenker slik, er det jo ikke så vanskelig å møte andre.
Med eller uten ord♥
