To kan være en for lite og tre kan være en for mye

 

Relasjoner kan være noe av det vanskeligste som fins, men en god relasjon har noen kjennetegn.

Den er blant annet preget av empati og respekt og den bygges gjennom å dele sorger og gleder. Skal den være trygg, kreves det gjensidig respekt og forståelse for hverandres sårbarheter og styrker – uansett hvilke relasjon vi snakker om.

Noen ganger må man spørre seg om en relasjonen har livets rett, på hvilket grunnlag relasjonen skal fortsette og om relasjonene gjør deg trygg eller usikker. Jeg tror at når man er ærlig med seg selv, vil svarene gi seg selv.

Her om dagen kom jeg plutselig til å tenke på noe jeg opplevde for flere år tilbake. Ordene som ble skrevet i en sms var løgner, urettferdige og vonde og jeg forstod dem ikke.

Urettferdighet, illojalitet og løgner er noe av det værste man kan oppleve i en relasjon som skulle være trygg og god.

Men når vet man at en relasjon ikke er god lengre? Kompliserte forhold kan ofte gi feiltolkede handlinger og her kommer både respekt, forståelse og empati inn. Kanskje man i mye større grad skal tørre å spørre hverandre når man er usikre på noe. Og når man tørr er det viktig av både sender og mottaker og bli møtt – og møte – med respekt. I en trygg relasjon burde det ikke være “farlig” å tørre noe som helst – tvert i mot; når vi hører på hverandre og respektere hverandre kan en god relasjon bare bli bedre – eller kanskje man oppdager at relasjonen ikke var så trygg og god allikevel.

Noe av det viktigste er allikevel selvrespekt. Det har jeg både kjent på og tenkt på den siste tiden. Selvrespekt handler både om å ha en indre trygghet og ro og det handler om å være ekte og holde seg til de verdiene som du har som standarder for eget liv. God selvrespekt gir god livskvalitet – og når du har disse i livet, har du overskudd til de menneskene du ønsker i livet ditt og de som ønsker å ha deg.

I gode og trygge relasjoner bør det være rom for usikkerhet. Når det ikke er det, er det viktig å ta kontroll over følelsene. Ikke la usikkerhet og troen på deg selv ta over. Ta kontroll over følelsene dine ved å endre måten du tenker på, ta tilbake selvrespekten din og vit at du er god nok som du er. Løgner går ikke sammen med sannhet, illojalitet går ikke sammen med lojalitet, rettferdighet går ikke sammen med urettferdighet. Respekt, trygghet, empati er gode og viktige ingredienser i en god relasjon.

Spør deg selv om de er tilstede. Er de ikke det, har du selv svaret på om relasjonen har livets rett 💚

 

Ønsker deg en strålende fin palmehelg 🐣💛

 

 

Rommet Mitt på instagram og Rommet Mitt på fb 😊

 

Natt og dag

En religion som dreper i guds navn, har ikke noe med Gud å gjøre. I et av budene står det at du ikke skal drepe.

En enkel lillefinger regel å ha med seg når man hører om all galskap som blir gjort i guds navn, er at en religion som ikke har et kjærlighetsbudskap ikke er fra Gud .

Det var det første jeg ville si i dag, fordi så mange påberoper seg å gjøre ting i guds navn eller at gud er med dem. Det er til mere skade enn gavn og jeg får helt vondt på guds vegne, for bruken av guds navn blir både misbrukt og misforstått 📢

 

Her om dagen hørte jeg på et webinar om søvn. Mange fine råd å ta med seg om man sliter med det. Det som er spesielt er jo at søvnproblemer er blitt som en folkesykdom. Rundt en av tre sliter med ukentlige søvnproblemer og ca 15% har insomni av mer langvarig art. Jeg kjenner meg igjen.

Det som var bra å høre var at det er ikke hvor lenge du sover, men kvaliteten på søvnen som er det viktigste. Vi hører så ofte om skjønnhets søvn som man aller helst skal ha minimum åtte timer, vi hører om alle negative virkninger av for lite søvn – og det i seg selv kan jo gi søvnproblemer – men fire timer med dyp søvn er bedre enn seks eller åtte timer om du bare har ligget å vaket i en urolig lett søvn de resterende fire timene!

Det som også er viktig å tenke på er alt lyset vi omgir oss med. På kvelden når vi pusser tenner, for eksempel, står vi i et fult opplyst bad. Hva med rett og slett ha lyset av? Innstille hjernen på at nå skal vi sove – og ihvertfall ikke drive med nettbrett og tlf når man har lagt seg. Det var jo slik før elektrisiteten og andre duppeditter at vi la oss når det ble mørk og stod opp med solen.

Vi har kludret det til for oss selv med mye rart. Tvunget både hjerne og kropp til ting den ikke var ment til 🧠👀

Ofte er det ikke piller som skal til for å få sove, men enkle grep. Legge seg til samme tid hver kveld, stå opp til samme tid, ikke utsette seg for tv og iPad/tlf lys, slå av lyset på badet, som nevnt, mens vi pusser tenner og stå opp om man ikke har sovnet etter femten minutter. Sitte oppe i mørke eller lese i litt lys, kanskje varme et krus med melk med litt kanel (det har jeg prøvd og det gjorde godt) for så å legge seg igjen. Noe av det viktigste, tror jeg, er å ikke bli grepet av panikk over at man ikke får sove.

🌼🌺🌸🍀💚

Forøvrig er det jo 1.april i dag. April er min måned. Jeg elsker den, rett og slett, fordi den inneholder alt jeg liker: våren, uteblomster, lyset på kveldene, energien den gir, sitte med litt varme klær på terrassen fordi det ennå ikke er så varmt at man kan ta av for mye, nyte kaffen i solens stråler og glede seg over at sommeren ligger foran – og selvfølgelig at jeg har bursdag i april🥰

Hva liker du med april?

Og med dette vil jeg ønske deg en god dag, god kveld og god natt når den tid kommer 💤💛💤

 

Du finner meg og på Instagram

og fb

 

 

 

 

Omstendigheter

På Facebook har jeg en gruppe som jeg har kalt “Rommet Mitt – se det store i det lille”. Jeg syntes navnet var litt langt, så jeg forandret det til  “Rommet Mitt💚” Selv om jeg gjorde det, har det for meg vært viktigere enn noen gang å se det store i det lille.
Omstendigheter kan bli så altoverskyggende at de små vakre tingene drukner og da jeg kom hjem i går, lå denne vakre notis boken og deilig sjokolade å ventet på meg – en gest fra mannen min og en påminnelse om å se det store i det lille.
Om man ikke er bevisst på det, kan omstendigheter suge kraften ut av deg så mye at man glemmer å ha fokus i eget liv. Fokuset som bør og skal være overskudd til seg selv og til dem som er glad i deg – og som du er glad i💚 Glem ikke det!
Du kan følge fb gruppen her  om du har lyst. Den er ikke så veldig gammel og fokuset er å dele små og store glimt fra min hverdag – og motta små og store glimt fra din hverdag💞
“Drøm stort og tro” står det på den notisboken. Selv om jeg allerede har en bok med notater i, skal de renskrives og føres over i denne nye og jeg skal alltid ha den i vesken – og sjokoladen, vel, den skal bare nytes🥰
Selv om det ennå er ganske kaldt, er det fantastisk å se at det spirer og gror i krukkene på verandaen. Jeg har for tredje året på rad stauder i tre av dem og det er like spennende hvert år å se om de kommer fram.
Her er det “løytnants hjerte” som titter frem💐 Det er så morro å følge med. Våren er fantastisk – og desto større grunn til å se det store i det lille og ikke la omstendigheter legge store skygger over de virkelige store gledene i livet – som å se at nytt liv kommer fram.
Da vil jeg ønske deg en fantastisk go`uke – gjør noe godt for deg selv og de du har i livet.
Si hei til en nabo og smil til en forbipasserende ✅
Følg meg gjerne på insta ved å trykke ➡️ her

Sorg og glede

Med lengre lysere dager og sol, kommer inspirasjon til vårlige sysler. Verandaen står for tur og i krukkene med stauder ser jeg at nye skudd har titter fram. Fire påskeliljer har fått plass i en hollandkrukke på veranda bordet, tomat og to forskjellige slag med sommer blomster er sådd og står i vinduet og jeg kjenner på inderlig glede over tiden vi er inne i. Det er rart å si når så mange flykter fra krig og ødeleggelse i vårt eget Europa, men jeg er nødt til å glede meg over de små nære ting🌸🌼🌺

Ennå små, så disse vil vi få glede av lenge

I dag har vi et jubileum i familien. Kaker er laget og mat forberedt. Min mor fyller 85 år og barn, barnebarn, oldebarn og svigersønner skal feire henne. Mamma var 30 år da hun fikk meg. Ikke så lang tid etter at hun hadde mistet datteren før meg på to år. Det må har vært så vondt for mamma og pappa – sorg over å miste en og glede over å få en. På noen måter kan du si at jeg ble født inn i en sorg, men ofte i livet er det at slik at sorg og glede går hånd i hånd🤎

Mamma og meg

Ingen ting i livet er en selvfølge – at vi har det fredfylt og godt, mat på bordet og et sted å bo, er det så altfor mange mennesker som ikke har i dag. Ikke la det være en selvfølge lengre, ikke ta det for gitt lengre, men vær i mye større grad takknemlig for de tingene du har. Takknemlighet er godt for hjertet❤️

 

 

 

På grunn av en jævel

💛💙

 

Banneord er ikke i mitt vokabular, men jeg finner ikke et bedre beskrivende ord på mannen som ikke skyr noen midler. Jeg finner ikke et bedre ord for å beskrive mine følelser, jeg finner ikke en bedre metafor for å beskrive hvordan jeg ser på han.

En ting er i hvertfall sikkert: han løper ikke den godes ærend, han utfører ikke ord og handlinger i kjærlighetens navn.

Er mannen syk? Det er selvfølgelig et retorisk spørsmål, for det er han jo åpenbart!

Er han i en psykose? Hører han stemmer som ingen andre hører og som forteller han hva han skal gjøre?

Er han sykelig manisk med et sterkt selvbilde og stemningsleie som gir han troen på at han gjør det rette?

Er han tatt av et sansebedrag, en feilaktig forestilling om å bli enehersker? Illusjoner som er vanskelige å korrigere..? For ingen ser vel for seg at han er typen til å kapitulere?

✔️På grunn an en jævel ser jeg på nyhetene at hans egen minister blir ydmyket før han får det svaret han vil ha.

✔️På grunn av en jævel ser jeg boligblokker bli bombadert

✔️På grunn av en jævel ser jeg en mor og far komme løpende inn på sykehuset med barnet sitt på atten måneder hardt skadd og på grunn av han ser jeg moren falle sammen i gråt i armene på barnets far fordi de ikke klarte å redde barnet.

✔️På grunn av en jævel ser jeg barn på mitt barnenbarns alder gå gråtende i det kalde været fordi de må flykte, FORDI en JÆVEL har gitt ordre om at hjemmet deres, byen deres skal bombes og ødelegges.

✔️På grunn av en jævel blir jeg et hjelpeløst vitne til at EN mann kan ta avgjørelser som får millioner av mennesker til å lide.

✔️På grunn av en jævel har jeg nesten ikke ord som beskriver hva jeg hører og ser av menneskelig lidelse.

✔️På grunn av en jævel er freden, livsviktige miljøtiltak og naturens samspill satt på vent.

✔️På grunn av en jævel blir det født barn i bomberom. Det mest uskyldige som finnes, det mest hjelpeløse som finnes blir født inn i kaos av fortvilte mødre som har forberedt at babyen skulle komme. Ikke i et bomberom, men på et sykehus.

Nå orker jeg ikke bruke ordet “jævel” lengre. Du har tatt poenget mitt om hvordan jeg ser på han som ingen tør si i mot, for om det hadde vært det, hadde han da klart å forårsake dette allikevel?

Ordet “psykopati” er et ord som blir altfor lett og tilfeldig brukt. Det er en personlighetsforstyrrelse som er kjennetegnet av mellommenneskelige og adferdsmessige symptomer som egosentrisk tankegang, manipulerende adferd, overflatisk følelsesliv, manglende empati og ansvarsfølelse og dårlig adferdskontroll. Psykopater lar seg ikke korrigere, de har et avstumpet følelsesliv.

Her jeg sitter i fred og ro med en sen frokost, vil jeg avslutte mine tanker for denne gangen. Selvom krigen er nær fordi vi får inn alt via media på alle kanaler, er den også langt borte.

Mer enn noen gang skal vi være takknemlige for freden i vårt eget land, vi skal ta våre forhåndsregler og ha åpne hjerterom, folde våre hender og be🤎

 

Se mer og følge meg gjerne på ➡️  Rommet Mitt-se det store I det lill

Luksusproblem, krig og håp

Vårfølelsene begynner å gjøre sitt inntog i meg og hos meg.

Men er det egentlig vår nå?

Den 21.mars kan vi helt sikkert si at det er vår, uavhengig av temperatur, vær og tegn (fra google)

Jeg tenker litt sånn, jeg, at når jeg kjenner på vårfølelsen, så griper jeg den, selv om jeg vet at en av de mest lunefulle månedene er mars☁️❄️☀️☔️

Som bilde under viser, kjøpte jeg med med litt vår hjem. Tre løkblomster i denne trekassen, syntes jeg gav akkurat passe følelse av måneden vi er i.

 

Noe annet som hører med til våren her hjemme er å se over klær som har ligget i vinterdvale plastboksen sin. Mye av dette har jeg hatt i åresvis, faktisk, og allikevel er det vanskelig å kvitte seg med noe av det. Sekken som stod klar ved siden av, ble allikevel full av både sommer tøy, men også av vintertøy. En hel sekk å legge i en klesinnsamlingsboks – det er en god følelse på to måter: man får ryddet og gitt videre. For når alt kommer til alt, er ikke klærne hullete og utslitt, man er vel egentlig bare litt lei..?

 

Det er et luksusproblem i våre dager, det å rydde i klær og gi bort fordi man er lei. Jeg blir helt matt i hjerte når jeg ser på nyheten om krigens lidelser i Ukraina. Mennesker under samme himmel, samme sol og samme måne som meg – og allikevel bor jeg i fred og de i krig.

Samme bilde som i forrige innlegg, men jeg er for gjenbruk♻️☺️

 

Takknemlighet fyller hjertet💚Grønt er vårens og håpets farge, og hva passer vel bedre sammen akkurat nå? Ønske om en god vår og at håpet skal leve og freden seire for alle som lider under krigens herjinger og hjerteløse statsledere.

 

Følg gjerne gruppen  Rommet Mitt – se det store I det lille på fb og Rommet Mitt på insta❗️

 

Trenger vi bloggere 50+?

Jeg gikk å tenkte på dette i dag da jeg gikk tur i nydelig sol. Trenger vi bloggere 50+?

Jeg blogger ikke hver dag og er dermed ikke ofte på “topp hundre listen” til bloggerene – men jeg vet at jeg har vært både høyt oppe på listen og ligget der flere dager etter hverandre med fler av innleggene mine. Og det er alltid morro når det har blitt lest og delt ekstra mye, men når det er sagt er det ikke et mål i seg selv å være på den listen hver dag. Jeg blogger fordi jeg liker å skrive og fordi jeg vil ta plass‼️Og når DET er sagt, så mener jeg bestemt at bloggeren 50+ er viktige.

Hvorfor?

I en kronikk for en stund siden skrev en svensk historiker, forfatter og journalist at hun ikke ville være med på tv lengre fordi hun ikke ville vise hvor gammel hun var blitt. Hun er på min alder, altså 50+. Personlig syntes jeg det var både sjokkerende og leit å høre, for hva slags forbilde er vi for kvinner og menn på 25+?

Trenger ikke akkurat denne gruppen positive forbilder som er trygge på seg selv, sitt ytre og indre?

Jeg skammer meg ikke over alderen min og jeg skammer meg ikke over at strekene i ansiktet er mer synlige og jeg skammer meg ikke over å si at jeg er tilfreds med utseende mitt, fordi det forteller så mye. Det har en historie.

Det forteller om erfaringer, sorger, byrder, tristhet, lite søvn, gråt, stress og fortvilse – MEN det forteller så mye mer. Det forteller at erfaringene i livet har gjort meg tryggere, sorgene og tårene har lært meg empati, byrdene har gjort meg sterkere, tristheten har lært meg å ta vare på gledene, stress og fortvilelse har jeg lært og takle fordi jeg vet livet går i faser og ikke er konstant og man (les:jeg) blir tryggere på seg selv fordi med alder følger erfaringer, man finner seg selv og man tør å være seg selv.

Jeg har lest og tilegnet meg mye kunnskap om min egen personlighet fordi jeg har vært usikker. Kunnskap gjør deg både trygg og sikker – og jeg ville ALDRI ønsket meg tilbake 20/25 år i tid.

Og jeg er stolt av meg selv som har klart å stå i stormene.

Jeg er stolt av at jeg er der jeg er i dag med et ytre som forteller at jeg har kommet til 50+.

Jeg skammer meg ikke en tøddel over det, og skulle ikke jeg og vi som er 50+ være tydelige forbilder for de unge å si at det gjør ingenting når linjene i ansiktet kommer, når smilerynkene er der og når “sinna streken” mellom øyenbrynene blir mer tydelig?

Det forteller om liv. 

Hvorfor skal man se ung ut hele livet? Og hva vil det si å være ung? Man kan se ung ut å føle seg “gammel” og man kan være “gammel” og kjenne seg ung – og DET er vel det viktigste når alt kommer til alt.

Det er bare ved å være stolt av seg selv at vi kan være forbilder for 25+. Ikke ved å gjemme oss bort og si at vi er blitt gamle. Det er jo faktisk en hån både mot oss selv, men også mot dem som er både tjue og tredve år eldre enn oss og som føler seg “unge”

Syntes det er så vakkert når lyset bryter gjennom sprekkene som trærne lager langs turstien.

Vi mennesker – og kanskje spesielt vi kvinner 50+ – skulle ikke være så redd for å la fasaden sprekke, for du vet; sprekker slipper inn lys. Og bare slik kan de unge se på oss å tenke at “så trygg som hun er på seg selv, slik vil jeg være når jeg blir eldre”

 

Herlig med solstrålene som trenger seg på, som kaster lys og lar deg og meg skinne for oss selv og for andre🧡 Ingenting er så fint som et vakkert indre – for det vil alltid syntes på oss på utsiden..❗️

 

Følg gjerne på  instagram

 

Sånn har jeg alltid vært

Etter en utfordrende uke for meg, er det så deilig å kjenne fredagsfreden senke seg.

Selv om det er ganske relativ – for hva er fredagsfred? Har folket i Ukraina fredagsfred i dag, tro? Tror ikke det.

Det er nok helt andre ting enn taco og gullrekka på tv som gjelder i kveld for det ukrainske folket.

Putin er grepet av stormannsgalskap og uansett hva andre verdensledere har prøvd med preventive samtaler, går han altså sin egen vei – uten omtanke for hverken folk eller land, lidelse og krigshandlinger.

Det skjærer meg faktisk inn i hjertet og man blir påminnet om å ta vare på hver dag for ingenting er en selvfølge, hverken freden vi har eller rikdommen. Jeg er glad forat jeg kan kjenne på disse følelsene og ikke bare ser min egen navle.

Jeg har kanskje vært litt naiv som har trodd at alt kan løses med kommunikasjon. Jeg har sett på nært hold hvor vanskelig det kan være – men jeg velger allikevel å ha tro på det. Og jeg tror at med ærlighet, respekt, ydmykhet og kjærlighet, kan det gode få gro.

Ute i solen i dag, kom jeg til å tenke på at deg jeg gikk siste året på barneskolen, skulle vi forberede et skuespill som vi skulle framføre for foreldre osv. Rollene skulle deles ut, men jeg ville ikke ha noen rolle – hverken stor eller liten. Jeg ville bare ikke. Læreren visste ikke helt hva han skulle gjøre med meg, for alle måtte på en eller annen måte være med. Da fant hun ut at jeg kunne være sufflør og der kom jeg til min rett, for hva gjør en sufflør? Jo, han sier sannheten – eller sagt på en annen måte: han hjelper skuespilleren der hun står fast. Og det måtte jeg flere ganger og jeg følte meg viktig, for uten meg kom de ikke videre når de stod fast med jernteppe.

Hva står igjen om man mister troen på at alt er mulig med kommunikasjon? Skuespill, late som, gå på kompromiss med seg selv? For meg er ikke det et alternativ, men så er det heller ikke feil å “dra inn årene” når kommunikasjon faktisk ikke fungerer – det er en ærlig sak det 🤎

Jeg ble så glad når jeg plutselig husket dette i dag. Det forklarte så mye. Kan man ikke late som, så kan man ikke det, og så viser det seg at sånn har jeg alltid vært, helt fra barndommen.

Og med det vil jeg bare takke forat du stakk innom bloggen min og leste og ønske deg en riktig god helg – vi som er så heldige å leve fritt og godt uten en krigstrussel hengende over oss🤎

 

Følg meg gjerne på instagram ➡️ Rommet Mitt  og på fb ➡️ Rommet Mitt

 

Uten tunge dager ingen glede over gode dager

Wow, for en tung dag.

Har du slike dager innimellom?
Det kom litt uforberedt på meg, dette at alt føltes tungt, for jeg har både gjenomført jobben og gått en tur i den nydelige sola som har vært i dag.
Men som det blant annet synges i en sang: »ikke alle dager er like…» Det er forøvrig en sang av åndelig karakter som jeg sang en del før sammen med min x i både kirker og bedehus.
Det er rart å tenke på hvordan livet er delt opp i faser og kapitler. En skilsmisse er som å avslutte siste kapittelet i en bok, for så å begynne på første kapittelet i en ny bok. En ny bok med et annet innhold. I ordets rette forstand❗️

Men uansett – sånn er livet. Ingen er unntatt fra å oppleve dager som veksler.

Uten tunge dager ingen glede over gode dager, for da vet man jo ikke hva gode dager er. 

Noe av det som er fint med tunge dager, er at det kan gi tid og rom for å reflektere. Oftes er det noe som har utløst det og det kan man nøste i når man gir seg selv lov til å være i nuet med det som er tungt. Det viktigste er å ikke forbli der.

Tunge dager kan til og med være sunt – forstå meg rett – fordi man kan justere opplevelser, oppfatninger og årsaker. Man kan rett og slett få satt det i det rett lys og få nytt syn på saker og ting. Derfor kan også tunge dager – i små doser – være sunne. Blir det for mange tunge dager, er det ikke bra for psyken og da må man ha hjelp til å finne årsaker for så å komme ut av det.

Jeg har hatt flere blogginnlegg av personlig karakter. Jeg er av den oppfatning at vi mennesker er ofte ganske like, og det jeg kan skrive om, kan en leser kjenne seg igjen i. Enten det er om det ene eller det andre.

Derfor er jeg ikke så redd for å være åpen, fordi vi ofte opplever det samme bare på ulike måter. Så når jeg  begynte dette innlegget med  “wow, for en tung dag” er jeg ganske sikker på at noen av dere som leser, kan si det samme😌

 

Og med det ønsker jeg deg en super go`ny dag når den kommer og takk for at du stakk innom bloggen i kveld – eller kanskje i løpet av morgen dagen –  og leser. Uten dere ingen blogg🤎

 

Du finner meg på ➡️  instagram

På fb ➡️ her og ➡️ her

 

 

Sosiale antenner og andre følelser

Da jeg kom hjem fra Oslo i går hadde jeg ikke kjøpt boken jeg hadde tenkt å kjøpe. Ikke fordi jeg ikke fant boken, men fordi akkurat DEN ikke var på mammut-salg. Det bogner over av flotte bøker i alle sjangere til svært reduserte priser når det er mammut salg, men ikke den, altså, så jeg bestilte den via biblioteket appen og henter den der i dag. Så enkelt og så greit.

Bibliotek er et fantastisk sted. Ikke bare får du lånt bøker, men man kan sitte ned og lese aviser og magsiner av alle slag osv. Det et rolig sted. Ingen høy musikk i bakgrunnen eller andre støyende lyder. Man kan liksom høre seg selv tenke, og det er og viktig❗️Men vi trenger begge deler, så Oslo-turen min i går (som du kan lese her) med kaffe og lunsj med ganske høy musikk og mange mennesker som pratet og koste seg, er også viktig. Jeg trenger begge deler, og det gjør vel de fleste av oss, tror jeg.

Jeg ser på meg selv som introvert, så derfor er ikke “ensomme” aktiviteter noe problem. Jeg regner meg ikke som sky person, men har oppmerksomheten rettet innover mot indre opplevelser og derfor er det å være introvert ganske nært forbundet med høysensitiv. Som sensitiv er man var for støy og “kaos”, bli lett overstimulert og tar i større grad innover seg egne og andres følelser. Jeg “leser” lett en stemning og for meg kan det bety at jeg kan kjenne meg utenfor i f.eks sosiale lag fordi man senser og føler stemninger og energier ganske lett.

Virker det forståelig? Kanskje du også kjenner igjen sider ved deg selv som du har sett på som et problem. Trodd at det er deg det er noe galt ved?

Inntil jeg begynte å søke i litteratur om temaene, forstod jeg sider ved meg selv som jeg ofte har følt har vært et problem – nettopp fordi man er så følsom og fått høre det som noe negativt. Jeg er så glad forat jeg har funnet ut av det❗️

Det er mange sider i naturen hos oss mennesker som kan være vanskelig å forstå – det viktigste er respekt og aksept.

Da ønsker jeg deg en super fin dag – det skal jeg ha 💟

********************************

Du finner meg også på fb ➡️  Rommet Mitt

Rommet Mitt-se det store I det lille

og på insta Rommet Mitt