Jeg er ingen stor dikt leser, det er liksom ikke min sjanger, men jeg har alltid en bok jeg leser i. Jeg holder meg stort sett til romaner, og foregår handlingen i både fortid og nåtid, er det noe ekstra fengende og spennende, syntes jeg. 

Men i dag, da jeg åpnet et interiør magasin, mens vi satt i hagen med frokosten, var det et dikt der på en av de første sidene. 

Jeg begynte å lese. De første linjene fenget meg, og det var noe så vakkert og sjørt med det. Jeg måtte lese det flere ganger, tygge på hvert ord og reflektere over hver setning, for så å se det i sin helhet.. Det gikk til hjerte mitt og jeg har lyst til å dele det med deg i dag:

Går en tur på bare tær,

nyter litt selvvalgt ensomhet, 

smiler i det varme juli vær,

fanger tanken om din kjærlighet.

♥

Mine føtter synker dypere ned,

setter tydelige spor i sanden,

et spor som vil vare ved,

til det fanges av vannet.

♥

Når havet hvisker sporet vekk,

er da sporet helt forsvunnet?

Eller er det som usynlig blekk,

og med de andre spor forbundet?

♥

Hvor går de hen og hvem følger de?

Mot hvilken horisont vil de deg vende?

Lengselen etter land på bølgene,

eller dypere vann uten å veien kjenne?

♥

(Rene Daugaard Thiel)

Vakre ord, men også ord til ettertanke  Ønsker deg en fin fin helg..!

#dikt #poesi #sommer #livet