Der kom den igjen – denne følelsen av avmakt. At jeg kjemper mot noe jeg ikke kan vinne over – fordi når alt kommer til alt, er det ikke min kamp, men jeg er en hjelpeløs tilskuer.
Rus.
Men det er også min kamp, fordi det er mitt kjøtt og blod som er fanget. Det er min kamp mot virkeligheten – men hvor lenge vil den vare, denne kampen mot virkeligheten? Det vet man ikke..og det er også det som er vanskelig..vil det ta slutt, og på hvilken måte vil det ta slutt?
Det gjør vondt langt inn i hjerteroten å være vitne til.
Så blir jeg fylt av sinne over noe som er større enn meg selv, jeg blir fylt av hat når jeg vet at jeg er maktesløs overfor rusen, jeg blir fylt av ufattelig morskjærlighet når jeg vet jeg kan miste han.
Men dette tar ikke rusen hensyn til.
Den har fått det akkurat som den vil. Kontrollen, avhengigheten, ødeleggelsen av et liv. Den har ikke gjort NOE som er bra og jeg har ikke ETT godt ord å si om den.
Fordi det er mitt kjøtt og blod, en sønn og en bror.
Sol, varme og glade mennesker.
Solen og varmen er lik for alle, men ikke alle er glade og ikke alle ler. Ingen er bare det du ser. Kanskje du tror det, men slik er det ikke.
Erkjennelsen av avmakt overfor noe som er større enn meg selv, er en prosess i seg selv. Og jeg har erkjent det for lenge siden – men kampen er der allikevel.
#rus #familie #kjærlighet
Huff, du må ha det vanskelig.
Deveny: Hei. Siden jeg ikke kjenner deg, vet jeg ikke om kommentaren din er ironisk, men jeg syntes ikke synd på meg selv og jeg klager ikke, jeg erkjenner fakta rundt en tøff situasjon og vet at mange pårørende kan kjenne seg igjen.
Kjære deg for et vakkert menneske og mor du er Elise 😍,blir alltid berørt av bloggene dine,langt inn i hjerterota mi…Det er sant det er IKKE din kamp,men hans og jeg håper at denne kampen ender godt,og det er ille å være den som kjemper, – men vet av erfaring nå som pappa og jeg prater om hvordan han hadde det,at det er så ubeskrivelig vondt å være pårørende 😣! Og jeg har bedt pappa å tilgi meg for all smerte,sorg og at han ble redd hver gang han hørte tlf ringte…Jeg tror troen min og at jeg ikke orket mer kamp reddet meg fra å tape kampen min 🤣,Gud har en mening med alt,og ikke min feil at jeg er i live fremdeles det er bare Gud,og jeg takker ham hver dag for at jeg nå har det godt og trives i livet mitt. Har begynt med yoga også,det hjelper for angst/adhd n min,de ville jeg skulle på medesiner for adhd og jeg så nei takk jeg er på nedtrapping og jeg vil helst ut av subutex etterhvert. Rusen tar ikke hensyn til noe eller noen desverre og jeg hater at jeg mister gamle venner på den måten. Rus er satan selv i mine øyne og for en åndskamp når man forlater den 😮! Og jeg er oppriktig glad i din sønn Elise en fantastisk gutt,med en god tro og talenter til tusen 😍og jeg ber for ham til tider også og jeg tenker ofte på deg,fordi jeg vet han elsker mamman sin og noen trenger noen runder jeg også gjorde det Elise. Mist aldri håpet,troen og kjærligheten,og det tror jeg heller ikke at du gjør. Ble kommentaren min ikke ok så ikke legg den ut…Sender deg styrkeklemmer & du er fantastisk så ser hvor sønn din har det fra…
Monica Marie Hansen: Tusen takk, kjære du. Dette kjente jeg kom fra hjerte ditt. Masse lykke til videre – tenker på deg og det du har klart <3 go klem
Så tøft… <333
Sterkt og ærlig skrevet Elise. Mange gode tanker til deg og alle andre mammahjerter som føler det samme ❤️