En herlig forsmak av sommer i dag. Kaffe og lunsj ble pakket i sekken – og turen gikk opp på fjellet, rett ved her vi bor. Der nøt vi hverandre, utsikten og det medbrakte. Det gjelder å gripe dagen og øyeblikket. Kanskje et slitt uttrykk, men ikke mindre sant.
Så du Brennpunkt sin dokumentar på NrK i går, onsdag? Det gjorde inntrykk, kjente jeg. En gruppe innsatte som er glemt. Advokatene prøver å overbevise retten om at den tiltalte trenger å bli dømt til tvungen psykisk behandling for sin forbrytelse. Retten dømmer allikevel den tiltalte til fengsel, på tross av i mange tilfeller uttalelser fra psykriatere som sier noen om den tiltaltes psykiske helse.
Dette er de svakeste av de innsatte, og er langt nede på rangstigen i de innsattes hirearki. Derfor er ofte veien kort ned til isolasjon på avd. G i Ila landsfengsel. Og isolasjon gagner ingen. Det forverre heller en allerede dårlig psykisk helse, som vi hørte om i dokumentaren.
Mannen min har for mange år siden – og lenge før vi møttes – levd et ganske tøft liv. Han sonet sin dom på Ila for førti år siden og følte da han så dokumentaren at ingen ting er forandre på alle disse årene. Ved noen anledninger i løpet av soningstiden, satt også han på isolasjon. Han vet hva det handler om, og det gjorde inntrykk å se og gjenoppleve
Blant vårlige sysler som å klargjøre terassen for krukker, jord og blomster, kjøpte jeg dette vårlige stoffet og sydde denne kjolen eller tunikaen, om du heller vil kalle den det. Våren, solen, varmen og alle vårtegnene gir masse energi og lyst til å være både kreativ og skapende. Jeg elsker denne tiden.. ♥
