Så var jeg oppe igjen etter to døgn i senga med migrene og kvalme. Det finnes ikke noe mer befriende enn å kjenne at det har sluppet taket. Man vil liksom gripe dagen med alt det den innebærer – og det å ta på lue, solbriller og musikk i ørene for å gå tur i det vakre kalde været, var en fryd.

For ikke å snakke om energien som følger med det å være ferdig med et anfall. Til og med det å gjøre rent, vaske oppå kjøkkenskapene, hive gulvmatter i maskinen og vaske her og der, går som en lek. 

Men det var et kraftig anfall denne gangen med påfølgende kvalme, som igjen gjorde sitt til at jeg ikke spiste. Åhh, så godt når det er over. Frokost og kaffe nøt jeg i dag, kjøpte ferske rundstykker til lunsj etter gåturen og snart er det middag 🙂

Man blir minnet på at ingenting er en selvfølge når en blir liggende slik i et mørkt soverom.

Det finnes mange triggere som utløser anfall. Matvarer, medisiner, stress, søvnmangel, for å nevne noen. Jeg vet jeg er i en av disse kategoriene, og når alt kommer til alt, så må jeg håndtere det på min måte. At man er følsom og sensitiv, gjør en ikke mindre utsatt.

Men uansett – nå nyter jeg dagen som er blitt ettermiddag og som snart går over i kveld.

Tenk at februar er siste vintermåneden – det er noe å ta med seg – selvom snøen laver ned mange steder i landet. Dagene er allerede lengre lysere og vi går snart inn i vår måneden.

Alt godt til deg i dag♥