..for selv om alt egentlig er bra, går det altså an å kjenne denne litt-ned-på-følelsen. Det udefinerbare..

Joda, inni meg vet jeg hva det handler om, og vet jeg at mange kjenner seg igjen i denne følelsen av at selv om alt er bra, er det likssom ikke helt det allikevel.

Jeg tror det er en del av det å være menneske – følelsene er ikke like hver dag – og jeg er oppvokst med det kristne miljøet som sier at man ikke skal la følelsene styre seg. Til en viss grad er det kanskje sant, men det er vanskelig å rope hurra når du treffer fingeren og ikke spikeren.

Følelser er jo en pekepinne på hvordan man har det. Jeg vet selv hvordan jeg er når jeg er full av energi. Da er det likssom ikke noe som kan stanse meg, men når energi nivået ikke er fult, kan sofaen og en bok være god å ha. Det handler vel heller om hvor lenge man velger sofaen – at man har et bevisst forhold til sin egen mentale situasjon.

..det er vanskelig å rope hurra når du treffer fingeren og ikke spikeren..

Det er nok bra og riktig at man ikke bare skal la følelsene styre seg. Hode og hjerte kan jobbe på lag – det tror jeg går an, og når de gjør det, blir det harmoni.

Jeg er i en omveltningssituasjon når det gjelder min stilling på 20%. “Det var ikke store stillingen”, tenker du kanskje, “og kan det være et problem?” tenker du også kanskje..? Neida, alt er relativt, 20% er ikke mye, men på grunn av omstillinger, er jeg nødt til å ta noen beslutninger.

Hjerte mitt sier en ting, og hode mitt har litt andre argumenter, så de spiller ikke helt på lag i denne prosessen ennå. Beslutningen er det bare jeg som kan ta, og den kommer, og om det er hjerte eller hode som seirer, så vet jeg at det blir det som er riktig for meg, for både hode og hjerte er MEG.

♥