I dag har jeg lyst til å si tre ganger tre hurra for min yngste sønn som fyller 25 – hurra, hurra, hurra, hurra, hurra, hurra, hurra, hurra, hurra!!!
Og jeg spør meg selv om hvor tiden blir av.
En uke før termin, meldte du din ankomst, og det passet jo bra sånn midt oppi julen. Hos gode venner leverte vi storebror på to år midt på natten, og kjørte til sykehuset. Ca kl o7.00 ble du født – en kilo tyngre enn storebror, og fem cm lengre – ikke helt villig til å komme ut, og da kreftene mine ebbet ut la en av hjelpepleierene tyngden sin oppå magen min og ba meg presse på, og da kom de siste kreftene jeg trengte, og du kom og skrek av fulle lungers kraft.
Jeg husker at jeg elsket din bror så høyt og kunne ikke helt forstå hvordan jeg skulle ha like mye kjærlighet til to. Men med deg i armene var ikke det et problem lengre, for heldigvis deler man ikke på den kjærligheten man allerede har gitt til et barn – man får en nye porsjon, dobbelt opp, 100% ny kjærlighet♥ Dere var begge mine to mirakler, og visste jeg ikke skulle ha flere barn. Jeg var født med hofteleddsdysplasi, og jeg husker da jeg var tolv år, og var hos legen for kontroll etter at den ene hoften min var operert. Legen snakket ikke til meg, men til min mor, om hvordan operasjonen og alt hadde gått, og jeg husker han sa at hun bør ikke få mer enn to barn. Så da du lå i armene mine, visste jeg det – jeg hadde fått mine to mirakler.
Siden hofteleddsdysplasi kan være arvelig, ble både du og din bror sjekket ekstra for dette på sykehuset, før vi skulle hjem. Du var litt i grå sonen, og de ville være på den sikre siden, så du måtte de tre første månedene ha en ganske stor og bred pute mellom bena som ble festet både rundt magen og stropper over skuldrene for å holde den på plass.
Tiden går så fort, tenker jeg, her jeg sitter og mimrer.
En god og real gutt. God i fotball med venstrefoten, godt likt, pliktoppfyllende, lekser ble gjort, prøver bestått. Lett motorsykkel i oppkjørselen etterhvert før lappen på bil ble bestått. Og med transport og logistikk på vidergående, ble det blant flere, sertifikat på “stor” bil. Med fast jobb og laaange vakter, mye kjøring med lasting og lossing, er du en fantastisk ansatt.
Du er en fantastisk lillebror mot storebror som har hatt sine utfordringer med rus. Du har tatt avstand til rusen, men ikke til han. Blod er tykkere enn vann, og når han har opplevd å bli utsatt for vold i eget miljø, har hjertet ditt vist meg at det har gått inn på deg.
Du har vært fantastisk mot meg, og når det har vært som tøffest med disse utfordringene, har du sett meg og sagt at “jeg har noe overtid jeg må ta ut i fri. Skal vi ta en tur?” Vi har vært Kreta, Mallorca, Gdansk, Krakow, Praha, London ol.
Du er en mann uten store ord – men det du ikke sier, tar du igjen i handling. Og det er en av mange grunner for at jeg er så utrolig glad i deg. Men mest av alt fordi DU er DU. Kunnskap, visdom og forstand om livet – og i livet – er tre viktige prinsipper jeg vet du har i deg. Ta vare på dem og la dem være med på å forme deg, for da er du rustet til å møte alle slags dager ♥
I dag er du samboer med din Christine, og dere er et vakkert par som kler hverandre
Takk for deg, takk for hjertet ditt og alt godt til deg, kjære Nicolai.
Klem fra mamma…
